Grethe og Bente ser tilbake på 47 år som naboer:
– Vi kunne skrevet bøker om vår første tid her
Tekst/Foto: Susann Hellesnes, Apriil Story
Grethe Eidsheim og Bente Rolland er ikke i tvil om at forholdene har lagt til rette for at de skulle bli verdens beste naboer. Dette året kan de snart feire fem tiår som nettopp det. Hva er hemmeligheten? Kanskje ligger hemmeligheten plassert et sted mellom hagetun og frodige trær i nordre del av Åsane? Med sine 200 leiligheter, fordelt på åtte lavblokker, er det ingen tvil om at Myrdal borettslag er både stort og romslig. Det kan de gode naboene Grethe Eidsheim og Bente Rolland bekrefte. De to damene har vært naboer siden 1973, men Bente flyttet inn året før Grethe. Den gangen var borettslaget i ferd med å ferdigstilles, og Bente følte at hun var kommet til himmelen. Miljøet rundt blomstret av potensiale, men var ennå ikke blitt det aktive og barnevennlige området vi kjenner det som i dag.
– Når alle flytter inn på likt blir det et helt spesielt miljø
– I november 1972 så vi heisekraner og fulgte nøye med på byggingen, mens vi gledet oss til å flytte inn. Det var ingen skole her da, forklarer Bente. Hun kikker bort på sin gode nabo Grethe, som hun har kjent i 47 år nå. Det er ingen tvil om at damene har gode minner fra sin første tid i borettslaget.
– Vi kunne skrevet bøker om vår første tid her. Hvor mange bøker kunne vi skrevet, Bente?
De bryter ut i synkronisert latter, og beskriver en tid som var preget av kos, familie og kvalitetstid. For alle hadde lite penger, og var desto mer takknemlige for hvor fint de hadde fått det i sine splitter nye hjem. Nå var de bare spente på om de ville klare å stifte gode naboskap med resten av beboerne. Bente, som flyttet fra Løvstakken til Myrdal i 1972, var allerede blitt godt vant med gode naboer. Ville hun få det samme her? Hun visste ikke, men håpet.
– Når alle flytter inn på likt blir det et helt spesielt miljø. Jeg husker særlig første gang alle skulle møtes. Alle sto i døren som
gudsord fra land og bare så på hverandre, forklarer Grethe mens hun humrer litt.
– Men det tok ikke mange dagene før det var skriking og leking både ute og i gangene. Da var jeg ganske lettet, skyter Bente inn.
Skal du selge boligen din? Som BOB-medlem får du fordeler hos EiendomsMegler 1
Myrdal borettslag ligger omringet av skog og tun - tilrettelagt fro sosiale sammenkomster.
I dag er det i hovedsak voksne som bor i borettslaget. Men slik har det ikke alltid vært. Mange av barna, som det var veldig mange av på et tidspunkt, har flyttet ut etterhvert som de ble voksne. – Men det morsomme er at de fleste kommer tilbake igjen. Etter å ha flyttet vekk fra Myrdal, til eneboliger og rekkehus, kommer de samme folkene tilbake og kjøper seg leilighet her igjen. Det er noe med dette stedet, nemlig.
De små øyeblikkene
Somrene har vært preget av sosiale sammenkomster med langbord på tunet, grillmat og alt som hører sommeren til. Badebasseng
har blitt blåst opp til de små barna, mens mødrene lå rekkevis på solsenger og passet på. Og om solen sto ekstra høyt på
himmelen en sommer, måtte det mer enn et plaskebasseng til. Da samlet de troppene og forsvant ned til vannet like i nærheten.
– Det gjaldt å finne ut hvem som var raskest av oss damene, slik at vedkommende kunne løpe ned grytidlig om morgenen og legge
fra seg håndklær. Du vet, for å markere at her skulle vi være resten av dagen, forteller Bente lattermildt. – Men vi var nok mest her utenfor. Vi har jo veldig gode solforhold, kontrer Grethe. Gjengen i Myrdal borettslag er minst like glade i vinteren. De to gode naboene mimrer om vintre med perfekte skiforhold rett utenfor døren. Hvem trenger slalombakkene på Geilo, når du kan cruise nedover tunet på langrennski? Det er vel noe sånt man kaller lek i egen bakgård:
– Min mann laget løype utenfor her, med små bakker som gikk helt ned på fotballbanen. Vi pleide også å lage skirenn, og da sto alle barna i kø, mens jeg sto og så på alle ungene min mann hadde etter seg.
En god deal
Mye tyder på at dette er et borettslag man ikke flytter fra med det første. Grethe forteller at de fleste av beboerne har vært her fra start. Andre har vendt tilbake, etter en svipptur innom andre steder. Kanskje måtte man prøve noe annet, for å finne ut at man hadde det best der man var? Grethe og Bente føler seg sikre på at de er på riktig sted. De sterke vennskapsbåndene som har blitt knyttet i borettslaget har resultert i en rekke initiativer. Grethe og Bente er med i kunst- og kulturgruppen, og i tillegg har et husmorlag sitt utspring herfra.
Godt naboskap
– Vi arrangerer blåturer, dans for de eldre og bazar. I dag møtes mange av oss i kafeen nede på senteret en dag i uken, forteller
Bente.
De har satt utrolig pris på nærheten til Åsane senter opp gjennom årene.
– Det er så deilig å vite at vi har alt vi trenger bare noen minutter unna, bekrefter Grethe. Vi snakker videre om godt naboskap og hva det innebærer. De to er ganske enige i hva som skal til for å være en god nabo.
– Det handler om å hjelpe og støtte hverandre. Alle er samlet og alle er med. Det er sånn vi har hatt det her, sier Bente.
Grethe heller mer te i kruset og setter frem enda flere kaker på balkongen sin. Her har hun sittet mang en gang og fundert på livet, lest avisen eller bare slikket solstråler en varm sommerdag. Noen ganger vandrer tankene til hvorfor hun er takknemlig for å bo nettopp her.
– Leiligheten er jo super. Alle har tre soverom, nye bad og ventilasjon. Så har vi vaskerom, utetørk og tre boder i kjelleren, forteller
hun.
Det har blitt gjort flere oppgraderinger på tiden de to gode naboene har bodd her. Nylig fikk alle beboere pusset opp både bad og vaskerom. I tillegg husker Grethe og Bente godt når tilbygget kom. – Det var stor stas når vi fikk tilbygget på balkongen her, sier de to, nærmest i kor. Grethe er en aktiv dame som brenner for kulturlivet og det sosiale. Det er ikke sjeldent at hun tar seg en kjøretur ut av sin egen bydel. – Jeg kjører gjerne rundt og ser på fine steder og tenker at her kunne jeg bodd, sier hun og tar en pustepause. – Men det er her vi hører hjemme. Bente nikker bekreftende og legger til: – Vi trives så godt og kunne jo ikke fått det bedre. Det måtte i så fall har vært en heis, om det skulle være noe. Da de slo til på leilighetene tilbake i 1973, var innskuddet på 25.000 kroner. Alt peker mot at de to BOB-medlemmene gjorde en god deal den gangen. – Det har vi aldri stilt spørsmål ved, avslutter Grethe.
