Transformasjon & gjenbruk: Brakker fra oljå ble hostell på Jæren

Tekst: Karianne Munch-Ellingsen. Foto: Kristine Tofte, Felix André Skulstad.
Kompisene André Gilje og Per Arne Zahl falt pladask for den ledige tomta på Borestranda. Ved hjelp av gjenbrukstanken til Helen & Hard har gamle, flytende brakkeboliger fra olja blitt hostell på surfestranda.
For også i bolig- og byggebransjen er miljø og bærekraft et hett tema. De nye klimamålene med null-utslipp stiller store krav til hele prosessen, og alt fra valg av materialer til hvordan de fraktes til byggeplassen må tas med i regnestykket for å nå kravene. I Stavanger-arkitektfirmaet Helen & Hard har de gjennom alle år hatt fokus på miljø og gjort ulike gjenbruksprosjekter – både transformasjon av ulike bygg, men også med fikse interiørdetaljer, som Mosvangen studentboliger med lamper laget av bil-lys og Geoparken utenfor Oljemuseet hvor objekter og utstyr fra oljeindustrien har blitt aktivitetspark.





– Og nå har vi akkurat transformert en brukt seilbåt til lekeapparat i Verksgata boligprosjekt, forteller Augenstein.

Gjenbruk på Boretunet har symbolverdi

I Østre bydel kan man vandre nedover “memory lane”, hvor flere fabrikker fra Stavangers storhetstid som silde- og hermetikkby er bevart. Spor av historien gir en sterk egenkarakter, unike rom og er et viktig opplevelsesaspekt når en beveger seg rundt i bydelen. Og nå er et stykke av oljehistorien kommet til Jærstrendene.

– Gjenbruk på Boretunet har også en stor opplevelsesaspekt som gir hostellet egenkarakter. Disse «containerne» gjenbrukes for tredje gang. Først var de flytehotell i oljebransjen, så sto de i Vindmøllebakken som kunstner- og studentboliger og nå overnattingsted, sier Augenstein.

Boretunet består altså av gamle brakker fra Nordsjøen. Det var kompisene André Gilje og Per Arne Zahl som overtok dem, og som nå driver et hostell med 45 sengeplasser, på Borestranda.



Da André Gilje og Per Arne Zahl kom over tomta på Bore falt de pladask. Nå inviterer de til overnatting, workshops, teambuilding, bryllupsovernatting og mye mer.


– Det har faktisk aldri vært hostell på Klepp før, så det var på tide. Ved å gjenbruke brakkene sparte vi en god del penger, men det har likevel vært en god del oppussing, forteller Gilje, som har revet og kastet, byttet tak, vegger, gulv og innredning. De ble møtt med en viss skepsis da det ble kjent at gamle brakker skulle settes opp på de nesten uberørte Jærstrendene, men etter at de kom i gang har folk snudd.

– Og gjestene vi har hatt til nå har vært overveldende positive. De synes det er spennende arkitektur og interiør og trekker fram nærheten til naturen og de mange mulighetene området byr på, som veldig tiltrekkende, forteller Gilje.




Foruten egenoppsparte midler har Gilje og Zahl vært avhengige av å ha med Sparebank1 SR-bank og Innovasjon-Norge på laget for å kunne gjennomføre prosjektet.

– I tillegg var vi heldige med leverandørene våre, Vision Bygg, Sola elektro og Klepp Rør, siden det var lite rom for feil i budsjettet, sier Gilje.



Lun og sosialt

Sammen med Helen & Hard fokuserte kompisene Gilje og Zahl på å skape en lun og sosial arkitektur.

– Vi opplever at flere og flere reiser på opplevelsesreiser alene og har brukt mye av funksjonene til et hostel i form av at det skal være inkluderende. Vi ønsker at det skal være naturlig å møtes i midten av tunet hvor det vil være tilrettelagt for utekjøkken og felles langbord. Det er også optimalt for familier og gruppereiser, som allikevel kan bo i private leiligheter. Men man kan også komme hit for en romantisk «getaway» og være for seg selv, forteller Gilje.

Alle leilighetene har en egen terrasse i høyden med en fantastisk utsikt over Jærlandskapet og strendene. De ønsker å tilrettelegge for aktiviteter, som surfing som er en populær aktivitet i området. Både unge og eldre har prøvd seg i bølgene, mens andre har gått tur og nøyd seg med å se på naturkreftene og landskapet.



Folk ønsker noe som skiller seg ut

Augenstein mener at vi ikke er flinke nok til å tenke gjenbruk i dagens samfunn, selv om en ser flere trender med gjenbruk i mote og interiør. Arkitekten tror at det er en trend at folk ønsker noe som skiller seg ut.

– Man vil ha noe som har en historie og at det da er fint å bevare originalvegger, trapper og lignende. Det er likevel mye bruk og kast, og kvaliteten på dagens produkter legger kanskje opp til dette? Går man forbi byggecontainere på Storhaug kan man finne mange skatter.



André Gilje (avbildet) har sammen med kompisen Per Arne Zahl startet hostell på Borestranda.

– I alle byggeprosjekter bør en nøye vurdere hva som kan bevares, gjenbrukes eller upcycles. Målet må være å øke gjenbruk av bygg, materialer og konstruksjoner i fremtiden. Innenfor bærekraftig arkitektur også i nye bygg viktig å planlegge inn i nye bygg hva man skal gjøre når de engang skal rives, for eksempel ved å planlegge inn at bygningsdeler lett kan skilles fra hverandre og gjenbrukes, sier Augenstein.





Augenstein synes prosjekter som Boretunet er givende og viktige, og mener at det er et stort potensial med tanke på å gjenbruke byggematerialer og objekter i nye prosjekter, og at det er et svært aktuelt tema.




Boretunet legger opp til aktiviteter, og arrangerer blant annet surfekurs. Foto: Felix Skulstad

– Framover vil vi se enda flere slike transformasjoner, avslutter hun.