Dette bør du tenke på før du kjøper småbruk

Hvite utemøbler på steinheller med bål, trær og vann i bakgrunnen. Bilde.

I utgangspunktet hadde Jack aldri drømt om å bo på et småbruk. Han likte seg godt i byen, der venner, jobb og alt annet var innen en halvtimes radius. Så hvordan hadde det seg at familien endte opp på et småbruk ved Vorma?


– Den eldste datteren vår begynte med ridning, på sterk oppfordring fra sin mor. Dette utviklet seg raskt til egen hest, og interessen økte for både mor og datter. Plutselig var vi eiere av to hester i en stall et stykke unna hjemmet vårt. Med daglige turer til stallen tok dette stort sett opp all fritid, og ønsket om å ha dem på eget småbruk bare vokste og vokste, sier Jack.

 

En perle på finn.no

– Søkene på finn.no viste at småbruk er dyrt, og de som var innen vår prisklasse hadde behov for omfattende oppgradering. En dag dukket en perle av et småbruk opp ved Vorma. Ingen av oss hadde noen gang hørt om Brårud, men avstanden var overkommelig med tanke på reisevei til jobb. 350 m2 nyoppusset hus med 12,5 mål tomt og 200 meter strandlinje var jo en drøm, forteller Jack.

Fortsatt et mysterium

– Det største mysteriet er at det var ingen andre interesserte. Småbruket hadde ligget ute for salg i over et halvt år da vi kom over det. Det lå litt over vår prisklasse, men vi ga dem et tilbud på 900.000,- under takst, og i dag er vi lykkelige eiere av småbruket, sier Jack fornøyd.

Mann smiler og gir tommel opp med begge hender. Bilde.

Det store steget

– Jeg hadde veldig liten erfaring både med hest og gård, og trivdes veldig godt der vi bodde. Kona mi derimot, er veterinær og langt mer erfaren med bondelivet enn meg. I tillegg har hun alltid drømt om eget småbruk. Jeg var nok litt vanskelig å overtale, men er i dag evig takknemlig for at hun ikke ga opp. Til tross for mange hektiske dager, er livet på landet så selvrealiserende og jeg har ikke angret på valget en eneste dag, understreker han.

 

Kun positive opplevelser

– Det å bosette seg et sted uten bekjentskapskrets er jo alltid spennende, men vi har utelukkende hatt positive opplevelser. Vi har blitt tatt imot med åpne armer av lokalsamfunnet. I tillegg opplever barna mye mindre statusjag her enn der vi bodde før, sier Jack.

 

Pendlerlivet og kjøring av barn

– En ting som kan oppleves slitsomt ved å bo på landet, er det relativt begrensede kollektivtilbudet. De lange avstandene mellom barnas venner gjør at de må kjøres og hentes ved hvert besøk. At de skal bruke sykkel er helt uaktuelt her, for vi bor ved en uoversiktlig vei uten fortau og sykkelfelt, og det er en fartsgrense på 80 km/t i timen her, sier han.

 

Netflix and chill

– Det tar meg 10 minutter å kjøre til togstasjonen, etterfulgt av en times togtur til Skøyen. Da får jeg tid til en høneblund, lese aviser eller se på serier på Netflix. Jeg får stadig spørsmål om det er slitsomt. Jeg sammenligner det med opplevelsen mange kjenner igjen, at du setter deg i bilen en fredag ettermiddag og kjører opp til hytta for avveksling fra en hektisk hverdag og for å nyte ro. Den følelsen har jeg hver eneste dag, fortsetter Jack smilende.

Å flytte med barn

– Vi var veldig heldige med timingen på flytteprosessen. Den eldste skulle begynne på ungdomsskolen, og skulle uansett ha begynt i ny klasse med nye klassevenninner. Minstemann var akkurat ferdig i barnehagen og skulle begynne på skolen, så det var kun vår midterste vi var bekymret for. Lettelsen var veldig stor da han kom hjem første dag fra skolen med verdens største smil, han hadde fått en ny bestevenn, sier Jack lettet.

 

To barn holder hender. Står med ryggen til kamera, ser mot solnedgang ved vann. Bilde.

Trenger ikke treningssenter

– Hovedhuset var strøkent pusset opp, men det hadde ikke vært dyr på gården på sikkert 60 år. Vi måtte derfor rehabilitere hele låven, og gjøre den om til stall. Det måtte også bygges paddock ute så hestene hadde et sted å være på dagtid. Vi har i tillegg bygd egen ridebane på 20x40 meter. Det å flytte til et småbruk, spesielt med mange dyr er en helt annen livsstil enn bylivet. Her er det både god plass og fine turmuligheter for både to- og firbente, og jeg har selv erfart grunnen til at det er finnes så få treningsstudioer på landet. Det er nemlig alltid noe som skal gjøres, enten med dyrene eller vedlikehold og utbedringer. Eller å slå ned 125 gjerdestolper med slegge, avslutter Jack lattermildt.