Parallellvegen 35

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Parkering

Parkering på egen tomt. Eiendommen har en frittstående garasje med innvendige overflater av grus/singel.

Eiendom

Tomteareal er 909 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 908,8 m². Tomten er relativt flat og opparbeidet med plen og beplantning. Gårdsplassen er gruset. Tomtearealet er beregnet og nøyaktig oppmålt. Grensene er markert med rør i jord, og nøyaktigheten er innenfor 10 cm. For ytterligere informasjon om grenser og areal, se vedlagt matrikkelbrev.

Byggeår

1971

Innhold

Enebolig over to plan består av følgende rom: 1. etasje: entré, kjøkken, stue, tre soverom, bad og toalettrom Kjeller: kjellerstue, annet og tre boder Terrasse på 23 m² og platting ved inngangspartiet på 6 m². Eiendommen disponerer en frittstående garasje på 17 m².

Standard

En enebolig fra 1971 i tradisjonelt bindingsverk, fordelt over 1. etasje og kjeller, på en opparbeidet tomt på nesten 909 m² i et rolig boligområde på Minnesund. Boligen bærer preg av forsiktig bruk og vedlikehold, med preg og stil av sin tid med panelkledde vegger, originale tredører med glassfelt, og en planløsning som gir tre soverom og stue med utgang til terrasse samlet på ett plan. Peisen ble skiftet i 2016, og en luft-til-luft varmepumpe fra 2024 er montert i stuen. Innvendig er det stedvis bruksslitasje på gulv og vegger. Kjelleren har dokumenterte fuktproblemer og bør ikke regnes som oppholdsareal uten vesentlige tiltak. Eiendommen egner seg for den som ønsker en allerede etablert enebolig på en flat og funksjonell tomt og er forberedt på å gjøre tiltak og renovering over tid og etter behov. Entré: I entréen møtes man av panelkledde vegger, et sikringsskap og rett innenfor finner man en praktisk hall med rom for garderobeskap og ekstra muligheter for ønsket møblering, som gir et godt 1. inntrykk av boligen. Her er det godt med plass til å henge fra seg yttertøy, legge igjen en skolesekk eller treningsbag. Fra hallen er det direkte adkomst til stuen, kjøkkenet og soverommene, og trappen ned til kjelleren ligger rett innenfor. Stue: Stuen er boligens største oppholdsrom, med plass til både sofagruppe og en spiseplass. Panelkledde vegger i furu gir rommet karakter, og store vindusflater mot terrassen slipper inn godt med dagslys. Peisen ble skiftet i 2016 og ildfaste rør i pipa ble byttet samtidig.Pipen og peisen er plassert midt i rommet og gir både fin varme og atmosfære. Det er også montert en Luft-til-luft varmepumpe fra 2024. Den er er montert på veggen og dekker effektivt oppvarmingsbehovet i de kaldere månedene. Fra stuen er det utgang til den åpne terrassen og videre ut i hagen. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en terrasse på 23 m² med trykkimpregnert terrassebord og rekkverk i malt treverk. Bjelkelaget under terrassen og gulvet ble skiftet i 2018. Terrassen har plass til sittegruppe og gir utsyn mot hagen og omgivelsene. Ved inngangspartiet er det også en platting på 6 m² i trykkimpregnert terrassebord. Kjøkken: Kjøkkeninnredningen har profilerte trefronter med laminert benkeplate med masse arbeidsplass for baking og kokkelering. Det er en nedfelt dobbel stålkum med ett-greps blandebatter med fliser på veggen over benken. Det er mekanisk avtrekk med uttak til tak over kokeplasst, men viften er ikke i funksjon og må skiftes for å nå sin opprinnelige bruk og funksjon. Soverom: Boligens tre soverommene ligger samlet på 1. etasje, noe som gir en praktisk planløsning med alle private rom på ett plan. Det største soverommet har plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider og har belegg på gulv. Et av soverommene har tapet på vegger og et vindu som ser ut mot hagen. Det tredje soverommet har parkett og panel på vegger. Alle rommene har vinduer med 2-lags isolerglass og oppvarmes med elektriske panelovner. Bad: Boligen har både baderom og et separat toalett. Badet er flislagt og ble oppgradert av eier rundt år 2000. Det har baderomsinnredning med servant og ett-greps blandebatteri, wc og hjørne med dusjgarnityr. Fliser på vegger og takess plater i himlingen. Flislagt gulv med gulvvarme og en synlig plastsluk. det er fra byggeår naturlig ventilasjon med lufteventiler. Badet har modernisering og oppgraderingsbehov. Toalettrom: Toalettrommet er innredet med wc og servant med ett-greps blandebatteri. Belegg på gulv, tapet på vegg og takess plater i taket. Tidstypisk konstruksjon fra byggeåret. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Kjeller: Kjelleren inneholder en kjellerstue, gang, trapperom og tre boder, samt ett rom beskrevet som annet. Dette da Kjellerstuen er det eneste rommet definert som hoveddel i kjelleren. Det er dokumenterte fuktproblemer i kjelleren med saltutslag på enkelte vegger. Dette kan sees i sammenheng med at brukstiden for drenering og fuktsikring vurderes å ha passert. Av byggetegningene kan vi se at kjeller var godkjent til sitt bruk ved ferdigstillelse, men byggetegningene viser kun disponible rom og det er usikkert om dagens kjellerstue er godkjent for varig opphold slik bruken er i dag. Se punktet under ferdigattest for nærmere beskrivelse av forholdet. Her kan det ligge potensiale ved oppgradering med tiltak som tilfredstiller dagens forskriftskrav for rom ment for varig opphold. Slik som kjellerstue og soverom. Overflater: Gulv: Parkett, belegg, betong og fliser. Vegger: Panel, malte flater, pusset mur og fliser. Himling: Panel og malte flater. Lagring: I kjelleren er det tre boder. Eiendommen har en frittstående garasje fra 1998 oppført på ringmur av lettbetong, med enkelt reisverk av tre, utvendig kledd med panel og saltak med takstein. Garasjen har egen inngangsdør på langvegg. Innvendige overflater er grus/singel og åpent reisverk. Det er vedlagt en tilstandsrapport, med grundige beskrivelser av tilstandsgrader (TG) 2 og 3, og hva en kjøper bør påregne av tiltak for å modernisere boligen her. Se punktet Byggemåte i salgsoppgaven og vedlagte tilstandsrapport. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 01.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1971 over to plan (kjeller og 1. etasje). Bygningen er oppført i tradisjonelt bindingsverk bygd etter byggeårets krav og norm, med yttervegger kledd med stående tømmermannskledning. Etasjeskillet er et tradisjonelt trebjelkelag. Gulv mot grunn er støpt dekke av betong på kultet grunn. Grunnmuren er av leca, utvendig pusset og malt, og innvendig pusset i kjeller. Innvendige utforede vegger i rom under terreng er en risikokonstruksjon. Tak: Saltak i prefabrikkerte w-takstoler med undertak i rupanel. Taket er tekket med takstein av ukjent alder, med antatt opprinnelig takpapp under. Takrenner og beslag er i lakkert metall. Vindskier og gesims er i treverk. Besiktigelse er gjort fra loftsluke og kryploft. Pipe/Ildsted: Elementpipe som er pusset. Peis er montert i stue. Ildfaste rør i pipa ble skiftet i 2016, og pipa ble pusset. Ny ovn/peis ble montert samtidig. Vinduer: Vinduer med 2-lags isolerglass med malte karmer. Noen er fra 2012, mens noen er fra byggeår med doble glass i trekarmer. Dører: Fabrikkmalt ytterdør med glassfelt. Malt balkongdør i trekarm med isolerglass. Innvendige finerte lakkerte tredører fra byggeår. Trapper/adkomst: Utvendig er det en plassbygd trapp i tre til terrasse og platting ved inngangspartiet. Innvendig er det to prefabrikerte tretrapper som er lakkert. Balkong/terrasse: Fra stue er det utgang til en terrasse på ca. 23 m². Den har trykkimpregnert terrassebord og rekkverk i malt treverk. Bjelkelag under terrassen og gulvet er nytt fra ca. 2018. Ved inngangspartiet er det en platting på ca. 6 m², laget i treverk med trykkimpregnert terrassebord. VVS-installasjoner: Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning og avløpsnett via private stikkledninger. Vannrør er i kobber og plast, hvor det meste av røropplegget er eldre eller fra byggeår. Avløpsrør er synlig i plast i kjeller og i kjøkkenskap, og deler av avløpsrørene er skiftet ut. Avløpsrør i plast og vannrør er skiftet i de senere år, ca 2021, ifølge rekvirent. Varmtvannsberederen er en Oso 200 liters fra 2022. Ventilasjon: Boligens ventilasjonssystem er basert på naturlig avtrekk over tak eller til yttervegg med termisk oppdrift. Tilluft slippes inn via veggventiler og spalteventiler i vinduer, og avtrekk skjer via ventil på badet eller i kjøkken. Kjøkkenet har mekanisk avtrekk med uttak til tak over kokeplassen. Badet har naturlig ventilasjon med lufteventiler. Tekniske detaljer: Luft til luft varmepumpe er montert. Varmepumpen er fra 2024. Garasje: Frittstående garasje oppført i 1998. Bygget på ringmur av lettbetong, med enkelt reisverk av tre, utvendig kledd med panel. Bygningen har saltak med takstein og egen inngangsdør på langvegg. Innvendige overflater er grus/singel og åpent reisverk. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med skru og automatsikringer. 63 amp, 10 fordelerkurser. Ny måler montert. Rekvirent opplyser at det er utført el-kontroll av Elvia for 1-2 år siden. Rapport foreligger, men ikke fremvist. Takstmannen har ikke elektrofaglig kompetanse. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja. Ny kurs til varmepumpe og varmtvannsbereder. Rekvirent opplyser at de har kvittering på dette. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja. Eldre el-anlegg. Det anbefales en kontroll. Det mangler et deksel/lokk på en stikkontakt. Fare for berøring. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Eldre drenssystemer mangler ofte dagens krav til både utforming og kapasitet, og kan ha nedbrutte rør, mangelfull fallretning, eller tilslamming av masser gjennom flere tiår. Dette kan medføre at vann ikke ledes vekk på en effektiv måte, noe som igjen kan føre til fuktinntrengning, økt risiko for mugg, samt skader på bygningsmaterialer. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Eldre drenssystemer kan ha redusert kapasitet og være mer utsatt for tilstopping eller funksjonssvikt, selv om det ikke foreligger akutte symptomer. Det anbefales jevnlig ettersyn. Ved første tegn til unormal fukt bør nærmere undersøkelser gjennomføres. Dersom dreneringen svikter, kan det føre til økt fuktinntrengning i kjelleryttervegg, misfarging, saltutslag og på sikt skade på bygningsmaterialer. - Kjøkken - Avtrekk | Det er registrert avvik med avtrekk. Vifte virker ikke. Ventilatoren må skiftes. Når avtrekket ikke benyttes vil man ikke få ut forurenset luft av boligen ved matlaging, dusjing, tørk av klær etc. Dette vil synliggjøres på overflater med mugg i silikonfuger og svellinger på overflater på grunn av høy fuktbelastning. Det vil også være nedsatt luftkvalitet i boligen, som påvirker helsen. Det anbefales å utbedre avtrekket og alltid benytte dette i grunnventilasjon, samt å øke hastigheten ved matlaging. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Tekkingen fremstår i generelt god stand og uten umiddelbare behov. Tekkingen har likevel oppnådd halvparten av forventet levetid og utskiftinger er påregnelig i årene som kommer. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Alder på undertak og tekking (over 20–30 år) bidrar til økt risiko. Konsekvenser inkluderer gradvis fuktinntrengning over tid, som kan føre til redusert isolasjonsevne, råteskader i undertak og takkonstruksjon, samt økte energikostnader på grunn av varmetap. Anbefalt tiltak: Regelmessig inspeksjon, rengjøring av overflater og forbedring av ventilering for å hindre videre utvikling. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er viktig å føre vann vekk fra bygning for å unngå fuktproblematikk i grunnmur. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Stedvis vær og vindutsatte partier på panel. Stedvis noe sprekker i nedkant av panel. Ytterveggene er kledd med stående tømmermannskledning med underliggere og overliggere. Konstruksjonen fremstår som tidstypisk for oppføringstiden, hvor underliggere ofte ble lagt direkte mot vindsperre/svartpapp uten etablert luftespalte, mens overliggere naturlig gir noe begrenset lufting. Det har ikke vært mulig å verifisere om det er etablert tilstrekkelig lufting bak underliggere. Dagens byggeskikk forutsetter normalt en kontinuerlig luftespalte bak utvendig trekledning for å sikre drenering og uttørking. Musesperre må etableres. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Mus bygger reir i isolasjonsmaterialet i veggene, noe som reduserer isolasjonsevnen betydelig. Dette fører til høyere varmetap, økte oppvarmingskostnader og dårligere energieffektivitet i boligen. Mus sprer sykdommer gjennom avføring, urin og parasitter som flått, lopper og midd. I tillegg kan døde mus i veggene forårsake lukt og sekundære skadedyr. Gnaging på treverk, plast, rør og andre materialer svekker veggkonstruksjonen over tid. Dette kan resultere i lekkasjer fra vannrør, fuktskader og behov for kostbar reparasjon. For å unngå dette anbefales det å installere musesperre under bygging eller renovering, kombinert med regelmessig inspeksjon av yttervegger. Manglende eller begrenset lufting kan over tid medføre økt fuktbelastning på bakenforliggende konstruksjon og redusert levetid på kledningen, særlig i værutsatte fasader. Det er ikke registrert konkrete skader ved befaring, men konstruksjonsprinsippet innebærer en forhøyet risiko sammenlignet med dagens løsninger. Ved fremtidig utskifting av kledning anbefales etablering av luftespalte i henhold til dagens anbefalte utførelse. Det anbefales jevnlig vedlikehold og kontroll av særlig værutsatte partier. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Det er observert tegn til mus på kaldloft. Kaldloft gir gode skjulesteder for mus, spesielt i høst- og vinterhalvåret når de søker varme og ly. Mus kan gjøre skade på isolasjon, gnage på treverk og elektriske installasjoner, samt føre til luktproblemer og hygieniske utfordringer. For å redusere risikoen for videre aktivitet er det viktig å tette eventuelle åpninger og sprekker der mus kan komme inn, samt sikre gjennomføringer for rør og kabler. Det anbefales også å holde loftet ryddig og fritt for materialer som kan brukes til reir. Undertaket er av eldre årgang og bærer preg av normal aldring. Det er registrert noe misfarging på deler av undertaket. Misfargingen kan skyldes fuktpåvirkning over tid, som kan stamme fra kondens, byggfukt eller mindre lekkasjer gjennom taktekkingen tidligere. Misfargingen vurderes ikke å være av alvorlig karakter slik tilstanden fremstår i dag, men indikerer at undertaket har vært utsatt for fukt i perioder. Det anbefales å følge med på utviklingen og sikre god ventilasjon i takkonstruksjonen for å forebygge videre fuktskader. Kryploft uten gulv så kontrollen er begrenset. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Tilstedeværelse av mus kan medføre hygieniske forhold, luktproblemer og støy, samt risiko for skader på bygningskonstruksjoner og installasjoner. Mus kan gnage på isolasjon, treverk og elektriske ledninger, noe som kan føre til funksjonssvikt og i verste fall brannfare. Forekomst av mus indikerer at det finnes tilgjengelige adkomstveier til bygningen, ofte via sprekker, åpninger ved grunnmur, kledning, krypkjeller, ventiler eller gjennomføringer. Eldre boliger er særlig utsatt dersom tetting og sikring ikke er utført etter dagens standard. Oppdag lekkasjer tidlig ved årlig inspeksjon på kryploftet, spesielt etter uvær eller snøsmelting. Konsekvens av utett tak er fuktskader som svekker takkonstruksjonen, og videre risiko for kollaps; spredning til vegger og etasjer under. - Vinduer | Eldre vinduer med mindre isoleregenskaper og lyddemping enn nyere vinduer. Det er ikke vurdert å være akutt behov for utskifting av vinduene per i dag, men det må påregnes jevnlig vedlikehold for å forlenge levetiden og utsette behovet for utskifting. Med vedlikehold menes utvendig og innvendig overflatebehandling, kontroll og eventuell stramming av beslag og vridere, samt smøring og justering av mekaniske deler. Vedlikehold anbefales på boligens vinduer. Det bemerkes at vinduene, som er fra byggeår, har lavere isolasjonsverdi og energistandard enn det som gjelder for nye vinduer etter dagens krav. - Dører | Låsehendel på terrassedør er noe løs. Låsehendel må justeres/smøres. En skadet dørvrider gjør det vanskeligere å åpne og lukke balkongdøren som normalt. Dersom døren ikke lar seg lukke skikkelig, kan det trekke og gi varmetap. I enkelte tilfeller kan funksjonssvikt også gjøre døren mindre egnet som rømningsvei. Det anbefales å reparere eller bytte dørvrider slik at døren fungerer som den skal. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Rekvirent opplyser: Nytt bjelkelag under terrasse og nytt golv ca 2018. Lokal utbedring/utskiftning bør utføres. Det er påregnelig å bytte terrasse. Det er behov for vask og overflatebehandling av terrassebordene. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Stedvise brukslitasjer på både gulv og vegg overflatene. Skader/slitasje har lav konsekvensgrad. Generelt er innvendige overflater og innredninger forhold som i stor grad er av avhengig av smak, ønsker og behov. Ny eier vurderer selv behovet for innvendige oppgraderinger. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er målt ca 17 mm høydeforskjell på gulv i kjellerstue over en lengde på ca 2 m. I 1 etasje er det naturlige ujevnheter som vil kunne kreve avretting før nytt gulv legges. Ved kjøp av brukt bolig må det påregnes skjevheter på eldre etasjeskille grunnet krymp, belastning og aldersrelaterte nedbøyinger osv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Oppretting må påregnes/forventes, men dette er ikke absolutt. Forhold med skjevheter anbefales holdt under oppsikt. Generelt; alle typer gulvbelegg har krav til underlaget og det vil være nødvendig med oppretting før eksempelvis legging av ny parkett. Dersom man legger parkett eller andre belegg uten å hensynta underlaget vil det høyst sannsynlig medføre oppsprekking i skjøter og knirk. - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Ildfaste rør i pipa ble skiftet i 2016, og pipa ble pusset. Ny ovn/peis samtidig iflg rekvirent. Det er registrert en sprekk i pipe i kjeller, det er usikkert hva dette kommer av. Rekvirent opplyser at det har vært feietilsyn i 2025, men det er ikke kjent om sprekk i pipe var der ved tilsynet. Det anbefales en kontroll av pipe. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er registrert fuktskjolder/fuktskader på overflater. Kjelleren er oppført som rom under terreng og vurderes som fuktutsatt konstruksjon. Det er registrert saltutslag, misfarging og pussavskalling på veggflater, som tydelig indikerer langvarig fuktpåvirkning. Dette skyldes kapillært oppsug fra grunnen, diffusjon gjennom vegger uten moderne fuktsikring, og eventuelt manglende eller svekket drenering. Måling med pigg i trevirket viser en vektprosent på 20,3 %. Dette er høyere nivåer en det som er akseptabelt. Fuktinnhold i svillen øker faren for tre ødeleggende sopp er og muggdannelse. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det må foretas ytterligere undersøkelser for å fastslå omfang/årsak. Forhøyet fuktighet i lukkede konstruksjoner gir økt risiko for mugg- og sopputvikling, spesielt der det er organiske materialer og begrenset uttørking. Det anbefales å vurdere tiltak som fjerning av utforing. Dersom rommet skal benyttes til opphold, må konstruksjonen bygges opp med riktig fuktsikring, god ventilasjon og oppvarming. Forholdet kan også indikere svakheter ved drenering og bør ses i sammenheng med bygningens ytre fuktsikring. Fagkyndig vurdering anbefales før eventuelle tiltak iverksettes. - Innvendige trapper | Det er liten frihøyde i trappeløp. Trappen har en del slitasjegrad utover det som er normalt ut ifra alder. Trappen står foran en god del vedlikehold. Ny eier må selv vurdere å utføre vedlikehold elle andre tiltak på trappene. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Soveromsdør subber i karm. Som med overflater, fremstår dørene som funksjonelle og uten vesentlig slitasje, men er av eldre dato og bærer preg av tidstypisk utførelse. Selv om tilstanden teknisk sett er akseptabel, vurderes standarden som lav sett opp mot dagens. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det er lite konsekvens med dører som subber i karm. Når innvendige dører tar i karm eller terskler, kan det føre til at døren blir vanskelig å åpne og lukke. Dette kan over tid medføre slitasje på dørblad, karm og hengsler, som igjen foringer dørens funksjon. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vinduet i dusjsonen er av tre og plassert i direkte våtsone. Trevirke generelt uegnet i slike soner på grunn av høy fuktbelastning. Løsningen fraviker anbefalingene i Byggebransjens våtromsnorm. Det må gjøres tiltak for å lukke avviket. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Over tid kan fuktinntrengning føre til skader i trevirket, spesielt ved høy eksponering mot fukt. Dersom vinduet fortsatt skal benyttes i våtsone, anbefales det å vurdere skjermingstiltak, som f.eks. dusjvegg, fast skjermfelt, vannavvisende forheng eller annen fysisk barriere som hindrer direkte vannsprut mot vinduet. Alternativt bør utskifting til fuktbestandig materiale vurderes for å sikre robusthet over tid. - Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Silikonfuge i overgang gulv vegg har sluppet. Dette gir gode vekstvilkår for muggsopp. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for videre skadeutvikling. En vanlig feil i utførelsen av silikonfuger er uregelmessigheter og ujevnheter. Dette kan skyldes manglende erfaring under påføringen av silikon. Ujevne fuger ødelegger ikke bare estetikken på badet, men de kan også åpne døren for fuktinntrengning og muggdannelse. Silikonfuge kan skrapes bort og det kan legges ny fuge. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er ikke registrert membran eller annet dokumentert tettesjikt i gulvkonstruksjonen på våtrommet. Ved visuell kontroll av sluket er det heller ikke observert løsning med klemring og synlig membran slik som normalt forutsettes i våtromskonstruksjoner. Våtrom uten membran eller annet fungerende tettesjikt er ikke i tråd med anerkjent byggeskikk for rom med fuktbelastning. Konstruksjonen har dermed ikke en dokumentert løsning som hindrer vann i å trenge ned i underliggende konstruksjoner ved vannsøl, lekkasjer eller belastning fra dusj og sanitærutstyr. På bakgrunn av manglende tettesjikt vurderes våtrommets fuktsikring som utilstrekkelig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Uten membran eller annet tett sjikt vil vann som trenger gjennom fuger og overflater kunne transporteres videre ned i konstruksjonen. Dette kan over tid føre til fuktskader i gulv, vegger og tilstøtende konstruksjoner, samt risiko for mugg- og råteskader. For å etablere en fagmessig løsning må gulvkonstruksjonen normalt bygges opp på nytt med tettesjikt i henhold til gjeldende prinsipper for våtrom. Dette innebærer typisk riving av eksisterende gulv, etablering av nytt fall mot sluk, membran/tettesjikt og nye overflater. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader på innredning. Typiske svelleskader på innredningens sider mot gulvet og på døren mot terskelen. Oppstår som følge av fuktbelastning over tid. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Slike skader har lav konsekvensgrad og behovet for utskifting vurderes av ny eier. Det er likevel viktig å redusere fuktbelastningen i rommet, slik at slike skader ikke får oppstå og utvikle seg. Riktig temperatur og ventilasjon er viktige forhold som påvirker rommet og bygningsdeler negativt om det ikke benyttes hyppig. - Bad - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Liten glippe mellom dørblad og terskel. Begrenset luftgjennomstrømning. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. For å lukke avviket, må det etableres mekanisk avtrekk fra rommet og etableres spalte for tilluft, f.eks mellom dørbladet og terskelen. Konsekvensen av å ikke ha mekanisk avtrekk og spalte ved dørblad er at fuktigheten i rommet vil kunne opprettholdes lenger, noe som over tid kan føre til kondens og økt risiko for fuktskader. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. For å lukke avviket, må overflatene på kjøkkenet skiftes/vedlikeholdes og det må etableres bruksfunksjoner som er normalt på kjøkken idag. Skader/slitasje har lav konsekvensgrad og nødvendigheten av utbedringer vurderes av ny eier. Fravær av både komfyrvakt og lekkasjesikring gir redusert beskyttelse mot henholdsvis tørrkoking og skjulte vannlekkasjer. Dette er tiltak som ble forskriftskrav i TEK10 for å ivareta sikkerhet og hindre skader på bygning. Det anbefales å ettermontere nødvendige løsninger for å redusere risiko og bringe kjøkkenet i tråd med kravene som gjelder for kjøkken, men er likevel ikke et avvik i dette tilfellet. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluftsmuligheter mangler i form av spalte mellom dørblad og terskel e.l. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Ventilasjon på toalettrom er viktig for å fjerne fukt, lukt og forurenset luft. Uten tilstrekkelig ventilasjon kan fukt bli værende i rommet, noe som over tid kan føre til dårlig inneklima og økt risiko for mugg- og fuktskader. - Vannledninger | Vannrør er isolert med noe som kan være asbest. Isolasjon som kan inneholde asbest medfører helserisiko dersom materialet skades, forvitrer eller håndteres uten nødvendige forholdsregler. Asbestfibre kan frigjøres til luften og pustes inn, noe som gir økt risiko for alvorlige helseplager. Ved eventuell fjerning eller utskifting av rør eller isolasjon må arbeidet utføres av fagpersoner med godkjenning for håndtering av asbestholdige materialer. Det anbefales at vannledninger og isoleringen av disse vurderes samlet, og at det ved rehabilitering av røranlegget tas høyde for eventuell asbestsanering. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Noe eldre avløpsrør som gis en TG 2. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Det anbefales å få vurdert avløpsanleggets lufteløsning av fagperson. Ved fremtidig oppgradering av røropplegg eller våtrom anbefales det å etablere hovedlufting over tak. Når avløpsrør blir eldre, øker risikoen for sprekkdannelser, lekkasjer og tilstoppinger, selv om anlegget fungerer i dag. Slitasje innvendig i rørene og beleggoppbygging kan redusere gjennomstrømning over tid. Skader kan oppstå uten forvarsel, og mindre lekkasjer kan være vanskelig å oppdage. Det anbefales regelmessig oppfølging, og vurdering av utskifting ved symptomer som dårlig avrenning, lukt eller fukt. - Ventilasjon | Det er påvist begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Kondensmerker på vinduskarmer er tegn på at det er/har vært dårlig ventilasjon. Dersom tiltaket ikke utføres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Utilstrekkelig ventilasjon kan føre til opphopning av fuktighet, noe som igjen kan forårsake mugg- og soppvekst. Dette kan føre til allergiske reaksjoner og luftveissykdommer. Overflødig fuktighet kan forårsake skade på bygningsmaterialer, som kan føre til kostbare reparasjoner. For lite ventilasjon i en leilighet gir flere alvorlige konsekvenser, fra helsemessige utfordringer til skader på bygningsstrukturen. Det er viktig å sikre tilstrekkelig luftstrøm for å opprettholde et sunt og komfortabelt bomiljø. Regelmessige vurderinger av ventilasjonssystemet anbefales for å unngå disse problemene. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Innsiden av grunnmuren har misfarging. Påvist saltutslag og fuktvandring på vegger i kjeller. Saltutslaget som er påvist kommer som resultat av en transport av fuktighet i murvegger. Under fuktvandringen skjer en oppløsning av vannløslige salter. Disse saltene transporteres med vannet til utsiden av materialet. Her fordamper vannet bort, mens saltene utkrystaliseres i forskjellige former og farger. Den vanligste varianten er hvite utstående krystaller. Hvis saltutslagene er store, tyder dette på rikelig fukttransport. Risikoen for råtesopp i treverket er stor dersom slike vegger blir kledd inn. Bygningskonstruksjoner mot bakken skal utføres slik at forurensninger fra grunnen ikke kan trenge inn i byggverket og gi helseskader. Det skal tas særlig hensyn til at fuktighet ikke trenger inn i byggverket. Lokal utbedring må utføres. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Sprekker og riss bør holdes under oppsikt og eventuelt tettes med egnet materiale for å hindre videre vanninntrengning og redusere risiko for frostskader. Innvendig puss eller overflatebehandling med diffusjonsåpen løsning kan vurderes som vedlikeholdstiltak, men er ikke påkrevd så lenge bruken er uendret og muren forblir synlig og ventilert. Det er observert sprekker og riss i grunnmuren. Omfang og årsak til disse skadene er ikke nærmere vurdert, men de kan ha sammenheng med naturlige setninger, belastninger eller fuktpåvirkning over tid. Videre undersøkelser kan være nødvendig for å avklare om sprekkene påvirker byggets stabilitet og om tiltak bør iverksettes for å forhindre videre utvikling. Jevnlig visuell kontroll anbefales. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. Flatt terreng inntil grunnmuren øker risikoen for vanninntrengning og høy fuktbelastning mot utvendig fuktsikring og drenssystem. Dersom fuktsikring og dreneringen samtidig er av ukjent eller eldre dato, kan kapasiteten være utilstrekkelig til å håndtere påkjenningen. Dette kan være en medvirkende årsak til de forhøyede fuktverdiene som er målt i kjellerrommene. Det anbefales derfor å justere terrenget slik at det etableres fall fra bygningen i tråd med anbefalingen på minimum 1:50 (2 cm per meter) over minst 3 meter. Tiltaket vil bidra til redusert vannbelastning og bedre funksjon for eksisterende fuktsikring og drenering. Dette må sees på i sammenheng med utskiftning av drenering. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Det bemerkes at rekkverk ikke tilfredsstiller dagens sikkerhetskrav til rekkverk, dette gjelder både når det gjelder høyde og åpninger i rekkverk. Rekkverket på utvendige trapper er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Håndløper på innvendig trapp må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Rekkverk på innvendig trapp må monteres for å lukke avviket. Rekkverket på stueterrasse har en høyde ca 85 cm, noe som er lavere enn anbefalt rekkverkshøyde etter dagens sikkerhetsnivå. Den lave høyden gir redusert sikkerhet mot fall fra terrassen. For å bedre sikkerheten anbefales det å forhøye rekkverket eller etablere en løsning som gir tilstrekkelig rekkverkshøyde. Innvendig trapp; Manglende håndløper på én side gjør det mindre trygt for enkelte brukergrupper å bevege seg i trappen. Tiltaket er enkelt å gjennomføre, og vil bidra til tryggere bruk og bedre tilgjengelighet i daglig bruk. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Luft til luft varmepumpe er montert. Det er peis i stue. Badet varmes opp med gulvvarme. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtakelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 3 056,48 - Avløp: kr 3 875,44 - Renovasjon: kr 3 939,00 - Feiing: kr 526,40 - Eiendomsskatt: kr 3 342,15 Totalt: kr 14 739,47 Årsprognose for 2026 er kr 14 288,12. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 24.11.2025 viste forbruk på 16 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Luft-til-luft varmepumpe montert 2022: - Ny varmtvannsbereder (Oso 200 liter) installert 2021: - Utvendige avløpsrør i plast og vannrør skiftet 2000: - Bad oppgradert av eier 2018: - Nytt bjelkelag under terrasse og nytt gulv 2016: - Ildfaste rør i pipa ble skiftet, pipa ble pusset, og ny ovn/peis ble installert Noen vinduer skiftet ut i 2012. Ukjent årstall: - Deler av innvendige avløpsrør er skiftet ut - Ny elektrisk kurs til varmepumpe og varmtvannsbereder Matrikkelbrevet oppgir byggeår 1997; tilstandsrapporten oppgir 1971. Arbeider fra 1971-1997 kan være enten opprinnelig konstruksjon eller modernisering av kontruksjonen.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 11 397,32
• Eiendomsskatt: kr 3 342
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1,8 promille. Se kommunens nettsider for mer informasjon.