Jeg lurer på hvordan jeg går frem i forhold til boligkjøp og lån?

Det første du må gjøre, er å skaffe deg en oversikt over din økonomiske stilling. Her bør du kontakte din lokale bank, Sparebank1, www.sparebank1.no "finn din bank" og avtal et møte med en rådgiver. Rådgiveren vil, etter gjennomgang av dine økonomiske forhold, anbefale deg i hvilken økonomisk ramme du kan bevege deg med hensyn til finansiering av boligkjøp. Få et finansieringsbevis fra banken som bekrefter størrelse på finansiering. Deretter bør du oppsøke EM 1- megleren som kan gi deg oversikt over hvilke boliger som er til salgs i det området du er interessert i. Og når du finner interessante objekter, bør du gå på visninger for å gjøre deg kjent med boligene, lese salgsoppgaven med vedlegg nøye og undersøk og sammenlign prisnivået. Når du finner boligen som er av interesse for deg, så legger du inn bud som du kan stå for, både i forhold til det du kan og vil betale for denne.

Jeg vurderer å kjøpe en andelsleilighet, men har fått høre at det etter et slikt kjøp er vanskeligere å få banklån med sikkerhet i leiligheten, siden borettslaget strengt talt eier leiligheten. Medfører dette riktighet? Spiller det noen rolle om lånet benyttes til oppussing / oppgradering av leiligheten?
Det er ikke vanskeligere å få lån til en andelsleilighet, da banken tar pant i leiligheten. Det banken vil vurdere er felleskostnader, andel fellesgjeld, samt din betalingsevne og egenkapital.

 

Vi kjøpte en leilighet med alt inventar (møbler etc). Har dere noe praksis på dette ? Jeg mener alt som er "fast" er en selvfølge, men hva med for eks TV som var i stua på visningstidspunkt?

Grunnlaget for avtalen er hva som er frembudt for salg og hva kjøpers bud omfatter. Dersom eiendommen er frembudt for salg med "alt" inventar - må kjøper kunne forutsette at dette gjelder alt inventar som befinner seg på eiendommen på visningstidspunktet. Budet må derfor anses å gjelde både eiendommen og inventaret.

Hvordan er reglene for ny selveierleilighet i forbindelse med det formål å leie den ut? Hva er reglene når jeg ikke bor der selv?
Det er Eierseksjonsloven som regulerer forholdet til utleie. Normalt sett er det ikke begrensninger i eiers rett til å leie ut sin leilighet, men noen sameier har regulert dette i vedtektene - fordi man ønsker at eiendommen bebos av eierne. Selv om det skulle være vedtatt et forbud - kan dette settes til side - dersom det er helt urimelig at ikke eier får anledning til å leie ut i en begrenset periode.
Skal du kjøpe eiendom med sikte på utleie - sjekk vedtektene før kjøpet.
Skal kjøpe første bolig og bor i leid bolig med 3 mnd oppsigelsestid. Selger av boligen vil overtakelse 14 dager etter kjøpsavtale. Dette medfører at vi må betjene lånet på ny bolig, samt felleskostnader i tillegg til å betale leie i 3 mndr. Finnes det noen regler på hvor tidlig en må overta en bolig en kjøper eller er det selger som bestemmer når overtakelsen skal skje, uansett tidsfrist?

Overtakelsestidspunktet er et vesentlig avtalepunkt som må avklares i forbindelse med budaksept. Vi forutsetter at dette var avklart med selger i forbindelse med kjøpet, og i så tilfelle er dette bindende for begge parter. Dersom overtakelsestidspunkt ikke er avtalt i forbindelse med budaksept, så må det normalt legges til grunn at overtakelse skal skje innen "rimelig tid", noe som normalt er innen 3 mnd. I dette tilfelle vil vi anbefale at partene inngår en konstruktiv dialog omkring overtakelsestidspunktet

Har tanker om å kjøpe hus av mine foreldre med tanke om å gjøre om leiligheten til omsorgsbolig for min funksjonshemmede mor. Har søsken som også har fått dette tilbudet, men ikke ønsker dette. Tanken er å komme best mulig ut av kjøpet, da det er kostbart og tidkrevende å gjennomføre proskjektet. Hvis huset blir solgt billig til oss for å benyttes som omsorgsbolig, vil da mine søsken kunne kreve noe arv eller lignende av boligens verdi?

Dersom begge dine foreldre lever og har ønske om selge til deg for en avtalt pris- har de anledning til dette uten at det involverer søsken eller andre. Vi gjør oppmerksom på at når en eiendom selges for en lavere pris enn "markedsverdi", så ligger det et gaveelement i transaksjonen. Arveavgift på gaver er opphevet fra 1.1.14, men vi gjør oppmerksom på at gavesalg kan ha skattemessige konsekvenser ved videresalg. Vi oppfordrer til å ta kontakt med Skattekontoret vedrørende dette, slik at dere kjenner deres skatteposisjon før transaksjonen avtales. I "levende live" kan foreldre fritt gi bort gaver til ett av barna, uten at dette gir de andre barna krav på tilsvarende gave. Dersom din far ikke lenger lever og din mor sitter i uskiftet bo, så oppstiller arveloven skranker for adgangen til å selge fast eiendom "billig" ut fra hensynet til å beskytte dine søskens "farsarv". Vi anbefaler at dere holder møte innen familien, med sikte på å felles forståelse på hvordan saken skal ordnes. Ta gjerne kontakt med nærmeste EiendomsMegler1-kontor som kan være behjelpelig med det formelle i handelen.

Jeg har sett på en annonse på finn, hvor selger annonserer selv. Det er ingen dokumenter vedlagt som f.eks. takstrapport. Boligen blir annonsert som hytte, men virker til å være fast bolig nå. Hvordan går jeg fram? Jeg har lyst å gå på visning, men hadde gjerne tatt med noen som har peiling. Hvordan ordner man det formelle hvis selgeren ikke bruker megler?
Vi vil anbefale at du tar med deg en bygningskyndig ved besiktigelse av eiendommen. Du bør også sørge for å få tilgang til kommunale opplysninger og grunnboka (som inneholder informasjon om eierforhold, heftelser etc.) før eventuell bindende avtale inngås. Husk at en muntlig avtale normalt er nok til å bli bundet, sørg derfor for at alle opplysninger er på plass før du binder deg! For å sikre en trygg handel bør du sette som forutsetning at oppgjøret (tinglysing, sletting av heftelser, håndtering av kjøpesum mv.) skjer gjennom eiendomsmegler.
Hva er boplikt? Må eier bo i huset eller holder det med at svigermor har huset som fast bolig?

Boplikt er knyttet til konsesjonsbestemmelsene for kjøp av eiendommen. Det medfører at det er eier som forplikter seg til å flytte inn. Man kan søke om personlig fritak for boplikten. Du må således høre med kommunen der eiendommen ligger, om de godtar en praksis med andre beboere enn eier.

Boplikt gjelder ikke bare landbrukseiendommer, men også områder som kommunen ikke ønsker skal bli kjøpt opp av kjøpere som skal benytte boliger til fritidsformål.

Har sett en annonse hos dere på en fritidsbolig, men kunne tenke meg å bruke det som fast bolig. Standard og beliggenhet er meget bra. Finnes det lover som hindrer dette? Evt blir boligen mye dyrere?

Det er reguleringsbestemmelsene for området som angir hvilken status eiendommen har. Det kan imidlertid søkes dispensasjon fra disse bestemmelsene. Man har ikke krav på dispensasjon, og det er ikke gitt at man vil få endret eiendommen fra fritids- til boligeiendom. På generelt grunnlag vil vi råde deg til å gi bud på fritidseiendommen, med forbehold om at eiendommen vil bli tillatt omregulert til helårsbolig. Det vil da være opp til selger om han kan akseptere et bud med et slikt forbehold.

Jeg har et spørsmål vedrørende konsesjonsplikt. Jeg skal kjøpe et småbruk det er konsesjonsplikt på. Om jeg da har agronomtittelen fra 3 årig yrkesutdanning ved landbruksskole, så vil dette gå i orden? Men hva i de tilfellene, man ikke har gått den veien og heller ikke har 'arverett' på noe småbruk. Kan man få tillatelse likevel, dersom man kan skilte med å likevel ha gått 3 videregående skoleår ved landbruksskole, men har valgt studiekompetanse som 3. år, i stedet for allsidig landbruk (agronom).
I en del tilfeller vil det ikke kreves formel landbrukskompetanse ved kjøp av småbruk da disse normalt ikke er drivverdige (altså store nok til å leve av).  Ved søknad om konsesjon for kjøp av landbrukseiendom vil det vanligvis være et vilkår om bo- og driveplikt. Når du tillegg viser til lanbruksrelatert utdanning, vil det være svært sannsynlig at konsesjon blir gitt. Men dette er et spørsmål som landbruksmyndighetene vil ta stilling til etter foreliggende søknad i hvert enkelt tilfelle.
Hva er forskjellen på P-ROM, BRA og BTA? Det ville vært greit med en side med forklaringer på alle ord og uttrykk i forbindelse med eiendom og eiendomskjøp.

P-ROM er definert som areal innenfor omsluttede vegger i rom som er innredet til varig opphold. Innvendige delevegger er inkludert. Rom som skal tas med er for eksempel: Oppholdsrom, soverom, stuer, kjøkken, bad, vaskerom, wc, vf, entre, hall, svømmebasseng, samt ganger og trapperom mellom ovennevnte rom. Rom som ikke skal medtas i P-ROM er; boder, kott, uisolert glassveranda, garasje, carport, kjølerom og fyrrom og lignende.

BRA skal oppgis for hver enkelt etasje og  omfatter både beboelsesrom, boder og innvendige vegger, altså alt som er innenfor ytterveggene.

BTA er en forkortelse som normalt ikke lenger brukes ved salg av bolig, men omfatter BRA + arealet av ytterveggene i boligen.

Se også vår Boligordbok

Jeg har kjøpt meg leilighet og lurer på hva det menes med "pluss omkostninger til forretningsfører" og hvor mye dette er for tiden.

Du må spørre megleren som formidler salget om hvilke omkostninger som kommer i tillegg til kjøpesummen. Omkostninger til forretningsfører kan variere ganske mye, avhengig av hvilken tilknytning B/L har til f.eks Boligbyggelag. Dette skal fremgå av salgsoppgaven under omkostninger.

Vi er interessert i å kjøpe en leilighet i et boligbyggelag, men har ikke vært medlem så lenge. Kan man etter at man har vunnet budrunden, høyne budet enda litt til? Dette for å prøve å unngå at noen med et lenger medlemskap i boligbyggelaget ville være interessert i å ta boligen på forkjøpsretten?

Når det foreligger et akseptert bud, så er dette bindende for budgiver og selger. Partene kan i ettertid bli enige om en høyere pris i et forsøk for kjøper til å sikre seg andelen. Det vil være denne prisen de eventuelle forkjøpsberettigede må forholde seg til.

Jeg har sett på diverse fritidshus dere har ute til salg på finn.no. Jeg lurer på om det er mulig å bo i et fritidshus hele året, eller kun deler av året? Jeg tenker i hovedsak på fritidsboliger i Hommersåk. Også interessant å vite reglene for andre fritidsboligområdet i Rogaland.

Det er noen få kommuner som har såkalt null-konsesjon, dvs man har boplikt. Typisk for eksempel  Røros, der kommunen ikke ønsker at eiendommer skal kjøpes opp og benyttes som fritidsboliger, med  det resultat at det blir et dødt sentrum i hverdagen. Mange kommuner er ikke strenge på om du bor fast eller ikke, men det er utvilsomt slik at reguleringsstatusen avgjør, om det er en fritidsbolig eller en helårsbolig. Å endre dette er søknadspliktig til kommunen iht plan- og bygningsloven. Kommunen må kontaktes. Det kan også medføre endringer i kommunale avgifter og jeg har også vært borte i at det blir krav om utbedring av for eksempel veg, vann, avløp, for å få  godkjenning som helårsbolig. Denne siden administrerer spørsmål og svar for Eiendomsmegler 1 Norge AS, og kjenner ikke praksis for de de aktuelle stedene du nevner. Finn ditt lokale EM1-kontor på www.eiendomsmegler1.no og spør de lokale ekspertene - og hør med tekn. kontor i kommunen. Lykke til!

Alltid lurt på hvorfor meglere i mange tilfeller fjerner takstsummen i finn-annonsen når prisantydningen settes ned?

Det er ingen plikt til å ha takst eller informere om takst i markedsføringen. Bransjenormen sier at dersom det benyttes takst i markedsføringen, skal det gis informasjon om type takst m.m., men det står også at taksten ikke skal benyttes i markedsføringen, såfremt taksten ikke lengre gir et riktig bilde av verdien av eiendommen. Jeg tenker da for eksempel om en takst ikke er mulig å oppnå, prisantydningen settes ned, og da er vel ikke taksten "riktig" lengre. En  takst er et skjønn, og den ene takstmannen sitt individuelle skjønn. I min region  for eksempel selger vi ikke en eneste bolig med takst. Her benyttes boligsalgsrapporter, og prisantydning sette i samråd mellom selger og megler, og markedet bestemmer prisen. Når takstverdi fjernes i markedsføringen er det sikkert sine årsaker, men uansett så vil taksten være informasjon som er av en slik betydning, at den vil fremgå i salgsoppgaven. Selv om taksten er fjernet fra Finn-annonsen vil du nok finne takstdokumentet i det salgsmateriellet megler legger frem. Du anbefales å kontakte den ansvarlig megleren i det konkrete eksemplet du viser til.

Du bør starte i banken. Få avklart egenkapitalkrav og hvor mye lån du kan betjene. Få banken til å gi deg et finansieringsbevis. Når du vet dine egne økonomiske rammer, er det lurt å begynne å se på boliger som er for salg på eiendomsmegler.1.no og finn.no. Les salgsoppgavene nøye. Dra på visninger. Finner du en bolig som passer deg, din livssituasjon og økonomi, kan du legge inn skriftlig bud. Bud er bindende, så du må være trygg på det du kjøper, ha finansieringen bekreftet og aldri legg inn bud på flere boliger samtidig. Ta kontakt med din lokale EiendomsMegler 1-avdeling så vil de gi deg gode råd. Se også andre "Spørsmål og svar" på denne siden om budrunden etc.

Jeg skal ut i boligmarkedet å skaffe meg en leilighet, men før jeg gjør det ønsker jeg å gjøre litt research. Jeg lurer derfor på et par ting angående personvern/lagring av info ved elektronisk budgivning. 1. Personvern Dersom jeg har vært på leilighetsjakt lenge vil jeg i løpet av tiden ha gitt bud (og budforhøyelser) på en del boliger. Hvor lagres disse budene (og budforhøyelsene), og hvem har tilgang til de? Vil alle budene/budforhøyelsene jeg har foretatt meg på deres eiendommer enkelt kunne søkes opp ved navn i en database?

Budgivning via eiendomsmegler er lov-/forskriftsregulert. All budgivningskommunikasjon skal skje via en form for skriftlighet mellom budgiver, selger, kjøper, megler. Videre skal alle budgivere legitimere seg og bekrefte korrekt id/signatur. Selve budjournalen skal utleveres selger og kjøper med fullt navn og nummer på alle budgivere. Dette har myndigheten bestemt, slik at du som selger/kjøper skal kunne kontrollere at budrunden har gått riktig for seg. Budgivere som ikke vant budrunden, har krav på samme budjournal, men da i anonymisert form. Ønsker man å være anonym, må man legge inn bud via fullmektig, for eksempel en advokat. Da vil fullmektigens navn fremkomme i budjournalen, men ditt navn blir registrert i systemene i etterkant,  når du skal stå som kjøper i kontrakt og på skjøte. Du som registrert kunde (selger, kjøper, budgiver eller i forbindelse med takstoppdrag) er nok søkbar i meglers interne it-system i lang tid. Eiendomsmeglere er underlagt et streng regulert lovverk, inkl. streng taushetsplikt og skal ikke misbruke kundeinfo. Vi utleverer for eksempel ikke kundeinfo til andre. Dersom du er registrert en gang, vil det jo være en fordel å ha lagret legitimasjon fra tidligere vi feks "Gi bud"-linken til EiendomsMegler 1. Hva du har gitt bud på tidligere en gang,  og hva slags finansieringsplan du hadde tidligere, vil jeg bli overrasket over om noen leter opp, da et nytt bud nå, på et nytt objekt, krever helt ny finansieringsbekreftelse. Situasjonen din kan ha endret seg, og du kan være i posisjon til både å være i en dårligere og bedre lånestatus.

Hvem skal betale dokumentavgift til staten (2,5%) ved salg /kjøp av bolig? Kjøper eller selger
Det er fri avtale mellom kjøper og selger om hvem som skal betale kostnadene ved tinglysing og dokumentavgift, men det er vanlig praksis at kjøper betaler disse kostnaden ved handelen.

Søk på det du lurer på


Send oss ditt spørsmål

Fant du ikke det du lette etter?
Send oss spørsmålet ditt, så får du svar.

FAQ Innsending