Ånmyrveien 6

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 215 m²
BRA-i: 169 m²
BRA-e: 46 m²
TBA: 32 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er en biloppstillingsplass i garasjen. Det er også gode parkeringsmuligheter på gårdsplassen.

Eiendom

Tomteareal er 999 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 999,4 m². Tomten er flat og skrånende, opparbeidet med plen, busker og trær. Innkjørsel og gårdsplass er gruset. Eiendommens grenser er nøyaktig oppmålt og markert med offentlig godkjente grensemerker, i henhold til kart- og delingsforretning fra 1983. Tomta ligger usjenert til innerst i feltet.

Byggeår

1985

Innhold

Eneboligen inneholder følgende rom: 1. etasje: Entré, gang, bad, stue, kjøkken, to soverom og trapperom Kjeller: Gang, bod, vaskekjeller, bod, kjøkken, kjellerstue, soverom, annet rom med sluk. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført en garasje på 46 kvm på eiendommen. Arealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.  Kjellerstue, kjøkken og soverom i kjeller er innredet og omgjort fra tilleggsdel til hoveddel uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Enebolig fra 1985 over to plan og frittstående garasje på tomten. Boligen bærer tydelig preg av sin alder og har et betydelig oppgraderingsbehov, særlig i 1. etasje der deler av overflatene i stue og gang er revet som følge av en tidligere skadesak. Kjøperen som ser potensialet i en romslig enebolig på en tomt på nesten 1 000 m² i et etablert boligområde i Tynset, finner her et solid utgangspunkt for å sette sitt eget preg på boligen. Entré: Hovedytterdøren i tre leder inn til entréen i 1. etasje, der finèrdører fordeler seg mot de øvrige rommene i etasjen. Herfra er det adkomst til gang, bad, soverommene, stue og kjøkken. En lakkert tretrapp leder ned til kjelleren. Stue: Stuen i 1. etasje er et romslig rom og har et godt areal for en fullverdig stue. Balkongdøren gir utgang til verandaen. Rommet har trepanel på veggene og himlingsplater i taket. Grunnet en tidligere skadesak er deler av overflatene for gulv, vegger og tak revet bort, og stuen har et betydelig oppgraderingsbehov. Ildstedet som opprinnelig sto i stuen er fjernet, og pipeløpet i 1. etasje har overflateskader. Veranda: Fra stuen er det utgang til en romslig veranda med malt terrassegulv av impregnerte terrassebord. Deler av arealet er overbygget med transparente takplater, noe som gir ly for regn. Rekkverket har stående bord og toppbord. Verandaen har vedlikeholdsbehov: bjelkelagskonstruksjonen er opphengt på bordkledningen og ikke i den bærende konstruksjonen, og det er registrert noe råte i rekkverksrammen. Kjøkken: Kjøkkenet i 1. etasje har innredning med malte, glatte fronter og benkeplate av laminat. Det er vaskebeslag med nedfelt vask og veggfliser på veggen over benkeplaten. Opplegg for oppvaskmaskin og komfyr. Kjøkkenventilator med avtrekk ut. Innredningen er fra byggeår og har slitte overflater på fronter, og benkeplaten har mindre sår. Kjøkkenet har et oppgraderingsbehov. Soverom 1. etasje: I 1. etasje er det to soverom. Det ene soverommet har balkongdør med utgang til luftebalkongen, og gir plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider. Det andre soverommet er et mindre rom med vindu mot hagen. Balkong: Fra et av soverommene er det utgang til en luftebalkong med terrassedekke. Rekkverket er med liggende kledning og malt håndrekke. Rekkverkshøyden er målt til 92 cm, noe som er lavere enn dagens krav om 1 meters høyde. Overflatene på rekkverket er værslitte og trenger vedlikehold. Bad 1. etasje: Badet i 1. etasje er innredet med dusjkabinett, toalett, servant, speilskap og overskap. Gulvet har våtromsbelegg med klemt overgang under klemring i sluk. Veggene har våtromstapet på sponplater, og taket har malte himlingsplater. Vindu er plassert i våtsonen ved dusjen. Badet har et oppgraderingsbehov og må påregnes totaloppgradert. Kjeller: Kjelleren er innredet med gang, kjellerstue, kjøkken og soverom, i tillegg til to boder og vaskekjeller. Kjellerstue, kjøkken og soverom er ikke omsøkt fra tilleggsdel til hoveddel, og er ikke godkjent til varig opphold. Adkomst til kjelleren skjer via den lakkerte tretrappen fra 1. etasje, samt en egen kjellerdør fra utsiden. Gulvene i kjelleren er av betong, flis og teppegulv, og det er tegn til varmekabel i enkelte gulv. Veggene har pusset mur, malte plater og panel. Sikringsskap med automatsikringer og AMS-strømmåler er plassert i kjellergangen. Disponibelt rom/Kjellerstue: Kjellerstuen har et ildsted montert, og er det eneste rommet i boligen med fungerende ildsted. Gulvene er av betong, flis og teppegulv, med tegn til varmekabel i enkelte gulv. Veggene har pusset mur, malte plater og panel. Rommet er registrert som hobbyrom i byggetegningene. Rommet er ikke omsøkt fra tilleggsdel til hoveddel, og er ikke godkjent til varig opphold. Disponibelt rom/Kjøkken kjeller: Kjøkkenet i kjelleren har innredning med glatte finerfronter og benkeplate av heltre med nedfelt vask. Det er opplegg for 55 cm komfyr og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Benkeplaten har slitt overflate utover normal bruksslitasje. Viften fungerte ikke ved befaring, og årsaken bør undersøkes. På byggetegningene er dette rommet en bod. Rommet er ikke omsøkt fra tilleggsdel til hoveddel, og er ikke godkjent til varig opphold. Bod/Soverom kjeller: Soverommet i kjelleren har gulv av betong, flis og teppegulv, med tegn til varmekabel. Veggene har pusset mur, malte plater og panel. Rommet har et lite vindu mot terreng. På byggetegningene er dette rommet en bod, og rommet har ikke godkjent rømningsvei (for lite vindu). Rommet er ikke omsøkt fra tilleggsdel til hoveddel, og er ikke godkjent til varig opphold. Vaskekjeller: Vaskekjelleren har betong på gulv, malte pussede murvegger og malt panel i himling. Rommet har naturlig ventilering. Her er det vaskekum, opplegg for vaskemaskin og benkeinnredning med vaskebeslag og nedsenket vask. Varmtvannstanken på 191 liter er plassert i vaskekjelleren, sammen med hovedstoppekran og vannmåler. Rommet er ikke et fullverdig våtrom etter dagens krav. Garasje: På tomten står en frittstående garasje fra 1988, oppdelt i to separate rom: et garasjerom og et arbeidsrom. Garasjen har støpt gulv på terreng, bindingsverk i vegg med utvendig stående og liggende kledning, garasjeport i tre og enkle dører. Det er innlagt strøm med eget sikringsskap. Innvendige overflater består av ufullførte kledde overflater med delvis synlig isolasjon og fuktsperre på tak og vegger. Overflater: Gulv: Laminat og belegg i 1. etasje. Betong, flis og teppegulv i kjeller. Vegger: Trepanel og malte plater i 1. etasje. Pusset mur, malte plater og panel i kjeller. Våtromstapet på sponplater på badet. Himling: Himlingsplater i 1. etasje og på bad. Malt panel i vaskekjeller. Lagring: To boder i kjelleren. Frittstående garasje fra 1988 på 46 m² eksternt bruksareal, oppdelt i garasjerom og arbeidsrom med støpt gulv og innlagt strøm. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer medfølger. Selges uten garanti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 03.06.2026. Bygning: Enebolig fra Horten Hus, bygget i 1985, med 1. etasje og underetasje. Bygningen har støpt plate på mark, lettklinkerblokk kjellermurer, trebjelkelag som etasjeskiller og bindingsverk i vegg med utvendig stående og liggende bordkledning. I kjelleretasjen er gulvene av betong, flis og teppegulv, og veggene har pusset mur, malte plater og panel. Grunnmuren er i lettklinkerblokker, og på sokkelsiden er det tegn til at den er utvendig isolert med innpusset isopor. Det er synlig bruk av grunnmursplast på utvendig grunnmur. Det er to forstøtningsmurer ved sokkel/inngang til kjeller, oppført med systemblokk og naturstein/betong. Byggegrunnen er ukjent, og grunnundersøkelser er ikke foretatt. Tak: Taktekkingen er av pappshingel, og det er doble vindskiebord med beslag. Takkonstruksjonen er et saltak med W-takstol, med tilgang til kryploft via utvendig luke ved veranda. Ventilering av takkonstruksjonen er synlig i raftekasser. Det er aluminium/stål takrenner, nedløp og heldekkende pipebeslag uten topphatt. Egen luftehatt er montert, og nedløpene er tilkoblet avløp i grunnen. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe og sotluke plassert i kjeller. Det er kun montert ildsted i kjellerstue, ildsted på stue i 1. etasje er fjernet. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass samt malte trevinduer med 3-lags glass. Dører: Bygningen har malt hovedytterdør, to stk malte balkongdører i tre med 3-lags glass, samt kjellerdør i tre. Innvendig har boligen finèrdører. Trapper/adkomst: Ved hovedinngangen er det en trapp med strekkmetall i trinn og på repo. Boligen har en lakkert tretrapp ned til kjeller. Balkong/terrasse: Verandaen er opphengt på vegg og understøttet i front med søyler og dragere av tre og betong. Den har malt terrassegulv av impregnerte terrassebord og rekkverk med stående bord og toppbord. Deler av arealet er overbygget med transparente takplater. Det er også en balkong utkraget på bolig med terrassedekke. Rekkverket er med liggende kledning og malt håndrekke. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber, både med og uten plastkappe. Hovedstoppekran og vannmåler er plassert i vaskekjelleren. Det er avløpsrør av plast. Varmtvannstanken har en kapasitet på 191 liter og er plassert i vaskekjelleren. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via klaffventiler. Kjøkkenet i 1. etasje har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Kjøkkenet i kjelleren har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Vaskekjelleren har naturlig ventilering. Tekniske detaljer: Det er tegn til varmekabel i enkelte gulv i kjelleretasjen. Det er montert ildsted i kjellerstue. Garasje: Garasje fra 1988 på et plan, oppdelt i to separerte rom. Bygningen har støpt gulv på terreng, bindingsverk i vegg med utvendig stående og liggende kledning, overflatebehandlede trevinduer med enkelt glass, garasjeport i tre og enkle dører. Taket er et saltak med pappshingel tekking. Det er innlagt strøm med eget sikringsskap. Innvendige overflater består av ufullførte kledde overflater, med delvis synlig isolasjon og fuktsperre på tak/vegger. Elektrisk anlegg: Sikringsskap er plassert i kjeller gang med automatsikringer og AMS Strømmåler. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1985 Foreligger ingen opplysninger om anlegget utover merking i sikringsskapet. Montert AMS Strømmåler av NØK 04.03.2018, samsvarserklæring på målermontering i dør sikringsskap. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Foreligger ingen opplysninger om anlegget Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Det ble ikke fremlagt noe på befaringsdagen. Info fra Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg: Oppbevaring av dokumentasjon. Eier av anlegg skal til enhver tid oppbevare erklæring om samsvar og oppdatert dokumentasjon som angitt i § 12. Enhver som i henhold til § 12 er pålagt å utstede samsvarserklæring skal oppbevare kopi av erklæringen i minst fem år regnet fra den dag erklæringen om samsvar er datert. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Foreligger ingen opplysninger om anlegget Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Ettersom det ikke foreligger noe dokumentasjon på arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. Det er ikke strøm på kjøkken i 1 etasje under befaring selv om tilhørende sikringskurs er tilkoblet. Det er for revet våtrom i kjeller synlige skader på komponentene i rommet. Takstingeniør anbefaler å rekvirere en el-takstmann/elektriker dersom korrekt tilstand for det elektriske anlegget ønskes. Det er anbefalt elkontroll hvert 5 år. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Grunnet tidligere skadesak er deler av overflatene for gulv, vegger og tak i gang/stue-området revet bort. Det må utføres utskifting av gulv i stue og gang, samt utbedring av vegger og himlinger. Det må påregnes en større renovering av overflater i bygget for å gjenopprette funksjon og estetikk. Konsekvensen av manglende utbedring er redusert brukskvalitet og mulig videre forringelse av bygningsdelene. Tiltakskostnad er satt for tilbakeføring av overflater som er revet/fjernet, kostanden vil variere iht valg av utførelse/materielle. - Bad 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det må påregnes en generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle normal bruk etter dagens krav til tett våtsone. TG 3 er satt for rommet basert på alder og usikker tetthet i våtsonen. Overflater har nådd forventet levetid, og tettheten for rommet vurderes som usikker. Det er løse deler av veggtapeten. Våtromsbelegget og slukløsningen har nådd forventet brukstid. Rommet har kun naturlig ventilasjon via åpningsvindu. Innvendige sanitærinstallasjoner har nådd over halvparten av forventet levetid. Vindu er plassert i våtsone ved dusj. Det er misfarging på gulvbelegg. Fallforhold på gulvet er lavere enn kravet. Våtrommet bør totalrenoveres, inkludert utskifting av tettesjikt/membran, overflater, sluk og sanitærinstallasjoner, samt etablering av tilfredsstillende ventilasjon. Konsekvensen av manglende oppgradering er høy risiko for lekkasjer og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner, samt redusert levetid og funksjon på våtrommet. Det anbefales at alle arbeider dokumenteres i henhold til gjeldende krav for å redusere risikoen for skjulte feil og fremtidige skader. Tiltakskostnad er satt ut fra full renovering i henhold til dagens tekniske forskrifter. Valgt løsning ved renovering kan påvirke kostnaden. - Annet rom med sluk, kjeller | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Rommet er revet og mangler bekledning og tettesjikt på vegger og gulv. Om det ønskes tilbakeført et våtrom må dette bygges opp fra grunnen av, med etablering av godkjent tettesjikt og bekledning på vegger og gulv. Konsekvensen av manglende oppbygging etter dagens krav er økt risiko for fuktskader og følgeskader i konstruksjonen. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Det er observert noe mose på taket. Taktekkingen er vurdert ut ifra alder og visuelt, forventet brukstid er oppbrukt på selve taktekkingen. Forventet levetid/brukstid for pappshingel er 30år ved normat vedlikehold. Taktekkingen bør følges opp med jevnlig tilsyn og vedlikehold, og det anbefales å planlegge for utskiftning i løpet av de nærmeste årene for å unngå lekkasjer og fuktskader. Mose bør fjernes fra taket, da dette kan forringe pappen og føre til redusert levetid samt økt risiko for fuktskader på underliggende konstruksjoner. - Nedløp og beslag | Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det er ikke montert takstige i henhold til gjeldende krav. Informasjon: Takstige som benyttes skal være typegodkjent og monteres i henhold til monteringsanvisning fra produsenten. Takstigen skal være festet i bærende konstruksjon (takstoler). Takstiger av tre, eller takstiger som er festet med bøyle over mønet eller med kjetting rundt pipen, er ikke godkjent. Det er ikke montert pipehatt på pipeinndekning. Takstige og tilhørende taktilbehør bør monteres i henhold til monteringsanvisning for å sikre trygg og forskriftsmessig adkomst til pipen, og for å unngå fare for personskade samt mulig fyringsforbud. Pipehatt bør monteres for å hindre vanninntrenging i pipen, da manglende pipehatt kan medføre skader på pipen og føre til vannlekkasjer i rom med sotluke. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Luftingen i nedre del av veggen er begrenset på grunn av klosser mellom bordene. Det er enkelte steder åpninger på over 5 mm bak ytterkledningen, og det er ikke benyttet løsning for musesperre. Dette kan gi tilkomst for mus og andre skadedyr. Enkelte kledningsbord er slitte på grunn av alder, med sprekker i treverket og blass overflatebehandling. Dette gir et ujevnt utseende på fasaden. Det er ikke malt over i endeveden på kledningen ned mot grunnmur, og det er observert mindre råteskader i endeveden som følge av fuktopptrekk i treverket over tid. Råteskadene er lokalisert i endeveden på kledningen mot grunnmur. Svekket lufting i nedre kant av kledningen bør holdes under oppsikt, og tiltak bør vurderes ved eventuell utskifting av kledning eller endret bruk av boligen. Konsekvensen av utilstrekkelig lufting er økt risiko for fuktansamling, som kan føre til råtesopp og muggvekst i konstruksjonen. Det må påregnes overflatebehandling og eventuelt utskifting av enkelte bord for å hindre videre forringelse og sikre et jevnere utseende på fasaden. Det bør monteres musebånd eller annen egnet sikring bak ytterkledning for å hindre at skadedyr får tilgang bak ytterkledningen og inn i konstruksjonen. Manglende sikring kan føre til lukt, utettheter og redusert isolasjonsevne. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder og misfarging i takkonstruksjonen oppe på kaldloftet, men det ble ikke målt forhøyede fuktverdier ved fuktmerkene under befaringen. Området med synlige eldre fuktmerker er ved pipeløpet og et felt i undertaket nedenfor pipeløpet mot nord-vest. Det er synlige fuktmerker på isolasjonspappen enkelte steder, dette er spredt og med et større område under luftehatten. Fuktmerkene vurderes å skyldes kondensdannelse. Gjennomføringer mellom varm og kald side er ikke tilstrekkelig tette i henhold til dagens løsninger. Bygget er oppført med eldre plastfolie som fuktsperre, og overganger/gjennomføringer er ikke teipet eller utført med mansjetter. Dette kan føre til stedlige luftlekkasjer og kan medføre kondens ved isolasjonsjiktet. Det er svekket lufting i raftekassen ved overgang mellom tak og vegg. Raftpappen er presset inn på grunn av isolasjonen, og luftingen fra raft er derfor begrenset. Det bør utbedres og forbedres ventilering av takkonstruksjonen for å redusere risikoen for kondens og fremtidige fuktskader. Fuktskjolder og misfarging bør undersøkes nærmere, og eventuelle skader utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Gjennomføringer mellom varm og kald side anbefales tettes i henhold til dagens krav, for å redusere luftlekkasjer og risiko for kondens i isolasjonen. Dette vil være anbefalt om underliggende himlinger renoveres. Luftingen i raftekassen bør forbedres, for eksempel ved å tilpasse isolasjon som blokkerer luftespalten, slik at tilstrekkelig ventilasjon sikres. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på takkonstruksjonen. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Det er derfor økt risiko for punktering av glass og økt behov for vedlikehold fremover. Pakningene på vinduene er harde, noe som kan medføre redusert tetthet. Vinduer montert i mur mangler egnede beslag. Det bør monteres egnede beslag på oversiden og undersiden av vinduene i sokkel på kjeller for å sikre at vann ledes ut fra vinduet og bygningskroppen, og dermed redusere risikoen for fuktinntrengning. Ved utbedring bør veggen kontrolleres for eventuelle skjulte skader som ikke var synlige under befaringen. På grunn av alder må vedlikehold og oppgraderinger påregnes for vinduene. Dersom vedlikehold ikke utføres, vil det være økt risiko for punktering av glass, fuktskader og behov for utskifting av vinduer på sikt. Vedvarende kondens på vinduer kan over tid føre til mugg- og soppdannelse samt fuktskader på vinduskarmer, lister og tilstøtende bygningsdeler. Dette kan redusere vinduenes levetid og bidra til et dårligere inneklima, med mulig negativ påvirkning på helse. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Dører og glass har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Dette medfører økt risiko for punktering av glass og et større behov for vedlikehold fremover. Pakningene på dørene er harde, noe som kan føre til redusert tetthet. Det bør utføres nødvendig vedlikehold og utbedring av dørkarmer og treverk for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktskader. Pakninger bør skiftes for å sikre god tetthet og forhindre varmetap og trekk. Dører og glass bør følges opp med jevnlig kontroll, da alder og slitasje gir økt risiko for punktering av glass og behov for utskifting. - Veranda fra stue | Det er avvik: Verandaens bjelkelagskonstruksjon er opphengt på bordkledningen og ikke i den bærende konstruksjonen, noe som kan medføre redusert stabilitet og levetid. Rekkverket har værslitt overflate og det er registrert noe sporadisk råte i rekkverksrammen. Verandaens bjelkelagskonstruksjon bør forankres i den bærende konstruksjonen for å sikre tilstrekkelig stabilitet og levetid. Rekkverket bør utbedres, og råteskadede deler må skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for personskade. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til ytterligere skader og redusert sikkerhet. - Balkong fra soverom | Det er avvik: Det er værslitte overflater på rekkverk. Overflatene på rekkverket bør vedlikeholdes med rengjøring og ny overflatebehandling for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for råte og skader på treverket. - Utvendige trapper | Det er avvik: Metallet fremstår med overflaterust. Overflaterust på metallet bør fjernes og det bør vurderes overflatebehandling for å hindre videre rustdannelse. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for videre korrosjon, som over tid kan svekke trappens bæreevne og levetid. - Pipe og ildsted | Det er avvik: Det er overflateskader på pipeløpet i 1. etasje, og røkrøret fra tidligere ildsted er blendet med en vaskemopp. Det er varmeskader på brannmuren ved ildstedet i kjelleren, grunnet for lav avstand mellom ildsted og brannmur. Det anbefales å montere pipehatt for å hindre at vann trenger ned i pipen. Manglende pipehatt kan medføre ytterligere skade på pipen og i tillegg føre til vannlekkasjer i rom med sotluke. Dette er også kommentert under punktet om nedløp og beslag. Overflateskader på pipeløpet i 1. etasje bør utbedres, og røkrøret må blendes forskriftsmessig av fagperson. Dagens løsning med vaskemopp gir økt risiko for brann og lekkasje av røykgass. Varmeskader på brannmuren ved ildstedet i kjelleren må utbedres, og avstanden mellom ildsted og brannmur må økes i henhold til gjeldende krav for å redusere risikoen for overoppheting og brann. Det bør monteres pipehatt for å hindre vanninntrenging i pipen, da manglende pipehatt kan føre til ytterligere skader på pipen og risiko for vannlekkasjer i rom med sotluke. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er utført visuell kontroll av synlig grunnmur i vaskekjeller. Her er det observert avflassing av maling og mindre saltutslag på vegg. Det er gjennomført fuktkontroll i synlig treverk mot grunnmur, samt hulltaking i utforet vegg på soverom. Det er målt 12 % fuktinnhold (vektprosent) i toppen av bunnsvillen inne i vegg. Fuktinnholdet nær gulvet under svillen er vurdert til å være 15 %. Dette er innenfor grenseverdien på 17 %. Saltutslag på synlig mur indikerer at det kan være risiko for skjulte skader i lukkede konstruksjoner, som følge av sviktende utvendig drenering. Det anbefales å overvåke fuktnivået i kjellervegger og gulv jevnlig for å avdekke eventuell utvikling av skjulte skader. Videre undersøkelser bør vurderes for å kartlegge tilstanden bak utforede vegger, da saltutslag og avflassing av maling indikerer risiko for fuktinntrengning og mulige skjulte skader som følge av sviktende drenering. Tiltak for å forbedre drenering og fuktsikring bør vurderes for å redusere risikoen for fremtidige fuktskader og råte. - Kjøkken 1. etasje, overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Innredningen fremstår med slitte overflater på fronter. Benkeplaten har mindre sår, og det er sår i en veggflis over benkeplaten. Innredningen fremstår som fra byggeår, med forventet slitasje etter langvarig bruk. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, men utbedring eller utskifting bør vurderes ut fra egne behov og ønsker. Konsekvensen av slitasje og skader på overflater er hovedsakelig estetisk, men kan over tid føre til ytterligere forringelse og redusert brukervennlighet. - Kjøkken 1. etasje, avtrekk | Det er avvik: Avtrekket er ikke testet da det ikke var strøm på kjøkkenet under befaringen, og det var derfor ikke mulig å kontrollere funksjonen. Avtrekket bør funksjonstestes når strøm er tilgjengelig, for å avklare om ventilatoren fungerer som forutsatt. Konsekvensen av manglende funksjon kan være redusert luftutskifting og dårlig inneklima, samt økt risiko for fuktskader og luktproblemer. - Kjøkken kjeller, avtrekk | Det er avvik: Over halvparten av forventet funksjonstid for ventilator/avtrekksvifte er passert, noe som medfører økt behov for vedlikehold eller utskifting i tiden fremover. Viften fungerte ikke ved kontroll under befaring. Det er ukjent om dette skyldes manglende strømtilførsel eller funksjonssvikt på selve avtrekksviften. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelse for å avklare årsaken til at ventilatoren ikke fungerer, og eventuelt utbedre feil eller skifte ut ventilatoren. Konsekvensen av manglende eller redusert avtrekk er økt risiko for dårlig luftkvalitet, matos og fuktproblemer på kjøkkenet. - Vaskekjeller, overflater og konstruksjon | Konstruksjonen har indikasjoner på feil konstruksjon og bør undersøkes ytterligere eller det må innhentes dokumentasjon på valgt løsning. Rommet er vurdert ut fra dagens bruk uten direkte vannbelastning på overflater og med den tids byggemetode med mur/betong på gulv og vegg. Over halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på slukløsningen. Presisering: Rommet er ikke vurdert som et våtrom etter dagens gjeldende krav på grunn av byggemetode. Overvåk tilstanden jevnlig, og vurder utskifting av slukløsning samt utbedring av tettesjikt/membran for å redusere risiko for fuktskader og lekkasjer, spesielt dersom rommet skal benyttes som våtrom. Dersom rommet skal oppgraderes til fullverdig våtrom, må det totalrenoveres i henhold til dagens krav for å unngå risiko for vannskader og bygningsmessige skader på omkringliggende konstruksjoner. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det anbefales å vurdere utskifting av varmtvannstanken, da den er over 20 år gammel og nærmer seg forventet levetid. Dette bør også vurderes i sammenheng med energiforbruk. Risikoen ved å beholde en eldre bereder er økt sannsynlighet for lekkasje og påfølgende vannskader. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser av drenering og fuktsikring for å avdekke eventuelle mangler eller behov for utbedring. Konsekvensen av manglende eller utilstrekkelig drenering og fuktsikring er økt risiko for fuktinntrengning, skader på grunnmur og dårlig inneklima i kjeller/underetasje. - Kjøkken kjeller, overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Benkeplaten har slitt overflate utover normal bruksslitasje. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, men utbedring eller utskifting av benkeplaten bør vurderes ut fra egne behov og ønsker. Konsekvensen av å ikke utbedre er hovedsakelig estetisk, men ytterligere slitasje kan over tid føre til redusert funksjon eller behov for større tiltak. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men på grunn av alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen av ikke å gjøre tiltak er økt risiko for lekkasjer og følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det anbefales å følge med på tilstanden til avløpsrørene og vurdere utskiftning ved oppgradering av våtrom. Konsekvensen av at mer enn halvparten av forventet brukstid er passert, er økt risiko for lekkasjer eller skader på rørene, noe som kan føre til vannskader på omkringliggende konstruksjoner. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmuren har riss/mindre sprekker i enkelte synlige overflater. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, men svinnsprekker bør overvåkes over tid. Tiltak må vurderes dersom sprekkene utvikler seg, for å unngå økt risiko for fuktinntrengning eller ytterligere skader på grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen av dette er økt risiko for lekkasjer eller driftsstans, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og uforutsette utgifter. Anlegget bør følges opp jevnlig for å avdekke eventuelle skader på et tidlig tidspunkt. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tilliggende konstruksjoner, annet rom med sluk i kjeller | Ikke nødvendig med fuktkontoll av lukket konstruksjon da konstruksjonen står åpen og ikke har vært i bruk som våtrom over lengre tid. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger i et område med moderat til lav forekomst av radon, ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU). Det bør gjennomføres radonmåling for å avdekke eventuell helserisiko, da det ikke er installert radonsperre og radonnivået er ukjent. - Sikring av forstøtningsmurer | Det er manglende rekkverk/annen sikring på forstøtningsmurer som krever dette utifra dagens krav. Det er krav om rekkverk for støttemurer med høyde som medfører fallrisiko. Rekkverk på støttemurer bør forhøyes eller suppleres slik at de tilfredsstiller dagens krav, for å redusere risiko for fallulykker. - Brannslukningsutstyr | Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Røykvarslere mangler batterier, og brannslukkere er vurdert å være over 10 år gamle. Røykvarslere må utbedres med nye batterier, og brannslukkere bør byttes ut med godkjent utstyr for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. - Røykvarslerutstyr | Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Røykvarslere mangler batterier, og brannslukkere er vurdert å være over 10 år gamle. Røykvarslere må utbedres med nye batterier, og brannslukkere bør byttes ut med godkjent utstyr for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. - Innvendig trapp, håndløper | Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Manglende håndløper i trappeløpet bør monteres for å bedre sikkerheten ved ferdsel i trapp. - Rekkverkshøyde balkong/terrasse | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Høyden på rekkverket er lavere enn dagens krav om 1 meters høyde. Rekkverk på balkong/terrasse og støttemurer bør forhøyes eller suppleres slik at de tilfredsstiller dagens krav, for å redusere risiko for fallulykker. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp ved hjelp av vedfyring og elektrisitet. Det er montert vedovn i kjeller. Panelovner på enkelte rom. Det er tegn til varmekabel i enkelte gulv i kjelleretasjen. Det er registrert avvik knyttet til brannsikkerhetstiltak for et tidligere ildsted i stue i 1. etasje, samt avvik knyttet til adkomst for røykløp (elementpipe). Pulverapparat er over 10 år, og anbefales skiftet/kontrollert. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 13 769
• Eiendomsskatt: kr 4 757
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.