Grefsen
Lachmanns vei 7B
Innholdsrik halvpart av tomannsbolig med hyggelige uteplasser | Oppussingsobjekt | Garasje | Gangavstand til marka
kr 10 500 000
kr 10 763 850
kr 10 500 000
Kr 262 500 Dokumentavgift til staten, 2.5%
Kr 545 Tinglysing av skjøte
Kr 545 Tinglysing av pantedokument (per stk.)
Kr 260 Grunnboksutskrift
Kr 263 850 Sum omkostninger
Kr 17 900 Boligkjøperforsikring (valgfritt)
Kr 281 750 Sum omkostninger
Dokumentavgiftens størrelse forutsetter at eiendommen kjøpes til prisantydning. Det tas forbehold om endringer i offentlig gebyrer, satser etc.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Prøv SpareBank 1 sin boliglånskalkulator
Da er det lurt å ha finansieringsbevis klart.
Nøkkelinformasjon
163 m2
0495 Oslo
Selveier
477 m2
F - Gul
147 m2
1971
2
3
163 m2
0495 Oslo
Selveier
477 m2
F - Gul
147 m2
1971
2
3
Kjøpe og selge - steg for steg
Skal du både kjøpe og selge bolig? Sammen med SpareBank 1 hjelper vi deg gjennom alle stegene – hele veien inn i ditt nye hjem.
Beskrivelse
Kart
Mer informasjon om eiendommen
Nærområdet
Eiendommen ligger i et attraktivt og barnevennlig boligområde på Grefsenåsen/Kjelsås. Boligen ligger rett ved marka, Maridalsvannet og Langsetløkka, med nærhet til skoler, barnehager, offentlig kommunikasjon og gode servicetilbud. Fra eiendommen er det enkel tilgang til Lillomarka med fine turveier inn mot Solemskogen, Movatn, Linderudkollen, Grefsenkollen og Trollvannsstua, og til Nordmarka inn mot Grinda, Sognsvann, Hammeren og Ullevålseter. Om vinteren kan man ta på skiene nærmest utenfor døra, og nyte den umiddelbare tilgangen til både lysløype og flotte oppkjørte skiløyper. Det er kort avstand til idylliske Frysja, en av Oslos flotteste badeplasser. Det går også turvei langs Akerselva til Maridalsvannet og Nordmarka, eller ned til sentrum gjennom Nydalen med alle sine butikker, kafeer og restauranter. Det er kort vei til alpinanlegg i Grefsenkleiva, samt Grefsen Tennisklubb som har et flott anlegg med syv baner. På toppen av Grefsenkleiva ligger populære Grefsenkollen restaurant. Med fantastisk utsikt, samt fjorden og hovedstaden som glitrer i det fjerne, har restauranten en eventyrlig ramme for både dagsutflukter, utekonserter og andre trivelige begivenheter. Dagligvarehandelen kan blant annet gjøres på Spar, Coop Prix, Rema 1000, Joker Kjelsås og Meny Frysja. Ønsker du ytterligere servicetilbud har Storo Storsenter et rikt og variert utvalg med 130 butikker, spisesteder, treningssenter og tjenester. Oslo sentrum ligger også godt innen rekkevidde. Med kort gange fra boligen finner man holdeplass til både buss, trikk og tog. Videre er det gangavstand til Kjelsås barneskole og Engebråten ungdomsskole, samt kort vei til BI i Nydalen. Det finnes flere videregående skoler i nærliggende områder og et godt utvalg av både private og kommunale barnehager
Barnehage, skole og fritid
Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.
Reguleringsplan
Eiendommen er regulert til bolig med tilhørende anlegg. Reguleringsplan: S-4220. Stamnettprosjektet i Oslo - Ny vannforsyning: Eiendommen ligger innenfor område med reguleringsplan for ny vannforsyning i Oslo - Stamnett (S-5142). Reguleringsplanen skal legge til rette for bygging og drift av forsterket overordnet infrastruktur for vannforsyning med tilknytning til eksisterende anlegg. Kilde: https://www.oslo.kommune.no/vann-og-avlop/ny-vannforsyning-oslo/berorte-omrader/#gref. Eiendommen ligger i et område der Plan- og bygningsetaten (PBE) har revidert reguleringsplanen, dvs. reguleringsplanen for småhusområder i Oslos ytre by, S-4220 (småhusplanen). Småhusplanen regulerer hvordan det kan bygges og fortettes, den legger også begrensninger på hvor mye det er lov å bygge på eiendommene. Bystyret har vedtatt en ny småhusplan, men den er ikke rettskraftig fordi Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har reist innsigelse til den nye planen. Saken skal nå endelig avgjøres av Kommunal- og distriktsdepartementet. Eiendommer omfattet av den nye planen har derfor fortsatt gjeldende midlertidig forbud mot tiltak. Det midlertidige forbudet gjelder denne eiendommen og gjelder for alle former for tiltak, inkludert tiltak som ikke er søknadspliktige, men siden forbudet gjelder for et så stort område, har PBE unntatt få og enkelte typer tiltak, se kommunens hjemmeside for nærmere info. Med få unntak, betyr forbudet blant annet at oppføring av nye boliger og andre tiltak som medfører nye boenheter, ikke kan gjennomføres i forbudsperioden. Det samme gjelder for terrenginngrep, deling av eiendommer og større arealoverføringer. I tillegg gjelder forbudet for alle former for parkering under terreng og for all felling av trær med stammeomkrets over 90 cm, målt 1 meter over terreng. I brev av 11.04.2023 har Oslo kommune opplyst enkelte unntak fra forbudet, men Forbudet omfatter uansett alle former for parkering under eksisterende terreng, felling av trær med stammeomkrets over 90 cm, målt 1 meter over terreng, deling av eiendommer og tiltak som kan virke inn på automatisk fredede kulturminner jf. kulturminneloven § 8. Les mer om reguleringsarbeidet på www.oslo.kommune.no/revisjon-smahusplanen. Dokumentene i saken er tilgjengelige via Saksinnsyn på http://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/main.asp. Pågående byggesaker i nærområdet: - Lachmanns vei 2 C-D - Riving av tomannsbolig. Saksnummer: 202204509. Siste dok. 09.04.2025. - Lachmanns vei 2 R-S-T - Oppføring av tre tremannsboliger med parkeringskjeller og bilheis. Saksnummer: 202204531. Siste dok. 20.06.2025. - Mikael Hertzbergs vei 10 B - underbygging og fasadeendringer. Saksnummer: 202507068. Siste dok. 15.09.2025. - Lachmanns vei 9 - Riving av enebolig. Saksnummer: 202117484. Siste dok. 11.12.2024. - Lachmanns vei 4 C - dispensasjon fra plan - Oppføring av pergola. Saksnummer: 202508543. Siste dok. Bystyret vedtok 23.09.2015 kommuneplanen "Oslo mot 2030: Smart, trygg og grønn". Oslo by er stadig under endring/utvikling, bygg settes opp, rehabiliteres og rives ned. Vi anbefaler derfor alle budgivere å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser.
Velforening
Det er ikke kjent at boligen er tilknyttet noe velforening.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 75
- Bruksnummer: 1033
- Kommunenummer: 0301 - Oslo
Areal
BRA: 163 m2
BRA-i: 147 m2
BRA-e: 16 m2
TBA: 66 m2
Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.
Etasje
2
Parkering
Bilen kan parkeres i boligens garasje. Ellers gateparkering etter gjeldende bestemmelser. I følge servitutt med doknr: 20397: Eier av Lachmannsvei 7b gnr 75 bnr 1033, er også eier av nordre del av fellesgarasjen på gnr 75 bnr 960.
Eiendom
Tomteareal er 477 m2 på eiet tomt.
Tomten er opparbeidet med flere uteplasser, plen og beplantning.
Byggeår
1971
Innhold
Boligen består av følgende rom: Hovedetasjen (2.etg.): Gang, bad, kjøkken, spisestue, stue og soverom. Sokkeletasjen (1.etg.): Entré, gang, bad, vaskerom (godkjent som tørkerom), bod og to soverom. Boligen disponerer i tillegg: - Balkong på 6m² med utgang fra stue i 2. etasje. - Terrasse på 36m² med utgang fra spisestuen. - Terrasse på 24m² med utgang fra entre. - Garasje (Eier av Lachmannsvei 7b gnr 75 bnr 1033, er også eier av nordre del av fellesgarasjen på gnr 75 bnr 960). Bod utvendig er ikke målbar pga takhøyde.
Standard
HOVEDETASJE (2. ETG.) Bad: Bad fra byggeår med fliser på gulv, panelplater på vegger og malt tak. Rommet har elektriske varmekabler. Badet er innredet med servant, toalett og badekar. Det er naturlig ventilering. Kjøkken: Separat kjøkken med god skap- og benkplass. Innredningen består av glatte fronter, benkeplate av laminat og vask. Kjøkkenet har ikke integrerte hvitevarer. Stue/spisestue: Boligen har en romslig stue og spisestue med gode møbleringsmuligheter. Her er det god plass til sofaseksjon, mediemøbler og spisebord. Stuen har gode vindusflater som slipper inn rikelig med naturlig lys. I tillegg har stuen en varmepumpe og vedovn som varmer godt på kalde dager. Fra stuen er det utgang til en balkong på 6m² og fra spisestuen er det utgang til en terrasse på 36m². Soverom: Lyst soverom med plass til dobbeltseng, tilhørende nattbord og garderobeløsning. SOKKELETASJE (1. ETG.) Entré: Entré med god plass til oppheng av yttertøy og til å sette fra seg sko. Bad: Badet er fra byggeåret og har flislagt gulv med elektriske varmekabler. Badet er innredet med servant, toalett og dusjhjørne. Det er montert elektrisk vifte, lufteluke i vegg. Vaskerom (godkjent som tørkerom): Praktisk vaskerom med eldre skyllekum og opplegg for vaskemaskin. Rommet har ingen varmekilde og det er naturlig ventilering. Soverom: Etasjen inneholder to soverom som også er av god størrelse. Soverommene har plass til seng, tilhørende nattbord og garderobeløsning. Soverommene egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor. Overflater består av: Innvendig er det gulv av parkett, teppe, betong og belegg. Veggene har tapet, trepanel, malte plater, betong og strie. Innvendige tak har malte plater og trepanel. Himlingshøyde: 1.etg ca 2,32 meter, målt i gang. 2.etg ca 2,38 meter, målt i stue. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.
Hvitevarer
Hvitevarer medfølger. Høvelbenk og safe i boden i sokkeletasjen medfølger.
Adkomst
Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.
Byggemåte
Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 22.10.2025. Bygning: Bindingsverk i trekonstruksjon og forblendet tegl. Yttervegger er kledd utvendig med malt trepanel og tegl. Støpt plate mot grunn, etasjeskiller i trebjelkelag. Dreneringen er fra 1971. Type fundament er ukjent, da disse er skjult under terrenget. Grunnmur av betong. Forstøtningsmur med belegningsstein. Tak: Taktekkingen er av pappshingel. Ukjent alder, skal være byttet 1 gang etter byggeår i følge selger. Pipe er beslått med fotbeslag. Takrenner, nedløp og øvrige beslag i plast. Takkonstruksjon/Loft: Saltak, i trekonstruksjon. Kaldtloft med adkomst via loftsluke. Gangbart gulv på deler av loftet. Loftkonstruksjonen er fra byggeåret. Luftespalter i gesimser og gavlvegg. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe og vedovn. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass og trevinduer med koblet glass. Fra byggeåret. Dører: Ytterdør i tre med glassfelt. Balkongdører i tre med isolerglass. Fra byggeår. Glatte innvendige dører. Enkelte med glass. Trapper/adkomst: Boligen har en innvendig trapp i trekonstruksjon. Utvendige trapper i trekonstruksjoner, naturstein, og belegningstein. Balkong/terrasse: Adkomst fra stue i 2.etg til balkong på ca 6m². Konstruksjon av tre og rekkverk i tre. Adkomst til terrasse fra spisestue på ca 36m². Konstruksjon med terrassebord og bjelkelag i tre. Adkomst fra entre til terrasse på ca 24m². Konstruksjoner av terrassebord og bjelkelag i tre og belegningsstein. VVS-installasjoner: Vannledninger: Innvendige vannrør i kobber av eldre dato. Avløpsrør: Synlige avløpsrør er i plast og støpejern. Anlegget er i hovedsak skjult. Stakeluke på vaskerom. Varmtvannstank: Varmtvannsbereder, med en kapasitet på ca. 194 liter. Plassert i vaskerommet. Produksjonsår: ukjent. Berederen er lekkasjesikret, da den er montert i rom med sluk. Understøttelse: Betonggulv. Ventilasjon: Boligen har naturlig oppdriftsventilasjon med ventil i baderom og vaskerom. Tilluft via veggventiler. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med jordfeilautomater. Sikringsskap med skrusikringer på loft. Anlegget er i hovedsak skjult i konstruksjonen, med noe synlig ledningsnett. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? Nei. Spørsmål til eier 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. 1971. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? Nei. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? Nei. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke erutbedret eller kontrollen er over 5 år? Nei. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? Ukjent. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? Ukjent. Generelt om anlegget 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank. Nei. 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Ja. Inntak og sikringsskap 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? Nei. 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? Ukjent. 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja. På grunn av anleggets alder og da det er registrert avvik, bør en el-takstmann kontaktes for en utvidet el-kontroll av det elektriske anlegget slik at eventuelle avvik og tiltak kan kartlegges. På grunn av alderen bør påkostninger knyttet til fornying påregnes. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er registrert forhøyede fuktverdier i treverket ved bruk av piggelektrode. Taktekking må fornyes. Slike fuktverdier kan gi økt risiko for soppdannelse og fuktrelaterte skader. Det anbefales videre vurdering for å kartlegge årsak og eventuelle nødvendige tiltak. Loftsluken er ikke isolert. Dette kan gi økt varmetap. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Påviste skader må utbedres. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Tilstandsgrad 3 er tildelt da det er påvist at taktekking må byttes. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist vinduer med fukt/råteskader. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Utvendig listverk ligger tett mot vannbord. Dette øker muligheten for at listverket suger til seg vann, noe som kan føre til sprekker og fuktrelaterte skader over tid. Det er registrert værslitt treverk med sprekker. Sprekker i treverket kan skyldes tørke, solpåvirkning eller fuktpåvirkning, og kan over tid gi økt mulighet for økt slitasje og skader. Vedlikehold anbefales. Det er registrert råteskader i treverk i vindu i kjeller. Råte skyldes langvarig fuktpåvirkning og kan svekke materialet. Skadet treverk bør utbedres innen nær fremtid. Det ble ved stikkprøver registrert vinduer som tar i karmen ved en enkel funksjonstest. Dette kan føre til økt slitasje og gjøre vinduet hard å åpne eller lukke. Justering anbefales. Vinduene har passert mer enn halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Eldre vinduer har vanligvis høyere varmetap og større behov for vedlikehold sammenlignet med nyere vinduer. Utskifting må påregnes på sikt, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Stoppekran er påvist, men den fungerer ikke tilfredsstillende. Anbefalt brukstid for kobberrør er på 40- og 50 år avhengig av type rør. Teknisk levetid er 25 - 100 år. Det er registrert korrosjon på vannrørene. Korrosjon svekker metallet over tid og øker risikoen for utettheter. Det er registrert manglende kondensisolasjon på vannrør i kjelleren. Forholdet bør utbedres, slik at skader som korrosjon kan unngåes. Vannledningene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men hvor lenge de holder videre avhenger av kvalitet, vanntrykk og bruk. Utskiftning må derfor påregnes på sikt, uten at det kan angis en presis dato. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Stoppekranen må utbedres. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | På grunn av anleggets alder og da det er registrert avvik, bør en el-takstmann kontaktes for en utvidet el-kontroll av det elektriske anlegget slik at eventuelle avvik og tiltak kan kartlegges. På grunn av alderen bør påkostninger knyttet til fornying påregnes. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. - Våtrom - Etasje - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er ikke tilfredsstillende membran/tettesjikt på våtrommet. Rustskader i sluk. Det er rustdannelser i sluket. Rustdannelser kan over tid svekke materialene, som gir økt risiko for lekkasjer. Membranen er ikke tilfredsstillende eller til stede. Platene på vegg er ikke i fuktsikre materialer, og det er ikke synlig membran smurt ned i sluk. Sluket har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Eldre sluk i støpejern gir større mulighet for slitasje som kan føre til utettheter. Konstruksjonen er oppført før det kom krav om vanntett sjikt i alle våtsoner. Bad fra denne tidsperioden har generelt større mulighet for fuktrelaterte skader. Fuktsikringen her er usikker, og bygningsdelen har passert forventet levetid, noe som gir økt mulighet for alders- og slitasjerelaterte fuktproblemer. Det er mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer. Dette kan øke muligheten for at fukt trenger inn i konstruksjonen om gjennomføringer utsettes for fukt. Eldre sluk av støpejern er ofte utsatt for rust som kan medføre lekkasjer. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Både sluket og membranen må skiftes. Det må etableres tilfredsstillende tettesjikt/membran på våtrommet. Utettheter i tettesjiktet på våtrommet kan føre til fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner dersom det ikke blir foretatt tiltak på våtrommets tettesjikt. - Våtrom - Kjeller - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er ikke tilfredsstillende membran/tettesjikt på våtrommet. Det er rustdannelser i sluket. Rustdannelser kan over tid svekke materialene, som gir økt risiko for lekkasjer. Sluket har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Eldre sluk gir større mulighet for slitasje som kan føre til utettheter. Konstruksjonen er oppført før det kom krav om vanntett sjikt i alle våtsoner. Bad fra denne tidsperioden har generelt større mulighet for fuktrelaterte skader. Fuktsikringen her er usikker, og bygningsdelen har passert forventet levetid, noe som gir økt mulighet for alders- og slitasjerelaterte fuktproblemer. Jevnlig oppfølging anbefales, og et nytt tettesjikt må påregnes innen nær fremtid. Det må etableres tilfredsstillende tettesjikt/membran på våtrommet. - Våtrom - Kjeller - Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Det er ikke membran/tettesjikt i våtsonen. Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Rustskader i sluk. Sluket har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Eldre sluk gir større mulighet for slitasje som kan føre til utettheter. Eldre sluk av støpejern er ofte utsatt for rust som kan medføre lekkasjer. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det må etableres tilfredsstillende membran/tettesjikt i våtrommets våtsone. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Både sluket og membranen må skiftes. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er enkelte glipper i overganger på tekkingen. Glipper i denne typen tekking øker muligheten for at vann kan renne inn mot takkonstruksjonen, noe som kan føre til fuktproblematikk. Det ble registrert en pågående lekkasje fra loftet, og det må derfor gjøres tiltak innen nær fremtid for å unngå følgeskader. Det er registrert mose og begroing på taket. Mose holder på fuktighet, noe som over tid kan skade tekkingen og øke risikoen for skader som kan føre til lekkasjer. Vannet kan også ledes mot undertaket på en måte som gir økt belastning. Det anbefales å fjerne begroingen som en del av normalt vedlikehold. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Nedløp har utkast på tomten uten tilfredsstillende bortledning. Dette medfører økte fuktbelastninger mot grunnmuren, spesielt ved langvarig eller kraftig nedbør. Forholdet må sees i sammenheng med terrengforhold og drenering, som omtales nærmere i rapportens senere deler. Det er registrert noen deformasjoner/skader i elementer. Det er ikke montert snøfangere på hele taket, men dette var ikke et krav da boligen ble oppført. Likevel kan snø og is rase ned der snøfangere ikke er montert, noe som kan medføre fare for personer og gjenstander under. Beslag, takrenner og nedløp har oppnådd en alder der slitasje kan øke muligheten for reparasjoner/utskiftning. På sikt må utskifting påregnes, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Det anbefales å følge med på tilstanden jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Kledningen har værslitasje inkludert sprekkdannelser. Sprekker i treverket kan med tiden gi økt fuktbelastning som kan føre til skade, og det er derfor viktig å følge med på tilstanden. På sikt må det påregnes vedlikehold eller utskiftning av deler av kledningen for å opprettholde god beskyttelse mot vær og fukt. Utvendig belistning rundt vindu er flere steder avslutta nedtil vannbrett, dette fører til oppsug av vann og kan medføre råteskade over tid. Det ble ikke registrert synlig musesperre ved stikkprøvekontroll. Uten musesperre kan mus trenge inn i konstruksjonen, noe som over tid kan gi materielle skader. Det anbefales å sikre åpninger og tette adkomstmuligheter for å redusere muligheten. Ved stikkprøvekontroll er det registrert manglende luftespalte i nedkant av kledningen. Lufting bak kledningen er viktig for å sikre ventilasjon og drenering mellom kledning og yttervegg. Manglende luftespalte tyder på at luftingen ikke er tilfredstillende, noe som kan øke risikoen for fuktskader dersom kondens eller inntrengt vann ikke får luftes eller dreneres ut. Slike forhold gir ofte ingen synlige tegn fra utsiden, og vurderingen er basert på visuell kontroll av tilgjengelige deler. For å avklare om det foreligger fuktproblemer i konstruksjonen og om tiltak er nødvendig, må det gjøres mer inngående undersøkelser – noe som ligger utenfor denne rapportens omfang. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. - Utvendig - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det ble registrert dør som tar i karmen. Dette kan gi økt slitasje over tid og gjøre døren hard å åpne eller lukke. Justeringer anbefales. Dører har passert mer enn halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Eldre dører har vanligvis høyere varmetap og større behov for vedlikehold. Utskifting må påregnes på sikt, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Dører må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Rekkverket er lavere enn dagens krav, men tilfredsstiller gjeldende krav under byggetidspunktet. Det er ikke krav om tilpasning til dagens regler. Det er registrert sprekker i treverket. Sprekker skyldes normalt værslitasje og uttørking, og kan medføre behov for økt vedlikehold. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Over tid kan membranen få sprekker og utettheter. Fornying må påregnes på sikt, men nøyaktig tidspunkt er usikkert. Tidspunkt for utskiftning av tettesjikt/membran nærmer seg ut ifra alder på dagens tekking. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Det er registrert avvik som kan medføre økt behov for vedlikehold og utskiftning av enkelte terrassebord. - Utvendig - Utvendige trapper | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Konstruksjonene har skjevheter. Konstruksjonen har sprekker og skjevheter. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Lokal utbedring må utføres. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er registrert riss og sprekker i overflater. Dette kan tyde på fuktpåkjenning eller bevegelse i konstruksjonen. Det er utført fuktsøk med overflateindiaktor på betonggulvet, og det er registrert indikasjoner på fukt utover normale verdier. Dette tyder på at betonggulvet er fuktig, men dette er ikke unormalt i boliger av denne alderen, da det ikke var krav til vanntett sjikt mellom betonggulvet og grunn. I slike boliger må det derfor forventes økte fuktnivåer i gulvet. Det er saltutslag på grunnmuren i rommet. Fuktoverflateindikator er benyttet på området med saltutslag, og det er påvist indikasjoner på fukt utover normale verdier. Dette kan tyde på at konstruksjoner og rommet for øvrig er utsatt for fukt fra utsiden, eksempelvis grunnet kapillært oppsuging og/eller manglende drenering. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Ytterligere undersøkelser bør gjøres. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det er påvist dårlig innfesting av rekkverk. Det er registrert åpninger større enn 0,1 meter. Slike åpninger kan gjøre det mulig for små barn å komme seg gjennom eller sette seg fast. Det er ikke håndløper på begge sider i trappen, som er et forskriftskrav under befaringen. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Innfestingen av rekkverket bør undersøkes nærmere og foreta nødvendige tiltak. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det er registrert at enkelte dører tar i karmen. Dette gjør dørene tyngre å åpne og lukke, og gir økt slitasje. Justering anbefales. Enkelte dører må justeres. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Det er påvist at avløpsrør av jern har rustskader. Rørene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men det er vanskelig å si nøyaktig når utskifting blir nødvendig. Det er treg vannavrenning ved avløp ved en enkel funksjonstest. Dette kan påvirke daglig bruk, og en rørlegger bør kontaktes for å undersøke forholdet nærmere. Det er registrert fuktmerker på badet i kjeller hvor stigeledning til avløpet er inkasset, ytterligere undersøkelser bør gjøres. Det må påregnes utskiftning av avløpsrør. Eldre avløpsrør vil på generelt grunnlag ha noe høyere risiko for lekkasjer. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Boligen har oppdriftsventilasjon (naturlig ventilering), noe som var vanlig da den ble bygget, men regnes som avvik etter rapportens referansenivå. Ventilasjonen drives av trykkforskjeller mellom inne- og uteluft, ofte påvirket av temperatur og vind. Dette gir ofte svakere og mer ujevn luftutskifting enn mekaniske ventilasjonsanlegg. Det er ikke tilfredsstillende ventilering av badet. Begrenset ventilasjon kan gi høyere fuktighet og lavere luftkvalitet. I badets tilstøtende konstruksjoner kan det oppstå fuktproblematikk ved høy luftfuktighet. Det anbefales derfor å bedre ventilasjonen. Ventilasjonsløsningen må utbedres. - Tekniske installasjoner - Varmesentral | Mer enn halvparten av forventet brukstid på varmesentral er oppbrukt. Det mangler dokumentasjon på faglig utførelse. Ingen dokumentasjon på service eller inspeksjon de siste to årene. Regelmessig service er viktig for driftssikkerhet. Oppfølging anbefales. Varmepumpen har passert halvparten av forventet levetid (12 – 15 år for luft-til-luft). Eldre pumper har økt mulighet for reparasjoner og utskifting. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden varmesentralen fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Berederen har passert forventet levetid. Eldre beredere har økt mulighet for lekkasje, redusert kapasitet og høyere energibruk. Utskiftning må påregnes innen nær fremtid. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk. Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert sprekker/deformasjon som gir grunn til å overvåke konstruksjonen. Det er synlige riss i grunnmuren. Riss skyldes ofte bevegelse eller uttørking og bør overvåkes for utvikling. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. - Tomteforhold - Forstøtningsmurer | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er ikke behov for utbedringstiltak. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Terrenget har ikke tilfredsstillende fall fra grunnmuren (mindre enn ca. 1:50 over 3 m). Dette øker sannsynligheten for at vann kan samle seg mot muren og gi høyere fuktbelastning på grunnmur og rom under terreng. Terrengjusteringer anbefales. Håndteringen av takvann er ikke tilfredsstillende, og må sees i sammenheng med punktet nedløp og beslag. Det bør foretas terrengjusteringer. Ytterligere undersøkelser anbefales. - Våtrom - Etasje - Bad - Overflater vegger og himling | Det er uegnede materialer i våtsoner. Membran/tettesjikt må legges. Badet har nådd forventet brukstid. Det er påvist slitasje og manglende fuktsikring. For å oppnå forskriftsmessige og funksjonell standard må rommet totalrenoveres. - Våtrom - Etasje - Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist symptom på fukt/råteskader. Det er registrert bom i fliser (hulrom mellom flis og fliselim). Dette kan skyldes flere årsaker, for eksempel manglende vedheft til underlaget, bevegelser i underlaget, temperaturendringer eller fuktbelastninger. Hulrom bak flisene gir økt mulighet for sprekker og løse fliser. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. Det er registrert skjeggkre på badet. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Badet har nådd forventet brukstid. Det er påvist slitasje og manglende fuktsikring. For å oppnå forskriftsmessige og funksjonell standard må rommet totalrenoveres. - Våtrom - Etasje - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er treg vannavrenning ved avløp ved en enkel funksjonstest. Dette kan påvirke daglig bruk, og en rørlegger bør kontaktes for å undersøke forholdet nærmere. Armaturer har passert halvparten av forventet levetid. Eldre utstyr får gradvis mer slitasje og kan over tid få feil som krever utskifting eller reparasjoner. - Våtrom - Etasje - Bad - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Avtrekket skjer via naturlig oppdriftsventilasjon. Ytelsen avhenger av vær, vind og temperatur og kan periodevis bli svak. Dette kan føre til opphopning av fuktig luft. Fuktig luft øker generelt muligheten for skader i rommet og tilstøtende vegger/himlinger. Løsningen er vanlig i eldre boliger. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. Avtrekksystemet må utbedres. - Kjøkken - Etasje - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader/fuktskjolder i kjøkkengulvet. Kjøkkenbatteri bør byttes. De påviste skader må utbedres. - Våtrom - Kjeller - Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist sprekker i fliser. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Skadet flis er i et område hvor den kun utgjør et estetisk avvik. Badet har nådd forventet brukstid. Det er påvist slitasje og manglende fuktsikring. For å oppnå forskriftsmessige og funksjonell standard må rommet totalrenoveres. - Våtrom - Kjeller - Bad - Overflater Gulv | Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje Badet har nådd forventet brukstid. For å oppnå forskriftsmessige og funksjonell standard må rommet totalrenoveres. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Våtrom - Kjeller - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Armaturer har passert halvparten av forventet levetid. Det er registrert svelling i baderomsinnredningen. Svelling er et vanlig tegn på fuktpåkjenning. Eldre utstyr får gradvis mer slitasje og kan over tid få feil som krever utskifting eller reparasjoner. - Våtrom - Kjeller - Vaskerom - Overflater vegger og himling | Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Det er uegnede materialer i våtsoner. Det er påvist fuktskade i overflater. Fukt kan svekke underlaget, gi misfarging, soppvekst og dårlig innemiljø. Skadet materiale bør skiftes, og årsak til fukt må utbedres av fagkyndig. Overflater må utbedres eller skiftes. Membran/tettesjikt må legges. - Våtrom - Kjeller - Vaskerom - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er uegnede materialer i våtsoner. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Våtrommet/våtsonen står foran full utbedring. - Våtrom - Kjeller - Vaskerom - Sanitærutstyr og innredning | Armaturer har passert halvparten av forventet levetid. Eldre utstyr får gradvis mer slitasje og kan over tid få feil som krever utskifting eller reparasjoner. - Våtrom - Kjeller - Vaskerom - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Avtrekket skjer via naturlig oppdriftsventilasjon. Ytelsen avhenger av vær, vind og temperatur og kan periodevis bli svak. Dette kan føre til opphopning av fuktig luft. Fuktig luft øker generelt muligheten for skader i rommet og tilstøtende vegger/himlinger. Løsningen er vanlig i eldre boliger. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Våtrom - Kjeller - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Tilstøtende vegger er oppført i murverk som ikke gir mulighet for hulltaking i veggkonstruksjonen. Det er isteden benyttet fuktsøk med overflateindikator som en punktvis kontroll, der dette erfaringsmessig er ansett som hensiktsmessig, og det er ikke funnet indikasjoner på fukt utover normale verdier. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.
Eiendomstype
Tomannsbolig
Oppvarming
Boligen varmes opp av varmepumpe, vedovn, varmekabler på badene og panelovner. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Ifølge selger skal varmekilder fungere på en tilfredsstillende måte.
Vei, vann og avløp
Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Lov om hvitvasking innehar også strenge regler om kontroll av legitimasjon fra alle parter i handelen, herunder, selger, kjøper og fullmektiger for disse.
Budgivning
Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.
Overtakelse
Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema. Samtlige nøkler som selger disponerer vil bli overlevert på overtakelsesdagen.
Andre relevante opplysninger
Gangveien foran husene er felles. Vedlikehold og snørydding påhviler begge eiere. Noe tekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet. Da selgers kunnskap om eiendommen på denne måte er begrenset, oppfordres kjøper til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen.
Boligselgerforsikring
Selger har kjøpt boligselgerforsikring fra Fremtind forsikring. Forsikringen dekker helt eller delvis selgers økonomiske ansvar dersom boligkjøper oppdager feil eller mangler ved overtakelse av boligen. Forsikringen gjelder i 5 år fra overtagelse, men også i perioden mellom budaksept og overtakelse i inntil 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen. Forsikringen dekker blant annet ikke salg til leietaker eller personer som bor eller har bodd på eiendommen de siste 12 måneder, og verditap som følge av insekter/skadedyr. Se nettsidene til Sparebank 1 for mer informasjon om hva forsikringen dekker og hvilke begrensninger som gjelder: https://www.sparebank1.no/nb/bank/privat/forsikring/boligselgerforsikring.html Kjøper har plikt til å gjøre seg kjent med selgers egenerklæring. Egenerklæringen er lagt ved salgsoppgaven.
Boligkjøperforsikring
Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr. 17 900.-. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.
Avgiftsbeskrivelse
Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Kommunen kjenner ikke samlet gebyr for en eiendom for et år før året er omme. Spesifikasjon av kommunale avgifter og eiendomsskatt fra kommunen: Eiendomsskatt 8 600,00 Feie- og tilsynsgebyr 243,00 Renovasjonsgebyr 5 127,46 Vann- og avløpsgebyr 12 701,14 Totale avgifter 26 671,60
Betalingsbetingelser
Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til megler klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud.
Fasiliteter
- Balkong / Terasse
- Garasje / P-plass
Adgang til utleie
Det er ikke kjent at det foreligger offentligrettslige regler som er til hinder for at hele eiendommen leies ut.
Radon
Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette. Kjøper overtar eiendommen slik, og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.
Sentrale lover
Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.§ 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon: Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2 % eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon: Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.
Personopplysningsloven
Vi gjør interessenter og kjøpere oppmerksom på at vi vil behandle, iht. personopplysningsloven, dine personopplysninger i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven.
Kommunalinfo
- Kommunale avgifter: kr 18 072
- Eiendomsskatt: kr 8 600
- Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 2.35 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2025 er på inntil 4.7 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.