Storelvdalsveien 4628

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 290 m²
BRA-i: 202 m²
BRA-e: 88 m²
TBA: 21 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen disponerer to carporter på henholdsvis 10 m² og 15 m² ved uthuset. Det er også gode parkeringsmuligheter på gårdsplassen.

Eiendom

Tomteareal er 6 809 m² på eiet tomt.

Eiendommen består av en romslig tomt på ca. 2 853 m², med et tilnærmet flatt terreng som gir gode bruksmuligheter. Tomten er opparbeidet med beplantning med ulike busker og trær. Rundt bygningsmassen finnes en gruset gårdsplass med god plass til parkering. Det følger også med en ubebygd tomt som grenser mot vest til den bebygde tomten. Denne er på ca. 3 956 m². Totalt areal som følger eiendommen er 6 809 m². På eiendomskart mottatt fra kommunen viser eiendomsgrensene som lite nøyaktige, og arealet kan dermed avvike ved senere oppmåling. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Eiendommen er opprinnelig en del av en landbrukseiendom. Selger er i prosess med å fradele jord- og skogareal som tilhører eiendommen. Kommunen har gitt tillatelse til fradeling, og selger skal rekvirere deling fortløpende, og dekke alle kostnader i forbindelse med denne prosessen.

Byggeår

1973

Innhold

Eneboligen består av følgende rom:   Kjeller: Gang, kjellerstue, hobbyrom, soverom, vaskekjeller og tre boder   1. etasje: Gang, vindfang, trapperom, toalettrom, bad, to soverom, stue og kjøkken   Kårboligen består av: Kjeller: Uinnredet kjellerrom 1. etasje: Kjøkken, vindfang, kott, stue og to soverom.     I tillegg er det oppført et uthus med carporter på eiendommen. Arealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold.  De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndige i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Kjeller er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eneboligen fra 1973 presenterer en praktisk planløsning fordelt over to plan. Hovedetasjen har en sosial og åpen sone mellom stue og kjøkken, to soverom, bad og et separat toalettrom. Kjelleren utvider bruksarealet med blant annet flere disponible rom. Boligen har flere ildsteder og en nyere varmepumpe. Eiendommen inkluderer også en kårbolig med behov for renovering, og et uthus med carporter og gode lagringsmuligheter. ENEBOLIG Vindfang og gang: Fra et overbygget inngangsparti med platting kommer du inn i et vindfang med plass til garderobeskap. Innenfor ligger en gang som fordeler tilgang til etasjens øvrige rom, samt trappenedgang til kjelleren. Stue: Stuen er romslig, et resultat av at en vegg mot et tidligere soverom er fjernet. Rommet har panel på veggene, en vedovn fra 2006 og en varmepumpe installert i 2023. Fra stuen er det utgang til en balkong på 9 m². Kjøkken: Kjøkkenet har en innredning fra 1990 med profilerte fronter og laminatbenkeplate med oppvaskkum i stål. Det er fliser over benken, opplegg for oppvaskmaskin og mekanisk avtrekksvifte over kokesonen. Rommet har plass til frittstående komfyr og kjøleskap. To soverom: Hovedetasjen inneholder to soverom, begge med garderobeskap for oppbevaring. Bad og toalettrom: Badet ble oppgradert på midten av 1990-tallet og har vinylbelegg på gulv, våtromstapet på veggene, servantinnredning og dusj med forheng. I et separat toalettrom, med overflater av tapet og belegg, ble toalettet skiftet i 2021. Rommet har også en servant. Kjeller: I kjelleretasjen finner du en praktisk vaskekjeller med opplegg for vaskemaskin og skyllekum i stål. Etasjen inneholder også et disponibelt rom som er brukt som kjellerstue med vedovn, et hobbyrom og et disponibelt rom. Både hobbyrommet og det disponible rommet er utstyrt med garderobeskap. Det er verdt å merke seg at kjellerstuen og det disponible rommet er bruksendret fra rom som opprinnelig var tiltenkt annen bruk. Det foreligger ikke søknad om bruksendring, og rommene er derfor ikke godkjent for varig opphold. KÅRBOLIG Kårboligen er en separat bygning fra 1922, som gir mange muligheter. Boligen har adkomst via en veranda og inneholder kjøkken, stue, to soverom og et kott. Kjøkkenet har en vedovn. I tillegg er det et uinnredet kjellerrom. Bygningen har ikke innlagt bad, og arealet regnes derfor som eksternt bruksareal. Overflater: Gulvoverflater: Hovedsakelig belegg, teppe og malt betong i eneboligen. Tregulv, teppe og belegg i kårboligen. Vegger: I hovedsak tapet, panel og malte flater. I kårboligen er det panel, malte plater og malte overflater. Himling: Gjennomgående takess og himlingsplater i eneboligen. Malt panel i kårboligen. Lagringsplass: Eiendommen har rikelig med lagringsplass. I eneboligen er det garderobeskap i vindfang og på alle soverom, samt tre boder i kjelleren. Kårboligen har garderobeskap på begge soverom og et kott. I tillegg kommer et uthus med tre boder og en utedo. Eiendommen har også enkle to carporter ved uthuset på henholdsvis 10 m² og 15 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Velkommen til en hyggelig visning!

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 18.07.2025. Bygning: Enebolig fra 1973 oppført i én etasje over kjeller. Grunnmur er oppført i lettklinkerblokker. Veggkonstruksjon er oppført i bindingsverk fra byggeår og er kledd med stående og liggende panel. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Gulv i kjeller er støpt på grunn, og har delvis oppforet trekonstruksjon over betongen. Tak: Taket har saltaksform og er oppført av takstoler. Taktekkingen er av pappshingel, antatt fra byggeåret 1973. Over flate himlinger innvendig er det et kaldloft med luftespalter ved raft/gesims og lufteventiler i gavler. Adkomst til loftet er via en utvendig luke. Renner og nedløp er av metall. Det er takstige i jern/stål. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe fra byggeåret 1973. Sotluke er plassert i kjellerstue. Det er tilkoblet vedovn i kjellerstue og stue. Vedovnen i stuen er fra 2006. Vinduer: Bygningen har malte/ubehandlede trevinduer med 2-lags glass fra byggeåret. I kjelleren er det vinduer som ikke har isolerglass, samt noen vinduer av glassbyggerstein. Dører: Bygningen har en malt/ubehandlet hovedytterdør i tre med 2-lags glass og en malt dobbel balkongdør i tre med enkelt glass i dørene. Innvendig har boligen finèrdører. Trapper/adkomst: Innvendig trapp er en lakkert tretrapp med åpne trinn og rekkverk/håndløper på én side av lakkert tre. Utvendig er det en trapp av strekkmetall ved inngangspartiet med rekkverk av behandlet tre på én side. Ved balkongen er det en trapp av impregnert tre med rekkverk/håndløper av behandlet tre på begge sider. Balkong/terrasse: Det er en platting på 9 m² ved inngangspartiet, oppført i 2005. Plattingen er av impregnert trevirke og ligger på bakkeplan, med rekkverk og levegg av behandlet tre. Det er også en balkong på 9 m² med adkomst fra stue og terreng. Balkongen er oppført i impregnert trevirke, er utkraget fra veggen og har rekkverk av behandlet tre. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber fra 1973, med noen rør skiftet i 2020. Stoppekran ble plassert i kjellerbod i 2020. Innvendige avløpsrør er av plast fra 1973, med en stakeluke i bod. Varmtvannstanken er på 200 liter og ble skiftet i 2020. Sluk på bad er av plast fra byggeåret. Vaskerom har også plastsluk. Utvendige vannledninger er av plast (PEL) fra 2007, med offentlig vannforsyning. Utvendige avløpsrør er av plast fra 1973 og føres til en privat infiltrasjonsgrøft som ble gravd ny i 2021. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. I 1. etasje er det ventilasjon via åpning av vinduer. I kjeller er det ventiler i vegger og vinduer. Badet, vaskerommet og toalettrommet har naturlig ventilasjon/avtrekk. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Oppvarming består av elektrisk oppvarming, vedfyring og en luft-til-luft varmepumpe som ble montert i stuen i 2023. Det er etablert røykvarsling og 2 stk 6 kg brannslukkingsapparater. Kårbolig: Kårbolig fra 1922 med tilbygg fra 1960-tallet, oppført i én etasje over krypkjeller og kjellerrom. Grunnmuren er av naturstein i den opprinnelige delen og betong på tilbygget. Veggkonstruksjonen er av tømmer og tre, delvis kledd med stående panel. Taket har saltaksform og er en trekonstruksjon (tømmer og eldre takbukker), tekket med lakkerte stålplater fra 2017. Undertaket er av eldre papp. Over varme rom er det isolert med sagflis. Gulvet er av trebjelkelag. Bygningen har en eldre mursteinspipe med sotluke i stuen og en tilkoblet vedovn på kjøkkenet. Vinduer er malte trevinduer med koblede/enkle glass. Hovedytterdøren er en malt tredør, muligens fra 1960-tallet. Innvendige dører er malte fyllingsdører og en presset skapdør. Det er en veranda ved inngangspartiet, oppført i impregnert trevirke over pilarer av lettklinkerblokker. Innvendige vannledninger er av kobber og plast fra 2009. Utvendige vannledninger er av plast (PEL) fra 2009, fra privat brønn. Varmtvannstanken er på 20 liter fra 2009. Avløpsrør er eldre plastrør for gråvann til privat infiltrasjonsgrøft. Ventilasjon er naturlig via åpning av vinduer. Kjøkkenet har en kjøkkenventilator med kullfilter. Uthus/carport: Uthus med ukjent byggeår, oppført i én etasje. Grunnmuren er av naturstein. Veggkonstruksjonen er av tre og kledd med stående panel. Taket har pulttaks- og saltaksform og er tekket med metallplater. Gulvet er et trebjelkelag. I tilknytning til bygningen er det to carporter på henholdsvis 10 m² og 15 m². Elektrisk anlegg: For Enebolig: Åpent elektrisk anlegg. Sikringsskap med blanding av skru- og automatsikringer er plassert i gang i kjeller. Anlegget mangler dokumentasjon i sin helhet. Dette gjelder deler av utført arbeid på anlegget, samt installasjonen tilbake til byggeår. Feil kan ikke utelukkes. Varmepumpe er koblet til eksisterende stikkontakt, uten egen kurs. Det må påregnes å etablere egen kurs. Det var varmgang i tidligere kontakt her (skiftet i etterkant av befaring). For Kårbolig: Åpent elektrisk anlegg. Det er sikringstavle med skrusikringer i det ene soverommet. Det foreligger ingen dokumentasjon på anlegget. Feil kan ikke utelukkes. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1973 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent -Det kan ikke bekreftes at alt arbeid i boligen er utført av en elektroinstallasjonsvirksomhet på grunn av manglende dokumentasjon. Det vil si helt tilbake til byggeår. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Det vurderes å være utført arbeider i boligen som mangler dokumentasjon. Omfanget er ikke undertegnede bekjent. I etterkant av befaringen er det skiftet en stikkontakt som hadde varmgang. Utført av El Entreprenør Berg og Sandboe AS. Samsvarserklæring er datert 17.07.2025. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja -Det elektriske anlegget er i hovedsak fra byggeåret, og har utlevd sin normale levetid. Vedlikehold og utskiftninger må påregnes i tiden som kommer. Anlegget har utidsmessige løsninger, skrusikringer, ujordete stikkontakter med videre og har installasjoner som ikke ville vært tillatt i dag. Derfor anbefales det en utvidet el-kontroll utført av en registrert elektroinstallasjons-virksomhet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Enebolig - Utvendig - Utstyr på tak | Det er avvik: Takstigen er en stige med bøyle over mønet uten forankring ned i konstruksjonen og er ikke en godkjent løsning. Takstige må være innfestet i konstruksjonen. Tiltak: Takstigen må festes til konstruksjonen i topp og bunn. - Enebolig - Innvendig - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Pipevanger er ikke synlige. Det er påvist andre avvik: Ovnsrør fra vedovn i kjeller er for nær brennbart materiale. Det er mindre enn 30 cm til fremkant av ubrennbar plate på gulv foran ovn i kjeller. (TG 2) Det er noe krakelering i pipemur i kjeller. Det er misfarging og litt oppsprekking i pipemur rundt ovnsrøret i 1. etasje. (TG 2) Det er mer enn 2 tildekte sider på pipe i 1. etasje. (TG 3) Det registreres tegn på utettheter/soting i en av overgangene på ovnsrøret i kjeller. (TG 2) Større avstand til brennbart materiale må lages. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Avstandskrav til brennbart materiale er 30 cm ved ovnsrør, samt 30 cm ut foran ovn. Krakelering/sprekker i pipemur bør undersøkes nærmere. Pussing av sprekker anbefales for å påvise om det er stabilt eller under utvikling. Årsak til misfarging rundt ovnsrør bør utbedres. Det er krav til 2 synlige sider på elementpiper for inspeksjonsformål. Pipevanger må tilgjengeliggjøres. Ovnsrøret i kjeller må utbedres med tanke på utettheter/soting. - Enebolig - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er i hulltaking påvist fukt-/råteskader. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er høy luftfuktighet i kjelleren med stor fare for en skadeutvikling. Kjeller har begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Det ble registrert råteskade i treverk i nedre del av veggen. Omfanget av skadene er ikke kjent, og det må påregnes nærmere undersøkelser. Fukt fra grunnen eller svikasjer i drenering er en mulig årsak. Det registreres feil oppbygging av utlektet vegg med bruk av dampsperre i veggen. Dampsperre (plastfolie e.l.) er ikke anbefalt i utlektede vegger på grunnmur hvor grunnmuren ligger mer en 50% under bakken pga. at denne hindrer uttørking. Målinger på betonggulv viser høye fuktverdier, og det er risiko for skader i oppforede trekonstruksjoner over betongen. Fundamenter og kjellergulv er med bakgrunn i byggeår og byggemetode på oppføringstidspunktet etablert direkte mot grunnmasser uten fuktsperre på undersiden. Det vil derfor være påregnelig at kjellergulv og nedre del av grunnmur trekker fukt. Det er registrert saltutslag på åpne flater, samt påvist et forhøyet fuktnivå godt opp på grunnmur. Svikasjer i drenering kan være en mulig årsak til dette. Relativ luftfuktighet i kjelleren måles til ca. 61% RH ved 18 grader. Dette øker risikoen for mugg på overflatene. Himlingsplater i kjelleren bærer preg av at det har vært fuktig luft over tid, da det registreres at enkelte plater har "slått seg" eller svellet ved skjøter. Ved befaringen er veggventiler tettet midlertidig. Dette begrenser ventileringen i kjelleren. I vaskekjeller vurderes det å være noe heksesot på overflater i øvre del av vegg opp mot tak. Misfargingen ved varmeovnen i rommet kommer av varmestråling over tid. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt årsak og omfanget på eventuelle skader. Omfanget av eventuelle skader er usikkert, og det må påregnes ytterligere undersøkelser av konstruksjonene. Kostnadsestimatet er satt for nærmere undersøkelser. Ny oppbygging anbefales ikke før drenering eventuelt er oppgradert. Etasjen kan også fungere fint uten ny innredning av vegger og gulv. Bruken av underetasjen vil være avgjørende for om drenering bør oppgraderes. Isolering og dampsperre på innsiden av kjeller vil flytte kondenspunktet lenger inn i veggen og øke risikoen for skader. Isolering må i så fall foretas utvendig. Ventileringen må bedres for å sørge for best mulig uttørkingsvilkår. Heksesot kan være plagsomt og skjemmende, men det er ikke farlig. Det er ingen bygningsskade og dekkes derfor ikke av forsikringen. Dårlig ventilasjon fører til at partikler blir svevende i luften og øker risikoen for at heksesot dannes. Ved å sørge for god ventilasjon vil det bli mindre avgasser i boligen og dermed redusert risiko for heksesot. Unngå store temperaturendringer, spesielt i vinterhalvåret, da det gir ujevn avdampingsrate. - Enebolig - Tekniske installasjoner - Branntekniske forhold | Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år? Ja Brannslukkingsapparatene er mer enn 10 år. - Kårbolig - Utvendig - Vinduer | Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det er sprukket glass i 3 vinduer. Det er høy slitasjegrad i vinduskarmer og de bærer preg av dårlig vedlikehold. Utskifting av vinduer må påregnes. - Kårbolig - Utvendig - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Døren har høy slitasjegrad og bærer preg av dårlig vedlikehold. Døren har såpass høy slitasje at den bør skiftes. - Kårbolig - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Det er litt råte i bunn av rekkverksstolpe på trapp, samt ved 1 stolpe på rekkverket på verandaen. 1 rekkverksbord er råteskadet. Det er en del slitasje i overflater. Rekkverket måles til 66 cm, og er dermed lavere enn dagens krav på 100 cm ved terrasser/balkonger. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Lokale utbedringer av råteskader anbefales. Det kan være hensiktsmessig med stevise utskiftinger generelt, og eventuelt overflatebehandling. Rekkverkshøyde er såpass lav at forhøying anbefales. Minimumshøyden er 90 cm, som var det tidligere kravet. For å lukke avviket anbefales det at høyden endres til 100 cm, som er dagens krav. - Kårbolig - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er påvist andre avvik: I kjøkken er det påvist avvik på ca. 23 mm. (TG 2) Det er påvist ca. 40 mm høydeavvik i soverommet ved siden av stue. (TG 3) Det er enkelte myke/sviktende gulvbord i kjøkken. Det er påvist et forhøyet fuktnivå i treverk på etasjeskiller i kjeller, med fare for utvikling av mugg, men det er ikke registrert synlig råte eller mugg ved befaringen. I krypkjeller er det ukjent tilstand på bjelkelag, på grunn av manglende adkomst. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det er hensiktsmessig å skifte ut/utbedre myke gulvbord. Skjevheter kan komme av alder, men det er også en mulighet for at det finnes skader i krypkjelleren. Sistnevnte kan ikke inspiseres. - Kårbolig - Innvendig - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Det er påvist andre avvik: Det er mindre enn 30 cm til fremkant av ubrennbar plate på gulv foran ovn. Gulvet har noen svimerker som følge av dette. (TG 2) Det registreres kort avstand mellom sotluke og brennbart materiale. (TG 3) Det er noe krakelering i overflaten på pipemuren i kjøkken. (TG 2) Det er ingen ubrennbar plate på gulvet under sotluke. Sotluka ble ikke åpnet for kontroll innvendig på grunn av indikasjon på mye sot som kunne komme ut. (TG 2) Det er registrert avrenning av beksot fra pipa. Pipebeslaget har misfarging som tegn på dette. (TG 2) Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det må lages lengre avstand til brennbart materiale ved sotluke og foran ovn. Avstandskravet er 30 cm. Ubrennbar plate på gulv under sotluke må etableres. Denne skal nå 30 cm ut fra pipa. Krakelering/sprekker i pipemur bør undersøkes nærmere. Pussing av sprekker anbefales for å påvise om det er stabilt eller under utvikling. Tømming av sot fra luke må påregnes. Utvendig beksot på pipe tyder på at det også kan være ev del beksot i pipeløpet. Pipebrann oppstår når tjæresot, kalt beksot, antennes og begynner å brenne. Beksot antennes lett. For å fjerne beksot må fyringsmønsteret endres eller skorsteinen må mekanisk fjernes ved at skorsteinen/pipa freses. Dette gjøres ved bruk av drill som festes til nylonstenger med kjetting, wire eller plastfibere i enden. Med bakgrunn i påviste avvik og for en vurdering av eventuelle tiltak anbefales en ytterligere kontroll av pipa/ildsteder utført av brann- og feiervesen. - Kårbolig - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Kjeller har begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Det er råteskader i trepanel på vegg ned mot gulv. Panelet vurderes å ligge direkte på muren. Det er ikke hensiktsmessig med treverk inn på grunnmurer av denne alderen, da det ikke foreligger noen fuktsikring mot grunnmasser. -Ventilering er begrenset eller manglende. Det er påvist et forhøyet fuktnivå i bjelkelaget opp mot kjøkken. Målingen viser økt risiko for utvikling av mugg, men det er ikke registrert synlig mugg eller råte i bjelkelaget. Det må foretas tiltak for å utbedre årsak til fukt-/råteskadene samt utbedre råteskadene. Fjern alt av treverk som ligger mot grunnmur. Det må sørges for god ventilering. Dette kan medføre et behov for å flytte på eller foreta ekstra isolering på vannrør/installasjoner, siden dette kan medføre økt risiko for frost. - Kårbolig - Tekniske installasjoner - Branntekniske forhold | Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år? Ja Brannslukkingsapparatet er mer enn 10 år. Det lille apparatet er av nyere dato, men oppfyller ikke krav til eneste slukkeutstyr i bolig. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Enebolig - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Taktekkingen er gammel og har utlevd sin forventede levetid, med økt usikkerhet rundt videre tetthet. Det registreres stedvis noe mose på taket mot øst. Det er rustdannelse/slitasje i beslag på taket. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Med tanke på alder og slitasje er det hensiktsmessig å planlegge en omlegging av taktekkingen i årene som kommer. I tillegg bør det foretas utskifting av beslag på taket. - Enebolig - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er påvist andre avvik: Takvann ledes til flatt terreng. Det er avskalling i overflater på renner og nedløp. Kommer av alder og slitasje gjennom flere år. Det ble registrert deformasjon i nedløpsrør, som er et symptom på frostspreng. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Nedløp/renner er ikke funksjonstestet av undertegnede. Nærmere undersøkelser anbefales, og ved utettheter bør utskiftinger foretas. Deler med deformasjon må utover dette skiftes for å lukke avvik. Frostspreng i nedløpsrør må sies å være normalt i Fjellregionen/Nord-Østerdalen, og er erfaringsmessig registrert forholdsvis ofte. Det vil være påregnelig med utskiftinger ved fremtidig omlegging av taktekking. - Enebolig - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Det sitter museklosser forholdsvis langt oppunder kledningen, slik at luftingen blir begrenset. Det registreres noe misfarging og værslitasje i kledningen. Med tanke på begrenset lufting, er det ikke registrert behov for tiltak i dag, men ved større utskiftinger eller vesentlig endring i bruk av boligen bør lufting etableres/utbedres. Dårlig lufting av kledning kan medføre fuktskader i veggen på grunn av sen uttørking av fukt i veggen, som kan oppstå på grunn av inndriv av nedbør og kondensering. Vær oppmerksom på dette. Det kan være hensiktsmessig med nærmere gjennomgang av spalter oppunder kledning med tanke på eventuell musetetting, siden det kun er foretatt en stikkprøvekontroll oppunder enkelte kledningsbord. -Kledning må rengjøres og overflatebehandles i tiden som kommer. - Enebolig - Utvendig - Vinduer | Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er påvist andre avvik: I stue er det 4 vinduer med punktert glass. Dette gjelder vinduet mot sør, samt de 3 vinduene mot vest. Baderomsvinduet har også tegn på punktering. Det utelukkes ikke at flere vinduer er punktert eller kan punktere i nær fremtid. Isolerglass er mer enn 30 år, noe som øker risikoen for punktering. Det er stedvis fuktmerker i innvendig ubehandlede vinduskarmer. Indikerer tidvis kondensering på glassene. Baderomsvinduet har innvendig malingsavskalling som følge av plassering i våtsonen, og at det blir påkjent av dusjing. Tettingen rundt glass ved det ene vinduet av glassbyggerstein er utført av mineralull uten tildekking. Utvendige karmer er stedvis slitt. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Vedlikehold av karmer anbefales. Det bemerkes at vinduer er av en alder hvor det kan være hensiktsmessig med utskiftinger, sett fra et energiøkonomisk perspektiv. Bedre ventilering av rom anbefales, slik at kondensvann på glass for bedre uttørkingsvilkår. Det ble registrert at det kun er mulighet for åpning av vinduer som ventilering i 1. etasjen. Det kan være hensiktsmessig å få flyttet på vinduet på badet ved en eventuell fremtidig renovering. Dagens plassering øker risikoen for skader i vinduet og i konstruksjonen. -Eksponert isolasjon må tildekkes. Isolasjon fra mineralull avgir støv som irriterer luftveiene, og skal være tildekt i boligrom. - Enebolig - Utvendig - Dører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Det er påvist andre avvik: Ytterdør og balkongdør mangler pakninger. Balkongdøren mangler håndtak utvendig. Karmer i dører er noe slitte utvendig. Isolerglass i ytterdør har nådd mer enn 30 år. Det er økt risiko for punktering. Vedlikehold av karmer anbefales, og det bør etableres pakninger. Det bemerkes at dører er av en alder hvor det kan være hensiktsmessig med utskiftinger, sett fra et energiøkonomisk perspektiv. Manglende håndtak anbefales montert på balkongdør. Jevnlig kontroll av isolerglass anbefales med tanke på økt risiko for punktering. Utskiftinger vurderes fortløpende om punktering skulle oppstå. Enten selve glasset, eller hele døren. - Enebolig - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist andre avvik: Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Det er flere myke gulvbord, og innfesting i bordene har mistet vedheft enkelte steder. Innfesting med spiker er ikke anbefalt på terrassegulv, da disse erfaringsmessig mister vedheft over tid. Overflatene har noe slitasje. Enkelte bord har behov for utskifting. Innfestingen bør utbedres. Det kan vurderes overflatebehandling. - Enebolig - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger - 2 | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Rekkverket måles til ca. 68 cm, og er dermed lavere enn dagens krav på 100 cm ved terrasser/balkonger. Krav til høyde ved byggeår er heller ikke ivaretatt. Det er slitasje/misfarging i overflater. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Dette vil si minimum 90 cm. For å lukke avviket anbefales det at høyden endres til 100 cm, som er dagens krav. Overflatebehandling anbefales. - Enebolig - Utvendig - Utvendige trapper | Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er påvist andre avvik: Inngangsparti: -På trapp ved inngangspartiet er det kun 1 håndløper. Avstanden ned til plattingen gjør at det ikke er krav til rekkverk på den ene siden, men det er fremdeles krav om håndløper på begge sider iht. forskrift. Det er en del sprekker i håndlisten på rekkverket i trappen. Balkong: -Rekkverk i trapp fra balkong har åpninger større enn 10 cm. Overflater/konstruksjon er slitt. Inngangsparti: -Ekstra håndløper anbefales etablert ved trapp for bedre sikkerhet. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider. Håndlist ved trapp anbefales skiftet. Balkong: -Det anbefales å redusere åpninger i rekkverk slik at disse ikke overstiger 10 cm. Dette for bedre sikkerhet for små barn. Overflatebehandling anbefales. - Enebolig - Innvendig - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er stedvis registrert behov for oppgraderinger/utbedringer av overflater. Slitasjegraden er til dels utover det som kan forventes i en bolig. Overflater må utbedres eller skiftes. - Enebolig - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. I kjellerstue er det påvist avvik i underkant av 30 mm. I gang i kjeller er det påvist avvik på ca. 15 mm. I stue i 1. etasje er det påvist avvik på ca. 16 mm. I det ene soverommet i 1. etasje er det påvist avvik på ca. 25 mm. Det er påvist noen fuktmerker i plater i himling rundt gjennomføringer av rør i den ene boden. Rørene kommer fra badet. Det er ingen aktiv fukt ved befaringen. Fuktmerkene kan være fra gammelt av. Det er påvist høye fuktverdier i betonggulv, og trekonstruksjon er etablert over dette. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Nærmere undersøkelser av etasjeskiller under badet anbefales med tanke på påviste fuktmerker. Nærmere undersøkelser av trekonstruksjoner over betonggulv i kjeller anbefales. Fuktnivået i betonggulv øker skaderisikoen i trekonstruksjonene. - Enebolig - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det er påvist andre avvik: Det er kun montert 1 håndløper i trappen. Åpninger i trinn og rekkverk er over 10 cm. Det registreres fuktmerker i trapp der hvor den er plassert direkte på betongen. Det er ikke tilstrekkelig tilkomst for kontroll av eventuelle skader i treverket. Ekstra håndløper anbefales etablert for bedre sikkerhet. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider. Det anbefales å redusere åpninger i trinn og rekkverk slik at disse ikke overstiger 10 cm. Dette for bedre sikkerhet for små barn og dyr. Nærmere undersøkelser vedrørende fukt i nedre del av trapp anbefales. Fuktigheten øker risikoen for skader. - Enebolig - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Flere innerdører tar i karm. 1 boddør i kjeller mangler dørhåndtak. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Dører som tar i karm bør justeres. Manglende håndtak bør monteres. - Enebolig - Innvendig - Andre innvendige forhold | Det er avvik: Vaskerommet har ikke tilfredsstillende våtromsstandard, da det ikke er etablert tettesjikt. Ventilering forgår kun naturlig, og det er ingen tilluft til rommet. Dagens forskrifter stiller krav til mekanisk avtrekk i vaskerom. Fall til sluk vurderes derimot tilstrekkelig, slik at det blir god avrenning av eventuelt lekkasjevann. Skadepotensialet vurderes forminsket på grunn av plassering i underetasje med støpte konstruksjoner. Noe misfarging/saltutslag på grunnmur. Øvre del av vegg mot tak har tegn på heksesot. Ved varmeovn er det misfarging av varmestråling over tid. Takplater har tegn på å være utsatt for fuktig luft, pga svelling i noen skjøter. Tiltak: Det fordres forsiktig bruk og jevnlig kontroll av overflater slik rommet fremstår i dag. For tilfredsstillende bruk som vaskerom må det foretas oppgraderinger. Dette kan koste mellom 100 000 - 300 000 avhengig av hva som ønskes. Et prisoverslag fra en håndverker/foretak vil gi et bedre bilde av hva det kan koste. - Enebolig - 1. Etasje - Bad - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er påvist andre avvik: Tapetskjøter er ikke tette. Det er 2 hakk i veggoverflaten i dusjsonen. Det er tegn på at det tidligere har vært tettet hakk lokalt i hjørnet i overgang gulv/vegg i dusjen. Vindu er plassert i våtsone og har uegnede materialer. Karmer og lister er noe slitt. Våtromstapeten er i dag ikke egnet for dusjing direkte på overflaten på grunn av alder og at materialet har lett for å bli utett over tid. Det registreres at tapet har begynt å løsne litt i skjøter og ned mot gulvet. Utette skjøter i våtromstapet kan føre til at fuktighet trekker inn og skader konstruksjonene bak tapetet. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Utette skjøter og hakk i overflaten kan medføre fuktinntrekk i vegger. Det vil være påregnelig å ta i bruk et lukket dusjkabinett for å spare overflater for fritt vann. På grunn av alder er det hensiktsmessig å planlegge en renovering av rommet. - Enebolig - 1. Etasje - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er fare for fukt i konstruksjoner. Sluk og gulvbelegg har nådd en alder med usikker tetthet/gjenværende levetid. Rørføringer gjennom gulvet er krympet. Det er 2 hakk i tettesjikt på vegg i dusjsonen, under vinduet. Det er også utført noe tetting i hjørnet i dusj i overgang gulv/vegg. En kombinasjon av alder og slitasje medfører risiko for skader i konstruksjoner. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Sørg for god tetting rundt rørføringer i gulv for bedre sikkerhet. Erfaringsmessig sett krymper silikonfugemasse over tid, og erstatter ikke en tett membran/mansjett eller belegg som strammer godt rundt rørene. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen og membransjiktet skiftes ut. På grunn av alder kan det være hensiktsmessig å planlegge oppgradering. Det vil være påregnelig å ta i bruk et lukket dusjkabinett for å spare overflater for fritt vann. - Enebolig - 1. Etasje - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader på innredning. Servantskap og oppbevaringsskap har fuktskader som kommer av vann/fukt fra dusjing. Det er noe malingsavskalling i list under speilet bak vasken. Det er påregnelig å skifte ut skadde skap/skapdører. Det er behov for å male list under speilet. - Enebolig - 1. Etasje - Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rommet har kun naturlig avtrekk, og det er ingen tilluft. Dette vil ikke fungere optimalt når det er liten temperaturforskjell inne og ute og når det er vindstilt. NS 3600 krever mekanisk avtrekk og tilluft til rommet for å kunne gi TG 1. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. - Enebolig - 1. Etasje - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er ikke registrert stor slitasje på innredningen, men det er litt svelling oppunder benkeplate til høyre for vasken, samt litt slitasje inne i benkeskapet. Inne i oppvaskbenk registreres litt slitasje i fremkant av skapbunn. Benkeplaten er litt medtatt i overflaten, men er ikke vesentlig slitt. Skjøt i belegget på gulvet har sluppet tak fra underlaget. Det er riss i noen flisfuger på fliser over benk. Utstyr i rommet tilstandsvurderes ikke spesifikt, men oppvaskmaskinen er aldrende, og kan ha usikker funksjon/tetthet i tiden som kommer. Dette kun til info. Det vil med tiden være påregnelig å skifte eller utbedre dagens innredning. Innredningen fungerer greit slik den fremstår i dag. Skjøt i belegg anbefales utbedret. Flisfuger kan vurderes fornyet. Sjekk også om flisene sitter godt, da riss kan indikere manglende vedheft eller dårlig stivhet i underlaget. - Enebolig - 1. Etasje - Kjøkken - Avtrekk | Det er avvik: Det er ikke tilfredsstillende sug i viften. Det bemerkes også at viften er av eldre dato, som kan være årsaken til begrenset funksjon. Tiltak: Det kan være påregnelig med utskifting av avtrekksviften. Undersøk nærmere inne i viften, for eventuelle obstruksjoner. - Enebolig - 1. Etasje - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er påvist andre avvik: Rommet har kun naturlig avtrekk, og det er ingen tilluft. Dette vil ikke fungere optimalt når det er liten temperaturforskjell inne og ute og når det er vindstilt. Overflater i rommet har behov for utbedring/oppgradering. Det er blant annet noe slitasje/skader i tapet på vegger, samt at det registreres at det kan være en spiker fra underliggende plater som trykker oppunder belegget. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det anbefales oppgraderinger av overflater i rommet. - Enebolig - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er påvist at vannrør som er utsatt for kulde har mangelfull isolering. Vannrør har usikker restlevetid og økt risiko for lekkasjer. Det er registrert noe irring på rør, men ingen lekkasjer. Irring indikerer at det forekommer litt kondensering, og er ikke unormalt. Det er registrert noen rør i boder som kun er provisorisk isolert. Vannrør må isoleres i kalde rom. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Enebolig - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Ukjent om lufting kommer gjennom tak, siden det ikke er inspisert på loftet. Avløpsrør har usikker restlevetid. Alderen øker risikoen for skader. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Nærmere undersøkelse av eventuell lufteanordning anbefales. Bør etableres om dette ikke foreligger. Manglende lufting kan medføre at vannlås suges tomme og det blir tilsig av kloakkgasser inn i boligen. Det anbefales å få misfarging ved rørmuffer undersøkt nærmere av en rørlegger, med tanke på nødvendige tiltak. - Enebolig - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. 1. etasje mangler ventilering (tilførsel av frisk luft), utover muligheten for åpning av vindu. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Klaffventiler på yttervegg anbefales etablert i rom hvor dette mangler. Selv om det ikke er påvist skader eller andre avvik som følge av dagens løsning er det er viktig å ha mulighet for å kunne ventilere uten å være avhengig av at vinduer åpnes, slik at man får en normal luftutskifting i rommene. 2 veggventiler i kjeller har behov for utbedringer, da de enten mangler klaff eller er sprukket. - Enebolig - Tekniske installasjoner - Varmesentral | Det er avvik: Service er ikke dokumentert utført. Tiltak: Fremhent dokumentasjon, eller foreta ny service på varmepumpa. Service anbefales utført annen hvert år. - Enebolig - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Bereder er plassert i rom med sluk, men det er tilstøtende vegger av tre og manglende tettesjikt på gulv. Dermed er det risiko for at vann kan trekke inn i veggene ved en eventuell lekkasje. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det må etableres et tilfredsstillende utført tettesjikt på gulv, eller eventuelt at lekkasjevann føres direkte til avløp. - Enebolig - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja -Det elektriske anlegget er i hovedsak fra byggeåret, og har utlevd sin normale levetid. Vedlikehold og utskiftninger må påregnes i tiden som kommer. Anlegget har utidsmessige løsninger, skrusikringer, ujordete stikkontakter med videre og har installasjoner som ikke ville vært tillatt i dag. Derfor anbefales det en utvidet el-kontroll utført av en registrert elektroinstallasjons-virksomhet. Anlegget mangler dokumentasjon i sin helhet. Dette gjelder deler av utført arbeid på anlegget, samt installasjonen tilbake til byggeår. Feil kan ikke utelukkes. Varmepumpe er koblet til eksisterende stikkontakt, uten egen kurs. Det må påregnes å etablere egen kurs. Det var varmgang i tidligere kontakt her (skiftet i etterkant av befaring). - Enebolig - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Utvendig tetting/fuktsikring av grunnmuren er avsluttet under utvendig terreng. Innvendige observasjoner viser at dreneringen har begrenset eller dårlig funksjon. Det er påvist saltutslag og utslag på fukt i grunnmurer. Ved hulltaking i vegg i kjeller ble det påvist råte i treverk i nedre del av veggen. Usikkert om det foreligger skader lenger opp i veggen. Det utelukkes ikke at dette i hovedsak kommer av fuktopptrekk i gulvene, da det ikke ligger noen fuktsperre under gulv og fundamenter. Det er ikke mulig å kontrollere om det er etablert grunnmursplast/topplist da denne i så fall ligger under bakken. Det må foretas nærmere undersøkelser, det kan ikke utelukkes behov for tiltak. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Bruken av underetasjen vil være avgjørende for om drenering bør oppgraderes. Etasjen kan fungere fint uten ny innredning av vegger og gulv. Isolering og dampsperre på innsiden av kjeller vil flytte kondenspunktet lenger inn i veggen og øke risikoen for skader. Isolering må i så fall foretas utvendig. - Enebolig - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er stedvis registrert sprekker/riss i grunnmur av skrå og horisontal art. Skrå sprekker er symptom på setninger, mens horisontale sprekker er symptom på jordtrykk. Sprekkene er ikke av konstruksjonsmessig fare i dag. Grunnmur i kjeller er delvis tildekt, og dermed er kontrollen begrenset. Observasjoner av sprekker anbefales over tid, for å bekrefte eller avkrefte en negativ utvikling. Påfør puss i sprekkene for å påvise eventuelle bevegelser. Tiltak kan vurderes deretter. - Enebolig - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Flatt terreng kan medføre at overflatevann ikke renner tilfredsstillende bort fra bygningen. Det bør foretas terrengjusteringer. - Enebolig - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Det er økt risiko for skader med tanke på alder på avløpsledninger. Ikke kjent om det foreligger utslippstillatelse med tanke på anvendt løsning. Dette må i så fall dokumenteres. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Kårbolig - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er registrert noen mindre bulker i tekkingen som ikke krever tiltak. Undertaket under taktekkingen er av eldre dato, og kan ha begrenset funksjon om det skulle oppstå lekkasjer. Vær oppmerksom på denne risikoen. I dag er det ikke registrert aktive lekkasjer ved kontroll på loft. For å få TG 1 må undertaket skiftes. - Kårbolig - Utvendig - Nedløp og beslag - 2 | Det er avvik: Rennen over inngangsdør er litt slitt/skadet i overflaten. Det mangler raftbeslag. Dette kan føre til økt fuktbelastning på takfot. Det ble registrert deformasjon i nedløpsrøret, som er et symptom på frostspreng. Nedløpet mangler endelokk. Tiltak: Det anbefales å skifte takrenne og nedløp av eldre dato, samt montere raftbeslag for å lukke avviket. Nedløp/renner er ikke funksjonstestet av undertegnede. Nærmere undersøkelser anbefales, og ved utettheter bør utskiftinger foretas. Frostspreng i nedløpsrør må sies å være normalt i Østerdalen, og er erfaringsmessig registrert forholdsvis ofte. - Kårbolig - Utvendig - Utstyr på tak | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Ved glatt taktekking bør det være montert snøfangere. Det mangler takstige i nederste del av taket. Innfestingen i toppen er av kjetting, og er skjult av mønepanner. Usikker innfesting på denne. Takstigen er ikke festet i bunn. Stigetrinn for feier må monteres. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Snøfanger anbefales montert for å lukke avviket. Ved glatt taktekking bør snøfangere være etablert for bedre sikkerhet mot snøras der hvor personer kan oppholde seg, selv om det ikke var krav ved byggeår. Manglende stige på nedre del av taket må monteres. Takstigen må festes i bunn. Sjekk også om stigen er festet skikkelig i toppen. - Kårbolig - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Det er ikke synlig lufting bak kledning på tilbygget. Tømmer og kledning er værslitt. Det er imidlertid ikke registrert råte eller andre omfattende skader. Det er tettet et vindu i fasade av tømmer. Utførelsen øker risikoen for fuktmagasinering, som igjen kan føre til skader. Med tanke på begrenset lufting, er det ikke registrert behov for tiltak i dag, men ved større utskiftinger eller vesentlig endring i bruk av boligen bør lufting etableres/utbedres. Dårlig lufting av kledning kan medføre fuktskader i veggen på grunn av sen uttørking av fukt i veggen, som kan oppstå på grunn av inndriv av nedbør og kondensering. Vær oppmerksom på dette. Som følge av beskaffenhet har deler av kledning behov for ekstra vedlikehold og enkelte kledningsbord må påregnes skiftet. Omfanget av nødvendige utskiftinger er ikke vurdert men er relativt godt synlig. Det bør foretas noe tetting/utbedring av sprekker mellom tømmerstokker hvor fasaden har et gjentettet vindu. - Kårbolig - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Konstruksjonene har skjevheter. Luftingen er manglende eller begrenset. Det er kun noen mindre lufteglipper her og der. Det er registrert noen skjolder/misfarging i treverk som tegn på kondensering. Dette kan oppstå ved at det er manglende dampsperre mot varme rom, og dermed vil fuktigheten trekke opp på loftet. Dampsperre eksisterte ikke ved byggeåret. Det er registrert muselort på loftet. I tillegg er det også en del eldre vepsebol. Det registreres svai/nedbøy i takflater ved utvendig kontroll. Ikke omfattende i dag, men det gjøres oppmerksom på forholdet. Det registreres noe oppsprekking i en vindski på nordsiden. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Lufting/ventilering bør forbedres. Det kan være behov for å etablere dampsperre i innvendige himlinger. Lufting av takkonstruksjonen bør forbedres for å redusere risikoen for fuktskader pga. kondensering i konstruksjonen og isdannelse på taket. Etterisolering anbefales. Bemerk at det kan bli behov for dampsperre mot varme rom ved endret bruk av boligen. Mus kan gnage på treverk, isolasjon og ledninger, noe som kan føre til dårlig energieffektivitet, brannfare og vannskader. Det kan være hensiktsmessig med en nærmere gjennomgang av loftsrom, da det kan være vanskelig å påvise eventuelle skjulte feil. Tiltak vurderes deretter. Det anbefales å tette åpninger med stålnetting/fluenetting slik at veps ikke kommer seg inn på loftet. Vepsen påfører ingen skade på bygningen, men det er hensiktsmessig å unngå insekter i konstruksjonen. Svai/nedbøy i takflaten som i dette tilfellet er påregnelig, og ikke uvanlig på slike eldre konstruksjoner. Det er ikke påkrevd å gjøre tiltak. Skjevheter må rettes opp for å lukke avviket. - Kårbolig - Innvendig - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er stedvis registrert behov for oppgraderinger/utbedringer av overflater. Slitasjegraden er til dels utover det som forventes. Overflater må utbedres eller skiftes. - Kårbolig - Innvendig - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er for dårlig terrengfall vekk fra konstruksjonen. Krypkjeller har en uavklart situasjon, konstruksjon med skadepotensiale. Terrenget rundt boligen er flatt. Flatt terreng kan medføre at overflatevann ikke renner tilfredsstillende bort fra bygningen. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Terrengfall i tilknytning til konstruksjonen må utbedres. Det må lages adkomst til krypkjelleren. Inspeksjonsmulighet er viktig i slike konstruksjoner. - Kårbolig - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Fyllingsdørene tar i karmer. Håndtak på fyllingsdører har noe slitasje. Dette er påregnelig med alderen. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Justering av dører som tar i karm anbefales. Det er påregnelig med utbedring av slitte håndtak. - Kårbolig - 1. Etasje - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er påvist andre avvik: Overflatene på gulv er til dels slitte, og enkelte gulvbord er myke eller har svikt. Innredningen har stedvis slitasje/svakheter i hengsler. Det er litt slitasje i fremkant av skapbunn på oppvaskbenk. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Det vil med tiden være påregnelig å skifte eller utbedre dagens innredning. Innredningen fungerer greit slik den fremstår i dag. Gulvet bør utbedres. - Kårbolig - 1. Etasje - Kjøkken - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Det er påvist andre avvik: Viften er ufagmessig opphengt, men viften fungerer. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. I tillegg til omluftsvifte anbefales det etablert mekanisk avtrekk ut på vegg. Eventuelt kan viften skiftes med en mekanisk avtrekksvifte over kokesonen med kanal ut. Omluftsvifter gjenvinner kun luften i rommet, og fører ikke fukt fra koking/steking ut. Det anbefales et mer fagmessig oppheng av viften. - Kårbolig - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Avløpsrør har usikker restlevetid. Alderen øker risikoen for skader. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. - Kårbolig - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er avvik: Boligen mangler ventilering utover muligheten for åpning av vindu. Tiltak: Klaffventiler på yttervegg anbefales etablert. Selv om det ikke er påvist skader eller andre avvik som følge av dagens løsning er det er viktig å ha mulighet for å kunne ventilere uten å være avhengig av at vinduer åpnes, slik at man får en normal luftutskifting i rommene. - Kårbolig - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Bereder er plassert i rom uten sluk. Lekkasjevann fra trykkventil vil ledes direkte på gulvet. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. - Kårbolig - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja -Det elektriske anlegget er av eldre dato, og har utlevd sin normale levetid. Vedlikehold og utskiftninger må påregnes i tiden som kommer. Anlegget har utidsmessige løsninger, skrusikringer, ujordete stikkontakter med videre og har installasjoner som ikke ville vært tillatt i dag. Derfor anbefales det en utvidet el-kontroll utført av en registrert elektroinstallasjons-virksomhet. Det foreligger ingen dokumentasjon på anlegget. Feil kan ikke utelukkes. - Kårbolig - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist andre avvik: Kjelleren har synlig fuktopptrekk i grunnmur/kjellergulv. Boligen er oppført på et tidspunkt hvor det ikke ble benyttet fuktsikring på samme måte som i dag. Det vil derfor være påregnelig at konstruksjoner mot grunn trekker fukt og får forhøyede fuktverdier. Krypkjeller har ikke adkomst og er ikke inspisert. Kjeller bør holdes under observasjon. Lagring av varer bør unngås og god utlufting ivaretas. - Kårbolig - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er stedvis sprekkdannelse i grunnmurer. Dette kan tyde på bevegelser/setninger i grunnen. Usikkert om dette er pågående. Observasjoner av sprekker anbefales over tid, for å bekrefte eller avkrefte en negativ utvikling. Påfør puss i sprekkene for å påvise eventuelle bevegelser. Tiltak kan vurderes deretter. Det har vært pusset igjen noen sprekker, men ikke kjent hvor langt tilbake dette var. - Kårbolig - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Flatt terreng kan medføre at overflatevann ikke renner tilfredsstillende bort fra bygningen. Det bør foretas terrengjusteringer. - Kårbolig - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Det er økt risiko for skader med tanke på alder på avløpsledning. Vannkvalitet må dokumenteres. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Ikke kjent om det foreligger utslippstillatelse. Dette må i så fall dokumenteres. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Enebolig - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Taket på boligen har saltaksform, og kan være oppført av takstoler. Over flate himlinger innvendig er det et kaldloft. Ved raft/gesims er det etablert luftespalter, samt at det er lufteventiler i gavler. Adkomst til loftet er via luke utvendig på gavlvegg mot nord. Ved befaringen satt luken fast, slik at innvendig inspeksjon ikke ble gjennomført. Loftet er ikke inspisert, og det kan foreligge avvik som ikke er avdekt innvendig. Det konkluderes ikke med tilstandsgrad siden bygningsdelen ikke kunne inspiseres ved befaringen. Nærmere undersøkelser bør foretas av loftet. Dette er risikokonstruksjoner som kan være påkjent av skadedyr og/eller fukt. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Eneboligen har oppvarming med luft-til-luft varmepumpe i stuen, vedovn i stue og kjellerstue, samt elektrisk oppvarming med panelovner i enkelte rom. Reflektorovn på bad. Kårboligen har oppvarming med vedovn på kjøkkenet, samt elektrisk oppvarming med panelovn i stuen og reflektorovn i vindfang. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei. Eneboligen er tilknyttet offentlig vann. Kårboligen er tilknyttet vann via privat brønn. Vannpumpe i kjeller. Vannkvalitet og vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann/avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Eiendommen har privat avløpsanlegg. Private renseanlegg har en forventet levetid på 20-30 år. Det må tas høyde for en oppgradering av anlegget. Om eier ikke selv tar initiativ til å oppgradere avløpsanlegget, vil eier få pålegg fra kommunen om å gjøre dette. Ta kontakt med kommunen for nærmere informasjon og veiledning. Det opplyses at kloakk/avløpsvann føres til infiltrasjonsgrøft (privat). Kårboligen har ikke innlagt avløpsanlegg. De avløpsrør som er i kårboligen er kun for gråvann (bruksvann) som føres til privat infiltrasjonsgrøft. Det er ikke kjent om det foreligger utslippstillatelse fra kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.    Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.    Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.   Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.    Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.    Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Det gjøres oppmerksom på at det er tinglyst en heftelse på eiendommen som omhandler en livsvarig, vederlagsfri borett i våningshuset for selger (avdødd), samt en rett for selgers svigerfamilie til vederlagsfritt opphold på eiendommen i ferier. Disse rettighetene er permanente og vil begrense en ny eiers fulle bruksmuligheter av eiendommen. Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Forsikringsselskap

Eiendommen er fullverdiforsikret. Premiebeløpet vil variere med andre eieres forsikringsvilkår.

Avgiftsbeskrivelse

Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter (slamtømming) og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Adgang til utleie

Det er ingen utleieforhold knyttet til eiendommen per i dag. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og er heller ikke krav til dette. Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er oppgitt å være på totalt 6,8 dekar. Kjøpet av eiendommen vil være konsesjonsfritt tomtearealet er mellom 2 og 100 dekar, i tillegg er det har mindre enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Hver kjøper pliker å fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet og sende denne til kommunen for bekreftelse. Konsesjonsfriheten vil være betinget av at kjøper ikke foretar bruksendring i strid med plan og bygningsloven.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 12 102
• Eiendomsskatt: kr 1 870
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 467.600,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.