Baskopvegen 16

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Etasje

2

Parkering

Eiendommen har en integrert garasje i kjelleretasjen og parkering på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 167 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1166,7 m². Tomten er opparbeidet med singlet gårdsplass, plenarealer, prydbusker og annen beplantning. Tomtens areal er hentet fra matrikkelen. Det gjøres oppmerksom på at deler av tomtegrensen har lavere nøyaktighet og er basert på frihåndstegning i kartet, mens andre deler er terrengmålt med god nøyaktighet. Grensenes faktiske plassering kan derfor avvike noe fra det som er angitt i kartet. Kjøper overtar ansvaret for eventuelle avvik.

Byggeår

1950

Innhold

Frittstående enebolig over tre plan består av følgende rom: 1. etasje: hall, kjøkken, stue, soverom, bad, vaskerom og toalettrom 2. etasje: to soverom og garderobe Kjeller: seks boder Terrasse på 8 m². Terrasse på 5,2 m². Eiendommen disponerer en integrert garasje i kjelleretasjen.

Standard

En frittstående enebolig fra 1950 over tre plan, med integrert garasje og betydelig lagringskapasitet i kjelleren. Boligen har en romslig planløsning fordelt på 1. og 2. etasje, med stue, kjøkken, tre soverom og to terrasser. Innvendig bærer boligen tydelig preg av sin alder og bruk over tid. Overflater, bad og vaskerom har et oppgraderingsbehov, og den som kjøper må påregne en gjennomgripende modernisering. Til gjengjeld er grunnstrukturen solid, tomten etablert med plenarealer og beplantning, og potensialet for den som ønsker å sette sitt eget preg er til stede. Entré: Inngangspartiet møter deg med en teak ytterdør med sidefelt i blyinnfattet glass. Veggene i forgangen er kledd med panel, og gulvet er belagt med gulvbelegg. Herfra åpner boligen seg mot hallen, som fungerer som knutepunkt mellom stue, kjøkken, soverom, bad og vaskerom. Et lite garderoberom på 2,5 m² gir plass til yttertøy. Sikringsskapet er plassert på veggen i trapperommet, og dagstanken for parafinovnen er også montert her. Stue: Stuen er boligens største rom og strekker seg over en god del av 1. etasje. Rommet er delt i to soner med ulik himling — den ene delen har panel i taket, den andre tak-ess plater — og en mursteinspipe med parafinovn markerer overgangen mellom sonene. Skyvedørsfelt med 3-lags isolerglass fra 1980 gir utgang til terrassen på 8 m², og et stort vindu slipper dagslys inn fra hagen. Korea-panel på vegger og vegg-til-vegg teppe på gulvet er tidstypisk for byggeperioden. Innvendig slitasje er synlig, og overflater må påregnes skiftet. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i direkte tilknytning til stuen og hallen, med vinduer mot hagen på to sider. Innredningen har profilerte fronter i eik, laminat benkeplate og nedfelt rustfri stålkum med ettgreps blandebatteri. Fliser på veggen mellom benkeplate og overskap, og lys under overskap. Ventilator over koketoppen er av eldre dato. Kjøkkeninnredningen har slitasje utover normal bruk, og en oppgradering bør påregnes. Soverom 1. etasje: På 1. etasje ligger ett soverom, plassert i den private delen av etasjen mot gang og bad. Rommet har plass til dobbeltseng og har vindu mot hagen. Bad 1. etasje: Badet er utstyrt med servantinnredning med ettgreps blandebatteri, overskap, speil og speillampe. Dusjnisje med forheng, badekar og gulvstående toalett. Gulv med fliser og baderomsplater på vegger. Støpejernsluk i gulv. Badet har et omfattende oppgraderingsbehov og må totalrenoveres. Vaskerom 1. etasje: Vaskerommet har gulvstående utslagsvask i pvc med togreps blandebatteri og opplegg for vaskemaskin. Plastsluk i gulv. Vaskerommet har et omfattende oppgraderingsbehov og må totalrenoveres. Toalettrom 1. etasje: Separat toalettrom med servant med togreps blandebatteri og gulvstående toalett. Rommet har kun naturlig avtrekk. Soverom 2. etasje: Opp en malt tretrapp med rødt rekkverk kommer man til 2. etasje, som inneholder to soverom og en garderobe. Begge soverommene har skrå tak langs ytterveggen, korea-panel på nedre del av veggene og vindu mot hagen. Rommene har vegg-til-vegg teppe. Garderobe på 5,9 m² med innebygde hyller gir god oppbevaringsplass direkte fra etasjen. Terrasser: Fra stuen er det utgang til en terrasse på 8 m², belagt med impregnerte terrassebord og rekkverk. En mindre terrasse på 5 m² med adkomst fra trapperommet gir et ekstra uterom. Begge terrassene har vedlikeholdsbehov, og rekkverkshøydene er lave i forhold til dagens krav. Overflater: Gulv: Parkett, gulvbelegg, vegg-til-vegg teppe og betong. Vegger: Tapet, plater, korea-panel og murpuss. Himling: Tak-ess plater og panel. Lagring: Kjelleren inneholder seks boder samt integrert garasje med plass til bil. Kjelleren er tilgjengelig via innvendig lakkert tretrapp med åpne opptrinn. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 18.05.2026. Bygning: Frittstående enebolig oppført i ca. 1950. Boligen består av kjeller, 1. etasje og 2. etasje. Yttervegger er oppført som bindingsverk/treverk med utvendige flater av malt tående trepanel. Det er ikke registrert luftespalte i underkant av kledningen. Etasjeskillet er i trebjelkelag og gulv mot grunn er et støpt betongdekke. Bygningen er antatt fundamentert til fast grunn. Grunnmuren har utvendig murpuss med enkelte riss/sprekker som slipper stedvis fra underlaget. Dreneringen rundt bygningen er nedgravd og skjult, uten dokumentasjon på alder eller utførelse. Det er også registrert en forstøtningsmur av betong og tegl. Tak: Yttertaket er tekket med pappshingel, med vindskier og gesimser av malt tre. Takkonstruksjonen antas å være et kryploft, men var ikke tilgjengelig for inspeksjon. Nedløp og renner er av stål fra ukjent årstall. Pipe/Ildsted: Det er etablert ildsted/parafinovn i stuen og vedovn i kjelleren. Dagstank er plassert på vegg i trapperommet. Vinduer: Vinduer med 2- og 3-lags isolerglass, med ramme og karmer i tre. Dører: Ytterdører består av en teak ytterdør med sidefelt og en finert ytterdør med glassfelt. Det er et skyvedørsfelt/terrassedør med 3-lags isolerglass, karm og ramme i tre fra 1980. Innvendige dører er finerte i glatt utførelse med beisede karmer og lister. I kjelleren er det furudører. Trapper/adkomst: Utvendig er det en støpt betongtrapp i front av boligen, belagt med heller. Innvendig er det en lakkert tretrapp ned til kjelleren med åpne opptrinn og en malt tretrapp opp til 2. etasje. Balkong/terrasse: Terrasse med adkomst fra stuen på ca. 8 m² og en terrasse med adkomst fra trapperommet på ca. 5,2 m². Begge terrassene er belagt med impregnerte terrassebord og rekkverk. VVS-installasjoner: Røropplegg er i kobber, og mesteparten av anlegget er av eldre dato. Stoppekran er plassert i kjelleren. Synlige avløpsrør inne i boligen er av plast og et støpejernsluk. Det er en eldre varmtvannstank på ca. 120 liter, plassert i kjelleren. Ventilasjon: Boligen har naturlig avtrekk med lufteventiler i yttervegg. Kjøkkenet er ventilert med en eldre avtrekksvifte (ventilator) over komfyren. Toalettrommet har kun naturlig avtrekk. Tekniske detaljer: Elektrisk oppvarming av boligen med panelovner. Elektrisk anlegg: Det elektriske anlegget er av edre dato. Sikringsskapet er plassert på vegg i trapperommet og er utstyrt med skrusikringer. Det er kursfortegnelse i skapet. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Siden el-anlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Det er registrert fuktskader på tak-ess plater rundt pipen i 2. etasje, samt på tak-ess plater på soverommet rett frem fra trappen. Det ble gjennomført fuktsøk med Protimeter, og målingene viste forhøyede fuktverdier i de aktuelle platene på befaringsdagen. Visuelle observasjoner og måleresultater indikerer at konstruksjonen har vært utsatt for fuktpåvirkning over tid. Risiko for videre fuktskader i tilstøtende konstruksjoner dersom årsaken ikke utbedres. Mulig mugg- og soppdannelse, som kan påvirke inneklima og materialkvalitet. Potensiell reduksjon i konstruksjonens levetid. Fare for at skaden kan være symptom på lekkasje fra tak, gjennomføringer eller kondensproblematikk. Utføre nærmere undersøkelser for å avdekke årsaken til fuktinntrengningen, spesielt rundt pipebeslag, taktekking og eventuelle gjennomføringer. Utbedre årsak til lekkasje eller kondensproblemer. Skifte ut skadde takplater og eventuelt underliggende materialer som har fått forhøyet fuktinnhold. Kontrollere ventilasjon og lufting i takkonstruksjonen. Etterkontroll med fuktmåling etter utbedring. - Overflater | Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Overflater fremstår som utidsmessige, med synlig bruksslitasje som følge av aldring og bruk over tid. Skader/slitasje har lav konsekvensgrad og nødvendigheten av utbedringer vurderes av ny eier. Generelt er innvendige overflater og innredninger forhold som i stor grad er av avhengig av smak, ønsker og behov. Ny eier vurderer selv behovet for innvendige oppgraderinger - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Økt risiko for fuktinntrengning i kjellervegger og gulv. Potensiell utvikling av mugg, sopp og materialnedbrytning. Redusert bruksverdi av underetasjen. Risiko for frostskader i murverk ved vedvarende fukt. Kan påvirke innemiljø og bygningens levetid negativt. Det bør påregnes utskifting eller full rehabilitering av dreneringen basert på alder og registrerte fuktproblemer. Vurdere tiltak for overvannshåndtering, som fallforbedring, taknedløp og bortledning av overflatevann. Innvendige tiltak kan være nødvendig som midlertidig løsning, men løser ikke årsaken. - Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. - Vaskerom | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Når taktekking og undertak har passert store deler av forventet levetid, øker risikoen for lekkasjer, oppsprekking, forskyvning av takstein og svekket vannavrenning. Mosevekst kan føre til at vann blir liggende lenger på overflaten, noe som øker belastningen på materialene. Et eldre undertak kan ha redusert evne til å håndtere fukt som trenger inn under tekkingen. Samlet sett øker dette faren for fuktinntrengning og skader i takkonstruksjonen. Det anbefales å følge med på takets tilstand og gjennomføre jevnlig kontroll. Mose bør fjernes, og taket bør rengjøres for å redusere fuktbelastningen. Det bør også vurderes å innhente faglig vurdering av takets restlevetid. Påregnelig med kommende utskiftninger/vedlikehold med tanke på alder. Se også punkt under nedløp og beslag/takkonstruksjon. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Komponentene har høy alder og nærmer seg eller har passert normal forventet levetid. Det er risiko for korrosjon, lekkasjer og redusert funksjon. Fraværet av snøfangere innebærer at snø og is kan rase ned fra takflaten ved værskifte. Dette kan medføre risiko for skade på personer, kjøretøy eller bygningsdeler som befinner seg under takfallet. Belastningen på takrenner og beslag kan også øke dersom større mengder snø glir av samtidig, noe som over tid kan gi deformasjoner eller skader. Montering av snøfangere vurderes som et forebyggende tiltak for å redusere risikoen for snø- og isras. Tiltaket er særlig aktuelt dersom det er inngangspartier, gangsoner eller parkeringsarealer under takflaten. En fagperson bør vurdere dimensjonering og plassering i henhold til dagens krav og takets bæreevne. Punktet bør ses sammen med taktekking/takkonstuksjon. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Utvendig kledning fremstår med vedlikeholdsetterslep. Det er registrert slitasje og værpåvirkning på overflater. Sprekker i treverket kan med tiden gi økt fuktbelastning som kan føre til skade, og det er derfor viktig å følge med på tilstanden. Det bør påregnes vedlikehold eller utskiftning av deler av kledningen for å opprettholde god beskyttelse mot vær og fukt. Mangelfull lufting vil normalt påvirke levetiden på panelet negativt. Uten tilstrekkelig luftgjennomstrømning kan fukt bli stående bak kledningen, noe som øker risikoen for råte, soppvekst, deformasjoner og redusert holdbarhet. Over tid kan dette også påvirke underliggende vindsperre og konstruksjon dersom fuktbelastningen blir høy. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere tiltak dersom det oppstår tegn til fuktskader eller råte. Ved fremtidig utskifting av kledning bør det etableres korrekt lufting i henhold til gjeldende byggdetaljer, med luftespalte og åpninger for inn- og utlufting. Dette vil sikre bedre uttørking og forlenge levetiden på fasaden. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er registrert værslitasje på utvendige dører og karmer, med synlige sprekker i trevirket. Overflaten fremstår uttørket og har mangelfull overflatebehandling. Tilstanden indikerer at karmene har vært eksponert for fukt, sol og temperaturvariasjoner over tid uten tilstrekkelig vedlikehold. Økt risiko for fuktopptak i treverket. Mulig utvikling av råte dersom forholdet ikke utbedres. Redusert levetid. Potensielt behov for mer omfattende utskifting på sikt dersom vedlikehold ikke gjennomføres. Fjerne løs maling og pusse ned skadde flater. Reparere sprekker med trelim/trestøp eller utskifting av skadde deler. Vurdere utskifting dersom skadene er dype eller treverket er svekket. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Sprekker i terrassebord kan føre til økt vannopptak i treverket, som igjen kan gi raskere nedbrytning, deformasjoner og risiko for råtedannelse dersom forholdet ikke følges opp. Over tid kan dette redusere terrassens levetid og funksjon. Det anbefales å gjennomføre vedlikehold i form av rengjøring, sliping og påføring av egnet overflatebehandling. Terrassebord med dype eller omfattende sprekker bør vurderes skiftet for å hindre videre skadeutvikling. - Utvendige trapper | Betongtrapp har mindre sprekker/skader. Det er registrert mindre sprekker og overflateskader i den utvendige betongtrappen. Skadene vurderes som typiske for normal aldring og påvirkning fra klima, men indikerer at overflaten er svekket og har behov for vedlikehold. Sprekker kan medføre fuktopptak i betongen med risiko for frostsprengning i vinterhalvåret. Gradvis materialnedbrytning dersom tiltak ikke utføres. Over tid kan skadene utvikle seg til større avskallinger og redusert bæreevne i overflaten. Rengjøre og utbedre sprekker med egnet sementbasert reparasjonsmørtel. Fjerne løs betong og reparere skadde partier. Vurdere helhetlig rehabilitering dersom skadene utvikler seg. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Det bør gjennomføres en kontroll av pipens tilstand. For detaljert informasjon om tilstand og krav, kontakt lokalt brann- og feiervesen. - Innvendige trapper | Trappen har en del slitasjegrad utover det som er normalt ut ifra alder. Trappen opp til 2. etasje fremstår med tydelig slitasje på trinn og overflater. Slitasjegraden vurderes å være høyere enn det som normalt kan forventes ut fra trappens alder og bruk. Økt slitasje kan redusere trappens sikkerhet og brukskvalitet. Over tid kan dette føre til dårligere friksjon, økt risiko for glatte trinn, samt behov for mer omfattende reparasjoner dersom slitasjen utvikler seg videre. Det anbefales å utbedre eller fornye overflatene på trappen. Dette kan innebære sliping, behandling, utskifting av trinn eller annen nødvendig rehabilitering for å sikre trygg og funksjonell bruk. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Justering av dør og/eller karm bør vurderes for å sikre god funksjon. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Eldre vannledninger har økt risiko for lekkasjer, slitasje og materialtretthet. Risikoen for uforutsette skader øker gradvis etter hvert som anlegget nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Det anbefales jevnlig kontroll av tilgjengelige rørføringer. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Økt risiko for lekkasje og påfølgende vannskader. Redusert energiøkonomi sammenlignet med moderne tanker. Mulig lavere kapasitet og ustabil temperaturregulering. Kan kreve akutt utskifting dersom tanken svikter. Vurdere utskifting av varmtvannstanken til en moderne, energieffektiv modell. Kontrollere sikkerhetsventil, rørtilkoblinger og eventuelle lekkasjemerker. Installere lekkasjesikring. Ved utskifting bør det vurderes større volum dersom husholdningen har behov for det. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Lokal utbedring må utføres. Riss/sprekker i grunnmuren kan over tid gi økt risiko for fuktinntrengning i underliggende konstruksjoner dersom de utvikler seg eller blir stående uten vedlikehold. Dette kan på sikt føre til nedbrytning av puss/mur og eventuelle fuktrelaterte skader. Det anbefales å følge med på utviklingen av rissene/sprekkene og utbedre skader ved behov for å opprettholde god beskyttelse mot fukt. - Forstøtningsmurer | Konstruksjonene har skjevheter. Skjevheter kan utvikle seg over tid dersom bakfylling, drenering eller fundamentering er mangelfull. Risiko for frostskader, avskalling eller økt belastning på murens konstruksjon. Ved videre deformasjon kan muren få redusert stabilitet og i verste fall miste bæreevne i utsatte partier. Kan påvirke terreng, hageareal eller tilstøtende konstruksjoner. Overvåke muren for videre bevegelser eller økende skjevhet. Kontrollere drenering og bakfyllingsmasser for å redusere vanntrykk mot muren. Lokale reparasjoner av sprekker, fuger eller avskallinger ved behov. Dersom skjevhetene øker eller muren viser tegn til strukturell svekkelse, bør det vurderes stabilisering eller delvis utskifting. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. Manglende tilfredsstillende fall vurderes som en svakhet som kan medføre skader over tid dersom tiltak ikke gjennomføres. Det anbefales justering av terreng/fall for å lede vann bort fra bygningen. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Et utidsmessig kjøkken gir redusert brukskomfort og kan ha kortere restlevetid enn moderne løsninger. Slitasje på overflater og innredning kan gjøre rengjøring vanskeligere, og eldre materialer kan være mer utsatt for fuktpåvirkning og deformasjoner. Tekniske installasjoner som ventilasjon, vannrør og elektriske punkter er av eldre dato og har dermed økt risiko for feil eller behov for oppgradering. Oppgradering eller utskifting av kjøkkeninnredningen bør vurderes dersom man ønsker bedre funksjonalitet, mer effektiv plassutnyttelse og en løsning som tilfredsstiller dagens standard. Det kan også være aktuelt å kontrollere tekniske installasjoner i forbindelse med en eventuell rehabilitering, slik at disse oppgraderes samtidig. - Kjøkken - Avtrekk | Kjøkkenet er ventilert med en eldre avtrekksvifte (ventilator) plassert over komfyren. Ventilatoren fremstår som teknisk utdatert og har begrenset dokumentasjon på kapasitet og funksjon. Eldre kjøkkenventilatorer har ofte redusert effekt og kan ha slitasje på motor, filter og kanalføring. Redusert avtrekkseffektivitet, som kan gi dårligere luftkvalitet på kjøkkenet. Økt risiko for fettavleiringer i kanal og motor, som kan påvirke brannsikkerheten. Potensielt høyere støynivå og lavere driftssikkerhet. Kan være mindre energieffektiv enn moderne løsninger. Funksjonstest og vurdering av luftmengde/kapasitet. Rengjøring eller utskifting av filter. Vurdere utskifting av ventilatoren til en nyere modell med bedre kapasitet og energieffektivitet. Kontroll av avtrekkskanal for å sikre fri luftpassasje. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Andre installasjoner | Elektrisk oppvarming av boligen med panelovner. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. - Bad - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt siden våtrommet må pusses opp i sin helhet. Hulltaking er ikke foretatt siden våtrommet må pusses opp i sin helhet. - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt siden våtrommet må pusses opp i sin helhet. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er manglende rekkverk/annen sikring på forstøtningsmurer som krever dette utifra dagens krav. Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Det bør gjennomføres radonmålinger. Manglende radonmåling innebærer usikkerhet knyttet til radonnivåene i boligen, noe som kan ha betydning for inneklima og helse. Fravær av rekkverk eller annen sikring på forstøtningsmur medfører økt risiko for fallulykker. For lave rekkverkshøyder ipå terrasser, utvendige og innvneidge trapper gir redusert sikkerhet ved bruk og avviker fra dagens krav til personsikkerhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet via panelovner. Det er i tillegg etablert ildsted/parafinovn i stuen og vedovn i kjelleren. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Privat vei som vedlikeholdes av brukerne.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomisk ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Kommunale avgifter er en samlebetegnelse for gebyrer knyttet til vann, avløp, renovasjon og feiing/tilsyn. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Ifølge opplysninger fra Ullensaker kommune utgjør de kommunale avgiftene kr 31 254,- for 2026. Dokumentasjonen gir ingen spesifisering av de enkelte gebyrene eller om eiendomsskatt er inkludert i beløpet.

Moderniseringer og påkostninger

Ingen moderniseringer er dokumentert siden byggeår.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 31 254
• Informasjon om eiendomsskatt: Kommunen har ikke innført kommunal eiendomsskatt.