Det er mange kriterier som ligger til grunn når man velger bosted; nærhet til jobb, skole/barnehage, familie, kultur, uteliv eller at man får større plass og har pendlermulighet. Andre foretrekker nærhet til skog og mark eller at det er langt unna folk. Så hva er det som teller mest når folk bor der de bor? Vi har snakket med en fra nord og en fra sør om hvorfor de bor i akkurat Oslo.
Øistein er fra Finnmark, men bor i Akershus
Hva heter du, hvor kommer du fra, hvor bor du og hva jobber du med?
- Jeg heter Øistein, er 46 år og kommer fra Vardø i Finnmark. For tiden bor jeg på Kolsås og jobber som dataarkitekt og systemutvikler.
Bor du der du egentlig har lyst til?
- Det er lett å svare på dette. Nei, jeg bor ikke der jeg ønsker. Jeg bor kun her på grunn av jobben. Drømmen og planen min er å flytte til et sted hvor jeg kan bo sammen med familien og hundene våre. Vi ønsker å satse mer på hundekjøring og nyte stillheten som naturen gir. Hvor vi flytter er ikke helt avklart, men vi ser etter muligheter i områdene et godt stykke nord for Oslo. Valdres, Hurdal, Nittedal og Hamar har vært vurdert, men vi har ikke funnet drømmestedet vårt ennå.
Du gjorde en undersøkelse om folk bor der de vil, eller om de bor de gjør på grunn av jobben. Kan du si litt om bakgrunnen for denne undersøkelsen?
- Tankene rundt dette dukket opp i sommer. Etter å ha bodd og jobbet 25 år i Oslo, valgte jeg å flytte midlertidig opp til hytta i Nord-Norge for å være hundepasser i 3 måneder i sommer. Min eldste datter går på hundekjørerlinja på Tana VGS og har med seg 10 huskyer på skolen.
Det er litt langt å ta med seg hundene hjem til Kolsås bare for sommerferien, derfor valgte jeg å bo på hytta sammen med hundene. Hjemmekontor uten strøm og vann. Stillheten på hytta og samværet med hundene fikk meg til å tenke litt mer på livet; Hvorfor bor jeg egentlig der jeg bor? Er det der jeg ønsker å være? Hva er alternativene? Er det bare jeg som har disse tankene eller er det andre også? Det var mange tanker som ble bearbeidet over litt tid. Og jeg hadde absolutt ikke lyst til å reise tilbake til det stressende livet i storbyen.
Hva ble resultatet av undersøkelsen din, bor folk som regel der de ønsker?
- I min vennekrets på Facebook og Twitter var det ca. 80 % som svarte at de bor der de ønsker. Jeg synes dette var et overraskende resultat, og hadde forventet at denne prosenten skulle være lavere. Hver gang jeg tar kollektivt til jobben slår det meg at det er lite smil og latter blant folk. Det er unnvikende blikk og alvor som preger folket.
Var det noen demografiske forskjeller?
- Undersøkelsen viste at de som bor i distriktene er mest fornøyde, og mange av dem som kommer fra distriktene og jobber i Oslo lengter hjem. Men igjen, undersøkelsen holder nok ikke vitenskapelig. Den ble laget kun for moro skyld.
Hvis man tar avstanden mellom Vardø og Oslo, og snur sydover så kommer du til Frankrike. Og det bor faktisk franskmenn som har flyttet hit til Norge - helt frivillig.
Øistein og Glenn, en av familiens 10 Alaska huskyer. Familien ønsker å satse mer på hundekjøring.
Yann er fra Frankrike, men bor i Oslo
Hva heter du, hvor kommer du fra?
- Jeg heter Yann, jeg er 47 år og jeg kommer fra Frankrike.
Hva fikk deg til å velge Norge og Oslo av alle steder i verden som bosted
- Jeg besøkte Norge første gang på ferie i 1996. Jeg falt for landet med en gang. Her var det plass, natur og ro. Oslo hadde absolutt alt jeg så etter, fjell på den ene siden og sjøen på andre. Byen er akkurat passe, ikke for stor og ikke for liten. Før jeg besøkte Norge, lekte jeg med tanken på å flytte til Canada. Mest fordi de også snakker fransk der.
Etter det første besøket i Norge ombestemte jeg meg med en gang. Oslo ligger også nærmere resten av Europa, så det gjør ting litt enklere.
Hadde du jobb eller venner her fra før? Var det ikke ensomt i begynnelsen?
- Jeg hadde en jobb. Den skaffet jeg meg før jeg flyttet hit, så det var ikke noe problem. Når det gjaldt venner var jeg ganske enkelt heldig. Jeg møtte noen hyggelige folk nesten med en gang, og de er fortsatt veldig gode venner. Av og til har det selvfølgelig vært litt vanskelig å leve med utlendingsstempelet, men det har ikke vært noe alvorlig.
Nordmenn minner meg om franskmennene der jeg kommer fra; ikke helt enkle å komme innpå, men når du først blir venner med dem - er de venner for livet. Nordmenn er kanskje litt mer sjenerte og distanserte av og til, men jeg synes alt i alt at de er relativt åpne og ikke vanskelige å forholde seg til.
Hva liker du best med å bo her da?
- Masse! Først og fremst er Oslo en trygg by i et enda tryggere land. Det er økonomisk stabilt, spesielt hvis du sammenligner med Frankrike. Jeg elsker at alt ikke bare handler om jobb, men at det er rom for fritid. Her får man tid til å utvikle hobbyene sine, uten at det føles som om man gjør noe galt. Innbyggerne har et godt liv, og jobben er en stor del av dette livet – men absolutt ikke alt. Med litt planlegging er livet i Oslo et rent paradis.
Hva liker du minst?
- Vinteren. Den er for alt lang.
Kommer du noensinne til å flytte fra Norge?
- Det er store muligheter for det, dessverre. Jeg kan ikke se meg selv skli rundt på holka som 80-åring. Oslo er ikke spesielt tilrettelagt for eldre om vinteren. Men jeg blir så lenge beinskjørheten min tillater det, for jeg elsker virkelig å bo her.
Så vi kan si at du bor her fordi du vil, og ikke på grunn av jobb?
- Helt klart!
Yann elsker å bo i byen, men liker seg også godt på fjellet.
