Mann på talerstol

Boligkonferansen 2016: Nye tider?

Tekst: Ingrid Milde. Foto: Hilde Myre Dalman.
Boligkonferansen er årets store møteplass for hele boligbransjen, og det var fullt hus da fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal åpnet konferansen forrige uke. Bransjen opplever en utfordrende tid, men flere signaler tyder på at pilene igjen skal vende oppover. Men hvordan blir egentlig fremtiden?

– Få saker når førstesidene i avisen så ofte som boligmarkedet. Og som oftest er det krise det skrives om. Men den store fortellingen om boligmarkedet er at det går bra. Det var en offensiv Jan Tore Sanner som entret podiet på Boligkonferansen. Kommunal- og moderniseringsministeren kunne fortelle at de fulgte nøye med på hva som skjer på Sør- og Vestlandet.

– Vi har fulgt denne regionen tett på grunn av nedgangen i oljeprisen. Vi er bekymret hvis nedgangen i oljepris skal føre til nedgang i byggesektoren og nedgang i kommunenes skatteinngang, sier han. Men utviklingen går i riktig retning. Vi har gitt 34 000 nye byggetillatelser i Norge i 2016. Det er en økning på 19 prosent fra 2015, og det høyeste tallet siden 1982, sier Sanner.

Han fortalte også om den såkalte ”byggtrekanten” som består av Staten, kommunene og byggenæringen.
– Min oppfatning i dag er at man spiller hverandre gode innenfor denne næringen.

Videre informerte han om arbeidet med å forenkle og tydeliggjøre plan- og bygningsloven og TEK, som skal være enkle og fleksible, ha effektive prosesser og være fremtidsrettet.

– Jeg mener vi kan forenkle og tydeliggjøre uten å gå ned på kvalitet, sier han.


Fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal og næringspolitisk leder i Næringsforeningen, Anne Woie.

Et eksempel på tiltak departementet har gjort, er å unnta 50 prosent av de minste leilighetene fra krav om universell utforming. Det gjør at leilighetene blir billigere og at flere unge kan ha mulighet til komme inn på boligmarkedet.

Fra 1. juli neste år skal TEK10 omgjøres til TEK17. En av de tingene som arbeides med i den forbindelsen er at departementet skal over i en heldigital byggesaksbehandling som kan gi automatiserte svar. Dette vil få saksbehandlingstiden kraftig ned, lover han.

– Vi ønsker færre permer og flere iPader på byggeplassene, sier Jan Tore Sanner.

Trendforskeren

– Hvem kan si litt om framtiden? Det er i hvert fall ikke lett, for ingen ting er sikkert, sier trendforsker Ståle Økland. Men fremtiden ikke er oss, det er barna våre. Jeg selv er ganske edruelig når det gjelder fremtiden.

– Det vi kan gjøre, er å undersøke om det er noen trender der ute som kan forsterke seg i tiden som kommer. Det som skaper standard, er volum, forklarer Økland. Dersom mange nok vil ha det, så blir det slik. Delingsøkonomi, Facebook, AirB&B, Über – hvis mange nok vil ha det, så kommer det.


Trendforsker Ståle Økland.

Verre før

– Vi må ikke tro at fremtiden i dag er så kompleks. Den var mye mer kompleks før.

Økland viser oss en oversikt over hva som skjedde i årene 1850–1920 og alle de nye teknologiske og medisinske nyvinningene og oppfinnelsene som endret verden totalt. Elektrisitet, biler, penicillin, narkose, radio og telefon, er bare noen få eksempler på ting som medførte store endringer i verden.

– Men det som ikke endrer seg, er menneskenes behov. Selv om metodene endrer seg raskt, er behovet for fellesskap og å skille seg ut og bli sett, like sterkt i dag som i tidligere. Behovene i fremtiden vil også være møteplasser og bedre infrastruktur.

Utenforskap

– Hva er det som kan påvirke fremtiden?

Oljeprisen, rentenivået i USA og Eurosonen, Kina, vår evne til omstilling og tempo, pluss alle uforutsette hendelser.

En av de uforutsette hendelsene er utenforskap.

– Vi forutså overhodet ikke problemene med utenforskap blant ungdom, sier Økland. I dag dropper 1/3 av alle unge ut av videregående skole. Og uten skole, ingen jobb. Før i tiden kunne de fått jobber i fabrikker eller i landbruket, men det som er tilfellet i dag, er at det ikke er noen jobber for dem som ikke fullfører skolen. Hva skal skje med dem?

– Hvis dere vil selge bolig til ungdommer, så må dere få med de ungdommene som dropper ut av skolen også. En skremmende ting er at mange av dagens unge tror at lån er noe man bare skal betjene, men ikke betale tilbake.

Fremtidens eldre

– Fremtidens eldre kommer til å være svært kravstore. De vil ikke spise middag klokka ett og legge seg klokka ni om kvelden. De vil spise middag klokka halv åtte – med rødvin – og så vil de ha avec til kaffen. Ingen vil ha slike eldre inn på sykehjem, så du må holde dem hjemme i sin egen bolig, sier Økland med et lurt smil, og legger til: Men det er jo der de vil være også!

Framover

Ståle Økland har sett litt på tendenser som kan påvirke fremtiden vår.

– Jeg ser at vi vil få et økt kostnadsfokus. Vi vil bli mer miljøvennlige. Barn og unge i dag er veldig miljøbevisste, de er født inn i det. Vi vil fortsatt ha et stort behov for møteplasser og bedre infrastruktur. (Her kommer han med et sleivspark):
– Hvordan kunne dere bygge ut Forus uten å lage kollektivtransport først?

– Folk vil har mindre avstand mellom jobb og bolig. Alt kommer til å kobles sammen smarte hus, smarte byer. Bruk av teknologi vil bare øke. En rapport viser at 84 prosent sover med mobilen på nattbordet. 86 prosent bruker annen teknologi mens de ser på tv.

Biometri som identifisering, smarthus og smarte byer fører til økt fokus på sårbarhet, risiko og personvern, sier Økland.

Alternative boformer?

– Urbane boformer, med dyrkning av grønnsaker og hager på taket ser vi mer og mer av. Men alternative boformer må være lokalt forankret, og de kommer først og fremst på tettbygde steder med mange folk. Du må være ganske idealistisk hvis du skal leve alternativt, og det er ikke så mange idealister i verden i dag, folkens, avslutter Økland.

Milenniums

Ronny Olsen er leder i IT-selskapet Sysco. Han har stor interesse for eiendom og boligutvikling, og er medlem i Næringsforeningens ressursgruppe U37, som setter unges behov og muligheter på dagsorden.

U37 arbeider med å finne løsning på hvordan unge arbeidstaker skal komme inn på boligmarkedet, og Olsens tema er hva som er viktig for unge når de skal velge bolig.


Ronny Olsen, leder i IT-selskapet Sysco, og medlem av ressursgruppen U37 i Næringsforeningen.

– Gruppen vi arbeider med er de som er født mellom 1980 og 2000, de såkalte Milleniums, forklarer han. Det er mange i denne gruppen: 25 prosent i USA, og 50 prosent i India. Det som kjennetegner denne gruppen er at de ønsker å ytre meninger, at de ønsker digitale verktøy, og at de representerer mange ulike livsstiler. Det kan være mange ulike livsstiler i samme gjeng eller fellesskap, sier han.

Men felles for dem er at de vil ha topp kvalitet med moderne løsninger, som ikke trenger for mye vedlikehold og ikke skal koste for mye. De vil ha smarte løsninger i boligen, med gode utearealer – og billig, sier Olsen.

Ronny Olsen, som opprinnelig er fra Arendal, forteller om da han etter å ha bodd i mange år i København kom tilbake til Norge. Han var på boligjakt her i distriktet, men støtte på en del uforutsette problemer. Blant annet fikk han ikke lån til bolig fordi han ikke hadde egenkapital. I København hadde han leid bolig, og hadde heller ikke bil i en by med supert kollektivtilbud og godt tilrettelagt for sykkel. Det måtte han skaffe seg når han kom hit. Olsen utfordrer utbyggere til må se på nye muligheter for boformer, siden tidene endres så raskt.

– Det man må passe på er å skille trender fra behov når man bygger boliger. I dag må vi tenke over spørsmål som hvor lenge vi kommer til å bo i dette huset – og hvor lenge du egentlig jobber på den samme arbeidsplassen? Hvor ofte flytter vi?

Utbyggerne må se på bolig som en service. De må også tilrettelegge boliger for de som ikke får lån.

– Hvem kommer til å bli fremtidens vinnere i boligmarkedet?, spør Olsen, og svarer selv:

Det er de som lytter til markedet. Det er de som lytter til trender. Det er de som tør å stikke hodet ut.

    5-boligkonferansen-740x460.jpg
    6-boligkonferansen-740x460.jpg
    7-boligkonferansen-740x460.jpg
    8-boligkonferansen-740x460.jpg