Byggesakssjef Paul A. Paulsen og byantikvar Hanne Windsholdt.

Dette må du tenke på når du skal bygge

Tekst: Erling Forfang. Foto: Erling Forfang og Shutterstock.
I januar kom den blå-blå regjeringen med en omfattende plan for enklere regler i plan- og byggesaker. Der åpnes det for at man skal få bygge opp til 50 m2 store bygg inntil 1 meter fra tomtegrensen, uten å måtte søke eller spørre naboen. Fra 1. juli er det fritt fram. Men er det egentlig så enkelt?

Vi inviterte byggesakssjef Paul A. Paulsen og byantikvar i Stavanger, Hanne Windsholdt til å presisere hva de nye reglene innebærer. Byggesakssjefen er klar i sin tale:

– Som byggherre får du nå et helt sett med regler og lover du plikter å sette deg inn i før du bygger. Det lovverket som kommunen tidligere sjekket for deg når du leverte inn søknad, må du nå finne ut av selv. Vi snakker om reguleringsplaner, veitrafikklov, jernbanelov, byggegrenser, siktlinjer, bevaringsvedtak, utnyttelseskrav og diverse lokale forskrifter.

– I det hele tatt er ansvaret for å gjøre ting riktig, ganske tungt. Det er ikke bare å gå i gang med byggeriene, du må sjekke hvilke lokale regler og lover som finnes først, sier byggesakssjefen.

Det er naturlig at du konfererer med naboen før du setter i gang.

– Det er viktig å ikke bare gå i gang med byggearbeidene, sier byggesakssjef Paul A. Paulsen og byantikvar Hanne Windsholdt.

Finn ut hva som er lov

– Hvordan finner vi ut hva som er rett og galt?

– Det aller meste ligger på nettet, slik at du kan lese deg opp der. Likevel er mange av de spesielle, lokale reglene ikke å finne der. Vi i kommunen har veiledningsplikt, og vil derfor svare på det du måtte lure på hvis du henvender deg til oss, men da er du jo omtrent like langt som før.

– Det er også naturlig at du konfererer med naboen før du setter i gang, det kan jo hende at det du ønsker deg ikke nødvendigvis er ønsket av naboen. Og slikt kan det jo bli utrivelige konflikter av, fortsetter Paulsen.

Viktige arkitektoniske uttrykk og etablert byggeskikk kan fort bli truet.

Bor du bevaringsverdig?

For byantikvar Hanne Windsholdt er bevaringsregelverket et viktig anliggende. Enkelte strøk har strenge, men klare regler for hva som er tillatt. Både bevaringshensyn og estetikk må ivaretas.

– Ved utbygging skapes det nye rom og mellomrom. Hva gjør disse rommene med helheten? Og er det lov å skape dem? Det er helt avgjørende at reglene i slike strøk følges opp og etterkommes. Hvis ikke vil viktige arkitektoniske uttrykk, og ikke minst etablert byggeskikk, fort bli truet. Ting som materialbruk, takvinkler, plassering av vinduer og krav til byggestandarder er svært viktige i de områdene hvor slik regulering er vedtatt. Derfor finnes det heller ikke unntak fra reglene. Det er med andre ord langt fra fritt fram for oppføring av opptil 50 m2 store bygg i slike strøk.

Vær på lag med naboen

– Du nevnte naboene. Hvor viktige er de?

– Naboen er en du ser så ofte at du neppe ønsker at dere skal bli uvenner, sier Paul A. Paulsen. – Det aller første man bør gjøre er å spørre naboen om det er greit. Hvis det ikke er greit, har du et problem. Det kan du enten leve med, eller dere kan ta det over en kaffe og bli enige om hvordan det blir best for begge parter, foreslår han.

Naboen kan selvfølgelig ikke hindre deg i å gjøre noe lovlig, men kan med fordel få si sin mening og kanskje bli tatt med på råd. For at det blir nabokrangler i kjølvannet av de nye byggeforskriftene, er de fleste enige om.

Frykten vår er at det nå blir bygget enda mer ulovlig, fordi det blir enda flere regler å holde styr på.

I god tro

Statistikken viser at vi krangler som aldri før med naboen. I løpet av et år behandles det rundt regnet 4 000 nabotvister i rettssystemet, med en prislapp på rundt 70 millioner kroner per år. For det meste handler det om busker og trær, men også saker om grenser, veirett, snømåking og fordeling av fellesutgifter er gjengangere i rettsapparatet.

Etter innføringen av de nye byggeforskriftene fra 1. juli 2015, er det all grunn til å tro at det vil dukke opp flere saker der naboer en gang for alle har brutt vennskapet og nabofreden.

– Mange bygger i god tro og etter beste mening, sier byantikvar Hanne Windsholdt. – Det er bare det at det samtidig bygges mye ulovlig, simpelthen fordi folk ikke kjenner reglene. Frykten vår er at det nå blir bygget enda mer ulovlig, fordi det blir enda flere regler å holde styr på. Da er det ikke langt til konflikter, både med naboer og myndigheter.

Du må sende inn tegninger – etterpå

– Men dette kan vel gå bra også?

Paul A. Paulsen tenker seg om og forteller:

– Tromsø kommune har allerede ansatt to jurister til å ta imot saker som de antar vil komme etter at de nye byggeforskriftene trer i kraft. Det er vel et signal…

– Hvem kontrollerer?

–­ Ethvert bygg som bygges skal inn på tegninger og matrikler i kommunens papirer. Og når man bygger, selv uten søknad, endres boligmassen og dermed også boligskatten. For å registrere forandringene, flyr vi jevnlig over byen og fotograferer fra luften. På den måten får vi registrert all aktivitet, all forandring, og kan oppdatere på kart og papirer. På generelt grunnlag er det kommunen som har tilsynsplikten og den som bygger som har opplysningsplikten, sier Paulsen.

– Og hvis jeg lurer på noe?

– Da er det kommunen som har veiledningplikten, sier byantikvaren. – Hvis du lurer på noe, skal vi gi det rette svaret. Er noe uklart, og er du i tvil om det du har tenkt er lov, er det bare å ta kontakt.

– Akkurat slik du måtte tidligere... avslutter byplansjefen.