Person regner på kalkulator.

Kjekt å vite om boliglån

Tekst: Camilla Hager . Foto: Henrik Norem .
Er du som folk flest, er du avhengig av et boliglån for å kunne kjøpe bolig. Men hvordan går du frem for å få lånet? Hvor mye kan du låne – og hva vil det koste deg?
Spørsmålene er mange. Her får du noen av svarene.

Begynn med finansieringsbevis

I forkant av en eventuell budrunde, skaff deg finansieringsbevis! Det er bankens forhåndsvurdering, og fungerer som bekreftelse på at du vil få innvilget lån. Uten dette beviset er det ikke sikkert du får delta i budrunden. Det er heller ikke sikkert du rekker å skaffe til veie den bekreftelsen når budrunden først er i gang. Du kan med andre ord risikere å stå på sidelinjen mens andre byr på boligen du så gjerne ville ha. Så, aller først, snakk med en rådgiver i banken og få innvilget låneramme.

Finn ut hvor mye du kan låne 

Banken er interessert i én ting: At de som skal få lån, også skal kunne betale det ned. For å avgjøre om de vil gi lån, og hvilken sum, ser de på hvor mye du har fra før, hvor mye du tjener og hva du har råd til å betale i måneden. 

Dette er banken opptatt av

Egenkapital

I dag er det vanlig å stå for 15 % av kjøpesummen selv. En bolig på tre millioner krever med andre ord 450.000 kroner. Det betyr ikke nødvendigvis at du må ha den summen på konto – de færreste har det.

Opparbeidet egenkapital i annen eiendom eller sikkerhet i en annen bolig, som foreldres, kan også telle. Har du spart gjennom BSU, men uten å ha nok til summen du trenger, trekker det likevel opp fordi det viser at du evner å spare over tid. 

Inntekter og utgifter

Så langt det er mulig, ønsker banken oversikt over alle summer som kommer inn – og alle som går ut. Selvangivelse, de siste lønnslippene du har fått og eventuelt arbeidskontrakt dersom du nylig har begynt i ny jobb, gir dem et innblikk i inntekter. Andre lån, som studielån og billån, blir også en del av regnestykket. Om ikke alle lån fremgår av selvangivelsen, må du huske å fortelle banken om dem også. 

Sivilstatus og kundeforhold

Et par uten barn og bil har lavere utgifter enn et par med begge deler, og faktorer som disse teller inn når banken ser på totalen. Skal du kjøpe samme med noen, slik at mer enn én står som lånetaker, blir dere vurdert samlet.

Er det et førstehjemslån og du er under 34 år, får du gjerne bedre betingelser. Det samme hvis du er totalkunde, og har alle kontoene dine i samme bank som du ønsker lån i. 

Sjekk hva boliglånet vil koste

Avdragene utgjør en stor del av summen du må betale hver måned, men de er ikke en kostnad. Dette er jo penger du betaler til deg selv, som du vil få igjen ved et eventuelt salg. 

Renter og gebyr er den virkelige kostnaden av et boliglån. Hvor mye dette er, vil til enhver tid avhenge av rentesatsen og om du har valgt fast eller flytende rente.

Ta ting som dokumentavgift og tinglysningsgebyr med i regnestykket før du kjøper boligen.

Velger du å betale ned over lang tid (30 år maks) betaler du mindre avdrag hver måned, men totalsummen blir høyere, da du får flere år der rentekostnadene løper. Betaler du ned lånet over kortere tid, blir totalsummen lavere. Den enkleste måten å få innblikk i hva det virkelig vil koste deg, er å regne med SpareBank 1s lånekalkulator.

I tillegg til selve lånet, må du også ta dette med i beregningen:

Dokumentavgift

 Du må også ut med 2,5 % av kjøpesummen. En liten prosentandel, men når det er snakk om millioner, utgjør det litt. Dokumentavgiften gjelder kun for deg som kjøper selveier, ikke for boliger med andre eierformer – eller hvis salget skjer mellom et par som er gift eller registrert partnere.

Tinglysningsgebyr

Tinglysning av pant, som det heter, koster 525 kroner for fast eiendom, 430 kroner for andel i borettslag.

Andre kostnader

Hvor stor fellesgjeld det er og hva den dekker, bør også plottes inn i budsjettet. Noen steder er det lav fellesgjeld som dekker både varme, TV og internett – andre steder motsatt. 

Finn ut hvor mye du BØR låne

Om banken gir deg en låneramme og sier du kan låne inntil en viss sum, ikke stol blindt på det. At banken ser det sannsynlig at du skal kunne betale en gitt sum hver måned, er ikke ensbetydende med at du vil leve komfortabelt med det i lengden. Se gjennom og regn på det selv også. Er det realistisk i dag? Og hva om renta stiger med flere prosentpoeng? Ikke glem at du skal ha råd til å leve, ikke bare bo. 

Planlegger du å flytte? Da kan det være kjekt å vite hva en megler ser etter i en verdivurdering.

Dette ser megler etter