Slik beskytter du huset mot regnvær

Tekst: Tonje Pedersen . Foto: Hilde Myre Dalman .
Det regner nesten 20 prosent mer i Norge i dag enn det gjorde for hundre år siden. Vestlandet er en av regionene hvor nedbøren har økt mest. Hva betyr dette egentlig for boligen vår?

Du trenger ikke være klimaforsker for å si at det regner mer enn før. Et av de sikreste funnene norske klimaforskere har gjort de siste årene, er at det kommer til å regne enda mer i Norge i årene framover. På Vestlandet blir det varmere, våtere og fuktigere, – og styrtregnet blir kraftigere enn nå. For huseiere er vann den største utfordringen. Det finner nye veier og trenger inn i kjellere, tak og kledning. Når Arnt Michaelsen i Takst Team AS inspiserer boliger i forkant av en tilstandsrapport eller etter en skade, kommer han ofte over fuktskader som huseierne ikke er klar over.


Arnt Michaelsen, Takst Team AS.

Flere fuktskader

– Vi har mange oppdrag som handler om vann og fukt, spesielt i kjellere, og vi merker godt at fukt i boliger er et økende problem. En ting er det vi ser, enda viktigere er det vi ikke ser.

I eldre hus er mange kjellere uinnredet. Etter en stund pusser folk opp og gjør grovkjelleren om til kjellerstue. I slike situasjoner er det ekstra viktig å rådføre seg slik at oppbygningen blir riktig, da kan du forhindre at fukt og kondensskade oppstår. Er det allerede fukt i muren, vil dette kunne trekke videre inn i treveggen og føre til råteskader. Når Takst Team AS lager tilstandsrapporter før boligsalg, oppdager de mye fukt i kjellere. Fuktskader i kjeller kjennetegnes med fuktskjolder, misfarging, muggvekst eller ved saltutslag på selve muren. Etter en stund kjennes dette også på lukten.


Har vinduskarmene svarte prikker eller flekker er det tegn på fuktighet i overflaten.

– Oppdager du saltutslag/kalkutslag på muren er dette et tegn på fuktvandringer gjennom mur. Det er viktig å finne ut hvor muren blir utsatt for vann. Mange har dreneringen i orden, men har ikke montert topplist på grunnmurspappen. Noen har avsluttet grunnmurspappen under terrenget. Står den løs og åpen, regner det ned bak pappen og vannet trekkes inn i muren. Er det i tillegg en sprekk i grunnmuren, kommer skaden fort. Nedløpsrør fra takrenner som er avsluttet over marka vil også kunne gi mye fukt ved grunnmur. Vann fra takrenner bør ledes vekk fra grunnmuren.


Galt: Her kan fuktighet fritt renne ned bak grunnmurspappen og trekke inn i grunnmuren.


Riktig: Topplist er montert og fuktighet vil ikke kunne renne ned bak grunnmurspappen.


Kledningen på boligen trenger også jevnlig vedlikehold for å kunne ha en lang levetid. Ofte finner Takst Team AS råteskader i kledningen på forholdsvis nye hus. Hvis kledningen går helt ned i marka, skapes det en ekstra fuktbelastning. Det samme skjer hvis trappen og terrassen er montert helt inntil kledningen. I slike tilfeller får treverket en større fuktpåkjenning og får ikke muligheten til å tørke opp. De er også vanskelig å vedlikeholde dette, og levetiden reduseres betraktelig.

Skader på nye boliger

Men det er ikke bare eldre hus som utfordres av regn og ekstremvær. Michaelsen og teamet oppdager også fuktskader i nyere boliger. – Materialvalg og hustype er vel så utfordrende som selve regnet. Det brukes flere typer sammensatte materialer enn tidligere. Dette gir utfordringer i skjøter og sammenføyninger. Dagens boliger bygges ofte med flate tak. I slike tilfeller er vedlikehold ekstra viktig – for å samle opp løv og påse at vann ikke samler seg, mener Michaelsen. Takst Team AS møter jevnlig skader fra fukt på nye tak og konstruksjoner.

– Vi ser at det ofte ikke etableres muligheter for å kunne drive vedlikehold, da særlig ved nedløpsrør under treplattinger. Det oppdages også skader i flate takkonstruksjoner på grunn av lekkasjer og kondens i konstruksjonen. Følg godt med på takrennene, og hold taket rent for å unngå at vannet fylles opp. I verste fall kan vannet renne inn under taket ditt.


Har du takterrasse kan du lage en luke for vedlikehold rundt avløpsrør.

Andre utfordringer med dagens nye boliger er at de er tette og krever at etablert lufting er i orden. Ellers vil kondens oppstå og kunne forårsake skader. – Kjeller og loft er krevende i alle hus, også i nye. Jevnlig kontroll langs yttervegger i kjeller kan oppdage skader og problemer tidligere.


Ligger pappen løst over dreneringen? Da risikerer du at det regner inn på muren.

Helning i hagen

Uteområdet kan også skape utfordringer med vann på avveie. Mange uteområder har fall mot grunnmuren, slik at vannet renner ned mot huset. Da er det ekstra viktig at vannet ledes ned i dreneringen. Har du en rist ved huset, må denne renses før høsten. Pass spesielt på sluk ved kjellertrappen, slik at vannet ikke renner inn i kjelleren.


Vedlikehold er stikkordet for å beskytte huset mot vannskader. Husk jevnlig rengjøring.

Vedlikehold, vedlikehold, vedlikehold er altså det eneste som nytter i kampen mot fuktskader, muggsopp og oversvømmelser. – Mal huset jevnlig. Rens takrennene, kost vekk løv ved sluker og rist og fjern busker, jord og løv som legger seg tett inntil kledningen. Store busker og planter inntil husvegger gjør at kledningen aldri får tørke opp. Klipp buskene og pass på at de ikke står for tett på treveggen. Sjekk også at vannet renner ned i dreneringen.


Fjern løv og sand fra tak og takrenner for å unngå at rørene blir tette.


Sjekkhuset.no

I kommunikasjonskampanjen Sjekkhuset.no finner du råd og tips til hvordan du som huseier kan forebygge klimaskader på huset. Miljødirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet står bak kampanjen som handler om konsekvensene som klimaendringene har for hus, hytte og hage, opplyser fungerende seksjonsleder Herdis Laupsaas i seksjon for klimatilpasning og lokale klimatiltak i Miljødirektoratet. Her er et utdrag fra Sjekkhuset.no:

Tak:

•Fjern løv og sand fra tak og takrenner.
•Sjekk at taktekkingen er tett og sitter som den skal.
•Sjekk beslaget rundt skorsteinen.
•Fjern snø og is på hyttetaket.
•Sjekk takkonstruksjonens tilstand fra loftet.
•Sørg for god ventilasjon av kaldt og uisolert loft.
•Sørg for god isolasjon av kaldt loft.

Yttervegg:

•Kontroller at det er nok lufting bak kledningen.
•Sjekk isoleringen og dampsperren på ytterveggen.
•Se etter malingsavskalling på trefasaden. En dårlig vedlikeholdt ytterkledning forfaller fortere.
•Se etter sprekker og skader i murfasaden.
•Ytterdører og vinduer: Dører og vinduer er sårbare punkter for klimapåkjenninger. Med økt nedbør er det viktig å sørge for at vann ikke trenger inn og forårsaker skader på huset.
•Sjekk at beslaget under vinduer er tett.
•Åpne vinduene og sjekk tettlistene.

Kjeller:

•Kontroller at kjelleren er godt drenert på utsiden.
•Sjekk kjellergulvet.
•Sørg for god ventilasjon i krypkjeller.

Hage:

•Stadig flere bruker ikke-drenerende materialer som asfalt, betong og naturstein i innkjørsler og bakgårder. Dette øker risikoen for overvann på avveie. Pass på hvor du leder nedbøren som kommer.
•Sjekk at nedløpet fra takrennene ikke kommer for tett på huset.
•Sørg for at det er nok fall fra huset.
•Ta en kikk på hagen, beplantningen og overflatene.
•Sjekk røret (stikkrønnene) under innkjørselen.

Drenering:

•Klimaendringene fører til mer vann og økt belastning på dreneringen. Husets drensledning skal, sammen med gode drenerende masser, sørge for at kjelleren holdes tørr.
•Det er smart å isolere kjellerveggen utvendig for å redusere risiko innendørs.

Inspiser huset årlig:

•Det kan være lurt å foreta din egen tilstandskontroll av huset hvert år.
•Registrer skader fortløpende. Følg med på tidligere registrerte, men ikke reparerte, småskader og se hvordan utviklingen er.

Forsikring:

•Dekker forsikringen skader på hus, hytte eller hage som følge av klimapåkjenning? Sjekk hva forsikringen din dekker ved å ta kontakt med forsikringsselskapet. Tegn en tilleggsforsikring dersom forsikringen du har ikke er dekkende nok.