Pannhustrøa 9

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 183 m²
BRA-i: 118 m²
BRA-e: 65 m²
TBA: 41 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en frittstående dobbelgarasje, oppført i 2013. I tillegg er det gode parkeringsmuligheter på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 193 m² på eiet tomt.

Eiendommen har en tomt på ca. 1193 m² bestående av naturtomt og grus. Arealet på tomten kan ikke offentlig bekreftes, og kan dermed avvike ved senere oppmåling. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Her finnes en 28 m² stor terrasse på baksiden, tilgjengelig fra stuen, samt en 13 m² markplatting ved inngangspartiet. Begge er utført i impregnert trevirke.

Byggeår

1920

Innhold

Eneboligen består av følgende rom: 1. etasje: Entré, bad, kjøkken, stue og kott. Loftsetasje: To soverom, bad og uinnredet loftsrom. Eneboligen har terrasse på 28 m², markplatting på 13 m² og uinnredet kjellerrom på 11 m². På eiendommen er det oppført en dobbelgarasje på 65 m².   De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene.    Det foreligger ingen tegninger fra byggeår i kommunens arkiv, og megler har derfor ikke kunnet foreta kontroll av dagens bruk opp mot eventuelle godkjente tegninger. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Boligen presenterer en praktisk og gjennomtenkt planløsning fordelt over to etasjer. Første etasje samler de sosiale sonene med en moderne kjøkkenløsning, en stue med utgang til en romslig terrasse, samt et flislagt bad. I loftsetasjen finner man boligens private del med to soverom. Entré: Inngangspartiet ønsker velkommen med flislagt gulv med behagelig gulvvarme. Fra entreen er det videre adkomst til gangen som fordeler tilgang til boligens øvrige rom i etasjen. Kjøkken: Kjøkkenet fra 2015 har en klassisk og funksjonell innredning med profilerte fronter, som gir rikelig med skap- og benkeplass. Innredningen er utstyrt med en rekke integrerte hvitevarer, inkludert platetopp, stekeovn, mikroovn, kjøleskap og oppvaskmaskin. Laminatbenkeplate med nedfelt oppvaskkum i kompositt og fliser over benken. Stue: Stuen er et lyst og åpent rom med flere møbleringsmuligheter. En vedovn gir varme og en hyggelig atmosfære på kjølige dager. Fra stuen er det direkte utgang til en romslig terrasse. Bad: Boligens hovedbad ligger i første etasje og er helfliset med varmekabler i gulvet. Rommet er innredet med vegghengt toalett, en bred servantinnredning med god oppbevaringsplass, og innfellbare dusjdører. Det er også praktisk tilrettelagt med opplegg for vaskemaskin. Badet ble oppgradert med nytt toalett i 2017 og nye dusjdører i 2022. To soverom: Loftsetasjen inneholder to soverom. Begge rommene fikk nye gulv i 2016 og nye vinduer i 2015. Overflatene består av laminat på gulv og malt panel på vegger og i himling. Det ene soverommet er utstyrt med et innebygd garderobeskap for effektiv oppbevaring. Overflater: Gulv: Boligen har i hovedsak gulv av laminat og fliser. I tillegg er det belegg i enkelte rom. Vegger: Veggene består primært av malt panel og malte plater, med fliser på badet i første etasje. Himling: Himlingene består av takessplater, malte panelbord og himlingsplater. Lagring: Boligen tilbyr gode lagringsmuligheter. I tillegg kommer en romslig, frittstående dobbelgarasje på 65 m², oppført i 2013. Garasjen har støpt plate på mark og er utstyrt med en leddport i metall med automatisk åpner. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 03.11.2025. Bygning: Enebolig fra 1920 oppført i to etasjer over kjeller og krypkjeller, med et tilbygg oppført i én etasje i ca. 2004/2005. Grunnmuren på den opprinnelige delen er av betong, og kjelleren har støpt gulv på grunn. Tilbygget er oppført over en støpt plate på mark med en ringmur i isolerte elementer. Veggkonstruksjonene på den opprinnelige delen er av tre fra byggeåret, kledd med liggende bordkledning. Veggene på tilbygget har en bindingsverkskonstruksjon fra ca. 2005, også med liggende bordkledning. Etasjeskilleren over kjeller og krypkjeller i den opprinnelige delen er et trebjelkelag, mens tilbygget har et støpt gulv mot grunnen. Tak: Takene har saltaksform. Taktekkingen på den opprinnelige delen består av metallplater av eldre, ukjent alder, og det kan mangle undertak. Taktekkingen på tilbygget er av lakkerte stålplater fra ca. 2005. Takkonstruksjonen på den opprinnelige delen er av sperrebind/takstoler i tre, med et kaldloft over de flate himlingene. Isolasjonen kan være en blanding av sagflis og mineralull. Takkonstruksjonen over tilbygget er antatt å være takstoler eller lignende, med et kaldloft over. Den opprinnelige delen har renner og nedløp i lakkert metall og plast av ukjent alder, mens tilbygget har renner og nedløp i lakkert metall fra ca. 2005. Det ble montert ny pipehatt i 2015 og byttet beslag på vannbord i 2018. Pipe/Ildsted: Boligen har en mursteinspipe som kan være fra byggeår, med sotluke plassert i stuen. Det er montert en vedovn i stuen. En ny pipehatt ble montert i 2015. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass av blandet alder, samt malte/ubehandlede vinduer av eldre dato med enkelt glass i det uinnredede loftet. Vinduer i stue og kjøkken har eldre isolerglass, antatt fra 1970-tallet, hvorav to glass er fra 1999. Det er også et vindu med isolerglass fra 1977 i trappen, fra 2004 i tilbygget, og fra 2015 i soverommene i 2. etasje. Dører: Bygningen har en malt hovedytterdør med 3-lags glass fra 2004 og en malt balkongdør i tre med 2-lags glass. Innvendig har boligen malte og lakkerte dører av diverse utførelser og alder. Trapper/adkomst: Innvendig er det en eldre, malt tretrapp med laminatbelegg på lukkede trinn som fører opp til loftsetasjen. Denne har håndløper på én side og rekkverk av malt tre. En eldre tretrapp med åpne trinn fører ned til kjelleren. Utvendig er det en markplatting i impregnert trevirke ved inngangspartiet, og en trapp i impregnert trevirke som fører opp til terrassen på baksiden. Balkong/terrasse: Det er en terrasse på 28 m² på baksiden med adkomst fra stue og terreng. Terrassen er oppført i impregnert trevirke på et fundament av søyleblokker, med rekkverk av malt tre. Terrassen ble rettet opp i 2018. Ved inngangspartiet er det en markplatting på 13 m² i impregnert trevirke. VVS-installasjoner: De synlige vannledningene i boligen er av kobber. Rørene er hovedsakelig av ukjent alder, men rør i tilbygget er fra 2005, og rør til kjøkkenet ble skiftet i 2015. De synlige avløpsrørene er av plast og støpejern, med stakepunkt i kjelleren. Deler av avløpsanlegget er av eldre dato, men rør i tilbygget er fra 2005 og til kjøkkenet fra 2015. De utvendige vannledningene er av plast (PEL) og avløpsrørene er av støpejern, begge av ukjent alder. Det er to varmtvannstanker i kjelleren, på henholdsvis 120 og 198 liter, fra 2000 og 2002. Badet i loftsetasjen har et eldre støpejernssluk, mens badet i 1. etasje har et plastsluk. Ventilasjon: Boligen har hovedsakelig naturlig ventilasjon med ventiler i vegger og åpningsvinduer. Badet i loftsetasjen har kun naturlig ventilasjon. Badet i 1. etasje har mekanisk avtrekk med en spalteventil i vinduet for tilluft. Kjøkkenet har en kjøkkenventilator med avtrekk ut, installert i 2015. Tekniske detaljer: Boligen oppvarmes med elektrisitet, ved og varmepumper. Det er installert en varmepumpe i stuen fra 2006 (opplyst å være defekt) og en i trappen som ble installert i 2013. Badet i loftsetasjen har en panelovn, og badet i 1. etasje har elektriske varmekabler. For brannsikkerhet er det installert røykvarslere og et 6 kg brannslukkingsapparat. Garasje: Dobbelgarasje fra 2013, oppført i én etasje over støpt plate på mark. Veggkonstruksjonen er i bindingsverk og kledd med liggende panel. Taket har saltaksform og er tekket med stålplater. Vinduene er med 2-lags isolerglass. Det er montert en leddport i metall med automatisk åpner. Elektrisk anlegg: Det er hovedsikringsskap med automatsikringer i det ene soverommet, samt et mindre skap med automatsikringer i kjeller. Hovedinntaket er med skrusikringer og er plassert i det uinnredede loftsrommet. Hele anlegget med unntak av automatisk strømmåler mangler dokumentasjon, eller at det ikke er fremlagt. Det registreres blant annet en kort ledningsstrekk på ca. 30 cm som mangler innfesting i et av soverommene. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 0 -Ukjent når anlegget først ble installert. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent -Det kan ikke bekreftes at alt arbeid i boligen er utført av en elektroinstallasjonsvirksomhet på grunn av manglende dokumentasjon. Det vil si helt tilbake til byggeår. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Det har vært periodevise utskiftinger. Fullt omfang er ikke kjent da det mangler dokumentasjon på mesteparten av anlegget. Det er synlig i sikringsskap at det er lagt opp nye kurser til blant annet varmepumper. Anlegg i tilbygg vil være fra ca. 2005. Anlegg i garasje er lagt opp etter at denne ble oppført. Det er kun samsvarserklæring for montering av automatisk strømmåler i 2016. Denne er innlimt i sikringsskapet. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det elektriske anlegget mangler i hovedsak dokumentasjon, samt at deler av anlegget er av ukjent alder. Feil kan ikke utelukkes. Vedlikehold og utskiftninger må påregnes i tiden som kommer. Det anbefales en utvidet el-kontroll utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Det er store deformasjoner i renner og nedløp. Taktekkingen er glatt. Ved tilbyggets oppføringsår var det krav om snøfangere. Det var ikke et krav på opprinnelig del med tanke på alder/byggeår. TG 3 er satt med bakgrunn i krav ved tilbyggets oppføringsår. -Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe, da det ikke er noen takstige på tilbygget. Takstigen på opprinnelig del er en stige med bøyle over mønet uten forankring ned i konstruksjonen og er ikke en godkjent løsning. Takstige må være innfestet i konstruksjonen. Høyde på pipe er ikke undersøkt med tanke på eventuelt behov for plattform. -Takrenner av metall på opprinnelig del har større deformasjoner/skader. Det er påvist frostspreng i nedløpsrør på tilbygg. -Renner av plast har tegn på at de kan være utette, men dette kunne ikke påvises ved befaringen ettersom de ikke er tilstrekkelig funksjonstestet. Med bakgrunn i alder kan ikke skader/lekkasjer utelukkes i tiden som kommer. Stigetrinn for feier må monteres. Nye renner og nedløp må monteres. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Andre tiltak: Snøfanger anbefales montert på hele taket for å lukke avviket. Ved glatt taktekking bør snøfangere være etablert for bedre sikkerhet mot snøras der hvor personer kan oppholde seg. Det bemerkes at taket på opprinnelig del har en vinkel over 27 grader, og ved en oppgradering til en tekking med eventuell ru overflate, er det også anbefalt snøfangere ved vinkler over 27 grader. Det bemerkes at tak over inngangsdører bør vises særlig hensyn med tanke på eventuell fare for ras. Det er ikke kjent om takkonstruksjonen på opprinnelig del er dimensjonert for ekstra snølast, slik at dette er undersøkelser som i så fall må gjennomføres på forhånd av eventuell montering. -Det må monteres manglende snøfanger på tilbygg, samt at stige på opprinnelig del må festes i topp og bunn. Takstiger skal være typegodkjent og være fastmontert i takkonstruksjonen. Kravet gjelder for alle tak med helling. -Nedløp/renner er ikke funksjonstestet av undertegnede. Deler med deformasjon/skader må skiftes for å lukke avvik. Som følge av alder er det påregnelig å skifte alt av renner og nedløp på opprinnelig del. Utskiftinger kan ses i sammenheng med skifte av taktekking. Deler med deformasjon på tilbygg må utover dette skiftes for å lukke avviket. Frostspreng i nedløpsrør må sies å være normalt i Østerdalen, og er erfaringsmessig registrert forholdsvis ofte. Nærmere undersøkelser anbefales, og ved utettheter bør utskiftinger foretas. - Utvendig - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk. Det er påvist andre avvik: Rekkverk er et krav når det er mer enn 50 cm ned til terreng. -Det er ikke etablert håndløpere. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Andre tiltak: Forskriftsmessig rekkverk bør etableres. -Håndløper anbefales etablert på begge sider i trapper etter dagens krav. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. TG 3: -Målinger i stue viser total høydeforskjell over 30 mm. Det er påvist ca. 35 mm avvik totalt. TG 2: -Målinger i entreen i 1. etasje, og soverom og gang på loftet viser totale høydeforskjeller mellom 15-30 mm. Målinger er på henholdsvis 17 mm, 20 mm og 19 mm. -I tillegg til påviste høydeavvik er det også påvist merkbare skjevheter på gulv i enkelte rom. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Skjevhetene vurderes ikke å påvirke normal bruk av boligen. -Det er kun satt et sjablongmessig estimat for opprettinger av gulv med avvik som kvalifiserer til TG 3. Dette kan ikke sammenlignes med et pristilbud fra en håndverker og er ikke nødvendigvis dekkende for utbedring av alle gulv i boligen. - Innvendig - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Pipevanger er ikke synlige. Det er påvist andre avvik: TG 3: -Det registreres kort avstand mellom sotluke og brennbart materiale. Avstandskravet er 30 cm. -Pipa er tildekt på 2 sider i 1. etasje. TG 2: -Det er ingen ubrennbar plate på gulv under sotluke. -Det er tydelig bom (manglende vedheft) i pussen på pipemuren i 2. etasje. Ikke blitt sprekker eller andre skader som følge av dette, men det gjøres oppmerksom på forholdet. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Andre tiltak: Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det må økes avstand til brennbart materiale ved sotluke. -Det er krav til 4 synlige sider på mursteinspiper for inspeksjonsformål. Rehabilitering av pipeløpet bør vurderes. Ved riktig rehabmetode kan kravet senkes til 2 synlige sider, samt at det kan være hensiktsmessig med tanke på alder på pipa. Sjablongmessig estimat må ikke forveksles med et pristilbud fra en håndverker. Rehabiliteringskostnad er beregnet til ca. 4000,- per etasje for nedsenking av stålrør i eldre pipe. -Ubrennbar plate på gulv under sotluke må etableres for å lukke avviket. Denne skal strekke 30 cm i horisontal avstand ut foran sotluka. Det kan være krav til materialet i platen med tanke på avstanden til gulvet, da plater av metall kan lede varme. -En utbedring av puss på pipe kan vurderes om det skulle utvikle seg sprekker. I dag er det ikke registrert behov for tiltak. -Pipa er kun inspisert fra stige og bakkenivå utvendig, slik at nærmere undersøkelser anbefales over tak. - Tekniske installasjoner - Varmesentral | Det er avvik: Varmepumpa er opplyst å være defekt. Pumpa har også nådd sin foventede levetid. Tiltak: Pumpa må skiftes ut eller fjernes helt for å lukke avviket. - Våtrom - Loftsetasje Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er generell overflateslitasje i rommet. Tettesjiktene har nådd en høy alder, og det er påvist løsnet/utett veggtapet, samt utett gjennomføring ved sluk, da sluket mangler klemring. Sistnevnte utettheter gjør at det ikke kan utelukkes fuktskader i etasjeskilleren. -Det er tegn på at ventileringen i rommet har vært dårlig. Kun naturlig ventilasjon og ingen tilluft til rommet gjør ventileringen begrenset. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Renovering må foretas for at rommet skal tåle normal bruk. Det vil være naturlig å foreta en vurdering om det fremdeles skal være 2 bad i boligen før en eventuelt setter i gang en renoveringsprosess. -Sjablongmessig estimat er satt for renovering av et våtrom av denne standarden og størrelsen fra bunnen av. Avvik kan forekomme ved innhenting av pristilbud, og valg av overflater vil også påvirke kostnaden. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Det er påvist andre avvik: Taktekking og undertak på opprinnelig del har nådd en alder med usikker restlevetid og økt risiko for lekkasjer. Manglende undertak øker risikoen for skader ved eventuelle lekkasjer i tekkingen. Det var normalt å ikke ha undertak under tekking før i tiden. -Det er stedvis slitasje/rust, mindre skader og bølger i overflaten på tekking på opprinnelig del. -Tilbyggets tekking har noen mindre bulker som følge av at det mangler takstige. Tiltak er ikke nødvendig utover montering av takstige. Andre tiltak: Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Opprinnelig del har tekking av eldre dato, med stedvis slitasje/mindre skader og økt risiko for lekkasjer. Bemerk at taket kun delvis er inspisert utvendig, og ikke er inspisert på kaldloft. Dette kan bety at det kan finnes avvik eller skader som ikke er avdekt ved tekkingen. En omlegging av gammel taktekking og undertak bør vurderes i tiden som kommer. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Det er påvist ingen eller liten lufting mellom kledning og veggkonstruksjon på opprinnelig del. -Det registreres værslitasje og blærer/avskalling i overflatebehandling på opprinnelig del. Dårlig lufting eller tidligere behandling med linolje kan være årsak til blæring. -Det kan være enkelte skjevheter i vegger på opprinnelig del, men disse skjevhetene vurderes ikke å påvirk konstruksjonssikkerheten. Tiltak er ikke nødvendig i dag. Andre tiltak: Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Med tanke på begrenset lufting kan det være behov for tiltak. Nærmere undersøkelser ved demontering av enkelte kledningsbord anbefales. Kledningen er av en alder og slitasjegrad hvor det kan være hensiktsmessig med utskiftinger. Ved større utskiftinger av kledning eller vesentlig endring i bruk av boligen bør lufting av kledning etableres/utbedres. Dårlig lufting av kledning kan medføre fuktskader i veggen på grunn av sen uttørking av fukt i veggen, som kan oppstå på grunn av inndriv av nedbør og kondensering. Vær oppmerksom på dette. -Som følge av beskaffenhet har deler av kledning behov for ekstra vedlikehold og enkelte kledningsbord må påregnes skiftet. Omfanget av nødvendige utskiftinger er ikke vurdert men er relativt godt synlig. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Luftingen kan være begrenset ut fra det som er synlig ved utvendig kontroll. I det uinnredede loftsrommet registreres det at luftingen i takkonstruksjonen kan være dårlig. Det er tegn på merker fra kondensering eller lignende på undersiden av enkelte metallplater, da disse er synlige i rommet. -Med bakgrunn i alder kan det mangle dampsperre mot kalde rom fra varm side. Dette øker risikoen for kondensering i konstruksjonen. -Det er tegn på muselort blandet inn i synlig isolasjon av sagflis ut mot vegger i det uinnredede loftsrommet. Andre tiltak: Lufting/ventilering bør forbedres. Lufting av takkonstruksjonen bør undersøkes nærmere og eventuelt forbedres for å redusere risikoen for fuktskader pga. kondensering i konstruksjonen og isdannelse på taket. Det kan også være hensiktsmessig å etablere dampsperre mellom kalde og varme rom (dvs. mot uinnredet loft og kaldloft). -Mus kan gnage på treverk, isolasjon og ledninger, noe som kan føre til dårlig energieffektivitet, brannfare og vannskader. Det kan være hensiktsmessig med en nærmere gjennomgang av loftsrom, da det kan være vanskelig å påvise eventuelle skjulte feil. Tiltak vurderes deretter. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Avvik på innsettingsdetaljer: Enkelte vindu har vannbrett på oversiden som kun er lagt inn mot kledningen. Dette kan medføre at nedbør trekker bak og inn i konstruksjonen. -1 av glassene i det ene vinduet i det uinnredede loftsrommet i 2. etasje er pålimt på innsiden og er utett, slik at nedbør kan ha mulighet til å trekke inn her. Disse eldre vinduene er ganske slitte, og anbefales skiftet. -Det er værslitasje i utvendige vannbrett på vinduer i soverommene, samt at tettelistene har slitasjer/skader. Innvendig foring på det ene av disse vinduene har slitasjer. -Vinduskarmer er generelt slitte, utover det som er nevnt for vinduer i soverommene. -Det øverste glasset i kjøkkenvinduet og øverste glass i 3 stuevindu er punktert. Isolerglass fra 70-tallet har nådd mer enn 30 år og har økt risiko for punktering. -Det bemerkes at de eldste isolerglassene er av en type som kan inneholde PCB-holdig forseglingslim (miljøgift), som var vanlig å se i isolerglass mellom 1965-1975 i norske isolerglass, samt frem til 1980 i utenlandske isolerglass. Dette vil si at de ikke kan gjenvinnes på normalt vis. Andre tiltak: Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det anbefales å etablere tilfredsstillende løsning med vannbrett/beslag over vinduene utvendig. Dagens løsning gir en risiko for at nedbør kan trekke inn på baksiden av omrammingen og inn i konstruksjonen. Nærmere undersøkelser anbefales bak omramminger ved tiltaket. -En utbedring av skadde tettelister i soveromsvinduene må til for å lukke avviket. -Det er påregnelig med utskifting av eldre vinduer som følge av alder, slitasje, harde tettelister og punkteringer. Dette kan også være hensiktsmessig sett fra et energiøkonomisk perspektiv. -Jevnlig vedlikehold av vinduer er påregnelig som følge av alder og slitasje. Dette for å forlenge levetiden og unngå skader. -Pass på at de eldste vinduene med isolerglass beholdes hele for gjenvinning på grunn av at de kan inneholde PCB-holdig forseglingslim. Se www.norskgjenvinning.no for nærmere beskrivelser i forbindelse med utskifting av slike vinduer. - Utvendig - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist dører med punkterte eller sprukne glassruter. Avvik på innsettingsdetaljer: Balkongdør har vannbrett på oversiden som kun er lagt inn mot kledningen. Dette kan medføre at nedbør trekker bak og inn i konstruksjonen. -Glasset i hovedytterdøren er sprukket. -Beslaget på terskelen til hovedytterdøren er løst. -Dørene har mindre sår/slitasjer. Andre tiltak: Dører med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele døren eller kun selve glassene. Det anbefales å etablere tilfredsstillende løsning med vannbrett/beslag over vinduene utvendig. Dagens løsning gir en risiko for at nedbør kan trekke inn på baksiden av omrammingen og inn i konstruksjonen. Nærmere undersøkelser anbefales bak omramminger ved tiltaket. -For å lukke avviket må sprukket glass skiftes, og terskel utbedres. -Normalt vedlikehold av dører anbefales. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Det er påvist andre avvik: Rekkverket måles til ca. 90 cm, og er dermed lavere enn dagens krav på 100 cm ved terrasser/balkonger. -Det er noe slitasje i rekkverket. Andre tiltak: Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Rekkverket tilfredsstiller krav ved byggemeldingsåret. Det er ikke behov for tiltak, men for å lukke avviket må høyden være minimum 100 cm. -Vedlikehold av rekkverk anbefales. - Innvendig - Overflater | Det er avvik: Det er foretatt oppgradering av enkelte rom i boligen innen de siste 10-20 årene. Fremdeles gjenstår det noen rom med overflateslitasjer/skader utover det som er forventbart i en bolig i dag. -Et panelbord i gang i loftsetasjen har en skade ved et tettet vindu mot tilbygget. -I det ene soverommet er det skjøtet sammen noe panel i taket, og det er registrert avskallinger på den ene siden av skjøten. Ikke kjent om det har vært tidligere lekkasjer eller kondensproblemer som årsak til dette. Tiltak: Det anbefales stedvis oppgradering av overflater i boligen. Nærmere undersøkelser må påregnes ved avskallet takpanel i soverom. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det registreres mineralutslag (salt/kalkutsalg) i overflater som er et symptom på fuktvandring gjennom grunnmur. Drenering kan være aldrende, samt at det sannsynligvis mangler fuktsperre under gulv og fundamenter. Derfor er det ikke unormalt med fuktopptrekk i grunnmurer. Fuktmålinger på overflater i kjelleren viser en del fukt, men ikke fritt vann. -Ved fuktmåling i treverket er det indikert risiko for utvikling av mugg, samt at det også er registrert tegn på muggvekst. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det må sørges for god utlufting i kjelleren, og eventuelt bruk av avfukter med avrenning til avløp. - Innvendig - Krypkjeller | Det er manglende fuktsperre på bakken. Krypkjeller har en uavklart situasjon, konstruksjon med skadepotensiale. Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig utover det som kan ses fra åpning i ventil fra kjeller. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. -Bemerk at det ble påvist tegn på muggvekst i kjeller, slik at det ikke kan utelukkes at det kan finnes mugg eller andre skader i krypkjelleren. Fuktsperre på bakken bør etableres. Andre tiltak: Vær oppmerksom på risikoen ved en krypkjeller som ikke har adkomst. Det bør etableres adkomst, samt at konstruksjonen bør undersøkes nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. -Manglende fuktsperre kan øke fuktnivået i krypkjelleren. Det anbefales at dette legges på bakken i etterkant av at adkomst etableres. - Innvendig - Innvendige trapper | Det er avvik: Loftstrapp: -Rekkverket måles til ca. 79 cm, og er lavere enn dagens krav på 90 cm. Det var ikke et krav ved byggeåret. -Laminatbelegg på trinn har stedvis slitasjer. -Det mangler håndløper på vegg. Kjellertrapp: -Det er et høyt fuktnivå i kjelleren, som kan påvirke trappen over tid. -Det er manglende rekkverk/håndløpere, men det stilles ikke spesifikke krav til trapper som leder til arealer med ikke målbart areal. Tiltak: Loftstrapp: -Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde, selv om det ikke var krav ved byggeår. -Slitasje i trappetrinn anbefales utbedret. -Ekstra håndløper anbefales etablert for bedre sikkerhet. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider i trapper, men det var ikke et krav ved byggeåret. Kjellertrapp: -Det må sørges for god utlufting i kjelleren, og eventuelt bruk av avfukter med avrenning til avløp. Dette for å unngå større skader i trappen. -Som et sikkerhetstiltak anbefales det at det etableres håndløpere på begge sider i trappen, om mulig. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er påvist andre avvik: Deler av anlegget kan ha nådd mer enn halvparten av forventet brukstid. Det er usikker restlevetid og økt risiko for lekkasjer på eldre rør. -Ved test av kran på bad i 1. etasje ble det påvist litt trykkslag i rør. -Det registreres litt kalking ved en vannkobling i oppvaskbenk, som kan indikere utettheter. Det er ikke påvist noen lekkasje her ved befaringen. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Nærmere påvisning av alder og eventuelle behov for tiltak anbefales med hjelp av en rørlegger. Vannrør på bad i loftsetasjen bør skiftes ved eventuell renovering. -Trykkslag på bad og vannkobling i oppvaskbenk anbefales undersøkt av en rørlegger. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er påvist andre avvik: Det er ikke kjent lufteanordning for kloakken. Kravet i dag er at denne skal luftes over tak. -Avløpsrør av støpejern har synlig rust. Støpejernsrørene har usikker restlevetid og det er økt risiko for skader. -Det er påvist motfall på et avløpsrør i kjeller, men ikke påvist dårlig avrenning. Andre tiltak: Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Nærmere undersøkelse av eventuell lufteanordning anbefales. Bør etableres om dette ikke foreligger. -Støpejernsrør er av en alder der disse anbefales skiftet. -Avløpsrør med motfall i kjeller anbefales utbedret for å lukke avviket. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Soverommene og kjøkkenet har kun mulighet for friskluftsventilering i form av åpning av vinduer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventiler på yttervegg anbefales etablert i rom hvor dette mangler. Selv om det ikke er påvist skader eller andre avvik som følge av dagens løsning, er det er viktig å ha mulighet for å kunne ventilere uten å være avhengig av at vinduer åpnes, slik at man får en normal luftutskifting i rommene. - Tekniske installasjoner - Varmesentral - 2 | Det er avvik: Pumpa har løst frontdeksel. -Med bakgrunn i alder (garantitiden oversteget) vil tilstanden i tiden som kommer være usikker. Tiltak: Vær oppmerksom. For lengst mulig levetid er det viktig med jevnlig service og vedlikehold. Med service vil man kunne avdekke eventuelle problemer tidlig og foreta nødvendige utbedringer før de eskalerer. Dersom service ikke foretas ofte nok, er dette hovedårsak til havari på pumper da feil gassmengde ikke blir oppdaget før kompressor ryker. Service anbefales annen hvert år. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Tankene er ikke lekkasjesikret med avrenning til avløp. -Tankene er har passert 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Det elektriske anlegget mangler i hovedsak dokumentasjon, samt at deler av anlegget er av ukjent alder. Feil kan ikke utelukkes. i tiden som kommer. Det anbefales en utvidet el-kontroll utført av en registrert Vedlikehold og utskiftninger må påregnes elektroinstallasjonsvirksomhet. Hele anlegget med unntak av automatisk strømmåler mangler dokumentasjon, eller at det ikke er fremlagt. -Det registreres blant annet en kort ledningsstrekk på ca. 30 cm som mangler innfesting i et av soverommene. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Grunnmursplast, som bidrar til å beskytte mot fukt ble først vanlig brukt på 1970-tallet. Siden bygningen er eldre, kan det mangle grunnmursplast. Eventuell drenering/fuktsikring er av ukjent type/alder. -Det er vurdert at eventuell drenering/fuktsikring rundt opprinnelig del vil være aldrende. -I kjeller er det foretatt kontroll med fuktindikator mot tilgjengelige murflater/gulv på grunn. Undersøkelsen viser indikasjoner på fukt i kjellergulv og nedre del av grunnmur. Det er også registrert saltutslag. Kan tyde på kapillæroppsug fra grunnen eller inntrengning fra utsiden. -Krypkjeller er i hovedsak ikke tilgjengelig for kontroll, slik at det er usikker tilstand inne i denne. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av kjelleren vil ha noe å si for om drenering/fuktsikring bør oppgraderes. Per i dag bør kjeller holdes under observasjon. Lagring av varer bør unngås og god utlufting ivaretas. -Det er også viktig å kunne ha mulighet for kontroll i krypkjeller, med tanke på eventuelle fuktforhold inne her. Adkomst bør etableres hit. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er sprekkdannelse av horisontal art i 2 vegger i kjelleren. Dette kan indikere trykk på veggen. Sprekkene er ikke vurdert til konstruksjonsmessig risiko. -Det er noen avskallinger i utvendig grunnmur, men ikke registrert større skader. Andre tiltak: Observasjoner av sprekker anbefales over tid, for å bekrefte eller avkrefte en negativ utvikling. Påfør puss i sprekkene for å påvise eventuelle bevegelser. Tiltak kan vurderes deretter. -Det anbefales å utbedre avskallinger i utvendig mur for å lukke avviket. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er avvik: Ved enkelte fasader er det flatt terreng. Det er risiko for vannansamlinger inn mot bygningen og/eller at overflatevann ikke renner tilstrekkelig bort fra grunnmur. Tiltak: Det anbefales terrengjusteringer for å lede overflatevann tilfredsstillende bort fra grunnmur. Terrenget bør ha fallforhold på 1:50 minimum 3 meter ut fra bygningen for optimal avrenning iht. anbefaling i SINTEF Byggforsk. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Det er økt risiko for skader med tanke på alder på utvendige avløpsledninger. -Utvendige vannledninger har ukjent alder. Det utelukkes ikke at de har nådd mer enn halvparten av forventet brukstid, og at det dermed er økt risiko for skader. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det kan være hensiktsmessig å kontakte en rørlegger for nærmere undersøkelser og vurdering av eventuelle tiltak. - Våtrom - Loftsetasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Det er påvist løsnet/utett veggtapet, samt utett gjennomføring ved sluk, da sluket mangler klemring. Sistnevnte utettheter gjør at det ikke kan utelukkes fuktskader i etasjeskilleren. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for ytterligere skadeutvikling. Det er påregnelig med helrenovering av rommet. Dermed fordres det også åpninger av lukkede konstruksjoner. Fortsatt bruk av rommet kan føre til skader i bakenforliggende konstruksjoner, og det kan ikke utelukkes at det finnes skjulte skader allerede. - Våtrom - 1. Etasje Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist avvik i fuger. Det er svertesopp i silikonfuge i overgang gulv/vegg i dusjen, samt tegn på svertesopp eller annen misfarging i flisfuger i dusjen. -Vindu er plassert i våtsone. Våtsonen strekker seg 1 meter sideveis fra lukkede dusjvegger. Vann kan transporteres i limlaget bak flis og inn i åpningen. Andre tiltak: Misfargede fuger anbefales utbedret. Svertesoppen er ikke farlig, men den kan virke skjemmende. -Det kan være hensiktsmessig å ta i bruk et lukket dusjkabinett med tanke på vindu plassert i våtsone. For å lukke avviket må det fremvises tilstrekkelig dokumentasjon på riktig utførelse av membran mot vindusåpning. - Våtrom - 1. Etasje Bad - Overflater Gulv | Det er avvik: Det er et lite motfall på ca. 5 mm på gulv mot toalettet. Gulvet er tilnærmet flatt utover dette, med unntak av at det er fall mot sluk i dusjen. Selv med dette motfallet er vannsikkerheten mot tilstøtende rom ivaretatt. Avviket vurderes av mindre alvorlig grad, og større tiltak er ikke nødvendig. -Silikonfugen rundt sluk i dusj er noe slitt. -Et par fliser på gulvet ved servantskapet har noen hakk, men disse er kun av kosmetisk grad. Ikke behov for tiltak i dag. Tiltak: Mindre motfall kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av rommet. Det kan være behov for å tørke bort eventuelt stående vann i rommet, men i hovedsak skal dette tørke med normal bruk av gulvvarme. -Silikonfuge rundt sluk anbefales fornyet. - Våtrom - 1. Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det er usikker restlevetid/videre tetthet. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft - 2 | Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Andre tiltak: Slike loft er å anse som risikokonstruksjoner som kan være påkjent av fukt og/eller skadedyr. Etablering av adkomst anbefales, slik at en inspeksjon kan muliggjøres, og tilstandsgrad kan fastsettes. - Utvendig - Andre utvendige forhold | Det er opplyst om defekt persienne/markise over et stuevindu. Forholdet er ikke videre kontrollert, og det er kun gjort oppmerksom på denne. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Oppvarming med elektrisitet og vedfyring. Det er elektriske varmekabler i gulv på bad og i entré i 1. etasje. Panelovn på bad i loftsetasjen. Det er montert vedovn i stuen. I tillegg er det installert varmepumpe i trapp/gang. Det er også en varmepumpe i stuen som er opplyst å være defekt. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.    Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.    Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.   Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.    Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.    Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Forsikringsselskap

Eiendommen er fullverdiforsikret. Premiebeløpet vil kunne variere med andre eieres forsikringsvilkår.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Fakturert beløp i 2024: - Vann kr 3 945,- - Avløp kr 5 700,- - Feiing kr 536,- - Renovasjon kr 4 882,- Sum kr 15 063,- Årsprognose for 2025 er kr 15 138,- pt. Prognosen tar høyde for at merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester reduseres fra 25 % til 15 % fra 1. juli 2025.

Moderniseringer og påkostninger

Boligen er oppført i 1920. Følgende modernisering er gjennomført i senere tid: 2004 Tilbygg - Tilbygget ble oppført i ca. 2004/2005. Innmeldt tegning er datert 2004. 2013: Varmepumpe i trapp ble installert. 2015: -Kjøkken og stue ble oppgradert. -Det ble montert ny pipehatt. -Byttet vinduer på soverommene. 2016: Det ble lagt nye gulv i soverommene. 2017: Det ble byttet toalett i bad i 1. etasje. 2018: -Terrassen ble rettet opp. -Det ble byttet beslag på vannbord på taket. 2021: Demontert en lettvegg i entreen. 2022: Det ble det byttet dusjdører og fjernet badekar i bad i 1. etasje. Kilde: eier.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtakelse, fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Det er ingen utleieforhold knyttet til eiendommen per i dag. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.

Radon

På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med «usikker aktsomhet» for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no. Der hvor det ikke er nok data, eller hvor det ikke er nok statistisk sikkerhet for å beregne aktsomhet for radon, er områder klassifisert som «usikker aktsomhet». Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 15 063
• Eiendomsskatt: kr 3 920
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 961.100,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.