Søndre Skrenten 1E

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Informasjon borettslag / sameie

Vedtekter / Husordensregler:
Eier forplikter seg til å gjøre seg kjent med vedtekter og eventuelle husordensregler. Kopi av disse ligger vedlagt i salgsoppgaven.

Styregodkjennelse:
Kjøper skal godkjennes av styret. Dette kan ikke nektes uten saklig grunn. Kjøper er forpliktet til å gjennomføre handelen uavhengig av om kjøper på overtakelsestidspunktet er godkjent som ny eier. Risikoen for å bli godkjent som ny eier påhviler kjøper. Dersom kjøper på overtakelsestidspunktet ikke er godkjent som ny eier, har kjøper ikke rett til å ta eiendommen i bruk. Blir kjøper ikke godkjent som ny eier må kjøper besørge videresalg av eiendommen. Hjemmelen overføres til kjøper og oppgjør utbetales til selger.

Felleskostnader

kr 3 300 pr. mnd.

Felleskostnader inkluderer

Felleskostnadene inkluderer forretningsførerhonorar, konsulenthonorar, drift -og vedlikehold, forsikringer,TV-anlegg og bredbånd og andre driftskostnader iht. årsberetningen. I sameier må det påregnes fremtidige kostnader til reparasjoner og vedlikehold av større art, for eksempel maling av fasade, utskifting av vinduer, rør el. eller andre vedlikeholdsarbeider på bygningen. Dette vil fordeles på eierseksjonene. Det foreligger ingen konkrete planer for dette på salgstidspunktet, men reparasjoner og større arbeider kan ikke forventes dekkes inn via sameiets egenkapital alene.

Forsikringspolise

Gjensidige Forsikring Asa

Areal

BRA: 94 m²
BRA-i: 90 m²
BRA-e: 4 m²
TBA: 15 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Biloppstillingsplass i felles garasjerekke samt utvendige plasser med førstemann til mølla prinsippet. Garasjeplassen kan omdisponeres av sameiet og ligger på sameiets fellesareal.

Eiendom

Tomteareal er 2 180 m² på eiet tomt.

Felleseiendommen er på 2 180 m² og er skrånende mot sydvest. Disponibel del av sameiets eiendom er opparbeidet med asfalt ved adkomst og uteplass med noe skifer mot sydvest på u. etg. plan. Biloppstillingsplass i felles garasjerekke samt utvendige plasser med førstemann til mølla prinsippet.

Byggeår

1960

Innhold

Rekkehuset går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: entré, kjøkken, stue og soverom Underetasje: to soverom, hobbyrom, bad/wc, vaskebod og bod Terrasse på 15 m² og uteplass. Boligen disponerer utvendig bod på 4 m² og biloppstillingsplass i felles garasjerekke på 14 m². - Byttet felles vannrør i borettslaget i 2024

Standard

Et seksjonert rekkehus fra 1958 over to plan, med tre soverom, stue med kamin, og en sydvestvendt treterrasse med åpen utsikt over omgivelsene. Boligen har en gjennomgående kvalitet fra byggeåret som preger alle rom, og bærer tydelig preg av sin alder. Kjøkken, bad og tekniske installasjoner har et betydelig oppgraderingsbehov, og boligen egner seg for den som ønsker å sette sitt eget preg på en solid, romslig rekkehusstruktur med gode beliggenhetskvaliteter. Entré: Adkomsten til boligen skjer via en malt betongtrapp fra byggeåret. Entréen er plassert sentralt i 1. etasje og fungerer som knutepunkt mellom stue, soverom og kjøkken. Sikringsskapet er plassert i entréen og er utstyrt med skrusikringer. Stue: Stuen dominerer 1. etasje og har direkte utgang til den sydvestvendte treterrassen. Rommet er romslig nok til en full sofagruppe med god avstand til kaminen. Kaminen fra byggeåret har en markant innramming i mørk marmor og er et karakteristisk element i rommet. Tregulvet er lagt i et fiskebeinsmønster. Fra stuen er det god kontakt med terrassen gjennom terrassedøren fra 1984 og de store vinduene med isolerglass fra 1976-1980. Det er påvist fuktskade i taket rundt pipe, og dette er synlig i rommet. Terrasse: Fra stuen er det direkte utgang til en sydvestvendt treterrasse med rekkverk i tre. Terrassen gir utsikt over grøntområder og åpent landskap. Rekkverkshøyden er under gjeldende krav, og terrassen har et generelt vedlikeholdsbehov. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i 1. etasje, adskilt fra stuen med en vegg. Innredningen er fra byggeåret med malte glatte fronter, laminat benkeplate på siden av utslagsvask, fliser over benk og dobbel utslagsvask i stål med togrepsblandebatteri. Kjøkkenet har naturlig ventilering og mangler forsert mekanisk avtrekk fra kokesonen. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato og har et klart oppgraderingsbehov. Soverom 1. etasje: Soverommet i 1. etasje ble oppusset i 2018 med parkett og malte vegger og tak. Rommet har plass til en seng og har et plassbygd skap integrert i veggen. Vinduet gir dagslys inn i rommet. Underetasje: Tretrappen fra 1. etasje leder ned til underetasjen, som inneholder hobbyrom, to soverom, vaskebod, bad/wc og to boder. Takhøyden i underetasjen er 2,20-2,36 m. I gangen i underetasjen er det plassert en vedovn fra byggeåret, men denne er ikke i bruk da den tidligere har vært benyttet til parafinbrenner og ikke er ferdigstilt for vedfyring. Mursteinspipa med sotluke er plassert i gangen. 2 boder: I underetasjen er det 2 boder som gir rikelig med lagringsplass internt i boligen. Soverom underetasje: De to soverommene i underetasjen er begge definert som hoveddel. Det ene soverommet har utgang til den skiferlagte uteplassen i sydvest via en terrassedør i koblet utførelse fra byggeåret. Ett av soverommene har plassbygde skap langs en hel vegg, noe som gir god lagringskapasitet. Det andre soverommet har et plassbygd skap og vindu mot hagen. Uteplass underetasje: Fra soverommet i underetasjen er det utgang til en skiferlagt uteplass i sydvest. Uteplassen har vedlikeholdsbehov. Bad/WC underetasje: Badet i underetasjen er utstyrt med gulvstående wc og badekar. Varmtvannsberederen er en vegghengt Oso på 100 liter fra 1991, plassert på badet. Badet varmes opp av en liten elektrisk ovn. Gulv har belegg fra 1986-1990-tallet, og vegger har malte baderomsplater. Deksel på berederen mangler. Badet har et omfattende oppgraderingsbehov. Vaskebod: Vaskeboden i underetasjen har opplegg for vaskemaskin. Vegger og gulv er i malt betong med malt tretak. Vaskeboden har et oppgraderingsbehov knyttet til våtsonen. Overflater: Gulv: Parkett i stue og soverom i 1. etasje. Tregulv i soverom i underetasjen. Vinyl belegg på bad. Betonggulv i vaskebod. Overflater hovedsakelig fra byggeår, med parkett i soverom i 1. etasje oppgradert i 2018. Vegger: Malte flater, malt panel, malt strie. Malte baderomsplater på bad. Himling: Malte flater, barakuda tak i stue, malt panel, malte takplater. Lagring: Stedvise plassbygde skap i boligen. Plassbygde hyller i innvendige og utvendig bod. Lagringsmuligheter under innvendig trapp. Utvendig bod ved adkomst i 1. etasje. Garasjerom i fellesrekke. Krypkjeller under bygningen med trebjelkelag og adkomst via luke fra naboliggende hagedel. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det er ingen hvitevarer på dette kjøkkenet.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 03.06.2026. Bygning: Seksjonert rekkehus over to plan (underetasje og 1. etasje), oppført i 1958. Bygningen er et trebygg i bindingsverk, utvendig kledd med liggende trepanel fra byggeåret. Grunnmuren er av betong fra byggeåret, og bygningen er fundamentert på synlig fjell i dagen i krypkjeller, men nøyaktig byggegrunn er ikke kjent. Etasjeskillerne mellom etasjene er i tre. Gulv mot grunn består av støpt betongdekke i innerste del av underetasjen og trebjelkelag over krypkjeller. Underetasjen har innredede rom med utforede trevegger og tilfarergulv (bod) under terreng. Boligen har kaldtloft og krypkjeller. Krypkjelleren under bygningen har trebjelkelag og adkomst via luke fra naboliggende hagedel. Det er skrånende fjell inn i krypkjelleren. I tillegg er det et kryprom under uteboden ved adkomsten, med jordgulv og betonggulv i boden. Tak: Yttertaket er tekket med betongtakstein med undertak av rupanel, underlagspapp, sløyfer og lekter. Taktekkingen er fra ca. 1990. Takkonstruksjonen er av type saltak med sperrekonstruksjon. Boligen har et råloft/kaldtloft som er luftet via raftet. Vindski, toppbord og toppbordbeslag ved adkomst ble byttet i 2025. Takrenner, nedløp og beslag er av type plastbelagt stål fra ca. 1980-tallet. Pipe/Ildsted: Boligen har en mursteinspipe med sotluke plassert i gangen i underetasjen. Det er en vedovn i gangen i underetasjen og en kamin i stuen i 1. etasje, begge fra byggeåret. Vinduer: Vinduer i tre i koblet utførelse fra byggeåret. Noen vinduer er i tre med isolerglass fra 1976-1980. Dører: Ytterdør i malt utførelse med 1-lags glassfelt fra byggeåret. Malt ytterdør til utvendig bod fra byggeåret. Terrassedør i 1. etasje med isolerglass fra 1984. Terrassedør ved soverom i underetasjen i koblet utførelse fra byggeåret. Innvendige dører er i malt glatt/finert utførelse fra byggeåret, samt i malt treutførelse med sponfyllinger fra byggeåret. Trapper/adkomst: Utvendig er det en malt betongtrapp ved adkomst, en betongtrapp fra soverom til terreng i underetasjen, og en terrengtilpasset natursteinstrapp til nedre del av hagen. Alle er fra byggeåret. Innvendig er det en lukket tretrapp fra byggeåret med rekkverk i tre. Balkong/terrasse: Det er utgang fra stue i 1. etasje til en treterrasse på ca. 15 m² med rekkverk i tre. Terrassen er fra ca. 1990. Fra soverom i underetasjen er det utgang til en skiferlagt uteplass. VVS-installasjoner: De innvendige vannledningene er av kobber fra byggeåret, med unntak av rør i taket i underetasjen som ble byttet i 2024. Hovedstoppekranen er plassert på badet. Avløpsrørene er hovedsakelig av støpejern fra byggeåret. Varmtvannsberederen er en vegghengt Oso på ca. 100 liter fra 1991, plassert på badet. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med lufteventiler i yttervegg. Kjøkkenet har også naturlig ventilering. Tekniske detaljer: Boligen varmes opp med vedfyring og elektrisitet. Garasje i fellesrekke: Garasjen er fra 1963. Bygningen er fundamentert med grunnmur i betong, og har gruslagt dekke innvendig i garasjerommet. Yttervegger er oppført i tradisjonell bindingsverk, utvendig kledd med trepanel. Skillevegger er i tre, kledd med plater. Takkonstruksjonen er av type pulttak, tekket med takpapp. Garasjen har en vippeport fra byggeåret. Elektrisk anlegg: Sikringsskap er plassert i entre, utstyrt med skrusikringer, automatisk måler og innholdsfortegnelse. El-anlegg i boligen er opplyst å være hovedsakelig fra byggeåret. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1958 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det er behov for full gjennomgang av boligens el-anlegg. Begrenset kapasitet på el-anlegget. Eldre elektrisk anlegg anbefales oppgradert og gjennomgått av en autorisert elektriker. Antatt normal brukstid for el-anlegg 20 - 40 år. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Lekkasje rundt pipe. Pipe utvendig er kun med sokkelbeslag noe som øker risikoen for vanninntregninger rundt pipe. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det bør monteres snøfangere ved utskifting av taktekking. Det anbefales å helbeslå pipe utvendig med beslag for å unngå vanninntrengning. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Noe råteskader og malingsflass ble observert på gavlvegg mot sydøst. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Noe fuktskjolder rundt pipe som stammer fra vanninntregninger rundt pipe. Noe råte i undertak rundt pipe. Begrenset lufting av kaldtloft med delvis tett isolasjon nede ved raftet. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Utbedring av tilluft langs raftet anbefales. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. - Overflater | Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Svikt i gulv definert som bod u. etg. Fuktskade i tak rundt pipe 1. etg. Overflater må utbedres eller skiftes. Utbedringer og moderniseringsbehov av innvendige overflater må påregnes for å tilfredsstille dagens krav til standard. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er påvist fuktskader i etasjeskiller. Det er registrert symptom på sopp/råte. Råteskader ble avdekket i bjelkelag ved inspeksjon av krypkjeller. Det ble foretatt nivellering av gulv i stue 1. etasje, hvor det ble målt et høydeavvik på ca. 15mm. Det ble foretatt nivellering av gulv i soverom u. etasje, hvor det ble målt et høydeavvik på ca. 15-18mm. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Nye bjelker må settes inn. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det må utføres fuktreduserende tiltak i krypkjeller for å sikre at luftfuktigheten i rommet ikke medfører til råteskader på trebjelkelaget. Omfanget av utskiftninger må kartlegges ytterligere. Les mer element krypkjeller. - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Vedovn i gang i u. etg. er ikke i bruk som vedovn da den tidligere er blitt benyttet til parafinbrenner. Tidspunkt for piperehabilitering nærmer seg. Det må monteres ildfast plate under/foran ildsted. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det anbefales full gjennomgang av ildsteder og pipe før videre bruk. - Krypkjeller | Det er ikke tilfredsstillende ventilering av krypkjeller. Det er påvist skader på konstruksjoner i krypkjeller som er forårsaket av råte eller sopp. Det er påvist synlig vann i krypkjeller eller synlige tegn på innsig av vann i krypkjeller. Organiske materialer lagret i krypkjeller er råteskadet. Det ble målt en vektprosent på 25,2% i trevirket. Fuktmålingene (vektprosent mellom 22 og 26%) viser at treverket er fuktig. Det er gode vekstvilkår for råtesopp. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Bedre ventilering må etableres. Alt av organiske materialer må fjernes. Vann bør dreneres ut og det anbefales å etablere forseglet fuktsperre på grunnen samt bedre lufting av krypekjeller. Det anbefales og legge vintermater på hele gulvet i krypkjelleren for og minske fukten noe. Dette kan hjelpe på klimaet i krypkjelleren. Det anbefales fuktreduserende tiltak i krypkjeller for å unngå ytterligere skader. - Vaskebod m/sluk | En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at rommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Synlig saltutslag på vegg i bod u. etg.. Ved fuktsøk ble det påvist noe forhøyede fuktverdier i nedkant vegg. I boliger av denne alderen må man påregne et kapillært fuktpress fra gulv og nedre del av grunnmur. Gulvet er ikke fuktsikret mot fukt fra grunn. Dette var ikke vanlig da bygningen ble oppført. De påpekte forhold er lagt til grunn ved tilstandsvurderingen. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Etablering av ny drenering vil ikke automatisk gjøre at fuktproblematikk forsvinner, da det er her er flere faktorer som spiller inn. En årsak kan være funksjonssviktende drenering og/eller manglende kapillærbrytende sjikt mot grunnen under sålen. Grunnen under en bolig vil mer eller mindre alltid inneholde fuktighet. Nedbørsmengde og grunnforhold avgjør hvor mye fukt det vil være. Fuktinnholdet i grunnen vil øke i takt med redusert funksjon i drenssystemet. I nye boliger legges det derfor plast mot grunn/ under gulvstøp, som skal hindre denne fuktigheten i å trekke opp i gulvene. Der det ikke er etablert plast mot grunn, er det en risiko for at fuktighet kan trekke opp i gulvet. Noe fuktighet kan likevel trekkes opp i grunnmuren, dersom plasten ikke er lagt under denne. - Bad/wc, underetasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Kjøkken, 1. etasje - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Tilfelle av lekkasje rundt pipe. Årsak kan være utettheter rundt pipe. Taktekking er noe blass i fargen. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales heltekking av pipe for å unngå fremtidige vannlekkasjer. Se mer nedløp og beslag. - Dører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det må forventes høyere varmetap fra hoved ytterdøren sammenlignet med dører av nyere dato. Det er råteskade i dekklist i underkant av dør til bod. Råteskadet dekklist må påregnes byttes. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. - Balkongdører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Terrasse og uteplass med vedlikeholdsbehov. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Generelt vedlikehold og stedvise utskiftninger må påregnes. - Utvendige trapper | Utvendig trapp ved adkomst med slitt maling og vedlikeholdsbehov. Utvendig trapp u. etg. med større skjevheter og vedlikeholdsbehov. Terrengtilpasset natursteinstrapp til nedre del av hage med løse stein og vedlikeholdsbehov. Jevnlig vedlikehold av trappene anbefales for å forlenge trappenes brukstid. - Andre utvendige forhold | Det er ikke utarbeidet Tilstandsanalyserapport, vedlikeholdsplan e.l. for fellesdeler i bygget. For å lukke avviket iht. NS 3600.2018 må det utarbeides en Tilstandsanalyserapport/vedlikeholdsplan for fellesdeler i bygget. Da dette er opp til borettslag/sameie å rekvirere er kostnadsestimat ikke satt. - Rom Under Terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i trekonstruksjonen i hulltakingen, men ikke påvist fuktskader i dette området. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Det ble målt en vektprosent på 20,4% i trevirket. Fuktmålingene (vektprosent mellom 18 og 21%) viser at treverket er noe fuktig. Enkelte råtesopper vil kunne vokse. Sintef Byggforsk anbefaler under 15% i lukkede konstruksjoner. Merk at det er fuktsperre i konstruksjonen noe som medfører ti at fukt blir steng inne i den utforede konstruksjonen. dette er en byggfeil og ikke et konstruksjon som bygges i dag. Synlig salt/kalkutslag ble observert i tilliggende bod. Ved fuktsøk ble det påvist noe forhøyede fuktverdier i nedre del av vegg i bod. I bygningen av denne alderen må man påregne et kapillært fuktpress fra gulv og nedre del av grunnmur. Gulvet er ikke fuktsikret mot fukt fra grunn. Dette var ikke vanlig da bygningen ble oppført. De påpekte forhold er lagt til grunn ved tilstandsvurderingen. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden. Kostnadsestimat som er satt er for og utføre ytterligere undersøkelser å konsekvensutredning og må ikke forveksles med utbedringskostnader som er høyest usikkert på nåværende tidspunkt. Dette må kartlegges ytterligere. Ytterligere undersøkelser anbefales. - Innvendige trapper | Det er liten frihøyde i trappeløp. Høyde målt i trappeløp 1,90-2,03m. Merk at frihøyde er under 2,0m. Bredde i trappeløpet ble målt til ca. 73cm. Merk bredde i trappeløpet er under 80cm. Dersom avvik med trappeløpets bredde og frihøyder skal utbedres krever dette en større ombygning som ikke er å anbefale. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Dørene har passert mer en 50% av sin brukstid. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Dører med kort gjenværende brukstid. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Merk at lufting av kloakkrør som går igjennom kaldtloft er ikke isolert. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Om vinteren eller på kalde dager kan kondens fryse på innsiden av røret. Derfor skal lufterør isoleres på kaldtloft. Det anbefales å isolere luftrør til kloakk på kaldtloft. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. I 2010 innførte NEK et krav om direkte påkobling på varmtvannsberedere over 2000 W. I 2014 ble kravene til tilkobling av varmtvannsberedere justert. Nå gjelder forskriften alle beredere som er over 1500 W. Forskriften har ikke tilbakevirkende kraft. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Varmtvannsbereder med kort gjenværende brukstid og utskifting endret plassering anbefales. . - Grunnmur og fundamenter | Boligen grunnmur med ytre vedlikeholdsbehov. Jevnlig vedlikehold av bygningens grunnmur anbefales. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Avløpsanlegget må sjekkes. Med tanke på vann og avløpsledningene alder anbefales det kontroll av disse for å avklare om det er nødvendig å utføre tiltak. Jevnlig gjennomspyling og kontroll av stikkledninger fra bolig til det kommunale tilknytningspunkt anbefales. Ytterligere undersøkelser anbefales. Stengeventilen ble ikke funnet/kontrollert befaringsdagen og ytterligere undersøkelser for tilgjengelighet og at den fungerer som den skal anbefales, så man kan stenge av vannet på kort varsel både sommer og vinter. - Kjøkken, 1. etasje - Avtrekk | Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. Det bør etableres kjøkkenventilator med naturlig utlufting på yttervegg ved event. utskifting av kjøkkeninnredning. - Elektrisk anlegg | Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Ja. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? Ja. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja. Det er behov for full gjennomgang av boligens el-anlegg. Begrenset kapasitet på el-anlegget. Eldre elektrisk anlegg anbefales oppgradert og gjennomgått av en autorisert elektriker. Antatt normal brukstid for el-anlegg 20 - 40 år. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Andre innvendige forhold | Det ble observert åtestasjon i krypkjeller. Usikkert om det er sameiet eller eier som har satt ut dette. Åtestasjon er en indikasjon på at det er eller har vært skadedyr. Ytterligere undersøkelser anbefales. Dette til infomasjon og TG er ikke vurdert. - Fast inventar | Stedvise plassbygde skap. Plassbygde hyller i innvendige og utvendig bod. Utelys. Diverse belysning. Inventar er ikke funksjonstestet. TG vurderes ikke for inventar. - Andre installasjoner | Vedfyring og elektrisk oppvarming av boligen. Varmekilder er ikke funksjonstestet av takstmann og det er ikke foretatt kontroll om hvorvidt alle rom har en varmekilde. TG vurderes ikke for varme. - Bad/wc, underetasje - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga. tilliggende konstruksjoner er av mur. Ved andre fuktundersøkelser enn hulltaking, er det ikke påvist indikasjoner på fukt/fuktskader (overflatesøk med fuktindikator type Protimeter MMS). Helse, miljø og sikkerhet - Åpninger i rekkverk i innvendig trapp | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. - Manglende rekkverk på utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. - Mangler ved brannslukningsutstyr | Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Innhent nytt brannslukningsutstyr. - Mangler ved røykvarslerutstyr | Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Innhent nytt røykvarslerutstyr. - Manglende håndløper i innvendig trapp | Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Håndløper på innvendig trapp må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. - Flomutsatt område | Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Vurder sikring mot flom på eiendommen. - Ras-/skredutsatt område | Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Vurder sikring mot ras på eiendommen. - For lavt rekkverk på balkong/terrasse | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Rekkehus

Oppvarming

Boligen varmes opp av vedfyring og elektrisk oppvarming.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Andel fellesformue

kr 27 812
Dette utgjør andelens fellesformue pr. 30.12.2025

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale. Det gjøres oppmerksom på at det kreves styregodkjennelse av kjøper. Eiendommen kan ikke overtas før styregodkjenning foreligger.

Andre relevante opplysninger

Styret opplyser at det ikke er noen planlagte prosjekter på nåværende tidspunkt, men at det er mye som er i dårlig fatning. Det er heller ikke mulighet for elbil lader i dag.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og kr 12 500.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Søderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 6 856 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for seksjonert eiendom/aksjebolig. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak. 

Forsikringsselskap

88909945

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Prognosen for kommunale avgifter for 2026 er på 10 596 kr. Fakturaen for de kommunale avgiftene blir fakturert eieren direkte.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Byttet vindski, toppbord og toppbordbeslag ved adkomst 2024: - Byttet felles vannrør i tak i underetasjen på grunn av lekkasje - Murt opp og reparert del av pipe over tak samt støpt grunnet sprekker i murpuss 2018: - Pusset opp soverom i første etasje med parkett samt malte vegger og tak Vedlikeholdshistorikk Sønstebo Boligsameie: 2025: - Maling av alle hus - Felling av trær og dugnad - Skadedyrarbeid og soppkontroll

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Sameiet har ingen begrensninger i forhold til utleie. Dog må styret varsles.

Radon

Eiendommen ligger i gul sone med moderat til lav forekomst av radon

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 11 506