Tinghusvegen 45

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 667 m²
BRA-i: 164 m²
BRA-e: 503 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en frittstående garasje med leddport og smøregrav. I tillegg finnes et enkelt vognskjul på baksiden av stabburet. Det er gruset innkjøring og gårdsplass, samt asfaltert areal ved stabbur og driftsbygg, som gir gode parkeringsmuligheter på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 80 500 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Eiendommen er et småbruk som består av tre bruksnumre: 110/29, 110/95 og 117/26. Tomten rundt boligen er opparbeidet med plen, noe beplantning, gruset innkjøring og gårdsplass. Terrenget er tilnærmet flatt. Øvrig areal består i all hovedsak av dyrket mark. Det er etablert en flomvoll mot Glomma. Eiendommen har rettigheter og forpliktelser knyttet til felles vedlikehold av Bergetvegen gjennom Bergetvegen veglag, samt deltakelse i et felles vatningsanlegg. Det er tinglyst rett for kraftlag til å føre frem og vedlikeholde høyspentlinje over eiendommen. Det følger også en skogeiendom på ca. 40mål. En sætereiendom(1000m2) er skilt av på dette gnr/bnr og vil ikke følge i handelen. Eiendomsgrensene er delvis nøyaktige og delvis mindre nøyaktige. Grensen mot nord følger elven Glomma og er definert som en hjelpelinje (vannkant). Det gjøres oppmerksom på at arealet derfor kan avvike noe fra det oppgitte.

Byggeår

1912

Innhold

Eiendommen består av et våningshus over to etasjer med delvis kjeller, samt frittstående garasje, stabbur og låve/driftsbygning. Våningshuset har følgende planløsning: 1. etasje: Eldre entré, vindfang, hall med trapp, kjøkken, stue, stue/spisestue, bad, vaskerom og soverom. 2. etasje: Gang, loftstue, to soverom, bad og to kott. Kjeller: To boder. Kjelleren har kun utvendig adkomst. Sekundære bygninger: Garasje/lagerrom inneholder garasje og et isolert lagerrom i 1. etasje. Stabburet inneholder et lagerrom i 1. etasje. Låve/driftsbygningen har i 1. etasje et bad/vaskerom, gang/kontor, soverom og tre lagerrom. Kjelleren i låven inneholder teknisk rom og lagerrom. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Våningshuset på dette småbruket fra 1912 er fordelt over to etasjer med til sammen romslige arealer, og ble gjennomgripende oppgradert i 2016: ny kledning med etterisolering, alle vinduer skiftet til isolerglass, ny taktekking i taksteinsprofilerte stålplater, nye ytterdører og nytt kjøkken. I 2026 ble 2. etasje satt i stand og pusset opp, og det ble etablert et nytt bad der. Boligen har to ildsteder, en luft/luft-varmepumpe fra 2018 i stuen og elektrisk gulvvarme på bad og vaskerom i 1. etasje. Standarden er blandet: 1. etasje bærer preg av oppgraderingene fra 2016, mens 2. etasje er nylig istandsatt. Kjelleren har utvendig adkomst og benyttes til lagring. Tilbygget fra 2016 har egen inngang med en laminert ytterdør med glassfelt. Vindfanget er enkelt og funksjonelt, med plass til å henge fra seg yttertøy. Herfra leder gangen videre inn til bad, vaskerom og soverom i tilbygget. Fra den eldre delen av boligen er det en bred gang med innvendig tretrapp til 2. etasje. Trappen har rekkverk med håndløper. Gangen gir adkomst til stue, spisestue og kjøkken. Heltre innerdører med preg av elde og karakter knytter rommene i den opprinnelige delen av huset sammen. Stuen ligger i den opprinnelige delen av boligen og har plass til en full sofagruppe. Panelkledde vegger og parkett gir rommet et tradisjonelt preg. Elementpeisen tilknyttet søndre pipeløp er et naturlig varmekilden i rommet, og luft/luft-varmepumpen fra 2018 sørger for effektiv oppvarming. Vinduer mot hagen slipper inn godt dagslys. Fra stuen er det åpen forbindelse til spisestuen. Spisestuen henger åpent sammen med stuen og har plass til et rundt eller rektangulært spisebord for flere gjester. En tofløyet terrassedør med glassfelt gir utgang og slipper inn ekstra lys. Panelkledde vegger og parkett går igjen fra stuen. Kjøkkenet fra 2016 har profilerte heltre fronter, laminerte skrog og laminat benkeplate. Oppvaskkum i metall er plassert under vindu. Det er fliser over benker og opplegg for oppvaskmaskin med åpne løsninger for hvitevarer. Ventilator i hette over komfyrplass med avkast via yttervegg. Vedovnen tilknyttet nordre pipeløp gir vedfyring på kjøkkenet, med metallplate som brannsikring mot gulv og sotluke ved ildsted. Kjøkkenet har direkte adkomst til en egen TV-stue. Pipe og ildsted har avvik som krever tiltak, og det er ikke montert lekkasjevakt eller komfyrvakt. Egen TV-stue med adkomst direkte fra kjøkkenet. Rommet har panel i himling og vegger, og et vindu mot hagen. Praktisk plassert for daglig bruk uten å forstyrre de øvrige oppholdsrommene. Badet i tilbygget fra 2016 har gulvbelegg med oppbrett på vegger, våtromsplater på vegger og himlingsplater i himling. Elektrisk gulvvarme. Innredet med servant i innredning, gulvmontert WC og dusjkabinett. Mekanisk ventilasjon med ventil på yttervegg. Badet har et oppgraderingsbehov knyttet til sluk og tettesjikt. Vaskerommet i tilbygget fra 2016 ligger vegg i vegg med badet. Gulvbelegg med oppbrett på vegger, våtromsplater på vegger og himlingsplater i himling. Elektrisk gulvvarme. Utstyrt med vegghengt servant og opplegg for vaskemaskin. Mekanisk ventilasjon med ventil på yttervegg. Soverommet i tilbygget fra 2016 er et enkelt rom med direkte tilknytning til gang, bad og vaskerom. Rommet passer godt som hovedsoverom på bakkeplan. Trappen fra 1. etasje leder opp til en gang i 2. etasje som gir adkomst til loftstue, bad og de to soverommene. Rommene i 2. etasje ble satt i stand og pusset opp i 2026. Skråhimlinger preger etasjen. Nyetablert bad fra 2026 med adkomst via foldedør. Gulvbelegg med oppbrett på vegger, våtromsplater ved vanninstallasjoner og MDF-plater ved øvrige vegger. Himling med MDF panelbord. Utstyrt med vegghengt servant og gulvmontert WC. Dusjkabinett er opplyst bestilt. Badet har ikke etablert oppvarming, og det mangler mekanisk ventilasjon. Soverommet mot nord i 2. etasje har skråhimling og ble pusset opp i 2026. Rommet har plass til dobbeltseng og er et rolig soverom i den private delen av etasjen. Soverommet mot sør i 2. etasje har skråhimling og ble pusset opp i 2026. Et bredt vindu gir utsyn over jordene. Rommet har plass til dobbeltseng og nattbord. Låve / driftsbygning: Låven er en stor bygning som gjennomgikk en omfattende oppgradering i 1983. Nye porter ble montert i 2022, og nytt yttertak samt tilbygg mot nord kom på plass i 2024. Tilbygget mot sør inneholder gang/kontor, bad/vaskerom og soverom. Kjelleren under deler av bygget har adkomst fra øst og rommer stor vedbod/lagerrom samt teknisk rom med hydroforanlegg og vannpumpe for hele eiendommen. Låven har store gulvarealer fordelt på lagerrom og arbeidsrom med støpt gulv. Bygningen ligger innenfor sikkerhetsavstanden til en 22 kV høyspentlinje nordvest for bygningsmassen. Garasje / lagerrom: Frittstående garasje, tidligere snekker- og båtverksted, ombygd til garasje med leddport skiftet i 2023. Bygningen er isolert og har panel på vegger og i himling. Smøregrav i garasjedelen. Tilstøtende isolert lagerrom med tilfarergulv, panel på vegger og i himling. Bygningen har innlagt strøm og er hovedinntak for hele eiendommen. Stabbur: Frittstående stabbur av ukjent alder, SEFRAK-registrert. Enkel lagringshems over deler av 1. etasje med enkel trappeadkomst. Tregulv, åpne innvendige konstruksjoner. Enkelt vognskjul på baksiden. Overflater: Gulv: Laminat og parkett i stue, spisestue, gang og soverom. Gulvbelegg på bad og vaskerom. Vegger: Malte plater, MDF og malt panel. Himling: Malt panel, malte plater og himlingsplater. Overflater og overflatebehandlinger av blandet alder, hovedsakelig fra de siste 10 årene. Lagring: Våningshuset har to kott i 2. etasje med gulvareal på til sammen 8 m², uten måleverdig bruksareal grunnet lav himlingshøyde. To boder i kjeller på 55 m² med utvendig adkomst. Frittstående garasje og isolert lagerrom på 50 m², tidligere snekker- og båtverksted ombygd til garasje med smøregrav, panel på vegger og i himling, samt lagerrom med tilfarergulv og panel. Frittstående stabbur på 38 m² med tregulv, åpne innvendige konstruksjoner og enkel lagringshems over deler av 1. etasje med enkel trappeadkomst, samt enkelt vognskjul på baksiden. Låve/driftsbygning på 360 m² fordelt på 1. etasje med lagerrom og kjeller med stor vedbod og teknisk rom. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.06.2026. Bygning: Enebolig med 1 ½ etasje og kjeller, bygget i 1912. Yttervegger er i eldre bindingsverk med utvendig stående kledning, etterisolert med 2 x 50 mm og ny kledning i 2016. Fasader uten etablert lufting bak kledningsbord. Etasjeskillere mot kjeller og 2. etasje er i trebjelkelag med ukjent isolering. Deler av bjelkelaget mot krypkjeller ble utbedret på 1970-tallet. Kjeller under tilbygg fra 2016 og deler av opprinnelig bolig, med betonggulv og murvegger. Krypkjeller under store deler av bygningen, uten inspeksjonsmulighet. Grunnmurer ved kjeller fra 2016 er oppført med Lecablokk, mens grunnmurer ved krypkjellere fra 1912 har ukjent utførelse. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med taksteinsprofilerte stålplater fra 2016. Undertaket er bordtak fra byggeåret. Takkonstruksjonen er et kaldtloft med uklassifisert skurlast, isolert med mineralull, men uten dampsperre og etablert ventilering. Renner og nedløp i metall er fra 2016. Pipen er helbeslått over tak. Pipe/Ildsted: To innvendige ett-løps teglpiper fra byggeåret. Pipene er helbeslåtte over tak. Nordre pipeløp er tilknyttet en vedovn på kjøkkenet, og søndre pipeløp er tilknyttet en elementpeis i stuen. Sotluker på kjøkken og i stue. Vinduer: Vinduer med isolerglass og vannbrett med metallbeslag. Alle vinduer i 1. og 2. etasje er fra 2016. Dører: Ytterdører fra 2016: Laminert ytterdør med glassfelt ved tilbygg, tofløyet laminert ytterdør med glassfelt ved utbygg, tofløyet terrassedør med glassfelt, og laminert ytterdør til kjeller. Innerdører er en blanding av heltre dører fra byggeåret, formpressede dører i tilbygget, foldedør til bad i 2. etasje og en ubehandlet furudør i kjelleren. Trapper/adkomst: Utvendig åpen steintrapp til ytterdør ved utbygg. Innvendig er det en plassbygget tretrapp til kjeller og en tretrapp mellom etasjene. VVS-installasjoner: Vanninntak med PE-rør. Forbruksvann hovedsakelig med kobberrør, men også enkelte PEX-rør, i hovedsak fra 2016. Avløpsrør i PP- eller PVC-plast. Membrantankanlegg for hele eiendommen er plassert i kjelleren på låven, med vannpumpe fra 2023 og membrantank fra 1990-tallet. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2019 er plassert i kjellergang uten sluk. Ventilasjon: Mekanisk avtrekk på kjøkken, vaskerom og bad i 1. etasje. For øvrig er det naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Badet i 2. etasje har ikke etablert ventilasjon. Tekniske detaljer: Montert luft/luft varmepumpe i stue i 1. etasje, fra 2018. Garasje / lagerrom: Frittstående garasje, tidligere snekker-/båtverksted. Bygget har støpt plate på mark, yttervegger i eldre bindingsverk med stående kledning og er opplyst å være isolert. Saltak tekket med stålplater. Bygningen har innlagt strøm og hovedinntak for hele eiendommen. Leddport fra 2023. Stabbur: Stabbur av ukjent alder, SEFRAK-registrert. Vegger i eldre bindingsverk med utvendig kledning. Saltak tekket med bølgeblikk. Innvendig er det tregulv og åpne konstruksjoner. Låve / driftsbygning: Låve/driftsbygning av ukjent alder, omfattende oppgradert i 1983. Hovedsakelig støpt plate på mark, med kjeller under en mindre del. Opplyst isolert. Yttervegger med stående kledning. Porter fra 2022, yttertak og tilbygg mot nord fra 2024. Kjelleren inneholder vedbod/lagerrom og teknisk rom med vannpumpeanlegg for eiendommen. Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel. Sikringsskap med hovedinntak, digital måler og fordeling til øvrige bygg på eiendommen ved garasje. Skap med porselenssikringer. 230V anlegg med 50A hovedsikringer til våningshus. Sikringsskap våningshus med eldre automatsikringer. Kurser er merket ved inntaksskap, og hovedsikringsskap i våningshus. Underfordeling ved låve/driftsbygg og 2.etasje våningshus mangler kursoversikt. Hovedsakelig åpent ledningsnett. Elektrisk gulvvarme på baderom, vaskerom og i eldre entre/utbygg 1.etasje. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1950 Anlegg som helhet vurdert fra 1950 eller nyere. Det elektriske anlegget fremstår å være av blandet alder - det foreligger ingen dokumentasjon for hvilke installasjoner som er oppgradert, eller når disse er oppgradert! 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Det elektriske anlegget fremstår å være av blandet alder - det foreligger ingen dokumentasjon for hvilke installasjoner som er oppgradert, eller når disse er oppgradert! Dokumentasjon er ikke fremlagt. Samsvarserklæringer må fremlegges. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Det elektriske anlegget fremstår å være av blandet alder - det foreligger ingen dokumentasjon for hvilke installasjoner som er oppgradert, eller når disse er oppgradert! Dokumentasjon er ikke fremlagt. Samsvarserklæringer må fremlegges. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Det elektriske anlegget fremstår å være av blandet alder - det foreligger ingen dokumentasjon for hvilke installasjoner som er oppgradert, eller når disse er oppgradert! Dokumentasjon er ikke fremlagt. Samsvarserklæringer må fremlegges. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger ved 1.etasje med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik gjennom rommet med inntil 15 mm ved stue. Høydeavviksmålinger ved 2.etasje med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik gjennom rommet med inntil 35 mm ved nordre soverom, 45 mm ved søndre soverom og inntil 35 mm ved trappegang/hall. I tillegg påvist avvik med inntil 35 mm over 2 m ved søndre soverom. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Høydeavviksmålinger innenfor normale toleranser med påviste avvik inntil 10mm i 1.etasje ved kjøkken og trappegang. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Dette innebærer omfattende arbeider, som ofte ikke er økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i eldre boliger. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan slike tiltak vurderes. Skjevheter i etasjeskillere kan medføre ujevnheter i gulv, påvirke brukervennlighet og gi økt risiko for følgeskader på konstruksjon og overflater. Ytterligere undersøkelser bør foretas for å kartlegge omfanget og nødvendige utbedringer. Grunnet påvist skjevheter anses bjelkelaget å måtte åpnes i sin helhet for kartlegging av skadeomfang. Permanente deformasjoner kan ha blitt påført. - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Brannsikring mot gulv under sotluke ved stue mangler. Sotvann under sotluke ved stue. Noe kort eller manglende brannbeskyttelse ved gulv foran ovnsdør, under sotluke eller på gulv foran peis (< 30 cm). Tidspunkt for piperehabilitering nærmer seg. Det må monteres ildfast plate under/foran ildsted. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det bør monteres ildfast plate under sotluke ved stue og foran ildstedet for å sikre tilstrekkelig brannsikring mot gulv. Manglende brannsikring øker risikoen for brannskader på gulv og omkringliggende konstruksjoner. Sotvann under sotluke kan tyde på lekkasje eller mangelfull tetting, noe som kan føre til ytterligere skader på gulv og konstruksjon. Brannsikring mot gulv under sotluke bør monteres. Tiltak bør iverksettes snarest for å redusere risiko for brann og følgeskader. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - 1.Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Sluk fremstår med ufagmessig utførelse, skruer brukt ifm. slukforlenger/slukforhøyer ruster. Utførelse som egeninnsats. Konsekvensene av ikke-fagmessig utførelse rundt sluk og klemring på våtrom kan medføre lekkasjer og fuktskader. Feil montering av sluk og klemring øker risikoen for vannlekkasjer. Dette kan føre til fuktskader i underliggende konstruksjoner. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av membran og tettesjikt rundt sluk. Opplyst at arbeidet er utført som egeninnsats, noe som medfører risiko for mangelfull eller ikke fagmessig utførelse, samt økt risiko for skjulte feil og fremtidige skader. Ufagmessig utførelse og bruk av skruer som ruster medfører økt risiko for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen, samt redusert levetid på slukløsningen. Det anbefales at arbeidet vurderes og eventuelt utbedres av fagperson for å sikre forskriftsmessig utførelse og redusere risiko for fremtidige skader. Grunnet stor usikkerhet om slukets tetthet må rommet kontrolleres av fagkyndig. - 2.Etasje Bad - Ventilasjon | Rommet har ingen ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rommet har ingen ventilasjon. Våtrom uten ventilering. Mekanisk avtrekk og tilluft må etableres. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon og tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere ventil eller luftespalte ved dør. Konsekvensen av manglende ventilasjon er økt risiko for fuktskader, muggdannelse og dårlig inneklima. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 60 år. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales å overvåke tilstanden på undertaket jevnlig, og planlegge utskiftning når tegn til svekkelser eller skader oppdages. Konsekvensen av å ikke utbedre undertaket ved behov er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner. Tiltak kan utløse søknadsplikt grunnet SEFRAK-registering. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Dels montert snøfangere ved vestre takflate / gangsone. Uten snøfangere ved østre takflate, utførelse kan medføre skjevbelastninger. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Det er ikke behov for utbedringstiltak for snøfangere i nær fremtid. Det bør monteres snøfangere på østre takflate for å hindre skjevbelastning av konstruksjonen og redusere risiko for personskader ved snøras. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, ingen påviste følgeskader. Enkelte kledningsbord med noe endeoppsprekking. Ved utbygg 1.etasje en del oppsprukket treverk ved nedre del av vegger. Lokal utbedring må utføres. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det bør etableres tilstrekkelig lufting bak kledningen for å redusere risikoen for fuktskader og råte i veggkonstruksjonen. Oppsprukket og værslitt treverk bør utbedres eller skiftes ut for å forhindre ytterligere forringelse og redusere risikoen for vanninntrenging i konstruksjonen. Tiltak kan utløse søknadsplikt grunnet SEFRAK-registering. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er avvik: Uten gangbaner for inspeksjon. Kaldtloft uten etablert lufting, ventilering via generelle utettheter i konstruksjoner. Begrenset besiktigelse av kaldtloft fra gardintrapp under luke. Himling med lav isolasjonsevne og uten dampsperre. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Lufting/ventilering bør forbedres. Tiltak: Det bør etableres tilfredsstillende ventilering av kaldloftet for å redusere risikoen for fuktskader, mugg- og soppdannelse i takkonstruksjonen. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Det anbefales å etablere gangbaner for sikker inspeksjon av loftet, slik at tilstanden kan følges opp og eventuelle skader oppdages tidlig. Begrenset besiktigelse gir økt usikkerhet om tilstanden på loftet, noe som kan medføre at skjulte skader ikke oppdages. Videre undersøkelser bør vurderes når adkomst og inspeksjonsmuligheter er forbedret. Himling uten dampsperre og med lav isolasjonsevne gir økt risiko for varmluftslekkasjer og kondensering, noe som kan føre til fuktskader i konstruksjonen. Det anbefales å vurdere tiltak for å forbedre isolasjon og dampsperre. - Dører | Det er avvik: Metallbeslag er ikke montert utvendig under 2-fløyet dør ved utbygg. Overflater med vedlikeholdsbehov ved dør til kjeller. Dør med noe justeringsbehov. Tiltak: Det bør monteres metallbeslag utvendig under 2-fløyet dør ved utbygg for å hindre fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjonen. Overflater ved dør til kjeller bør vedlikeholdes for å forhindre videre forringelse og redusere risiko for råte eller fuktskader. Døren bør justeres for å sikre korrekt funksjon og forhindre unødvendig slitasje. Tiltak kan utløse søknadsplikt grunnet SEFRAK. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Murvegger og betonggulv med noe omfang av tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Trappevanger, lettvegger i bindingsverk, tredører, vinduer og trereoler satt mot betong-/muroverflater utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig grunnet konstruksjoner i murverk. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør vurderes tiltak for å utbedre fuktgjennomtrenging i murvegger og betonggulv, for eksempel forbedret drenering eller fuktsikring, for å redusere risikoen for videre fuktskader og forringelse av konstruksjonen. Fuktskjolder, kalk- og saltutslag indikerer at fukt har påvirket konstruksjonen over tid, noe som kan føre til redusert levetid og økt risiko for mugg- og råteskader dersom tiltak ikke iverksettes. Grunnmurspapp evt annet sperresjikt bør monteres som fuktsikring mellom treverk og mur/betong. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på heltre dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører med justeringsbehov. Dører med preg av elde/slitasje. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det bør vurderes utskifting eller vedlikehold av dører med oppbrukt levetid og tydelig slitasje for å sikre fortsatt funksjon og unngå økt risiko for feil eller skader. Justeringsbehov bør utbedres for å hindre ytterligere slitasje og sikre god brukervennlighet. - 1.Etasje Bad - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vindu i våtsone utsatt for fuktskader, ingen påviste skader ved befaringen. Våtsone defineres til hele gulvet, vegger innenfor dusjnisje/dusjkabinett/badekar +1 meter på hver side, og vegger bak servant +0,5 meter på hver side og over/under servant. Se illustrasjon. Det må gjøres tiltak for å lukke avviket. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Vinduet bør fuktbeskyttes eller byttes ut med et mer egnet materiale for våtrom, for å unngå risiko for fuktskader og redusert levetid på vinduet. Manglende tiltak kan føre til oppfukting, svelling og råte i treverket, samt økt fare for følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. Opplyst at arbeidet er utført som egeninnsats, noe som medfører risiko for mangelfull eller ikke fagmessig utførelse, samt økt risiko for skjulte feil og fremtidige skader. - 1.Etasje Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Krav til fall er ikke oppfylt og gulvet er tilnærmet flatt (har ikke motfall). Det foreligger ingen dokumentasjon for utførelsen. Utførelse som egeninnsats. Høydeforskjell sluk/gulv foran terskel ble målt til 3 mm, fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm fall til sluk fra gulv foran terskel og minimum 15 mm terskelløsning). Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen av gulvet og membran. Opplyst at arbeidet er utført som egeninnsats, noe som medfører risiko for mangelfull eller ikke fagmessig utførelse, samt økt risiko for skjulte feil og fremtidige skader. Feil eller manglende fall til sluk kan føre til at vann ikke ledes bort som forutsatt, noe som øker risikoen for vannskader i omkringliggende konstruksjoner. Det anbefales at utførelsen vurderes og eventuelt dokumenteres av fagperson. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. - 1.Etasje Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Manglende tilluft kan føre til dårlig ventilasjon, økt luftfuktighet og risiko for sopp- og fuktskader. - 1.Etasje Vaskerom - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Krav til fall er ikke oppfylt og gulvet er tilnærmet flatt (har ikke motfall). Det foreligger ingen dokumentasjon for utførelsen. Utførelse som egeninnsats. Høydeforskjell sluk/gulv foran terskel ble målt til 3 mm, fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm fall til sluk fra gulv foran terskel og minimum 15 mm terskelløsning). Vær oppmerksom ved bruk. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må gulvet bygges om, for å få riktig fall til sluk. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen av gulvet og membran. Arbeidet er utført som egeninnsats, noe som medfører risiko for mangelfull eller ikke fagmessig utførelse, samt økt risiko for skjulte feil og fremtidige skader. Feil eller manglende fall til sluk kan føre til at vann ikke ledes bort som forutsatt, noe som øker risikoen for vannskader i omkringliggende konstruksjoner. Det anbefales at utførelsen vurderes og eventuelt dokumenteres av fagperson. - 1.Etasje Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Det er avvik: Utførelse som egeninnsats. Tiltak: Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av membran og tettesjikt rundt sluk. Opplyst at arbeidet er utført som egeninnsats, noe som medfører risiko for mangelfull eller ikke fagmessig utførelse, samt økt risiko for skjulte feil og fremtidige skader. - 1.Etasje Vaskerom - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Manglende tilluft kan føre til dårlig ventilasjon, økt luftfuktighet og risiko for sopp- og fuktskader. - 2.Etasje Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det foreligger ingen dokumentasjon for utførelsen. Utførelse som egeninnsats. Høydeforskjell sluk/gulv foran terskel ble målt til 10 mm, fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm fall til sluk fra gulv foran terskel og minimum 15 mm terskelløsning). Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Det er opplyst at arbeidet er utført som egeninnsats. Konsekvensen er at utførelsen kan være mangelfull eller ikke fagmessig, noe som øker risikoen for skjulte feil og fremtidige skader. Det anbefales at fallforhold og lekkasjesikring vurderes og eventuelt utbedres av fagperson, for å redusere risikoen for vannlekkasje og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. - 2.Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er avvik: Fastskrudd slukrist - slukpotte var ikke tilgjengelig for besiktigelse. Utførelse som egeninnsats. Tiltak: Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av membran og tettesjikt rundt sluk. Opplyst at arbeidet er utført som egeninnsats, noe som medfører risiko for mangelfull eller ikke fagmessig utførelse, samt økt risiko for skjulte feil og fremtidige skader. Slukristen bør løsnes slik at slukpotten kan inspiseres og rengjøres ved behov. Manglende tilgang til slukpotten medfører økt risiko for at eventuelle feil eller lekkasjer ikke oppdages, samt fare for tilstopping og vannskader. Det anbefales at arbeidet vurderes og eventuelt utbedres av fagperson for å sikre forskriftsmessig utførelse og redusere risiko for fremtidige skader. Grunnet stor usikkerhet om slukets tetthet må rommet kontrolleres av fagkyndig. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er avvik: Skjøtet benkeplate ved oppvaskmaskin fremstår å være utett, tilført plate med fargenyanse mot eksisterende benkeplate. Kjøkken uten lekkasjevakt og komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Tiltak: Skjøten i benkeplaten bør utbedres slik at den blir tett, for å hindre fuktinntrengning og påfølgende skade på benkeplate og underliggende konstruksjon. Fargeforskjellen har ingen teknisk konsekvens, men kan utbedres av estetiske hensyn. Lekkasjevakt og komfyrvakt anbefales montert (ikke krav). - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Stoppekran ikke merket. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. PEX plastrør har levetid på opptil 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Løsning for lufting av avløpsanlegget må kontrolleres av fagkyndig. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Løsning for lufting av avløpsanlegget bør kontrolleres og eventuelt utbedres av fagkyndig, for å sikre korrekt funksjon og hindre risiko for luktproblemer, undertrykk i avløpssystemet og potensiell skade på røropplegget. - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Mer enn halvparten av forventet brukstid for membrantank. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Membrantanken bør vurderes for utskifting, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon eller plutselig svikt i vannforsyningen, noe som kan føre til vannskader eller driftsstans. Det anbefales også at funksjon og tilstand på hele anlegget vurderes av fagkyndig, spesielt siden alder på øvrige komponenter er ukjent. - Luft/luft varmepumpe | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Ingen opplysninger om evt service. Normalt serviceintervall varmepumper hvert 2.år. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Dokumentasjon for service må fremlegges. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder plassert i rom uten sluk. Bereder tilkoblet veggstikk. Krav til bereder med fast montering og sikkerhetsbryter for varig last f.o.m 2 kW kom i 2010. Nytt krav til installasjon f.o.m 1,5 KW kom i januar 2014, med iverksettelse juni 2014. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring for varmtvannstanken for å unngå risiko for vannskader på omkringliggende konstruksjoner ved eventuell lekkasje. Videre bør det etableres fast el-tilkobling med sikkerhetsbryter i henhold til gjeldende forskrift, da dagens løsning med stikkontakt ikke er tillatt og medfører økt risiko for varmegang og brann. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagkyndig. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det fremstår som fuktsikring mangler ved deler av grunnmur tilstøtende krypkjellere. Manglende kantlist ved avslutning av fuktsikring ved deler av grunnmur ved kjeller. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det bør etableres utvendig fuktsikring og dreneringssystem ved grunnmur tilknyttet krypkjellere for å redusere risiko for fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjonen. Manglende kantlist ved avslutning av fuktsikring bør utbedres for å sikre at fuktsikringen fungerer som tiltenkt og for å unngå at vann trenger inn i konstruksjonen. Manglende dokumentasjon på utført drenering medfører usikkerhet om kvalitet og utførelse, noe som øker risikoen for skjulte feil og fremtidige fuktskader. Dokumentasjon bør fremskaffes. - Terrengforhold | Marin leire - eiendommen ligger i rasfarlig/skredutsatt område. Opplyst ved NVE sine kartsider at eiendommen ligger i aktsomhetssone for kvikkleireskred (NVE Atlas). Opplyst ved NVE sine kartsider og naturbasekart fra Miljødirektoratet at eiendommen ligger i aktsomhetsområde med marin leire (NVE Atlas / naturbasekart fra Miljødirektoratet). Opplyst ved NVE sine kartsider at eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom (NVE Atlas). Ytterligere undersøkelser anbefales. Ingen informasjon om tidligere jordras. Ingen fremlagt informasjon om tidligere flomtilfeller og flomskader. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er ca 56 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Kommentarer fra Åsnes kommune om VA-anlegget: Det er søkt om, og innvilget tilknytning til kommunal vannforsyning, men tilknytningen er ikke gjennomført og følgelig ikke fakturert og betalt for. Ta kontakt med kommunen for mer informasjon. Avløpsanlegget er fra 1990-tallet. Anlegget er da såpass gammelt at det etter hvert vil være behov for utbedring. I tillegg er anlegget utformet på en slik måte at det blir store mengder slam som må tømmes fra anlegget. Ved tømming blir det tømt 12-13kbm fra anlegget, noe som utgjør en vesentlig kostnad. Det gjøres oppmerksom på at kommunen holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Avløpsanlegget må sjekkes. Foreta kontroll av brønnvann. Innhent dokumentasjon, om mulig. Vannkvalitet må dokumenteres. Det bør innhentes dokumentasjon på vann- og avløpsanlegget, inkludert vannkvalitet og offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand på utvendige vann- og avløpsledninger bør vurderes av fagkyndig, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og høy alder på anlegget er økt risiko for skjulte feil, redusert funksjon og fremtidige skader, samt usikkerhet rundt vannkvalitet. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Kryperom uten tilkomst for å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller). Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det anbefales å etablere bedre inspeksjonsmulighet til krypkjelleren for å kunne gjennomføre jevnlig kontroll av tilstanden. Manglende adkomst og begrenset inspeksjon øker risikoen for at fukt- og råteskader ikke oppdages i tide, noe som kan føre til omfattende skader på bærende konstruksjoner og økte utbedringskostnader. Det må forutsettes fuktmiljø ved krypkjellere tilsvarende det som er påvist ved kjeller, skader kan dermed ikke utelukkes. - 1.Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. Hulltaking er ikke foretatt grunnet bygningsmessige hindringer. Ingen tegn til fuktproblematikk ved baderommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Ingen fuktindikasjoner ved overflater, men grunnet påviste forhold med at utførelse fremstår utført som egeninnsats fremstår våtrommet med usikkerhet om tetthet ved overflater. TGIU gitt ut ifra manglende mulighet for hulltaking. TGIU er gitt på grunn av manglende mulighet for hulltaking. Når tilliggende konstruksjoner ikke kan kontrolleres, er det en risiko for skjulte fuktskader og redusert levetid. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser dersom det oppstår mistanke om fukt eller skade. - 1.Etasje Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. Hulltaking er ikke foretatt grunnet bygningsmessige hindringer. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Ingen fuktindikasjoner ved overflater, men grunnet påviste forhold med at utførelse fremstår utført som egeninnsats fremstår våtrommet med usikkerhet om tetthet ved overflater. TGIU gitt ut ifra manglende mulighet for hulltaking. TGIU er gitt på grunn av manglende mulighet for hulltaking. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser dersom det oppstår mistanke om fuktskader, for å avdekke eventuelle skjulte feil eller skader i tilliggende konstruksjoner. Risikoen ved manglende kontroll er at eventuelle fukt- eller vannskader kan forbli uoppdaget, noe som kan føre til redusert levetid og økte utbedringskostnader. - 2.Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. Hulltaking er ikke foretatt grunnet bygningsmessige hindringer. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. TGIU gitt ut ifra manglende mulighet for hulltaking. TGIU er gitt på grunn av manglende mulighet for hulltaking. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser dersom det oppstår mistanke om fuktskader, for å avdekke eventuelle skjulte feil eller skader i tilliggende konstruksjoner. Risikoen ved manglende kontroll er at eventuelle fukt- eller vannskader kan forbli uoppdaget, noe som kan føre til redusert levetid og økte utbedringskostnader. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Det elektriske anlegget fremstår å være av blandet alder - det foreligger ingen dokumentasjon for hvilke installasjoner som er oppgradert, eller når disse er oppgradert! Dokumentasjon er ikke fremlagt. Samsvarserklæringer må fremlegges. Kursfortegenelse mangler ved flere skap/underfordelinger. Opplyst ved NVE sine kartsider at eiendommen ligger i aktsomhetssone for kvikkleireskred (NVE Atlas). Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med fra moderat til lav radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Opplyst ved NVE sine kartsider og naturbasekart fra Miljødirektoratet at eiendommen ligger i aktsomhetsområde med mulig marin leire (NVE Atlas / naturbasekart fra Miljødirektoratet). Opplyst ved NVE sine kartsider at eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom (NVE Atlas). Låvebygningen ligger ca 13 m fra 22 kV høyspentlinje nordvest for bygningsmassen. Sikkerhetsavstand for bygninger langs høyspentlinjer er normalt 30 m. Ukjent om det foreligger dispensasjon fra leverandør for distribusjonsnettet. Innvendig trapp mangler håndløper på vegg. Åpninger i rekkverk overstiger 10 cm. Rekkverket er noe lavt. Vurder sikring mot flom på eiendommen. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det bør gjennomføres en elsjekk av autorisert installatør, og det anbefales at dette gjentas hvert 5. år for å redusere risiko for brann og elektriske feil. Manglende dokumentasjon og samsvarserklæringer for det elektriske anlegget medfører usikkerhet om anleggets tilstand og sikkerhet, noe som øker risikoen for skjulte feil og manglende oppfyllelse av forskriftskrav. Det anbefales å fremskaffe kursfortegnelse for alle sikringsskap/underfordelinger for å sikre oversikt og trygg bruk av det elektriske anlegget. Det bør gjennomføres radonmåling, da det ikke foreligger dokumentasjon på utførte målinger eller radonsperre. Uten måling er det usikkerhet knyttet til innemiljøet og mulig helserisiko. Det anbefales å vurdere tiltak for å redusere risiko knyttet til eiendommens beliggenhet i aktsomhetssoner for kvikkleireskred, flom og marin leire, da dette kan medføre fare for setningsskader eller naturskader. Høyspentlinje anses montert etter at låvebygget ble etablert. Nettdistributør må kontaktes ved arbeider innenfor sikkerhetsområdet. Innvendig trapp bør utbedres med håndløper på vegg, og åpninger i rekkverk bør reduseres til maks 10 cm for å ivareta personsikkerheten. Rekkverkets høyde bør også vurderes oppgradert til dagens krav for å redusere risiko for fallulykker. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Boligen har montert en luft-til-luft-varmepumpe i stuen i første etasje (fra 2018). Det er vedfyring med vedovn tilknyttet nordre pipeløp på kjøkkenet, samt en elementpeis tilknyttet søndre pipeløp i stuen i første etasje. Det er installert elektrisk gulvvarme/varmekabler på bad og vaskerom i første etasje, samt i eldre entré/utbygg i første etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Vannforsyning er fra egen brønn. Eiendommen har privat avløp til septiktank. Det er søkt om og innvilget tilknytning til kommunal vannforsyning, men dette er ikke gjennomført. Avløpsanlegget er fra 1990-tallet, og kommunen har opplyst at det vil være behov for utbedring. Kommunen driver fortløpende tilsyn av private avløpsanlegg, noe som kan medføre fremtidige krav om utbedring. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, slamtømming (avløp) og feiing/tilsyn. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 4 836,26 - Slamtømming (avløp): kr 3 949,00 - Feiing/tilsyn: kr 1 168,00 - Eiendomsskatt: kr 3 145,10 Totalt: kr 13 098,36 Årsprognose for 2026 er kr 11 088,07.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Etablert nytt bad og pusset opp i andre etasje 2024: - Låve: Ny taktekking og tilbygd hall mot nord 2023: - Garasje: Skiftet port - Ny vannpumpe montert i trykkvannsanlegg i kjeller på låve 2022: - Låve: Nye porter 2019: - Installert ny varmtvannstank på ca. 200 liter i kjellergang 2018: - Montert luft-til-luft varmepumpe i stue i første etasje 2016: - Oppført nytt tilbygg med bad og vaskerom - Skiftet kledning, etterisolert yttervegger, skiftet alle vinduer og taktekking, samt installert nytt kjøkken - Oppgradert det elektriske anlegget og utført membranarbeid på det nye badet - Ny grunnmur etablert Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2024: - Garasje gjenoppført som nybygg

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 9 953
• Eiendomsskatt: kr 3 145
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.