Hvorfor har vi for få boliger i Norge?

Befolkningsvekst frem i tid

Boligbehovet i Norge baseres på SSBs befolkningsframskriving.

Befolkningsframskriving er en beregning for å forutsi hvordan befolkningen utvikler seg, vokser eller minker fremover i tid. Det er ikke et nøyaktighetsbilde fordi den baserer seg på allerede eksisterende informasjon, og kan ikke forutsi uventede hendelser som eksempelvis pandemi eller geopolitiske konflikter som medfører økt eller mindre innvandring. Beregningen baserer seg på forutsetninger som fruktbarhet (hvor mange barn som fødes i gjennomsnitt per år), dødelighet, innvandring og utvandring.

Basert på SSBs siste befolkningsframskriving, har Prognosesenteret beregnet et årlig boligbehov i tillegg til den eksisterende boligmassen, på ca 30.000 nye boliger per år fram til 2030.

Det bygges for lite der boligbehovet er størst

I 2022 ble det fullført 28.010 nye boliger, i 2023 fullførtes 27.974 boliger og i 2024 ble det fullført 23.958 nye boliger. På 3 år ligger vi altså bakpå med 10.058 boliger i minus (tall hentet fra Eiendomsverdi). I tillegg til at det må fortsatt bygges nye 30.000 per år.

I utgangspunktet kan en fort tenke at det er da ikke så vanskelig å bare bygge en haug av boliger der det er plass? Utfordringen er at der det er plass til en haug av boliger er ikke nødvendigvis der det trengs flere boliger.

Selv om vi har hatt en desentraliseringspolitikk i Norge, er det fremdeles slik at de aller fleste arbeidsplasser er sentralisert rundt byer og tettsted. Det medfører også at de aller fleste boliger sentraliseres på samme måte. Det er derfor her hovedparten av den fremtidige befolkningsveksten kommer til å skje.

Og det er her det bygges for lite nye boliger.

Prognosesenteret har beregnet at de kommunene med størst årlig boligbehov er Oslo (3.266 boliger), Trondheim (1.897 boliger), Bergen (1.444 boliger) og Lillestrøm (826 boliger). I de tre årene 2022, 2023 og 2024 ble det fullført til sammen:

• Oslo: 7.516 boliger (2.282 under behovet)
• Trondheim (med Stjørdal): 5.490 boliger (201 under behovet)
• Bergen (med Øygarden): 3.448 boliger (884 under behovet)
• Lillestrøm: 2.368 boliger (110 under behovet)

Snakker vi 100-200 boliger i minus vil som regel dette ikke ha de aller største konsekvensene. Men med en gang vi nærmer oss 500-2.000 for få boliger har dette stor påvirkning på markedet. Tar du med i beregningen at Lillestrøm kommune er nærliggende til Oslo, hvor det er store minustall, blir snøballeffekten enda større.

Hva skjer når det er for få boliger?

Hva er konsekvensene av at det er for få boliger? Har folk ingen plass å bo?

Både ja og nei. Vi har ikke et utbredt problem med bostedsløshet i Norge. Men mindre til salgs gir økt konkurranse. Mange flere prøver å kjempe om de samme boligene. Det gir prispress og budkriger, og flere mister muligheten til å kjøpe.

Alternativet blir da enten å bo hjemme med foreldre lengre, leie alene eller sammen med andre. Dette kan bidra til økte økonomiske forskjeller i befolkningen, og potensielt lede til lavere fruktbarhet fordi folk venter lengre med å etablere familie.

Heldigvis er det politisk vilje til å bidra til økt boligbygging, og eiendomsbransjen har selv kommet med forslag til tiltak. Mange av tiltakene fokuserer på prosesser som gjør det kjappere å regulere for, og billigere å bygge nye boliger som møter kjøpers ønsker.

Hva den reelle løsningen blir gjenstår å se, det viktigste er at alle parter er villige til å undersøke muligheter.

Vi håper uansett at dette arbeidet kan bidra til flere boliger i markedet på sikt, slik at flere kan ha råd til boligdrømmen sin!