Familie flytter

Familien som ressurs: Hvem skal flytte nærmere?

Foto: Shutterstock.
Familien spiller oftest en viktig rolle i livene våre. I tillegg er familiemedlemmer en viktig sosial ressurs. Selv i et velferdssamfunn som vårt, står familien for mye hjelp og omsorg - og dette gjelder spesielt for barnefamilier.

Hvor og hvordan man ønsker å bo, endrer seg med alderen og hvilken livsfase man er i. Det at man flytter sammen og får barn gir naturlig nok andre krav til bosted og nærmiljø.

Et dypdykk i statistikk fra SSB og flere forskningsrapporter viser at når folk får barn, vil flere gjerne bo nærmere foreldrene (eller svigerforeldrene) sine. Småbarnsfamilier ønsker ofte også mer plass, gjerne med en hage og et eget soverom til hvert barn - hvis økonomien tillater det.

Geografisk nærhet er viktig

Er man heldige nok til å ha besteforeldre har disse vanligvis et ønske om at barna og barnebarna skal bo i nærheten, slik at man får mer kontakt. Ofte kan også besteforeldrene stille opp for å hjelpe og avlaste i form av barnepass, hente og bringe til barnehage, skole eller fritidsaktiviteter. Det vil altså si at geografisk nærhet er viktig for samvær og hjelp mellom generasjoner og familiemedlemmer.

Hvem bør flytte?

Statistikken viser at det er småbarnsfamiliene som oftest flytter nærmere (de vordene) besteforeldrene. Det som er interessant er at samme statistikk viser at den eldre generasjonen gjerne ønsker seg en enklere bosituasjon ikke lenge etter at småbarnsfamilien har flyttet på seg. Grunnene de oppgir for dette er at de ønsker seg en mindre eller enklere leilighet, mindre hagearbeid, alt på en etasje, mindre vedlikehold etc.

Endringer i besteforeldrenes situasjon kan også øke behovet for å bo i nærheten av hverandre. Når en av besteforeldrene dør, kan det føre til at den gjenlevende trenger hjelp og støtte fra barna. Et aktuelt spørsmål blir da; er det småbarnsfamiliene eller den eldre generasjonen som skal flytte nærmere?

Planlegg litt fremover

En av konklusjonene man kan trekke ut av denne statistikken, er at det antagelig er lurt å planlegge flytting med en horisont som strekker seg noen tiår frem i tid. Kanskje det ikke er den yngre generasjonen som bør flytte nærmere den eldre, men kanskje begge skal finne et nytt sted sammen?

 

Referanser

Hansen T., Valkova, J. (2017). Work-family squeeze in Norway and the Czech Republic: On the prevalence and consequences of care and work combinations in two different contexts. In T. Sirovatka & J. Valkova (Eds.) Understanding care policies in changing times. Experiences and lessons from the Czech Republic and Norway (pp. 185-205). Sociology Series no. 17. Masaryk University: Centre for the study of democracy and culture.

 Daatland, S.O. og K. Herlofson (2005): «Familiens rolle i morgendagens omsorg», i Slagsvold, B. og P.E. Solem, Morgendagens eldre. En sammenligning av verdier, holdninger og atferd blant dagens middelaldrende og eldre, NOVA-rapport 11/05.

Hagestad, G. (2003): «Aldring», i Frønes, I. og Kjølsrød, L. (red.), Det norske samfunn, Oslo: Gyldendal Akademisk.

Michielin, F. og C.H. Mulder (2008): «Distance to parents and geographical mobility», Population, Space and Place, 14:327-345.

Murphy, M. (2008): «Variations in kinship networks across geographic and social space», Population and Development Review, 34(1):19-49.

Reid, S. (2002): Bosettingskriteriene i inntektssystemet til kommunene. Erfaringer med overgang til ny beregningsmåte og nye bosettingskriterier, 2002, Notater 2002/33, Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (2007): «Sentraliseringen tiltar», Befolkningsstatistikk, innenlandske flyttinger, 2006, frigitt på web 3. mai 2007 (www.ssb.no/flytting/arkiv/art-2007-05-03-01.html)

Sørlie, K. (2003): «Bosetting, flytting og regional utvikling», i Frønes, I. og Kjølsrød, L. (red.), Det norske samfunn, Oslo: Gyldendal Akademisk.

Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG)

Barn trives best under stabile, rutinepregede og forutsigbare forhold.

Slik finner du ut når det passer best for barna å flytte