Familieidyll på sitt beste

Tekst: Susann Hellesnes, Apriil
 

Med travel jobb, tre barn, to katter, hund og mann har Cecilie Prestø-Lauvås en mer innholdsrik hverdag enn de fleste. Derfor setter hun ekstra pris på å komme hjem til borettslaget som er selve motvekten til det hektiske jobblivet. Hva må egentlig til for at hun skulle gitt opp godene ved å bo i Flaktveitåsen Borettslag?

EN OASE

Solen står høyt på himmelen denne maidagen og kaster glans over de frodige grøntområdene i Flaktveitåsen Borettslag.

Den energiske Cocker Spanielen Freja løper fra seg ute på fotballbanen, og bringer en trepinne tilbake til matmor Cecilie Prestø-Lauvås. Hun har flyttet hjemmekontoret ut i solen på en av fellesbenkene.

–  Alle som bor her setter pris på uteplassen vi har. Det er virkelig en oase, forteller den travle trebarnsmoren.

 

Vil du vite mer om BOB-fordelene?

DE TO KRITERIENE SOM FØRTE HENNE TIL FLAKTVEIT

Hun jobber på Norges Handelshøyskole (NHH), og har nøyaktig åtte minutter til jobb med bil. 20 minutter med buss. Akkurat det kommer godt med når du ikke vil bruke dyrebar tid på pendling. Nei, her skal tiden gå til det som virkelig betyr noe. Det som kan utgjøre en forskjell. Den fargerike bergenseren er oppvokst i Åsane, på andre siden av fjellet riktig nok, men da det var på tide å se seg om etter noe nytt var det to kriterier som måtte oppfylles for at hun skulle flytte på seg igjen. At stedet måtte ligge i hjemlige trakter var nesten en selvfølge. Selv ikke en villa med fjordutsikt og vestvendt veranda kunne ta jenten ut av Åsane.

 

– Første prioritet var egen inngang og gode solforhold. Jeg elsker sol, og kom fra en leilighet som var undersolt hele vinterhalvåret. Det var faktisk et isberg utenfor hos meg et halvt år lenger enn hos de som hadde sol. Så da tenkte jeg at sol må jeg i hvert fall ha neste gang, sier hun bestemt.

Og gode solforhold fikk hun da hun valgte å legge inn bud på rekkehuset i Flaktveitåsen Borettslag. Borettslaget som sto innflyttingsklart i 1980, og er tegnet av arkitektene Jon og Claus Lindstrøm.

– Det at vi har så mye sol her fører til mye lek og moro. Vi har jo altan og uteplass på baksiden av huset, og disse grønt- og lekeområdene på fremsiden. I tillegg er vi skjermet for alt av støy og innsyn, understreker hun og legger til:

– Her er det kun adkomst til boligene, og ingen gjennomgangstrafikk.

–  DET ENDER ALLTID OPP MED AT OGSÅ FORELDRENE TAR HELT AV

Cecilie er engasjert som type og har en travel jobb ved NHH. Mennesker, høyt tempo og struktur preger hverdagen hennes. Man skulle kanskje tro at hun da ville bruke fritiden på å lade batteriene, men Cecilie forteller at det å bidra inn i noe gir henne så mye at hun like så godt vervet seg i borettslagstyret. I dag er hun leder for Miljø og HMS.

 

– Nå har jeg vært med siden 2014 og jeg vil si vi har et veldig godt samarbeid og et godt fungerende styre. Sammen arrangerer vi feiringer som 17.mai, sankthans og påskeaften, blant annet.

På påskeaften er det eggjakt som står på agendaen. Cecilie og resten av de ansvarlige gjemmer egg i busker og kratt, mens resten av beboerne prøver å finne gullegget. Finner man det venter det en stor premie.

–  Det ender alltid opp med at også foreldrene tar helt av. Vi har det utrolig gøy på disse samlingene.

Styret består av en gjeng strukturerte personer som liker å ha orden i sysakene. Sammen har de byttet ut lekeplasser og oppgradert grøntområdene.

– Vi liker å ta vare på det vi har. Vi jobber slik at vi i styret skriver lister over hva som bør gjøres, også melder folk seg og gjennomfører når det passer for dem.

 

En slik ordning har fungert godt i borettslaget. Dugnader har høyt oppmøte og vedlikeholdsplanene går over flere år. Dermed er det ingen tvil om hva som skal gjøres når. Om fasader skal males samkjøres det med hele borettslaget. Det er kanskje ikke så rart at alt virker som å være i sin skjønneste orden i Flaktveitåsen Borettslag.

– Ja, det kan du si. Nylig hadde vi generalforsamling ute på fotballbanen. Alle tok med seg stol og satt seg i ring. Vi hadde både mikrofon og høyttalere og det ble veldig god stemning. Men hadde det ikke vært for pandemien hadde vi nok hatt en slik samling på grendahuset.

Borettslaget er nemlig medeiere i Liakroken grendahus, som ligger lengre nede i nabolaget. Grendahuset kan leies for en rimeligere pris, og mange av beboerne har feiret livets høydepunkter her.

–  Men vi er også flinke til å samles hos hverandre. Det er knyttet mange vennskap her, og det er ikke sjeldent det har vært vin på terrassen med naboer, forteller Cecilie.

 

På Sankthans feires det med langbord og partytelt. Alle tar med en rett, med smaker fra alle verdens hjørner. Cecilie synes det er deilig å slippe å gå mange meterne når hun skal hjem fra festlighetene.

– Det er en luksus å slippe å ta buss eller taxi hjem. Her kan man bare gå et par skritt og så er man hjemme. Her passer vi på hverandre, fastslår hun.

– FLYTTE HERFRA? DET TROR JEG IKKE DET ER MANGE SOM VIL

Med huset fullt av både tobeinte og firbeinte har hun nok å henge fingrene i. Derfor setter hun ekstra pris på roen hun finner i hjemmet.

–  Vi ligger litt hevet opp fra flatmark, så du har utsikten, men også alt du trenger i nærheten likevel. Akkurat det er perlen ved å bo akkurat her.

 

Nærområdet hun forteller om har både barnehage, butikker og sentre. Hun hadde ikke trengt å forlate Åsane bydel på årevis, og ville fortsatt hatt alt hun kunne komme til å trenge i umiddelbar nærhet. Et av de nyere tilskuddene i bydelen, Åsane Arena, byr på alt fra ballettsal til buldrevegg og squash. Horisont, Åsane senter og Gullgruven har kvadratmeter på kvadratmeter med livets nødvendigheter, og ikke minst har hun satt pris på at barnehenting og matvarehandling har kunne bli gjort i samme håndvending.

– Da barna gikk i barnehagen, var heldigvis Kiwi nærmeste nabo. Da kunne jeg ta handelen og hentingen på hjemveien. Det satt jeg utrolig stor pris på. Og jeg turde også å la barna slutte på SFO tidligere, fordi de ikke måtte krysse en bilvei på hjemveien. Det har vært en utrolig trygghet å bo akkurat her.

 

– Hva måtte til for at du skulle flyttet?

– Flytte herfra? Det tror jeg ikke det er mange som vil, sier hun muntert og legger til:

– Men jeg har jo tenkt at det kunne være greit å bo i leilighet som eldre. Det har jeg, men når man har så mange goder skal det litt til for å gi dem opp. Så når jeg leser boligannonser de få gangene det selges noe herfra, og det beskrives som familieidyll, så tenker jeg ja, det er jo akkurat det det er, avslutter hun.

Vil du vite mer om BOB-fordelene?