Christel Heimdal Jensen valgte å flytte nesten vegg i vegg med svigerforeldrene sine. Med to aktive gutter setter hun og mannen stor pris på avlastningen nærheten til familien gir dem i hverdagen.
– Jeg hadde egentlig planlagt å bli boende i Oslo sentrum, men kjærligheten skrinla kjapt den planen, sier Christel Heimdal Jensen. Hun er født og oppvokst i Eidsvoll, men hadde bodd flere år i Oslo og studerte i utlandet da hun traff sin nåværende ektemann, Aleksander, på en julefest et år hun var hjemme på ferie.
– Vi er fra samme sted, men jeg hadde ikke møtt ham på ti år, og jeg hadde jo aldri forestilt meg at jeg skulle finne kjærligheten med en jeg gikk på videregående med, forteller hun.
Tok over barndomshjemmet
Paret flyttet først sammen i en leilighet i Oslo, men etter kun ett år valgte de å ta over mannens barndomshjem på Eidsvoll Verk, som ligger landlig til femten minutter nord for Gardermoen.
– Foreldrene hans bygde seg et nytt hus, og da tok vi over det gamle som kun ligger 150 meter unna. De to brødrene til mannen min bor også her, og den tredje broren flytter hit til sommeren. Jeg fikk hele svigerfamilien rett på dørtrappa, for å si det sånn, ler Christel.
Huset de tok over trengte oppussing, og kun et halvt år etter at eldstesønnen kom til verden flyttet de inn i kjelleren hos Christels svigerforeldre, og der ble de boende i et og et halvt år.
– De hjalp oss med barnepass og var til enormt stor hjelp hele veien. Da jeg begynte å jobbe igjen etter permisjonen, og vi ikke hadde barnehageplass, byttet svigermor og min mor, som også bor i nærheten, på å passe Lars-Johannes. Hadde vi blitt boende i Oslo så hadde jo ikke det vært mulig, sier Christel.
Foto:privat
Trygt og nært
I dag har Christel og Aleksander to gutter på tre og seks år som løper fritt mellom de to husene. Selv minstemann på tre år kan gå til besteforeldrene selv.
– Jeg kjenner på en stor frihetsfølelse når jeg kan slippe dem ut døra og de finner veien på egenhånd. De kjenner så og si alle som bor oppi gata her, og det oppleves veldig trygt. Den eldste broren til mannen min bor på andre siden av oss, så barna får et nært forhold til søskenbarna sine også, forteller hun.
Selv kommer Christel fra en liten familie, så overgangen til å flytte nesten vegg i vegg med både svigerforeldre og svogere kom brått, men hun angrer ikke.
– Jeg ser den store gleden det er for barna å vokse opp med å ha besteforeldre på begge sider rett i nærheten. De får et spesielt og fint forhold når vi er så tett på dem i hverdagen, og besteforeldrene kan følge med på barnas utvikling på en annen måte enn om vi hadde bodd lenger unna hverandre, sier Christel.
Foto: Maria Vatne
Fleksible barnevakter
Både Christel og mannen har fulltidsjobber, Christel i Hamar og Aleksander i Oslo. Seksåringen har de allikevel valgt å ikke ha på SFO, for han har alltid noen i familien han kan være hos etter skolen.
– Andre kan nok kjenne mer på tidsklemma enn det vi gjør i hverdagen. Enkelte jobber jo redusert eller har au pair, mens vi er bortskjemte med barnevakt. Det er alltid noen som kan hente i barnehagen hvis vi er forsinket fra jobb, jeg kan enten ringe mamma, svigermor eller svoger. Det er ikke noe stress, for jeg vet at det ordner seg. Det er veldig deilig å kjenne på at jeg kan fylle en arbeidsdag hver dag, og slippe å ta det igjen på kveldstid, sier Christel.
På spørsmålet om det er udelt positivt å bo så nær svigerfamilien, er hun rask til å svare.
– De gjør at hverdagen vår går rundt, og gir oss stor fleksibilitet til å være spontane. Alt må ikke planlegges flere uker i forveien, og det setter vi stor pris på. Vi føler oss veldig heldige som kan bo på denne måten, sier Christel.
Men noen samtaler har de allikevel hatt, for med barnebarn på besøk flere ganger i uken må besteforeldreprivilegiene reguleres noe.
– Vi har måttet si fra om at det kanskje ikke er nødvendig med lørdag sju dager i uka, men det er luksusproblemer. Det skal jo være litt ekstra kos hos besteforeldre. At vi bor så tett på hverandre er først og fremst bare en stor gode, sier Christel.
