Måssåegga 4

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 218 m²
BRA-i: 175 m²
BRA-e: 43 m²
TBA: 13 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det medfølger en frittstående garasje fra 1984 med elektrisk portåpner. I tillegg er det gode parkeringsmuligheter på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 987 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 987 m². Tomten er en naturtomt og terrenget rundt boligen er tilnærmet flatt. Eiendommen er opparbeidet med plen og noe beplantning. Eiendomsgrensene er etablert ved kart- og delingsforretning i 1983 og har en oppgitt nøyaktighet på 10 cm. Iht. offentlig kart, så står garasjen akkurat på tomtegrensen eller like over tomtegrensen. Tomten grenser mot gårds- og bruksnummer 39/127, som er eid av Tynset kommune. Denne er regulert til "Uteoppholdsareal". Det vil ikke bli gjort noen endring der. Eventuelle problemer med dette vil være kjøpers risiko.

Byggeår

1983

Innhold

Enebolig over to plan som består av følgende rom: 1. etasje: Stue/spisestue, kjøkken, tre soverom, bad og toalettrom. Kjeller: Bad, vaskerom, to boder, samt kjellerstue og to innredede rom som ikke er godkjent for varig opphold. Markterrasse på 13 m² med utgang fra stuen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført en frittstående garasje på 43 m² med to boder på eiendommen. Bodareal og parkeringsareal er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Kjeller er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en enebolig med en praktisk planløsning over to etasjer, der hovedetasjen ble betydelig oppgradert i 2017 og fremstår i moderne stil. Her er kjøkken og hovedbad modernisert, sammen med de fleste overflater og innerdører. Første etasje rommer de primære oppholdsrommene og tre soverom. I kjelleren finner man kjellerstue, to innredede rom, bad og vaskerom. Innredning av kjeller er omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Boligen varmes opp med en kombinasjon av vedfyring, varmepumpe og elektriske varmekabler. Entré: Fra inngangsparti kommer man inn i en gang med plass til å henge fra seg yttertøy. Gangen leder videre inn til stuen, og har trapp ned til kjelleren. Stue og spisestue: Stue og spisestue danner et åpent og sammenhengende areal sammen med kjøkkenet. Store vindusflater og utgang til markterrassen gir en god forbindelse til uteområdet. Rommet har plass til både en romslig sofagruppe og et generøst spisebord. I 2017 ble himlingen senket og det ble installert stemningsskapende downlights. Kjøkken: Kjøkkenet ble fornyet i 2017 og har en praktisk innredning med glatte, hvite fronter og rikelig med skap- og benkeplass. Benkeplaten i laminat har en nedfelt oppvaskkum i stål, og veggen over er beskyttet av glassplater. Alle hvitevarer er integrerte; stekeovn, platetopp, kjøl/fryseskap og oppvaskmaskin. Det er også glassplate på vegg over kokesonen. En kjøkkenøy fungerer som en naturlig overgang mot spisestuen og gir ekstra arbeidsflate og høye sitteplasser. Kjøkkenventilator i stål har avtrekk ut. Soverom i 1. etasje: Boligens hovedetasje har tre soverom samlet i en egen del av huset. Hovedsoverommet har god plass til dobbeltseng og garderobeløsning. De to andre rommene egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor. I dag er det ene rommet innredet til kontor. Fra ett av soverommene er det adkomst via luke med stige til et kaldloft. Bad i 1. etasje: Et delikat bad som ble renovert i 2018 med flislagte overflater og elektriske varmekabler i gulvet. Innredningen består av en servant nedfelt i skap, vegghengt toalett med innebygget cisterne og et dusjhjørne med innfellbare glassdører. Rommet har mekanisk avtrekk. Toalettrom: I tilknytning til gangen er det et separat toalettrom med servant og toalett, noe som gir praktisk avlastning for hovedbadet. Toalettrommet fremstår som fra byggeår. Kjellerstue: I underetasjen finnes en romslig kjellerstue med en lukket peis. Rommet er innredet i et areal som er byggemeldt som "disponibelt areal" og er ikke godkjent for varig opphold. Innredede rom i kjeller: Kjelleren har to innredede rom som i dag benyttes som soverom. Disse rommene er ikke godkjent for varig opphold, da de ikke tilfredsstiller dagens krav til dagslys og rømningsveier. Bad i kjeller: Badet i kjelleren ble etablert i 2000 og har flislagt gulv med elektriske varmekabler. Rommet er utstyrt med dusjkabinett, toalett og servant i innredning. Det er ikke byggemeldt endring ved etableringen som en del av opprinnelig vaskerom. Vaskerom: Kjelleren har et stort, praktisk vaskerom med opplegg for vaskemaskin og en skyllekum i stål. Rommet er fra byggeåret og har et oppgraderingsbehov. Rommet er gitt tilstandsgrad 3 grunnet alder og manglende tetthet i våtsone. Overflater: Gulv: Laminat, teppe, betong og belegg. Vegger: Trepanel, folierte og malte plater. Himling: Takess og stubbloft. Lagring: Boligen har to boder i kjelleren. Det er noe fukt i vegg i bodene. I tillegg er det et kaldloft med adkomst fra et av soverommene i første etasje. Frittstående garasje på 43 m² har plass til én bil og inneholder også to boder for ekstra lagringsplass. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Vaskemaskin, tørketrommel og fryser samt integrerte hvitevarene på kjøkkenet medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 31.03.2026. Bygning: Enebolig oppført i én etasje over kjeller, bygget i 1983. Bygningen har grunnmur i lettklinkerblokker. Veggkonstruksjonen er i bindingsverk med utvendig stående og liggende bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Gulv i kjeller er av støpt betong mot grunnen. Boligen har en delvis innredet kjeller hvor vegger mot terreng er av mur og er delvis påforet og kledd med plater/panel. Kjellerstue og soverom i kjeller ble innredet ca. 1987/88. Badet i kjelleren er fra år 2000. I 2017 ble det foretatt en del arbeider i 1. etasje, inkludert renovering av overflater, bad og kjøkken. Tak: Taket har saltaksform og er oppført av takstoler med wireoppheng. Taktekkingen er av pappshingel. Renner og nedløp er utført i plast. Over varme rom er det isolert med mineralull, og det er etablert kaldloft over boligen. I stue, kjøkken, spisestue og gangen inn mot soverommene er himlingen nedsenket. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe med sotluke plassert i sjakt med luke i kjellergang. Det er vedovn i stue (skiftet 2013) og lukket peis i kjellerstue. Over tak er pipa pusset, med beslag ned mot taktekking. Vinduer: Bygningen har malte vinduer med 2- og 3-lags glass fra byggeåret 1983. To kjellervinduer og vindu i trapperom ble montert i ca. 1987/88. Dører: Bygningen har hovedytterdør i teak. Balkongdøren er malt med 3-lags glass og ble skiftet i 2017. Innvendig har boligen fyllingsdører i tre med malte speil i kjeller, og malte formpressede fyllingsdører i 1. etasje (skiftet 2017). Toalettdøren er en finérdør. Trapper/adkomst: Boligen har en innvendig lakkert tretrapp med åpne trinn, rekkverk av lakkert tre og håndløper på én side. Ved inngangspartiet er det en utvendig trapp og repos av strekkmetall med rekkverk i jern/stål og håndløper på begge sider. Balkong/terrasse: Det er en markplatting på ca. 13m² i impregnert trevirke utenfor stueveggen. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør i rør) og kobber, med blandet alder fra 1983 og 2000. Det er stoppekran og åpen rørfordeling for rør i rør i vaskerommet. Avløpsrør er av plast med blandet alder fra 1983 og 2000, med lufting ført over tak. Varmtvannstanken er på 187 liter og ble skiftet i 2017. Ventilasjon: Rom for varig opphold har naturlig ventilering med spalteventiler og lufteluker i vinduer, samt ventiler i vegger. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Bad i 1. etasje har mekanisk avtrekk og tilluft ved dørterskel. Vaskerom i kjeller har naturlig avtrekk. Bad i kjeller har naturlig ventilering via veggventiler. Toalettrom har naturlig ventilasjon og tilluft i topp av dørkarm. Tekniske detaljer: Boligen er oppvarmet med vedovn i stue (skiftet 2013), lukket peis i kjellerstue og en varmepumpe installert i stuen (montert ca. 2013). Garasje: Garasje oppført i én etasje over støpt plate på mark, bygget i 1984. Veggkonstruksjon er oppført i bindingsverk, og er utvendig kledd med stående og liggende panel. Taket har saltaksform og er tekket med pappshingel. Vinduer er med enkelt glass. Det er montert garasjeport med elektrisk åpner. Takrenner ble skiftet i 2022. Elektrisk anlegg: Boligen har en delvis skjult el-installasjon. Sikringsskap med blanding av skru- og automatsikringer er plassert i kjøkkenet. Anlegget mangler delvis dokumentasjon. Dette gjelder installasjonen tilbake til byggeår. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1983 Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent -Det kan ikke bekreftes at alt arbeid i boligen er utført av en elektroinstallasjonsvirksomhet på grunn av manglende dokumentasjon. Det vil si helt tilbake til opprinnelig installasjonsår. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Det foreligger samsvarserklæring på kjente arbeider utført etter 01.01.1999: -2012: Feilsøkt varmekabler i kjellerstue. Byttet trinnregulator. Utført av Eltron AS. Samsvarserklæring er datert 14-11-2012. -2017: Tatt fra samsvarserklæring: Ny installasjon for lys (downlights) på kjøkken og stue. Downlights montert på kjøkken, i stue og i gang - styring over trådløs dimmer på stue og kjøkken. Nye tilførsler til stekeovn, kjøleskap m/stikk over benk, utvendig kont for VP samt oppvaskmaskin på kjøkken. Ny tilførsel til VV-bereder i kjeller Gamle UZ-elementer skiftet til jordfeilautomater. Utført av Tado Elektropartner AS. Samsvarserklæring er datert 28.10.2017. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja -Det elektriske anlegget er delvis av eldre dato, og anlegget mangler dokumentasjon på eldre deler. Feil kan ikke utelukkes. Vedlikehold og utskiftninger må påregnes i tiden som kommer. Det anbefales en utvidet el-kontroll utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Plattingen er ganske værslitt, og det er registrert noe råte i ytterkanten der hvor det ikke var snø ved befaringen. Med bakgrunn i høy slitasjegrad og noe råteskader er det anbefalt å bygge en ny platting. Plattingen skal være ca. fra byggeåret iht. eier, noe som tilsier at det kan være naturlig med utskiftinger. - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. TG 3: Det er under 300 mm avstand mot avløpsrør og treverk fra sotluka. TG 2: Foran peisen i kjeller er det under 300 mm horisontal avstand mellom ilegget og ubrennbart materiale på gulv. Pipe over tak har sprekker. I kjeller er det registrert riss/krakelering i både pipemur og påmurte peisdeler. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det må økes avstand til brennbart materiale ved sotluke. Årsaken til kravet er fare for spredning av brann via stråling fra sotluka. I en eventuell pipebrannsituasjon kan temperaturen i skorsteinen bli over 1000 grader. Avstandskravet er minimum 300 mm i alle retninger. Eventuelt kan det legges sotlukestein inn i pipa, som kan senke avstandskravet til 50 mm. Det kan være behov for å flytte på avløpsrøret for å oppnå tilstrekkelig avstand. Ubrennbar plate foran ovn bør etableres, slik at den når minimum 30 cm ut på gulvet foran ilegget på ovnen. Formålet med platen er mot glør fra ovnen ved fyring. Sprekker og riss i pipemur og påmurte deler anbefales utbedret. Dette kan utvikle seg over tid om det ikke foretas tiltak. - Vaskerom, kjeller | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er noe avskallinger og sprekker i betonggulvet. Grunnmurer har noe riss/sprekker og saltutslag. Naturlig avtrekk vil ikke fungere optimalt når det er liten temperaturforskjell inne og ute og når det er vindstilt. Rommet har ikke etablert tilluft, utover at det er ekstra veggventil. Funksjonen blir begrenset. Sluket vurderes tett ved befaringen. En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Andre tiltak: En må forvente generell oppgradering av våtrommets overflater og tettesjikt for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). Sjablongmessig estimat er satt for renovering av et våtrom iht. dagens forskriftskrav og av denne størrelsen fra bunnen av. Avvik kan forekomme ved innhenting av pristilbud. Valg av overflater vil kunne påvirke kostnaden. For videre bruk frem til en eventuell oppgradering må man sørge for minst mulig fritt vann på overflatene, god lufting og at sluket holdes åpent. Se også beskrivelser og vurderinger ved "Rom under terreng" og "Fuktsikring og drenering". TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Det er påvist noe tegn på utettheter/ufagmessige løsninger ved enkelte overganger i tekking/beslag. På loftet er det gjennomlysing i vegg ved pipa. Ingen synlige skader som følge av avvikene. Det er registrert at pappshingelen kan ha svakheter som følge av aldringsmessig slitasje. Noe manglende vedheft ved overganger som tidligere har vært tett, med økt risiko for lekkasjer. Innvendig kontroll av kaldloft viste ingen lekkasjer ved befaringen, men det kan være -områder av innvendig tak som kan være vanskelig å kontrollere tilstrekkelig. Enkelte beslag på taket har noe avflassing i overflaten. Ingen skader er registrert ved beslagene. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Med bakgrunn i en kombinasjon av alder og påviste forhold anbefales det å planlegge en omlegging av taktekkingen i årene som kommer. Det fremstår ikke som et umiddelbart behov i dag, men det gjøres oppmerksom på forholdet. Svakheter og avvik ved tekking og beslag kan medføre lekkasjer med tiden. Sørg for å utbedre overganger med utettheter i nær fremtid som forebyggende tiltak. Det vil være naturlig med utskifting av takbeslag ved en eventuell omlegging av taket. - Nedløp og beslag | Enkelte endelokk/overganger har symptom på utettheter. Det var oppholdsvær ved befaringen, slik at det ikke er bekreftet om det er lekkasjer. Takrenner og nedløp er av en alder hvor det er økt risiko for skader. Tiltak: Foreta en gjennomgang av renner og nedløp, og deretter utbedring av eventuelle utettheter. Foreta jevnlige kontroller av renner og nedløp av plast. For å lukke avviket bør det foretas utskiftinger, men tidspunktet når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Eldre renner og nedløp av plast har økt risiko for skader/lekkasjer. - Veggkonstruksjon | Det tyder på å være lufting bak kledning, men det er registrert åpninger hvor mus kan komme inn. Mus trenger forholdsvis små åpninger for å komme seg inn i veggen. Det er luftekassetter i toppen av enkelte vegghjørner. Enkelte av disse er til dels tettet, men det er usikkert hvilken funksjon de har for konstruksjonen. Spesielt solutsatte fasader har noe værslitasje. Fra kjeller ble det registrert misfarging i bunnsvill under ytterveggene. I den ene boden ble det påvist 14 vektprosent i svill, med risiko for at det er fuktigere lenger inn i trevirket. Det er tegn til utvikling av muggvekst der det er påvist misfarging. Årsaken kan være luftlekkasjer/kuldebroer og eventuelt kondensering som følge av dette, slik at fuktnivået øker i dette området. Noe usikkert omfang ved mindre tilgjengelige områder av konstruksjonen. Tiltak: Mus kan forårsake skader inne i veggkonstruksjonen, og kan føre til lukt, dårligere isolasjonsevne og fuktskader. Nærmere undersøkelser anbefales, før eventuelle tiltak med musetetting utføres. Anvend produkter som ikke blokkerer luftingen mellom kledning og veggkonstruksjonen ved tiltak. Undersøk nærmere ved luftekassetter, og sørge eventuelt for at disse holdes åpne. Det er usikker funksjon på disse. Det må foretas tiltak for å hindre muggvekst ved bunnsviller i kjeller. Foreta nærmere undersøkelser, samt at det anbefales å forsøke rengjøring av eventuell mugg. Midler som Boracol kan eksempelvis brukes som impregnering i trevirke hvor det er mistanke om mugg. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. På loftet er det gjennomlysing i vegg ved pipa. Ingen skade som følge av dette. Avvik ved utvendig beslagløsning er årsaken. Det er påvist muselort på loftet, som symptom på skadedyraktivitet. Andre tiltak: Det anbefales å utbedre beslagløsningen i vegg ved pipa for å hindre eventuell inndriv av nedbør. Mus kan gnage på treverk, isolasjon og ledninger, noe som kan føre til dårlig energieffektivitet, brannfare og vannskader. Det kan være hensiktsmessig med en nærmere gjennomgang, da det er vanskelig å påvise eventuelle skjulte feil av undertegnede. Tiltak vurderes deretter. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Enkelte vindu har noe tung åpne-/lukkefunksjon. De skraper mot bunnkarmen og kan være vonde å lukke. Avvik ved innsettingsdetaljer: Kjellervinduer har ikke etablert underbeslag. Det er fuktmerker i enkelte ubehandlede innvendige vinduskarmer i kjeller. Årsaken vurderes kondensering på glass, som kan komme av at rommene har vært begrenset ventilert. Utvendige vinduskarmer har noe sprekker i trevirket. Vinduer har til dels harde/sprukkede tettelister. Dette kan medføre kaldtrekk. Isolerglass er mer enn 30 år gamle, og det er økt risiko for punktering i tiden som kommer. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer må justeres. Andre tiltak: Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Justering av vinduer anbefales. Beslag bør monteres under kjellervinduer om mulig. Manglende underbeslag kan medføre fuktskader i karmer. Jevnlig vedlikehold av vinduer er påregnelig som følge av alder og slitasje. Dette for å forlenge levetiden og unngå skader. Det utelukkes ikke at enkelte vinduer har behov for utskifting som følge av alder og slitasjegrad. Tettelister bør utbedres for å unngå at det trekker fra vinduene. Jevnlig kontroll av isolerglass anbefales med tanke på økt risiko for punktering. Utskiftinger vurderes fortløpende om punktering skulle oppstå. Enten selve glasset, eller hele vinduet. - Dører | Dørhåndtaket på hovedytterdøren er noe slitt. Innvendig har døren en liten skade i dørbladet. Tettelister er harde. Dette kan medføre kaldtrekk. Tiltak: En må forvente å foreta noe vedlikehold på ytterdøren. Tettelister bør utbedres for å unngå at det trekker fra døren. - Utvendige trapper | Det er noe rust på de deler av trappen som er plassert mot terreng. Tiltak: Det anbefales å foreta tiltak mot rust. Med tiden kan rust utvikle seg til skader som kan svekke konstruksjonen. - Etasjeskille/gulv mot grunn | I bod under badet er det noen synlige fuktmerker i stubbloftet i himlingen. Det utelukkes ikke at dette kan ha oppstått før badet ble renovert, men det er påvist at det er originalt sluk med avvik på membranløsningen, slik at det ikke kan utelukkes skjulte avvik i konstruksjonen. Ved målinger under befaringen ble det ikke påvist skadelig fukt i overflaten, men nærmere undersøkelser anbefales. Tiltak: Det må foretas åpninger av himlingen på etasjeskiller under badet, for å bekrefte eller avkrefte pågående fuktutvikling. - Rom Under Terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i trekonstruksjonen i hulltakingen, men ikke påvist fuktskader i dette området. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Fuktmåling i vegg ved hulltaking viser økt risiko for utvikling av mugg. Det registreres oppbygging av utlektet vegg med bruk av dampsperre i konstruksjon mot grunnmur. Dampsperre (plastfolie) er ikke anbefalt i utlektede vegger på grunnmur hvor grunnmuren ligger mer en 50% under bakken pga. at denne hindrer uttørking. Det er påvist noe saltutslag på synlige grunnmurer og noe fukt ved bruk av fuktindikator på synlige betonggulv og grunnmurer, men dette er ikke av omfattende grad. Likevel er det grunn til å være oppmerksom på risikoen her. Svikasjer i drenering/fuktsikring og fuktsperre under kjellergulv kan være årsaken. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Påforede vegger under terreng er risikokonstruksjoner. Foreta jevnlig kontroll av overflater. Fukt i grunnmurer kan medføre muggvekst og skader over tid, særlig i lukkede konstruksjoner. Selv om det ikke er påvist skader i påforet vegg hvor det er undersøkt, betyr det ikke at det ikke foreligger unormale forhold ved andre påforede konstruksjoner. Det anbefales utvendig etterisolering av grunnmurer i forbindelse med eventuell fremtidig skifte av drenering. Minst halvparten av all isolasjon må være på utsiden av en betongvegg. Det gir tørrere vegg og redusert risiko for fuktskader på innvendig side av veggen. - Vannledninger | Det er påvist at eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system ikke ledes til sluk eller annen kompenserende løsning. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er sluk i vaskerommet, men gulvet har ikke tettesjikt (membran/ belegg), med tanke på eventuelt lekkasjevann fra åpen fordeling av rør i rør. Røranlegget har delvis nådd mer enn halvparten av forventet brukstid. Det er knyttet noe usikkerhet rundt om det ble fornyet rør inn til bad og kjøkken ved oppgradering i 2017, da fakturaer ikke beskriver hva som er utført. Lekkasjestopperen ved stoppekran opplyses ute av drift. Det blir registrert noe svetting av vanndråper på stoppekranen. Vannrørene ligger delvis etablert på grunnmur, og kan være frostutsatt. Det er ikke opplyst om problemer rundt frosne vannrør. Utekranen opplyses å bli koblet fra hver vinter, da denne ikke er frostsikker. Andre tiltak: Det bør foretas tiltak på anlegget som sikrer bedre løsning på eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system. For å lukke avviket må det etableres tilfredsstillende tettesjikt på gulvet eller annen løsning som sikrer at lekkasjevann ledes til sluk. En elektrisk lekkasjestopper kan være et mulig tiltak. Eventuelt lekkasjevann fra rør i rør kan fukte opp betongen, samt også føre til skader ved tilstøtende trekonstruksjoner. En rørlegger bør sjekke stoppekranen, og eventuelt også montere ny elektrisk lekkasjestopper. Ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Foreta eventuelt nærmere undersøkelser for å få bedre oversikt over eventuelle utskiftinger i 1. etasjen. Som et forebyggende tiltak anbefales det å isolere vannrør som ligger etablert på grunnmur over terreng. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Røranlegget har delvis nådd mer enn halvparten av forventet brukstid. Det er knyttet noe usikkerhet rundt om det ble fornyet rør inn til bad og kjøkken ved oppgradering i 2017, da fakturaer ikke beskriver hva som er utført. Sluket i vaskerommet vurderes tett ved befaringen. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Foreta eventuelt nærmere undersøkelser for å få bedre oversikt over eventuelle utskiftinger i 1. etasjen. Sluket i vaskerommet må rengjøres. Dette er viktig for å sørge for god avrenning. - Varmesentral | Forventet levetid på en varmepumpe er ca. 12-15 år. Med bakgrunn i alder vil det være risiko for feil på anlegget, eller at anlegget ikke fungerer optimalt, og som krever utbedring/utskifting. Tiltak: Vær oppmerksom. For lengst mulig levetid er det viktig med jevnlig service og vedlikehold. Med service vil man kunne avdekke eventuelle problemer tidlig og foreta nødvendige utbedringer før de eskalerer. Dersom service ikke foretas ofte nok, er dette hovedårsak til havari på pumper da feil gassmengde ikke blir oppdaget før kompressor ryker. Service anbefales annen hvert år, og bør foretas igjen i løpet av 2026. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er sluk i rommet, men gulvet har ikke tettesjikt (membran/ belegg). Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. For å lukke avviket må det etableres tilfredsstillende tettesjikt på gulvet eller elektrisk lekkasjestopper i tilknytning varmtvannstanken. Dagens løsning gir økt risiko for skader i tilstøtende konstruksjoner ved eventuelle lekkasjer. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Drenering/fuktsikring har nådd en alder som gjør funksjonen. Ved bruk av fuktindikator er det registrert noe utslag på fukt på grunnmurer. Det er også dels synlig saltutslag som et symptom på fuktopptrekk i muren. Utvendig fuktsikring ligger under terrengnivå enkelte steder. Deler av grunnmursplasten har løsnet fra klemlisten. Under kjellervinduer er det ikke etablert tilstrekkelig klemlist. Det må foretas nærmere undersøkelser, det kan ikke utelukkes behov for tiltak. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Med tanke på påviste fuktforhold i kjelleren utelukkes det ikke behov for tiltak på dreneringen. Følg jevnlig med på overflatene. Det er økt risiko for skader ved innkledde konstruksjoner innvendig. En kan vurdere utvendig tilleggsisolering av grunnmur for å bedre uttørkingsvilkårene i muren. Normalt sett foretas dette i forbindelse med en eventuell utbedring av drenering. Ut fra registrerte forhold vil det være behov for å utbedre overganger mellom grunnmursplast og vinduer, samt også utbedre klemlisten der den har løsnet. Terrengjustering anbefales for å synliggjøre grunnmursplasten, da grunnmursplast etablert under terreng kan medføre at vann trenger bak grunnmursplasten, samt at eksponert grunnmur fuktes opp. Dette kan føre til følgeskader. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Synlig grunnmur i vaskerommet har horisontale og vertikale riss/mindre sprekker. Horisontale riss er symptom på jordtrykk, mens horisontale sprekker er symptom på svinn/setninger. Ut fra det som er synlig er det ikke vurdert av et vesentlig omfang, men det kan være behov for tiltak. Det bemerkes at deler av innvendig grunnmur ikke er synlig for kontroll. Det er synlige sprekker i betonggulvet i vaskerommet. Ikke unormalt å se slike sprekker. I den ene boden er det registrert sprekker i overgangen mellom gulv og grunnmur. Utvendig grunnmur viser noe riss- og sprekkdannelse. Andre tiltak: Foreta nærmere undersøkelser for å påvise fullt omfang. Observasjoner av sprekker anbefales over tid, for å bekrefte eller avkrefte en negativ utvikling. Påfør puss i sprekkene for å påvise eventuelle bevegelser. Tiltak kan vurderes deretter. Sprekker og riss kan også være symptom på redusert styrke i grunnmuren. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Terrenget rundt boligen er tilnærmet flatt. Ved kjellervinduer er terrenget utformet slik at det er økt risiko for vannansamlinger med påfølgende fuktbelastning mot grunnmur og drenering. 1 nedløpsrør ledes til en renne som står støttet på veggen. Andre tiltak: Det bør foretas terrengjusteringer. Det anbefales terrengjusteringer for å lede overflatevann tilfredsstillende bort fra grunnmur. Terrenget bør ha fallforhold på 1:50 minimum 3 meter ut fra bygningen for optimal avrenning iht. anbefaling i SINTEF Byggforsk. Dårlig/manglende fall ut fra grunnmuren kan medføre økt belastning på drenering/grunnmur, og øker risikoen for følgeskader. Nevnte nedløpsrør bør kobles på en rørforlenger for å lede vann godt bort fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Utvendige vann- og avløpsledninger er fra byggeåret. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Bad 1. etasje - Overflater Gulv | Det er påvist avvik i krav til høydeforskjell/fall-løsning på våtrommet. Høydeforskjell fra toppen av sluket til toppen av membranen ved dørterskelen er ca. 10 mm, og tas med utgangspunkt i underkant av flislaget som følge av at det ikke er noe synlig tettesjikt over gulvet ved dør. Anbefalingen etter dagens krav er på minimum 25 mm. Det vurderes tilstrekkelig fall mot sluk ved måling på overflatene. Andre tiltak: Våtrommet fungerer med avviket. Hovedkonsekvensen av utilstrekkelig høydeforskjell er økt risiko for at vann kan trenge ut av våtrommet og inn i tilstøtende rom. Dette kan føre til fuktskader i tilliggende konstruksjoner. Vær oppmerksom på dette. - Bad 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Ny membran i kombinasjon med gammelt sluk. Membranen er ikke ført under klemring. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Usikker løsning av membran ved klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Vær oppmerksom på denne risikoen, og undersøk forholdet nærmere med hjelp av en fagkyndig. Rengjør sluket jevnlig for å sørge for god avrenning. - Bad 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist fuktskjolder/svelling i skapinnredning. Siden på servantskapet har fuktskade. Det må gjøres tiltak for å lukke avviket. Skapet må utbedres for å hindre større skader. - Toalettrom 1. etasje - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Mekanisk avtrekk bør etableres for bedre ventilering. Naturlig avtrekk vil ikke fungere optimalt når det er liten temperaturforskjell inne og ute og når det er vindstilt. NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 1. - Vaskerom, kjeller - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Områder som normalt sett blir belastet med vann har murvegger mot tilstøtende rom, og hulltaking kan ikke foretas her. Veggen mot badet er en trevegg kledd med plater, men det vurderes ingen hensikt å foreta hulltaking her, da denne ligger godt utenfor områdene som belastes med vann. Det er påvist symptom på fukt i grunnmurer, og på enkelte områder av gulvet. Tiltak: En må foreta oppgradering av dreneringen før en vurderer innredning av grunnmurer. - Bad, kjeller - Overflater Gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er til dels flate områder på gulvet utover målt fall på ca. 10 mm fra dør mot sluket. Det er ikke målt noen høydeforskjell fra toppen av sluket til toppen av membranen ved dørterskelen, og tas med utgangspunkt i underkant av flislaget som følge av at det ikke er noe synlig tettesjikt over gulvet ved dør. Anbefalingen etter dagens krav er på minimum 25 mm, men var ikke spesifikt omtalt i forskrift ved etablering av badet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. - Bad, kjeller - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er ikke synlig membran i sluk, og ikke mulig å påvise bruk av membran bak flis uten eventuelle demonteringer. Fugemasse i sluket hindrer tilsikten i overgangen over klemringen. Ved inspeksjon i overgangen under klemringen blir det ikke registrert synlig membran. Sluk og eventuell membran har nådd mer enn halvparten av forventet brukstid. Det er ikke montert bunnlist under våtromsplater i våtsonen, noe som avviker fra dagens krav til montering av slik type plater. Noe usikkert om det forelå krav i anvisninger fra etableringsåret. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Nærmere undersøkelser må foretas i sluket for å eventuelt konstatere bruk av membran, samt også med tanke på utførelse ved klemring, om mulig. Usikker/manglende løsning på membran gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasjer og fuktskader i tilliggende konstruksjoner over tid. Vær oppmerksom på denne risikoen, og undersøk forholdet nærmere med hjelp av en fagkyndig. Manglende bunnlist under plater kan medføre økt risiko for fuktopptrekk i nedre del av platene ved dusjing på vegg. Fortsett med bruk av dusjkabinett i rommet for å spare overflatene med fritt vann. Rengjør sluket jevnlig for å sørge for god avrenning. - Bad, kjeller - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist fuktskjolder/svelling i skapinnredning. Det er noen sår i en skuffefront, og noen svellemerker i bunn av 1 skapdør og 1 skuffefront. Det må gjøres tiltak for å lukke avviket. Foreta utbedringer av frontene for å lukke avviket og for å hindre at større skader utvikler seg. - Bad, kjeller - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er 2 veggventiler, hvor 1 av disse kan fungere som tilluft, men funksjonen blir ikke tilfredsstillende på grunn av at de er plassert såpass nært hverandre. Andre tiltak: Elektrisk avtrekksvifte og tilluft til rommet (f.eks. luftespalte ved dør e.l.) bør etableres for å lukke avviket. Naturlig avtrekk vil ikke fungere optimalt når det er liten temperaturforskjell inne og ute og når det er vindstilt. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftutskifting og økt risiko for skadeutvikling. - Bad, kjeller - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er foretatt og det er påvist avvik i konstruksjonen. Det er påvist bruk av tett plast i veggen mot våtrommet. Andre tiltak: Det anbefales å fjerne plast fra veggen. I vegger mot våtrom bør man ikke benytte både dampsperre og tettesjikt i samme område, da materialer kan bli innestengt mellom to damptette sjikt og kan gi fuktproblemer. Det er ikke registrert skadesymptomer, men det gjøres oppmerksom på forholdet. Helse, miljø og sikkerhet - Innvendig trapp | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Håndløper på innvendig trapp må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider i trapper. Manglende håndløper reduserer muligheten for støtte og stabilitet ved bruk av trappen, og øker risikoen for fallulykker, særlig for barn, eldre og personer med redusert balanse. Åpninger i trinn og rekkverk anbefales forminsket til maks 10 cm, slik at sikkerheten til barn og dyr ivaretas. - Utvendig trapp | Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk for utvendige trapper til dagens forskriftskrav. Åpninger i rekkverk anbefales forminsket til maks 10 cm, slik at sikkerheten til barn og dyr ivaretas. - Adkomst til pipe på taket | Takstige er registrert å mangle innfesting. Forholdet medfører redusert sikkerhet ved bruk. Det er krav til feieplattform pga. høyden på pipe. Takstiger skal være være fastmontert i takkonstruksjonen. Feieplattform må monteres. Denne skal være typegodkjent og være festet i konstruksjonen. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Varmepumpe er installert i stuen (montert ca. 2013). Service på varmepumpe er sist utført i 2024. Elektriske varmekabler er på gulv på bad i 1. etasje og bad i kjeller. Vaskerom i kjeller og toalettrom i 1. etasje samt flere rom har oppvarming med panelovn. Det er vedovn i stue (skiftet 2013) og lukket peis i kjellerstue. Det er under 300 mm avstand mot avløpsrør og treverk fra sotluka, noe som gir tilstandsgrad 3. Det er også noen andre bemerkninger for pipe og ildsted ref. vedlagte rapport. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Opplysninger fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen mottatt den 03.03.2026: - 2 stk. sammenkoblede røykvarslere og 1 stk. pulverapparat. - Vedovn i stue 1. etasje type Dovre Cinderella, og lukket peisovn i kjellerstue type Jøtul peis 17. - feiing er sist utført den 02.10.2025. - Tilsyn er sist utført den 17.03.2022. Avvik og anmerkninger: - Anmerkning Bruksenhet: Slokkeutstyr er ikke kontrollert og vedlikeholdt ihht. serviceintervall. Pulverapparat har en serviceintervall påhvert 10. år, skumapparat har en serviceintervall på hvert 5. år. - Anmerkning Røykløp: Takstige til skorstein skal være fastmontert, for å sikre adkomst for brannvesenet ved feiing/ tilsyn. Løse stiger over møne er ikke tillatt. Når skorstein passerer 1,20m så slår kravet inn om at det må monteres feieplatå. Skorstein målt til ca. 1,40m.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris. Norgespris er en statlig finansieringsordning som gir husholdninger tilbud om strøm til en fast pris på 50 øre/kWh inkl. mva (40 øre/kWh ekskl. mva). Denne prisen gjelder frem til 31. desember 2026. I tillegg til Norgespris-prisen betaler forbrukeren nettleie, elavgift, Enova-avgift og eventuelt påslag fra sin kraftleverandør. Avtalen er knyttet til målepunktet, ikke til personen, og overføres automatisk til ny eier ved eierskifte. For boliger er det en månedlig forbruksgrense på 5 000 kWh; forbruk over dette faktureres til markedspris. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema. Selger ser for seg overtakelse rundt 1. oktober 2026.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 3 501,85 - Avløp: kr 6 413,66 - Renovasjon: kr 5 437,52 - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 3 735,- Totalt: kr 19 672,03 Årsprognose for 2026 er kr 19 345,15. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 03.12.2025 viste forbruk på 60 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2022: - Takrenner på garasjen ble skiftet. 2018: - Bad i 1. etasje ble oppgradert med nye overflater/fliser, støpt gulv, sluk og membran. Membran ble lagt i 2017. Ny innredning med servant, klosett og dusjhjørne. 2017: - Balkongdør ble skiftet. - Innerdører i 1. etasje ble skiftet (unntatt toalettdør). - Overflater i nesten hele 1. etasje ble oppgradert. Himlinger i stue, spisestue, kjøkken og gang ble senket. - Kjøkken ble oppgradert med ny innredning, benkeplate, oppvaskkum, glassplater bak vask/komfyr, integrerte hvitevarer og ventilator. - Varmtvannstank ble skiftet. - Diverse arbeid på det elektriske anlegget, inkludert ny installasjon for downlights på kjøkken, stue og gang, nye tilførsler til stekeovn, kjøleskap, utvendig kontakt for varmepumpe, oppvaskmaskin og varmtvannsbereder. Gamle UZ-elementer ble skiftet til jordfeilautomater. Samsvarserklæring foreligger. - Nye panelovner ble montert. - Markise utenfor stuevindu mot sørvest ble installert. - Overflatebehandling/beising av fasader ble utført. 2000: - Bad i kjeller ble etablert. - Rør i rør ble lagt til badet i kjelleren. - Avløpsrør til bad i kjeller er fra 2000. 1987/88: - Etablert to soverom i kjeller. Disse er ikke godkjent for varig opphold.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er utført radonmåling på eiendommen. Målingen ble utført med sporfilmsmetoden over en periode på minst 60 dager, og boligen er radongodkjent av NRRG AS. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med usikker aktsomhetsgrad grunnet for få målinger i nærområdet totalt sett. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 15 937,03
• Eiendomsskatt: kr 3 735
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 933 800. Se kommunens nettsider for mer informasjon.