Drømmer du om en vakker hage, men mangler grønne fingre? Her er hageekspertens tips til hvordan du får hagen til å skinne uten at du trenger å slite deg ut.
– Ingen hager er helt vedlikeholdsfrie, men det er flere grep du kan ta for at den blir så lettstelt som mulig og allikevel frodig, sier Gunnhild Bårdsnes. Hun er landskapsarkitekt og driver bloggen tantegronnshage.no.
Landskapsarkitektens første råd er å ha litt is i magen, og for all del ikke tenke at du skal gjøre alt på en gang.
– En hage blir til litt etter litt, det gjelder å ikke ha det for travelt. Jeg anbefaler alltid å sette av tid til å bli kjent med tomta først. Hvor treffer den siste kveldssolen, hvor er det sol og skygge, hvor blir snøen liggende lengst og hvilke løsninger er praktiske, sier Bårdsnes. Hun råder ferske hageeiere til å bruke et år på å observere og analysere hagen. Først når de har blitt godt kjent med den er tiden inne for å lage en plan.
– I planen kan du tegne opp og visualisere ideene dine. Tenk soner for ulik bruk, slik at du får utnyttet tomta best mulig. Hvor er det lunt og hvor i hagen er det finest å være? Hvor kan du ta morgenkaffen og hvor er du skjermet for innsyn? Har du tatt over en etablert hage, så bør du først bli kjent med hva som finnes der. Det mange gjør feil er at de starter opp uten en plan og planter en busk der og en plante her. Da oppnår du bare å få en hage som ikke er helhetlig, og du får utfordringer når du skal klippe gresset. Samler du istedenfor vekstene i grupper og bed er det mye lettere å holde det ved like, samtidig som du skaper ulike rom i hagen, sier Gunnhild Bårdsnes.
– Begynn med det viktigste, og det er som regel et sitteområde. Finn ut hvor i hagen det er lunest og mest skjermet, og lag en plan for en koselig uteplass. Ofte ligger denne i tilknytning til huset, og da bør du tenke helhetlig, slik at hus og hage kan flyte litt i hverandre når det er sommer. Planlegger du en terrasse bør den harmonere med husets arkitektur, sier landskapsarkitekten, som er skeptisk til å maksimere terrassestørrelsen uten å tenke ulike soner også her.
– Å lage en stor terrasse på ett plan blir ofte ikke så hyggelig og lunt, men med levegger, store blomsterkrukker og ulike nivåer skaper du flere koselige rom. Bruker du gode og robuste materialer blir terrassen både lettstelt og bærekraftig, forteller hun. Velger du å dekorere med blomster i krukker, anbefaler hun å velge de største krukkene som har plass til mye jord. Små krukker krever mer vanning, og du risikerer at plantene dør hvis du ikke følger godt med.
– En lettstelt hage er først og fremst riktige planter på riktig sted. Hvis plantene tåler klimaet og trives i jorda, vil de kreve lite vanning, vokse godt og du får en frodig hage med minimal innsats. Da får du god valuta for investeringene du har gjort i hagen din, sier Bårdsnes. Hun anbefaler å innhente informasjon om den klimasonen du bor i, slik at du velger riktige planter. Og du kan gjerne også gå en tur i nabolaget og titte over hekkene for å se hva som trives i hagene i nærområdet.
– Et lettstelt blomsterbed kjennetegnes ved at plantene dekker jorda tidlig om våren, slik at ugresset ikke slipper til. Hvis du planlegger godt, velger du noen planter som blomstrer tidlig, noen andre som tar over etter at de første er ferdig blomstret, og enda noen som blomstrer på sensommeren. På den måten får du et bed som blomstrer hele sesongen, og du unngår at hagen står i full blomst kun når du er bortreist på ferie i juli, sier Bårdsnes.
– Med stauder kan du tilføre frodighet og blomstring til hagen. Lek deg med plantekombinasjoner og prøv gjerne å plante staudebedene slik at du kombinerer planter med ulike blomstringstidspunkt, sier landskapsarkitekten. På ett og samme sted i staudebedet kan du plante både tidligblomstrende løk, tulipaner og stauder, slik at du har blomstring fra mars til september.
– Stauder er takknemlige planter som kommer tilbake større og kraftigere hvert år. Det eneste du trenger å gjøre er å fjerne det visne bladverket fra i fjor når våren kommer, og å gjødsle og luke litt, sier Bårdsnes.
For å sikre en lettstelt hage er jordkvaliteten også viktig. Med god jord vokser plantene raskere, lukejobben blir mindre og jorden tørker ikke like fort ut fordi plantenes blader skygger for solen.
– En bar flekk med jord gror til med ugress på null komma niks, men i et bed dekket med planter slipper ikke ugresset like lett til, forteller hun.
Er det en egen liten flekk med selvdyrkede grønnsaker du drømmer om, er også dét innen rekkevidde for hageferskinger. Finn den plassen i hagen med mest sol, og forsikre deg om at jorden er god.
– Du bør ha minimum seks timer med sol på stedet du skal dyrke. Har du god jord i hagen kan du dyrke rett i den. Hvis ikke kan du bygge eller kjøpe opphøyde pallekarmer og tilføre ny jord. Kjøp gjerne et lass med kompostjord istedenfor de små sekkene fra hagesenteret. I tillegg til at de er dyre inneholder de ofte torv som ikke er miljøvennlig, sier Gunnhild Bårdsnes.
For nybegynnere anbefaler hun å dyrke salat, spinat, reddik og gulrot, det er grønnsaker som er lette å få til.
– Disse kan du så direkte i jorda uten å forkultivere innendørs først. Så i april-mail, hold området fuktig og luk så ofte det trengs, sier hun. For de mer avanserte kan et drivhus utvide sesongen, men Bårdsnes fraråder å begynne der.
– Fokuser på hagen din og på å få til å dyrke på friland aller først, sier hun.
