nabokrangel

Hvordan løser man en nabokrangel?

Foto: Jonathan Averstedt.
Å krangle med naboen, eller ha en nabo som bråker mye, kan være en stor belastning. Statistikken viser at vi krangler mer med naboene våre enn før. Hva er grunnen til det? Og hva kan man gjøre? Vi har spurt advokat og partner Erik Snekvik i Codex Advokat om akkurat dette.

Er nabotvister et vanlig problem her i Norge?
Med stigende velstand hos befolkningen, og det at folk er mer bevviste på rettighetene sine, følger flere tvister, også mellom naboer. Antallet nabotvister er ikke like betydelig som tvister etter boligsalg eller mellom arvinger, men tallet er økende.

Hvor krangler man mest?

Stemmer det at nabotvister oppstår oftere når man bor i rekkehus, tomannsboliger, eneboliger (og hytter) – enn i leiligheter? 
Ja, det stemmer nok. Med leiligheter er det ofte borettslaget eller sameiet som blir den naturlige motparten i tvister. Når det gjelder eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, har disse boligformene ofte uteområder og private adkomstveier som kan danne grunnlag for en konflikt mellom naboer.

Trær, hekker og busker er visstnok det naboer krangler mest om i Norge. Hvordan kan man unngå slike tvister?
Det beste rådet jeg kan gi er å sørge for at naboskapet er godt før det eventuelt oppstår en uoverensstemmelse. Hvis naboene i utgangspunktet har en god tone, vil de normalt vegre seg for å havne i en konflikt. I tillegg er det selvsagt avgjørende at man forhører seg med naboen før man igangsetter et tiltak som vil kunne påvirke naboeiendommen og naboskapet. Ikke hugg ned et stort og gammelt furutre før du har fått aksept fra naboen, men si heller at treet skygger for all sol på din eiendom og tilby deg å dekke hele eller deler av kostnaden ved å felle treet.

Dyrehold, støy og bråk er også en kjent gjenganger i nabotvister. Hva slags råd vil du gi til naboer som er plaget av dette?
Også her unngås konflikter best gjennom en god og åpen dialog. Ring på hos naboen som har en sjenerende adferd og fortell om ulempene for deg, uten bruk av pekefinger. Ofte er ikke naboen selv klar over plagene han eller hun påfører sine omgivelser. Dersom diplomatiet ikke fungerer, finnes det bestemmelser i naboloven som kan benyttes. I så fall anbefaler jeg at man først rådfører seg med en advokat om hvilken rettslig adgang man har til å få bukt med problemet.

Kommunikasjon, kompromisser og å akseptere forskjeller

Ut i fra din erfaring, hva er beste måte å gå frem på for å løse et slikt problem på en diplomatisk måte?
Her er det vanskelig å gi et generelt råd, ettersom hver sak er unik. Sjenerende adferd kan oppleves forskjellig fra person til person. Et tips kan imidlertid være at du foreslår et kompromiss. Dersom du slutter å klippe plenen klokken 08.00 søndag morgen, kan naboen kanskje slutte med å spille høy musikk på kvelden?

Det er jo mye psykologi involvert i slike saker også. Mange kvier seg for å ta opp problemer i fare for å bli uvenner med naboen, men forholdet vil jo antagelig uansett forsurne hvis man går rundt og er irritert for noe. Har vi nordmenn et problem med å konfrontere andre på en bra måte, tror du?
Jeg vil heller snu på problemstillingen og stille spørsmål ved om naboens opptreden egentlig er verdt å irritere seg over, og om det ikke er bedre å la en konflikt ligge? Sett fra utsiden fremstår årsaken til mange nabotvister som relativt bagatellmessig. Et naboskap er ikke ulikt andre relasjonsformer som ekteskapet eller et ansettelsesforhold. For å fungere må de involverte parter være villige til å inngå kompromisser og akseptere hverandres ulikheter.

Hvem skal egentlig betale for et gjerde?
I utgangspunktet har alle rett til å gjerde inn egen tomt for egen regning, forutsatt at gjerdet ikke er sjenerende for naboen. I enkelte tilfeller kan man imidlertid pålegge naboen å dekke halvparten av kostnadene ved å sette opp gjerdet. Dette vil være aktuelt dersom gjerdets nytteverdi for naboen klart overstiger kostnadene, for eksempel fordi gjerdet hindrer naboens hund fra å stikke av.

Når er det på tide å flytte?

La oss si at en nabotvist har gått helt av hengslene. Mekling funker ikke, og det kommer til å måtte gå til rettens vei fordi ingen av partene vil gi seg. Er det på tide å flytte da?
I ekstreme tilfeller vil det å flytte være den eneste måten å komme seg ut av konflikten på. En rettssak vil for så vidt også kunne løse den konkrete tvisten mellom naboene, men problemet er bare at naboene deretter skal fortsette å bo ved siden av hverandre. Vel vitende om at én av dem vant frem i retten og den andre ble sittende igjen som taper. Det er ikke det beste utgangspunktet for et velfungerende naboskap i fremtiden.

Hva er den drøyeste tvisten du har vært borte i? Og hvordan løste den saken seg?
Jeg bistod en gang en av partene i en nabotvist som dreide seg om en felles adkomstvei. Den ene naboen benyttet kun en mindre strekning av veien for å komme frem til sin eiendom, mens den andre naboen måtte brukte hele veiens lengde. Naboene var uenige om absolutt alt, det være seg hva slags type kjøretøy som kunne benytte veien, hvor ofte den kunne kjøres på og til hvilke tider, samt hvor lang tid kjøreturen skulle ta.

Løsningen, i den grad den kunne kalles det, ble en svært omfattende forliksavtale der absolutt all bruk av veien, også til fots og på sykkel, ble regulert ned til minste detalj. I tillegg ble begge naboene gitt sanksjonsmuligheter gjennom namsmannen ved den andres brudd på avtalen. Jeg er ikke sikker på om naboskapet ble noe bedre med en slik avtale.

Vurderer du å flytte og er nysgjerrig på hva du kan få for boligen din?

Bestill verdivurdering