Familien i sentrum

Tekst: Oktan Bergen . Foto: Thomas Prado Lamo Lokøen .
Å bosette seg med små barn i Bergen sentrum har lenge virket helt utenkelig for mange. Men det hviskes mer og mer om korte avstander til alt og befrielsen av å være uavhengig av bil. Er barnefamiliene på vei tilbake til sentrum? Vi tok en prat med de urbane som velger byen foran bydelen.
Tall fra Bergen kommunes skolerapport 2016 kan tyde på at vinden for alvor er i ferd med å snu. Siden 2012 har det vært en jevn økning av elever på de mange barne- og ungdomsskolene i sentrum. Og skal vi tro spådommene til Bergen kommune, forventes det at elevtallet skal øke også i årene som kommer. En av dem som har bosatt seg sentralt med familien er daglig leder i filmselskapet Flimmer Film, Thomas Prado Lamo Lokøen. Han bor i idylliske omgivelser på Skansen, sammen med kone og to barn. Der nyter de sentral beliggenhet og utsikt over store deler av byen. Når vi spør ham hvorfor de valgte å bosette seg her, kommer svaret raskt: 

– Bil. Jeg hater å stå i kø og misliker generelt sett alt som har med bilhold å gjøre. Før vi flyttet hit satt jeg halvannen time i kø til og fra jobb. 

Fra Oslo til Bergen 


Thomas og familien har bodd i Oslo i mange år før de flyttet til Bergen. Når familien økte til fire valgte de å flytte tilbake til Bergen. 

– Oslo er en fin by, og vi trivdes godt i det urbane miljøet. Men til tider var nabolaget kanskje litt vel røft. Så når eldste barnet skulle begynne på skole ønsket vi å bosette oss mer ”landlig”. 

Hjellestad 


Familien vendte nesen vestover, og de flyttet inn i en enebolig på Hjellestad. Men de savnet byluften. 

– På Hjellestad fikk vi alt vi trodde vi ønsket, men ikke det vi egentlig ville ha. Vi ble veldig avhengig av bil for å gjøre noe som helst. Vi følte oss rett og slett isolerte, forteller Thomas. 

Bergen 


Nå er familien tilbake i et mer urbant miljø, og alle stortrives. 

– Bergen sentrum er egentlig som en koselig landsby. Her er vi nært alt vi ønsker; jobb, barnehage , skole, parker og idrettsplasser. Butikkene er like ved, og vi kan dra spontant på kino. I tillegg er byfjellene og naturen rett utenfor døren. Det går mindre tid til planlegging og logistikk, tid som vi kan bruke på hverandre. 

Et av argumentene mot å bosette seg i sentrumskjernen, er at man mister nabolagsfølelsen. Dette er Thomas helt uenig i. 

– Om vårt område er representativt for hele byen vet jeg ikke, men her er det barn overalt. Guttene mine har mange lekekamerater, og vi har naboer som er i samme situasjon som oss. Det gir et unikt felleskap som er godt å vokse opp i, og hyggelig for oss voksne. 

På spørsmål om han anbefaler andre familier å flytte fra drabantbyene og inn til sentrum, er svaret klokkeklart: 

– Det vil jeg absolutt anbefale. Det man mister i ekstra plass og hage i bydelene, får man igjen i å ha hele byen som nabolag!