Gjøsegårdsvegen 7

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Eiendom

Tomteareal er 1 642 367 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 642 366,8 m². Eiendommen er en stor landbrukseiendom som består av flere teiger. Skog: Det foreligger forholdsvis ny skogbruksplan, ALLMA med takstår 2023 (bestandsdata sist endret aug. 2025). Skogen fordeler seg på to teiger. Totalt volum er anslått til ca. 16 200 m3. Av dette volumet står ca. 4 200 m3 i hogstklasse 3, ca. 6 500 m3 i hogstklasse 4 og ca. 5 500 m3 i hogstklasse 5. Etter fratrekk av 10 % for topp og avfall og 5 % for miljøhensyn er netto nyttbart volum ca. 13 770 m3. På sør-østre del av østre skogteig, ned mot sjøen Lysen, ligger det i kommuneplanen angitt et LNFR-område angitt med “spredt framtidig fritidsbebyggelse”. Det foreligger imidlertid ingen reguleringsplaner eller andre konkrete planer for området, og det er derfor svært usikker om det vil bli iverksatt utbygging i området, og event. når dette vil bli iverksatt. Dyrket mark: Ca. 230 daa (minus areal benyttet til plen, 228 daa netto) jordbruksareal hører til eiendommen, fordelt på 6 nærliggende skifter. For tiden nyttes jorda til kornproduksjon. Jordsmonnet består av breelvavsetninger, og NIBIO - Kilden klassifiserer jorda som silt med god vannlagringsevne. I jordsmonnkartet er arealet klassifisert som” Godt egnet” både til korn-, potet- og grasdyrking. Kjøper må påregne at grensene kan ha varierende nøyaktighet og at arealavvik kan forekomme ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Byggeår

1860

Innhold

Eiendommen består av to separate eneboliger på en stor landbrukseiendom: et Våningshus og en Kårbolig. Våningshus: Kjelleren består av kryperom, rom med hvelv og fire andre rom, som er klassifisert som tilleggsdel for lagring. Første etasje består av kjøkken, dagligstue, soverom, bad, spisestue, stue, peisestue og et oppholdsrom/garderobe. Andre etasje består av seks soverom og lekerom. Balkonger og terrasser i Våningshuset: Første etasje har en innglasset stueterrasse på 19 m², en åpen stueterrasse på 19 m², et overbygget inngangsparti på 4 m² og en stuebalkong på 18 m². Andre etasje har en balkong på 18 m². Kårbolig: Første etasje består av entré/spisestue, kjøkken, stue med trapp og bad (ikke godkjent for varig opphold grunnet takhøyde). Andre etasje består av entré/spisestue og tre soverom. Balkonger og terrasser i Kårboligen: Første etasje har en innglasset stueterrasse på 9 m², en innglasset glassveranda på 15 m² og et åpent inngangsparti på 2 m². Andre etasje har en innglasset glassveranda på 15 m².

Standard

Gjøsegården er en historisk eiendom fra rundt 1860, bestående av et Våningshus og en Kårbolig i klassisk sveitserstil. Eiendommen ligger tilbaketrukket i et åpent kulturlandskap, og representerer en sjelden mulighet til å forme et sted med dype historiske røtter. Begge bygningene har bevart mye av sin opprinnelige karakter, men har et behov for vedlikehold, modernisering og utbedring. Dette er en eiendom for den som ser verdien i historien og potensialet i en sjelden flott landbrukseiendom. Våningshus: Entré: Inngangspartiet markeres av en tofløyet original dobbeltdør som åpner inn til en romslig hall. Herfra er det tilgang til flere av første etasjes stuer og rom, og trappen leder opp til andre etasje. Stuer og spisestue: Første etasje har flere stuer som ligger i tilknytning til hverandre, forbundet med tofløyede dører som understreker den klassiske planløsningen. Rommene har god takhøyde og store vindusflater. I peisestuen står en plassmurt, åpen peis som et sentralt element. De ulike sonene gir fleksibilitet for møblering av både sittegrupper og en egen spisestue. Kjøkken: Kjøkkenet har en hesteskoformet, plassbygget innredning med malte, glatte fronter. Benkeplaten er i heltre, supplert med en rustfri plate med doble kummer. En åpen, plassmurt peis gir rommet en spesiell karakter. Kjøkkenet har frittstående hvitevarer og en egen kjøkkeninngang. Bad, vaskerom og toalettrom: Første etasje inneholder et bad med badekar og dusjnisje. I tillegg finnes et separat toalettrom og et eldre vaskerom. Alle våtrommene i Våningshuset har et omfattende oppgraderings- og renoveringsbehov. Soverom og øvrige rom 1. etasje: Etasjen har ett soverom, en matbod og et oppholdsrom ved kjøkkeninngangen. Andre etasje: En malt tretrapp med dreide spiler leder opp til andre etasje. Etasjen rommer en gang, seks soverom av varierende størrelse og et lekerom. Flere av rommene har vedovner. Etasjen har betydelige skjevheter og et generelt behov for oppgradering. Kjeller: Under deler av huset er det en grovkjeller med jordgulv og murte overflater, primært egnet for lagring. Kjelleren har omfattende fukt- og råteskader og krever betydelige utbedringstiltak. Uteplasser: Fra stuen er det utgang til en stor, takoverbygget terrasse, hvorav en del er innglasset. Det er også en egen stuebalkong med trapp ned til hagen. Uteplassene har et betydelig vedlikeholds- og utbedringsbehov. Kårbolig: Entré og spisestue: Inngangspartiet i Kårboligen leder inn i et rom som kombinerer entré og spisestue. En vedovn bidrar med varme og atmosfære. Stue: Stuen har plass til en sofagruppe og en peisovn for ekstra varme. Trappen til andre etasje er plassert her. Kjøkken: Kjøkkenet har en rettveggsinnredning med slette, folierte fronter og laminatbenkeplate med nedfelt kum. Det er ventilator på vegg og plass til frittstående hvitevarer. Bad og vaskerom: I første etasje ligger bad og et separat vaskerom. Badet har dusjhjørne, servant og toalett. Vaskerommet har opplegg for vaskemaskin. Begge rom har gulvvarme, men har et oppgraderingsbehov. Andre etasje: Andre etasje består av en gang og tre soverom. Hele etasjen har betydelige skjevheter i gulvene. Uteplasser: Boligen har en innglasset, takoverbygget stueterrasse og en glassveranda over to etasjer. Uteplassene har omfattende råteskader og et betydelig utbedringsbehov. Overflater: Gulv: Hovedsakelig slipte tregulv og vinylbelegg i Våningshuset. Fliser på bad, vaskerom og toalettrom. Betong- og jordgulv i kjeller. I Kårboligen er det fliser på bad og vaskerom. Øvrige gulv er ikke spesifisert utover generell slitasje. Vegger: Hovedsakelig tapetserte og malte plater, samt panel. Fliser på deler av veggene i våtrom. Himling: Hovedsakelig malte plater, panel og tak-ess plater. Lagring: Våningshuset har tre kott i andre etasje, samt hylle og veggskap i vaskerommet. Kjelleren tilbyr rikelig med lagringsplass. Kårboligen har en bod på 1 m² i andre etasje. TG3 - Store eller alvorlige avvik (Kårbolig): - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Konstruksjonene har skjevheter. Det er større råteskader i ytterkant av etasjeskille og særlig mot hjørner på glassverandaen over 2 etasjer. Vinduer har naturlig elde som resterende med sprukkent treverk/kitt etc. 2 glass er også påvist m/sprekk. Litt råte i håndløper på overbygget entrebalkong utenfor. Trappen er til mark er skjev og døren «vridd» (glipper i bunn). Glassveranda ved entre har elde med flassing etc. og synlig skjevhet/synk i punktfundament. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Estimat er satt for utbedring av råte (det er ikke påregnelig å utbedre all elde mtp. affeksjonsverdien). - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Kontrollmålt entre/spisestue som heller ca 4cm fra ytterhjøne til dør mot kjøkken. Kontrollmålt kjøkken 1.etg. med ca. 3cm høydeavik fra pipe og diagonalt over til ytterhjørne. Kontrollmålt trapperom 2.etg med 4sm helning fra gavl og over rommet. kontrollmålt soverom på innside med 6,5cm helning fra yttervegg og over rommet. Glippingdt under fotlister. Det er skjeldent økonomisk lønnsomt å rette opp høydeforskjellene som et enkeltstående tiltak, i denne type bolig. Hvis du skal renovere boligen din på et senere tidspunkt, kan du vurdere et slikt tiltak. Hvis du skal rette skjevheten med avrettningsmasse, må du først beregne dimensjonen på bjelkelaget. Kostnadsestimatet nedenfor gjelder bare retting av gulvet og tar ikke hensyn til: - dimensjonering og forsterking av ny vekt på eksisterende etasjeskiller - bytte av overflater - endringer knyttet til løfting av dører og åpninger etc. Skal du gjøre en eller flere av disse tiltakene, kommer det ytterligere kostnader. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak (Kårbolig): - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Taket har lakkslitasje/falming og en del skjemmende avflassing. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. En del renner/nedløp på hoveddel er flasset (ser ut å være malt om fra sorte). Noen mindre frostspreng i nedløp påvist. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Noe forekomster av mykt treverk mot vannbrett og hjørnekasse påvist. Påvist en del krakileringer og malingsflass. Påvist råte i mønespir og yttre taksperre mot glassveranda. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper større risiko for fuktskader i vegg enn ved en utlektet/ventilert kledning. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. Det er litt skjolder ved pipegjennomføringer og luftehatt, imidlertid målt tørt befaringsdaen og påvist nyere underta k av sutak over. Det er ikke dagens 2-sjikts tettinger rundt piper (kun beslag). Forholdet bør følges med på over tid. Ventilering er nødendigvis ikke kritisk med dagens løsninger som har flisisolering og opplektet nyere undertak over, men ved etterisoleringer el.l. gir begrenset ventilering kondensrisiko. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Naturlig elde med værslitasje/sprekker i treverket/kitt. En del kondensslitasje. Det er ikke beslag på vannbrett (gammelt hus- var ikke normalt). Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduene har "affeksjonsverdi" og derav vil vedlikehold og restarureringer være påregnelig foran utskiftning dersom dette er mulig. - Dører | Fremstår normal tilstand, men påpeker skade ved låsekasse i karm/dørblad for døren i vaskerom og ene døren i 2.etg. subber marginalt noe i terskel ved lukking. Hovedytterdøren har ekstra pakninger i hjørne (tyder på det er vært utettheter/kaldtrekk). Fungerer med avvik. - Overflater | Naturlig er en del slitasjegrad med merker, slitasjer, oppsprekk, riss etc. (gammel bygning). Avvik med oppsprekk/riss og merker i alle rom. Avhengig av inviduelle krav, fortsatt fungerende. - Pipe og ildsted | Ildfast stein har sprekker. I peisovnen. Litt sprekker i pipe på loft. Ildfast stein bør skiftes ut/repareres. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er ikke tilfredsstillende ventilering av krypkjeller. Det er manglende fuktsperre på bakken. Det er kun tilkomst under glassveranda. Synlig noe fuktvandring i mur. Målinger i «risikoområde» bjelker- noe forhøyet, men ikke nødvendigvis direkte skadelig nivå. Det er ikke stubbloftsplater under isolering. Fuktsperre på bakken bør etableres. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør etableres bedre ventilering. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. 2 dører 2.etg. gikk ikke i «lås» ved lukking, men vel fungerende. Enkelte dører må justeres. - Vannledninger | Det er irr på rør. Det er påvist at vannrør som er utsatt for kulde har mangelfull isolering. Rørkursene på rør-i-rør systemet på vannledninger er ikke merket. Påpeker det er varmeovner krypkjeller pga. risiko for frost i rørinnstallasjoner her. Ikke sluk ved fordelere, men det er her jordgulv. Irr gjelder kobberrør i krypkjeller. Vannrør må isoleres i kalde rom. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Ikke sluk ved bereder, men jordgulv. Deksel for el-tilkopling mangler og berederen har bulk på toppen. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Deksel for el-kobling må monteres. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det bør gjøres tilkomst til krypkjeller for å kunne vurdere dette mere presist. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Sprekker bør observeres om endrer seg, men tiltak vurderes ikke nødvendig om de er stabile uten endring. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Ideelt sett bør det 3m ut fra bygningen være godt fall ifra for å senke belastning av overflatevann mot muren. Terrengjusteringer bør vurderes (men avhenger av tilstand i utilgjengelig krypkjeller) - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Kommunen fører tilsyn av private avløpsanlegg og kan gi pålegg om evt. utbedringer. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er litt sprekker/avskalling på kanten av benkeplate samt noen riper i benkeplate. Det er ikke montert sprutbeskyttelse på vegg over benkeplate og det er en del forekomster av svelling i MDF-panelen her. En skjolde på bakvegg i skap under kum, men ikke utslag ved fuktsøk befaringsdagen (sansynlig gammelt). Det er ikke behov for utbedringstiltak. Fungerer med avvik. Anbefales å montere sprutbeskyttelsesplater, fliser el.l. over benk. - Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Sluktype med dyp klemring og løsninger synes ikke, heller ikke ved rør/terskler. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. - Vaskerom - Sanitærutstyr og innredning | Benkeplate sprukket, litt svelling/skjolde i skrog og ene hengsel er løst. Lokale utbedringer. - Vaskerom - Ventilasjon | Det er påvist fuktskjolder etc. rundt ventiler. Viften er provisorisk og ufagmessig. Det må monteres fastmontert/tilkoplet vifte for å lukke avviket. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vindu og dørforing er fuktbelastet. Både vindu og dør er i våtsone samt ukjent om det våtromssystem i maling på strie (våtsone 1m fra dusj og 0,5m rundt servant til gulv). Noen merker/skruehull/missfarge. Det er missfarge og svertesopp i fuger dusjsone. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Sluktype med dyp klemring og løsninger synes ikke, heller ikke ved rør/terskler. Ukjent om malt strie har tettesjikt. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Lys over speil er løse og et glass mangler. Stang for forheng mangler (kun fester igjen). Utbedring av lysarmatur påregnelig. TG3 - Store eller alvorlige avvik (Våningshus): - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Konstruksjonene har skjevheter. Avskalling og en løs flis betong entretrapp. Råte i nedkant rekkverk på trappen til terrasse i gavl og litt i håndløperen på terrasse. En del lagring på innglasset del og begrenset synlighet, men det er merkbart/synlig litt skjevheter, glipping vinduskarmer, løst kitt og eldre fuktskade på veggpanelen hvor taksperrer går imot, men ikke funnet unormal fukt her befaringsdagen. Døren innefra til denne delen er igjenisolert innefra og per idag ikke fungerende/ibruk. Litt riss i betonggulv/mur uten spesiell betydning på balkong vest. Den heller litt utover og glipper i glassrammer. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Tidspunkt for utskiftning av tettesjikt/membran nærmer seg ut ifra alder på dagens tekking. Løs flis må limes på nytt. Vedlikehold av glassrammer er påregnelig. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er registrert symptom på sopp/råte. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er større og godt merkbare høydeavvik i begge etasjer. Stedvis råte og høye fuktverdier i etasjeskillet sett fra kjeller. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Råteskadet treverk må skiftes. Det er skjeldent økonomisk lønnsomt å rette opp høydeforskjellene som et enkeltstående tiltak, i denne type bolig. Hvis du skal renovere boligen din på et senere tidspunkt, kan du vurdere et slikt tiltak. Hvis du skal rette skjevheten med avrettningsmasse, må du først beregne dimensjonen på bjelkelaget. Kostnadsestimatet nedenfor gjelder bare retting av gulvet og tar ikke hensyn til: - dimensjonering og forsterking av ny vekt på eksisterende etasjeskiller - bytte av overflater - endringer knyttet til løfting av dører og åpninger etc. Skal du gjøre en eller flere av disse tiltakene, kommer det ytterligere kostnader. Det må utføres nærmere undersøkelser for å avdekke omfang av råte i kjeller/etasjeskillet. Usikkert prisestimat og dette punktet må sees isammen med pkt. "Rom under terreng" og "Fuktsikring og drenering". - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Ildfast stein har sprekker. Det er ikke ildfast plate 30cm ut foran vedinnlegg på vedovn (koks-type) i soverom m/balkong 2.etg. Ildfaste stein inv. i denne har også sprekker. Ildfaste plater inv. i vedovn stue er slitt m/hull Også noe kort ildfast plate foran vedinnlegg i ene soverom m/jøtul 602. Sotluke i stue er under 30cm fra brennbar trevegg. Det er påvist noen riss/sprekker i pipe/brannmur. Ildfast stein bør skiftes ut/repareres. Større avstand til brennbart materiale må lages. Evt. kan sotlukestein monteres i sotluke for å senke avstandskravet. Påpeker det kan være vanskelig å anskaffe deler til eldre vedovner (pga. utfasning av "ikke rentbrennende ovner"). Sprekker i piper/murer er nødvendigvis ikke kritisk, men bør vurderes av fagperson. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Svært fuktig grunn og i rom m/hvelv sto det vann befaringsdagen. Stedvis høyt fuktnivå og noe råte i stubbloftet samt bordvegg/søyler mot grunn er fuktige og råteskadet. Rekvirent opplyser det er vært vann i kjeller til tider som er blitt pumpet ut med løs pumpe (kan skade varmepumpe som er plassert i kjelleren). Det må foretas tiltak for å utbedre årsak til fukt-/råteskadene samt utbedre råteskadene. Det må utføres nærmere undersøkelser for å avdekke omfang av råte i kjeller/etasjeskillet. Usikkert prisestimat og dette punktet må sees isammen med pkt. "Etasjeskille" og "Fuktsikring og drenering". - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Dreneringen er utilstrekkelig og har idag begrenset effekt. Meget fuktig jordgulv i kjeller og rekvirent opplyste det er pumpe som benyttes når det kan oppstå vann i kjeller (varmepumpe ble skadet ved et tilfelle pga. vann i kjeller). Drenering må skiftes. Usikkert prisestimat og dette punktet må sees isammen med pkt. "Rom under terreng" og "Etasjeskiller". - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er ukjent om det er tettesjikt (kan ikke konstanteres) i veggenes våtsone (malt strie på våtsoner ved servant, dusj og badekar). Rundt radiatorrør er det kun silikonert og det er påvist oppsprekk her (hele gulvet er våtsone). Det ble påvist sølvkre i sluk. Det må foretas lokale tiltak for å utbedre utettheter på våtrommet. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Lokal utbedring rundt radiatorrør og lokale utbedringer av sveiseskjøt terskel må påregnes samt nærmere undersøkelser av tettesjikt vegg (kan ikke utelukkes behov for oppgradering av dette) - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har ingen ventilering fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Det er sprekker og bom/løsning fug i gulvfliser. Litt avflass i nedkant vegg bak toalett/servant. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Fliser på gulv må legges på nytt for utbedring. - Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det mangler tettesjikt (betong er flasset) og forsert avtrekk. Varierende verdier ved fuktsøk i gulvet (usikker måling). Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak (Våningshus): - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taket har lakkslitasje/falming og noe lakkslipp ved forkant og terrassetak kan skimtes fra bakkenivå. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Kun noe bortledningsrør av takvann på mark. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Påpekes spesielt råte i nedkant panel og vannbrett ytterhjørne nordvest, hvor vannbrett i bunn har feil fall (innover). Det kan ikke utelukkes skader i selve tømmer/veggkonstruksjon (kan se ut som veggen har sunket noe mtp. vannbrettfall). Det var ikke mulig å inspisere tømmerkonstruksjonen da denne er innkledd med panel på begge sider- TGIU (ikke undersøkt). Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper større risiko for fuktskader i vegg enn ved en utlektet/ventilert kledning. Råte må undersøkes nærmere for å vurdere om det evt. er råteskader i tømmerkonstruksjonen. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. Det er litt skjolder ved pipegjennomføringer og gradrenner, samt marginalt litt råte ved gradrenne, imidlertid målt tørt og nyere sutak er lagt over. Målt tørt rundt piper med unntak av den midtre hvor det ble målt 21vekt%. Det er ikke dagens 2-sjikts tettinger rundt piper (kun beslag). Det er noen skjolder i himlinger på kneloft, men ikke funnet unormal fukt (kan også skyldes kondensering under spesielle værforhold). Lokal utbedring bør utføres. Forholdet bør følges med på over tid og spesielt bør tetninger rundt piper undersøkes nærmere (vanlig ikke 2-sjikts tettinger som dagens løsninger på eldre hus). Ventilering er nødendigvis ikke kritisk med dagens løsninger som har flisisolering og opplektet nyere undertak over, men ved etterisoleringer el.l. gir begrenset ventilering kondensrisiko. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Naturlig elde med værslitasje/sprekker i treverket/kitt. En del kondensslitasje. Noen kjellervinduer påvist med sprekk. Det er ikke beslag på vannbrett (gammelt hus- var ikke normalt). Markiseduker er slitt m/jordslag. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Vinduene har "affeksjonsverdi" og derav vil vedlikehold og restarureringer være påregnelig foran utskiftning dersom dette er mulig. - Dører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Dørene er originale og har naturlignokk elde med noe flass og har ikke dagens tetthet, eller isolasjonsstandard. Justeringer og montering av gummilister kan bedre tetthet og noe vedlikehold er påregnelig over tid. Men å skifte ut dører på en slik bygning vil ikke være naturlig pga. affeksjonsverdien. - Overflater | Naturlig er en del slitasjegrad med merker, slitasjer, oppsprekk, riss etc. (gammel bygning). Avvik på overflater finnes i alle rom. Naturlig elde (over 150år). Dette er en avhengig av inviduelle krav, fortsatt fungerende. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Løst håndtak på en i 2.etg. samt enkelte tar i karm/terskel. Naturlig elde. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører må justeres. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er påvist at avløpsrør av jern har rustskader. Et støpjernsrør i kjeller har brudd, men det er mulig dette er til bortkoplet servant i 2.etg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av avløpsrør. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Sprekker bør observeres om endrer seg, men tiltak vurderes ikke nødvendig om de er stabile uten endring. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Ideelt sett bør det 3m ut fra bygningen være godt fall ifra for å senke belastning av overflatevann mot muren. Terrengjusteringer bør vurderes ifbm. drenering. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Kommunen fører tilsyn av private avløpsanlegg og kan gi pålegg om evt. utbedringer. - Kjøkken - Overflater og innredning | Noen overskap går ikke helt i «lås» ved lukking. Det er en eldre innredning med naturlig litt bruksmerker/slittasje på kanter etc. Oppvaskmaskin går ikke helt inn i innredningen. Fungerer med avvik. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist avvik i fuger. Neppe tettesjikt/våtromssystem i maling på strie (men vanlig våtromsmaling er sansynlig). Strie har noen merker/skruehull/missfarge. Det er missfarge/svertesopp i fuger dusjsone. Overflater må rengjøres. - Bad - Overflater Gulv | Det er registrert knirk i gulvet. Tilnærmet flatt fall i hjørne mot dagligstue, elles er fall ok. Halvparten av forventet brukstid oppnådd og det er litt oppsprekk i sveiseskjøt mot terskel, elde (som trykkmerker etter badekarføtter og noe missfarge). Mindre knirk i dusj. Til tross for knirkelyder i gulvet, virker gulvets funksjonalitet ellers intakt, men tiltak kan ikke utelukkes. Det må vurderes tiltak når badet/våtrommet skal oppgraderes - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Badekaret har overflateskader i emaljering. Tendens til et kosmetisk riss i servanten. Speilskapet er slitt med kuving i hylle og løsning i foliering. Fungerende med avvik. - Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig (Våningshus): - Andre installasjoner | En gammel servant i gang 2.etg., men denne er frakoblet og ikke funksjonsprøvd eller ibruk - Oljetank | Ikke opplyst om oljetank på eiendommen. Helse, miljø og sikkerhet - Kårbolig - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. | Åpninger og høyde rekkverk gjelder trapp på glassveranda. Åpninger mellom trinn gjelder kun inv. trapp. Vaskerom og bad har takhøyde under dagens krav (under 2,2m). Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. - Kårbolig - Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. | Åpninger og høyde rekkverk gjelder trapp på glassveranda. Åpninger mellom trinn gjelder kun inv. trapp. Vaskerom og bad har takhøyde under dagens krav (under 2,2m). Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på utvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk for utvendige trapper til dagens forskriftskrav. - Kårbolig - Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. | Åpninger og høyde rekkverk gjelder trapp på glassveranda. Åpninger mellom trinn gjelder kun inv. trapp. Vaskerom og bad har takhøyde under dagens krav (under 2,2m). Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. - Kårbolig - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. | Ikke opplyst foretatt eller fremlagt dokumentasjon for radonmåling. Åpninger og høyde rekkverk gjelder trapp på glassveranda. Åpninger mellom trinn gjelder kun inv. trapp. Vaskerom og bad har takhøyde under dagens krav (under 2,2m). Det bør gjennomføres radonmålinger. - Kårbolig - Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. | Åpninger og høyde rekkverk gjelder trapp på glassveranda. Åpninger mellom trinn gjelder kun inv. trapp. Vaskerom og bad har takhøyde under dagens krav (under 2,2m). Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på utvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk for utvendige trapper til dagens forskriftskrav. - Kårbolig - Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. | Åpninger og høyde rekkverk gjelder trapp på glassveranda. Åpninger mellom trinn gjelder kun inv. trapp. Vaskerom og bad har takhøyde under dagens krav (under 2,2m). Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. - Kårbolig - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. | Åpninger og høyde rekkverk gjelder trapp på glassveranda. Åpninger mellom trinn gjelder kun inv. trapp. Vaskerom og bad har takhøyde under dagens krav (under 2,2m). Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. - Kårbolig - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. | Åpninger og høyde rekkverk gjelder trapp på glassveranda. Åpninger mellom trinn gjelder kun inv. trapp. Vaskerom og bad har takhøyde under dagens krav (under 2,2m). Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på utvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk for utvendige trapper til dagens forskriftskrav. - Våningshus - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. | Meget lavt rekkverk terrasse gavl. Inv. trapp mangler håndløper nedre del. Manglende rekkverk gjelder kjellertrapp. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. - Våningshus - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. | Ikke opplyst foretatt eller fremlagt dokumentasjon for radonmåling. Meget lavt rekkverk terrasse gavl. Inv. trapp mangler håndløper nedre del. Manglende rekkverk gjelder kjellertrapp. Det bør gjennomføres radonmålinger. - Våningshus - Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. | Meget lavt rekkverk terrasse gavl. Inv. trapp mangler håndløper nedre del. Manglende rekkverk gjelder kjellertrapp. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. - Våningshus - Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. | Meget lavt rekkverk terrasse gavl. Inv. trapp mangler håndløper nedre del. Manglende rekkverk gjelder kjellertrapp. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. - Våningshus - Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. | Meget lavt rekkverk terrasse gavl. Inv. trapp mangler håndløper nedre del. Manglende rekkverk gjelder kjellertrapp. - Våningshus - Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. | Meget lavt rekkverk terrasse gavl. Inv. trapp mangler håndløper nedre del. Manglende rekkverk gjelder kjellertrapp. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. - Våningshus - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. | Meget lavt rekkverk terrasse gavl. Inv. trapp mangler håndløper nedre del. Manglende rekkverk gjelder kjellertrapp. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. - Våningshus - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. | Meget lavt rekkverk terrasse gavl. Inv. trapp mangler håndløper nedre del. Manglende rekkverk gjelder kjellertrapp. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på utvendige trapper opp til dagens krav. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 28.04.2026. og landbrukstakst Kårbolig/Peisen - Byggeår: 1860 Bygning: Bygningen er oppført i 1860 med tømmerkonstruksjon. Veggene har stående bordkledning og utsmykninger i sveitserstil. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Bygningen har en krypkjellerkonstruksjon, sannsynlig under trebjelkelag og stubbegulv. Det er tilkomst til krypkjeller under glassveranda via luke i gulv, men ikke til resten. Bygget står i hovedsak på gammel gråsteinsmur, med Lecamur på glassveranda. Byggegrunn er ukjent. Drenering er beskrevet som ringmur uten kjeller og neppe noen spesiell drenering. Synlig fuktsperre mangler. Tak: Taktekkingen er av lakkerte taksteinsformede stål/aluminiumsplater. Takkonstruksjonen har saltak av sperrekonstruksjon og rupanel taktro (over/underligger) som er lektet opp med sutak før nyere tekking. Loftet er isolert med flisfylling. Taket har lakkerte metallbeslag, renner og nedløp, samt pipefotbeslag, luftehatt og takstige. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe med rør i leca eller lignende. Det er peisovn i stue, vedovn i entré og sotluke i stue. Vinduer: Bygningen har trevinduer med koblet glass (dobbeltvinduer/koblede vinduer). Dører: Bygningen har malte moderne ytterdører. Innvendig har boligen malte speildører samt en slett dør i 2. etasje. Dører i 1. etasje er demontert, med unntak av baderomsdør. Trapper/adkomst: Boligen har en vinkeltrapp i lakkert furu med rekkverk av stående spiler. Det er en malt 180-graders trapp mellom etasjene på glassverandaen, med rekkverk av profilerte/dreide stående spiler. Balkong/terrasse: Takoverbygget stueterasse på 9 m². Den er innglasset med sprosseglass/dør over tett rekkverk med formskårede rekkverksbord og innvendig perlestaffpanel. Glassveranda fra begge etasjer på 15 m², innglasset med enkle sprosseglass over tett rekkverk med formskårede rekkverksbord og innvendig perlestaffpanel, med heltregulv. I 2. etasje er det avdelt en liten bod på 1 m². Utenfor inngangspartiet er det et område på 2 m² med formskårede rekkverksbord og spaltegulv. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør i rør) som ender ved fordelere i krypkjeller under glassveranda, med noe kobberrør. Avløpsrør ser ut til å være av plast. Utvendige avløpsrør er av ukjent type og vannledninger er av plast. Det er en 116-liters varmtvannsbereder fra 2001 i krypkjeller under glassveranda. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Tekniske detaljer: Bygget varmes opp med strøm (varmepumpe i stue) og vedfyring. Våningshus - Byggeår: 1860 Bygning: Bygningen er oppført i 1860 med tømmerkonstruksjon. Veggene har stående bordkledning og utsmykninger i sveitserstil. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Bygningen har en åpen "grovkjeller" med overflater av betong/mur. Gulvet i grovkjelleren er hovedsakelig jordgulv, men med betonggulv i to rom (26 m²). Bygget står i hovedsak på gråsteinsmur. Byggegrunn er ukjent. Drenering er ukjent, og utvendig fuktsperre er ikke påvist. Eiendommen er fredet. Tak: Taktekkingen er av lakkerte taksteinsformede stål/aluminiumsplater. Takkonstruksjonen har saltak av sperrekonstruksjon og rupanel taktro (over/underligger) som er lektet opp med sutak før nyere tekking. Loftet er isolert med flisfylling, men stedvis noe fjernet. Taket har lakkerte metallbeslag, renner og nedløp, samt heldekkende pipebeslag i metall og takstige. Pipe/Ildsted: Boligen har 3 mursteinspiper og flere vedovner (fire i 1. etasje og fire i 2. etasje). Det er åpen, plassmurt peis i peisestue og kjøkken. Vinduer: Bygningen har trevinduer med koblet glass (dobbeltvinduer/koblede vinduer). Markiser er montert på vinduer mot vest. Dører: Bygningen har tofløyede eldre/originale dobbeltdører ved entré og balkonger, samt en innadslående panelet tredør ved kjøkkeninngang. Innvendig har boligen heltre speildører og slette malte dører. Det er to skyvedører mellom soverom i 2. etasje og tofløyede dører mellom stuer. Trapper/adkomst: Boligen har en malt vinkeltrapp i tre med repo og rekkverk av dreide stående spiler. Det er en enkel, bratt stigetrapp til kjeller med håndløper på én side. Balkong/terrasse: Takoverbygget stueterrasse på 19 m² pluss 19 m² som er innglasset med sprosseglass. Den åpne delen har levegg av sprosseglass/dør på siden, med rekkverk av formskårede rekkverksbord. Tregulv over Leca ringmur. Overbygget inngangsparti/trapp i betong med natursteinsfliser på 4 m² med formskårede rekkverksbord. Stuebalkong på 18 m² med støpt betongdekke over stripefundament, rekkverk med profilerte stående bord, og levegger med sprosseglass. Tilsvarende balkong over med tregulv. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber. Avløpsrør er av støpejern, men mye er skiftet til plast. Durgoventil er installert som lufting på badet. Utvendige avløpsrør og vannledninger er av plast. Det er en 190-liters varmtvannsbereder. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon, som er vanlig for byggeåret. Tekniske detaljer: Byggets første etasje varmes opp med bergvarmeanlegg, installert i 2010 og med service i 2026. Andre etasje varmes opp med strøm og vedfyring. Det er et radiatoranlegg i 1. etasje. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg har moderne automatsikringer. Hovedsakelig åpent anlegg. Øvrige bygninger: Slottet: Bygningen er svalgangsbygning fra 16-1700 tallet oppført i tømmer i to etasjer og loft. Grunnflate er på ca. 130 m2. Bygningen ble opprinnelig bygget som Lensmannsgård, og inneholdt bl.a. tingstue. Fra slutten av 1800-tallet og frem mot 2. verdenskrig var det i bruk om sanatorium for tuberkulosesyke. Bygningen er fredet og restaurert til opprinnelig stand. Restaureringsarbeidet ble påbegynt på midten av 1990-tallet, finansiert via årlige, variable tilskudd fra Fylkesmannen. Hele bygningen ble tatt helt ned. Det ble så støpt full såle, før bygget ble laftet opp igjen. Det gjenstår en del arbeid før bygget evt. kan tas i bruk. Garasje/lagerbygg Bygningen er et tidligere sagbruk som pr i dag fungerer som garasje og lager. Det er oppført i bindingsverk med utvendig panel og aluminiumsplater på taket. Bygningen er uisolert og har jordgulv. Grunnflate er på ca. 215 m2. Stabburet Bygningen er et stort tradisjonelt stabbur i 2,5 etasje, med alle tradisjonelle romfunksjoner. Bygget er oppført i laftet tømmer, står på trepilarer og fremstår i god stand og godt vedlikeholdt. Grunnflate er på ca. 80 m2. Vedskjul med garasje Bygget er oppført i laftet tømmer, står på gråsteinsmur og med sementstein på taket. Bygget fremstår som relativt godt vedlikeholdt. Grunnflate er på ca. 130 m2. Det er innlagt strøm, og hovedtavle for eiendommens strømforsyning er i dette bygget. Fjøset Bygningen er en del av den opprinnelige låven og driftsbygningen, og består av det opprinnelige fjøset. Første etasje har støpte vegger og gulv, mens andre etasje er oppført i reisverk. Det er full gjødselkjeller under bygget. Grunnflate er på ca. 130 m2. Bygningen fungerer i dag som garasje, verksted og lager.

Eiendomstype

Gårdsbruk

Oppvarming

Kårbolig: Oppvarming med strøm (varmepumpe i stue) og vedfyring. Det er elektriske varmekabler i gulv på bad og vaskerom, samt panelovn på toalettrom. Boligen har peisovn i stue og vedovn i entré. Våningshus: Første etasje varmes opp med bergvarmeanlegg (installert i 2010, service i 2026) og vannbåren varme via radiatoranlegg. Bad i 1. etasje har radiator som varmekilde. Andre etasje varmes opp med strøm, og har mulighet for vedfyring. Boligen har 8 vedovner (4 stk. i 1. etasje og 4 stk. i 2. etasje), samt åpen plassmurt peis i peisestue og kjøkken. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, som gjelder frem til 31. desember 2026. Norgespris er en statlig finansieringsordning som gir husholdninger tilbud om strøm til fast pris på 50 øre/kWh inkl. mva (40 øre/kWh ekskl. mva). I tillegg til Norgespris-prisen betaler forbruker nettleie, elavgift, Enova-avgift og eventuelt påslag fra sin kraftleverandør. Månedlig forbruk er begrenset til 5 000 kWh for boliger; forbruk over dette faktureres til markedspris. Avtalen er knyttet til målepunktet og overføres automatisk til ny eier ved eierskifte.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning, Det er registrert privat septikanlegg på eiendommen. Det er forberedt for påkobling til offentlig avløp, ved at det er lagt avløpsrør fra offentlig ledning, og helt frem til våningshus.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Overtagelse skjer etter nærmere avtale mellom partene, men normalt ikke før første konsesjonsbehandling. Hvis kjøper ikke får konsesjon med bakgrunn i de forhold han har konsesjonsrisiko for, skal overtagelse og oppgjør likevel gjennomføres senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet, eller på det tidspunkt partene er blitt enige om. Boligen(e) leveres av selger i ryddet og rengjort stand. Øvrige bygninger og utearealer overtas i utgangspunktet uten ytterligere rydding og rengjøring. Eiendeler som ikke er fjernet innen overtakelse, eller som det ikke er skriftlig avtalt at selger skal beholde, overtas vederlagsfritt av kjøper.

Andre relevante opplysninger

Det opplyses at saldo på skogfondkonto pr. 01.01.2026 utgjør kr 31.484,-.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp (slam/septik), renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 8 368,88 - Avløp (slam/septik): kr 5 760,00 - Renovasjon: kr 7 402,44 - Feiing: kr 1 950,00 - Annet: kr 164,64 - Eiendomsskatt: kr 11 746,47 Totalt: kr 35 392,43 Årsprognose for 2026 er kr 36 548,-. Dette inkluderer eiendomsskatt på kr 11 831,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 10.12.2025 viste forbruk på 109 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2010: - Bergvarmeanlegg installert i første etasje av Våningshuset. 2001: - Varmtvannsbereder installert i Kårboligen. 1999: - Tilleggsarbeider på det elektriske anlegget i Kårboligen, med moderne automatsikringer. - Tilleggsarbeider på det elektriske anlegget i Våningshuset, med moderne automatsikringer. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2020: - Innleggelse av kommunalt vann, utført av Knut Lindberg AS.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med to boenheter som fritt kan leies ut.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevern.no og www.ngu.no. Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Odelsrett: Det er odelsrett på eiendommen. Det foreligger odelsfraskrivelse fra alle kjente odelsberettigede. Dette er alikevel ingen garanti for at det kan eksistere andre odelsberettigede. Odelsrett må hevdes av eventuelle odelsberettigede innen 6 mnd. fra overdragelse/tinglysing av skjøte. Dersom odelsrett benyttes annulleres avtalen mellom kjøper og selger så snart dom på odelsløsning foreligger. Kjøper bærer selv økonomisk risiko for eventuelle tap i den forbindelse. Ytterligere informasjon kan fås av megler.
Konsesjon: Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:   1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,   2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,   3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,   4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.   Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap.   Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Alt 1: Eiendommen er konsesjonspliktig og følgende gjelder ved dette salg: Selger har risikoen for at konsesjon avslås med begrunnelse som oppgitt i konsesjonslovens § 15a, jf. §§ 9 og 9a. Det vil si at avslaget er begrunnet i at prisen er for høy, eller at erverver er et selskap med begrenset ansvar eller stiftelse. Hvis konsesjon ikke blir gitt med bakgrunn i dette, kan avtalen ikke gjøres gjeldende mellom partene eller offentlige myndigheter. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen.  Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder at ervervsformålet er i samsvar med de hensyn konsesjonsloven ivaretar, jf. lovens §§ 1 og 9. Ved et videresalg må kjøper i et slik tilfelle bære en risiko for at man ikke oppnår samme pris som man har kjøpt for. Kjøper risikerer følgelig ved et slik utfall å lide et økonomisk tap. Følgende gjelder i alle tilfeller for konsesjonsnekt hvor kjøper har en eller annen form for konsesjonsrisiko: Dersom kjøper ikke gis konsesjon, skal oppgjøres likevel gjennomføres, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-5(1), jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9(3), men da senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet. I stedet for vilkåret om at kjøpers skjøte på eiendommen er tinglyst, er det i disse tilfellene et vilkår for frigivelse av kjøpesummen at kjøper har fått nødvendig sikkerhet for kjøpesummen gjennom tredjemannspant i eiendommen eller at det blir enighet mellom partene om annen sikkerhet.
Boplikt: Eiendommen er underlagt bo- og driveplikt i henhold til konsesjonslovens § 5, 2. ledd, og § 6 (boplikt), og jordlovens § 8 (driveplikt).

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 23 481,32
• Eiendomsskatt: kr 11 746