Hvordan blir boligåret 2026?

Norsk økonomi har heldigvis holdt seg relativt stabil, selv om internasjonal uro påvirker også oss. Matvareprisene har vært en slitesterk snakkis, og strømpriser, inflasjon og økte levekostnader preget valgkampen før årets stortingsvalg. På tampen av året så vi at inflasjonen holder seg omkring 3 prosent, altså en del over målet, men det er likevel utsikter til at det kan komme et rentekutt eller to i 2026.

Det eneste som er helt sikkert, er at livet skjer – også i 2026. Noen får en enklere hverdag i leilighet, andre finner livets kjæreste – og førstegangskjøperen kan endelig flytte inn i sin egen leilighet.

Derfor har vi tatt en prat med de som kjenner regionen vår og boligmarkedet bedre enn de fleste: Laila Neverdahl, administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS, Sverre Dahle, eiendomsmegler og regionsjef ved EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS og Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge. Hvordan ser boligåret 2026 ut, slik de ser det?

Annerledesfylket Rogaland

– Makroøkonomisk har jo 2025 vært preget av Trump, sier Kyrre. – Da tenker jeg ikke minst på det som skjedde 2. april, på det som den amerikanske presidenten kalte «Liberation Day», da Trump kunngjorde høye tollsatser på importerte varer fra en rekke land, inkludert Norge.

– Heldigvis har verdensøkonomien klart seg rimelig greit. For Norges del har også de negative konsekvensene av denne politikken blitt mindre enn både fryktet og ventet, hos oss er veksten til og med på vei opp.

De siste to årene har lønnsveksten i Norge vært høyere enn inflasjonen. Dermed har vi fått det som heter reallønnsvekst, nordmenns lommebok har rett og slett blitt tjukkere. I tillegg har renta falt.

– Her ser vi tydelige regionale forskjeller, sier sjeføkonomen, – selv om arbeidsledigheten er ganske lav i hele landet, er vår region i en særstilling på grunn av energibransjen. Dette har også hatt betydning for eiendomsmarkedet i Rogaland, som for tiden er ganske ekstremt.

Laila og Sverre bekrefter at også meglerne merker de heftige tidene.

– 2026 har vært et bra eiendomsår i Rogaland, sier Laila – i alle fall hvis vi ser med selgerbrillene på. Det siste året har vi hatt et historisk lavt tilbud i Rogaland. Høy kjøpekraft blir reflektert, men også lav boligbygging over tid, selv om vi i det siste har sett en liten bedring.

– Antallet boliger for salg er den store svingfaktoren her hos oss, sier Sverre.

– Oppgang i energibransjen gir selvsagt oppgang også i boligmarkedet her hos oss i Rogaland, og det siste året har markedet steget i hele regionen. Nå har du hatt ganske sterk oppgang enten du er i Egersund eller Stavanger, og det er ganske uvanlig. Vi klarer rett og slett ikke å tilby nok boliger.

– Dermed er inngangsprisen mye høyere, fortsetter han. – De som har kommet seg inn på boligmarkedet har på mange måter vunnet i Lotto. Prisveksten er så høy at de kan gå direkte i familiebolig. Dette er helt annerledes for eksempel i Oslo, hvor de fleste gjerne må øke med 20 kvadratmeter om gangen.

– I regionen vår finnes det nå svært lite små brukte boliger, legger Kyrre til. – Vi har sagt ganske lenge at bolig i Stavanger er billig, men hvis du er ny på boligmarkedet er det vanskelig i dette pressede markedet. I teorien skal du kunne kjøpe en toroms til rundt 3 millioner kroner, men det finnes ikke nå.

Eiendomsmegleren er enig: – Er du førstegangskjøper med 3 millioner i potten, er det ikke mye du finner på bruktmarkedet, sier Sverre. – Nybygg er kanskje ferdig om halvannet år, og da må du plutselig ut med en million ekstra for samme størrelse.

Gøy å være selger, ikke like gøy
å være kjøper

– Markedet er ikke så balansert som vi skulle ønske, sier Lailia. – Du skal flere år tilbake før forskjellen mellom brukt og ny bolig var lav – nå er nyboligpremien, som vi gjerne kaller denne prisforskjellen, forholdsvis høy. Med rett beliggenhet og andre attraktive egenskaper som er viktig for boligkjøper selges nye boliger unna raskt, mens man i luksussegmentet ser at salgstiden kan være noe høyere.

Også hun ser at Rogaland skiller seg tydelig fra resten av landet: – Enn så lenge skapes det mye i næringslivet i regionen. Vi ligger helt på topp i jobbvekst, lønningene er høye sammenlignet med resten av landet, og vi blir stadig flere innbyggere i regionen. Summen av disse faktorene gir økt boligpris.

2026 blir ganske sikkert et spennende år i et krevende marked, men det er langt fra sikkert at usikkerheten varer.

Sverre er enig: – Før, når det var uro på store industribedrifter som for eksempel Rosenberg, var det ensbetydende med trøbbel for økonomien i regionen. Nå er ikke dette bildet like tydelig. Selv om flere hundre må gå ett sted, kan det godt være full gang et annet sted i fylket.

– Skulle krigen i Ukraina endelig ta slutt, vil dette sannsynligvis også påvirke boligmarkedet noe, legger Laila til. – Svært mange ukrainere i Norge leier bolig, og en god del av dem vil nok flytte hjem dersom krigen tar slutt. Det betyr at flere utleieboliger blir ledige. I tillegg vil sannsynligvis flere nyboligprosjekter realiseres, noe som også minsker presset på markedet. Dette sammen med nedgang i næringslivet vil gi en utflating på sikt, men vi tror at vi i 2026 fremdeles vil se en god vekst i boligprisene i vår region.

Nye tider – nye boligvaner?

I et fylke som Rogaland, der boligprisene er lavere enn snittet og lønningene nesten like høye som i hovedstaden, vil privatøkonomien i teorien være bedre enn i resten av landet. Likevel ser mange altså at drømmeboligen ikke er tilgjengelig.

– En bolig med utleiedel kan være en smart investering, mener Laila, – det kan åpne for muligheter du ellers ikke har råd til. Eller kanskje du må legge lista litt lavere på størrelse eller kvalitet, og så oppjustere, slik at du er i en bedre posisjon til å kjøpe noe større neste gang.

Kyrre er enig: – En fordel med å eie, er at du kan gjøre litt selv. Vær nysgjerrig, fiks ting selv, om du kan. Puss opp og oppgrader sakte, men sikkert, så vil du stille mye sterkere neste gang du skal selge og kjøpe.

– Leie i stedet for å eie kan også være et alternativ, mener Laila. – Selv om vi tradisjonelt har holdt det å eie høyt i Norge, ser vi at for eksempel mange godt voksne som skal ut av eneboligen, med fordel kan vurdere en annerledes løsning.

Stadig flere utbyggere legger til rette for prosjekter med leiemodeller, eller fellesområder og -tjenester som gir større fleksibilitet. Nye boformer er generelt noe vi ser mer og mer av.

Kyrre tenker høyt til slutt: – Norge er det landet i verden hvor en størst andel eier egen bolig. Hva om 2026 blir året der vi stiller oss spørsmålet “hva koster det meg egentlig å eie denne boligen? Må jeg eie boligen, eller kan jeg ha det enda bedre og frigjøre kapital om jeg leier i stedet for å eie?"