Søgardsveien 10 og 12

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 674 m²
BRA-i: 383 m²
BRA-e: 291 m²
TBA: 53 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Garasjeplass i driftsbygning, samt parkering på gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 4 994 m² på eiet tomt.

Tomten er pent opparbeidet med et beregnet areal på 4994 m², og består av et generelt flatt tun med plen og gruset gårdsplass.

Byggeår

1954

Innhold

Hovedboligen består av følgende rom: 1. etasje: Entré, bad, vaskerom, kjøkken, spisestue og stue. 2. etasje: To soverom og bad. Kjeller: Tre uinnredede kjellerrom. Terrasser på totalt 53 m².   De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene.    Det foreligger godkjente byggetegninger som ikke stemmer med dagens bruk. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Hovedhuset på gården ble omfattende rehabilitert i perioden 2017-2019 og holder en gjennomgående moderne og tidsriktig standard. Boligen er oppgradert med vannbåren gulvvarme i begge etasjer, nye tekniske anlegg og nye overflater i alle rom. Planløsningen er arealeffektiv og gir en god flyt mellom de ulike sonene. Hovedhus: Entré og gang: Fra et overbygget inngangsparti kommer du inn i en lys entré som leder videre inn i en romslig gang. Gangen fungerer som et knutepunkt i etasjen med tilgang til bad, vaskerom, kjøkken og trapp til andre etasje. Kjøkken: Moderne og velutstyrt kjøkken med profilerte fronter. Innredningen gir rikelig med skap- og benkeplass, og har en praktisk kjøkkenøy. Benkeplatene er en kombinasjon av massivt heltre med nedsenket vask, og en steinplate med integrert platetopp på øya. Kjøkkenet er utstyrt med integrert kjøleskap, oppvaskmaskin, stekeovn og platetopp. En ventilator med avtrekk ut sørger for god utlufting. Rommet har vannbåren varme i gulvet. Stue og spisestue: Fra kjøkkenet er det en åpen løsning mot spisestuen, som igjen har en bred åpning inn mot stuen. Dette skaper en sosial og sammenhengende sone. Rommene har laminatgulv med vannbåren varme og malte panelplater på veggene. I stuen står en restaurert, eldre etasjeovn som gir lun varme. Fra stuen er det direkte utgang til en terrasse på 53 m². Bad i 1. etasje: Badet i første etasje ble rehabilitert i 2017-2019. Rommet har flislagt gulv med vannbåren varme og baderomsplater på veggene. Innredningen består av en servant nedfelt i baderomsmøbel, veggmontert toalett og en dusjnisje med glassvegg. Et vindu gir godt med dagslys og mulighet for naturlig utlufting. Vaskerom: Praktisk og separat vaskerom, også rehabilitert i 2017-2019. Rommet har flislagt gulv med vannbåren varme og baderomsplater på veggene. Det er utstyrt med en benkeinnredning med nedfelt servant og har opplegg for vaskemaskin. Naturlig ventilasjon via vindu. Andre etasje: En malt tretrapp fører opp til en gang i andre etasje. Hele etasjen har vannbåren gulvvarme. Soverom: Etasjen inneholder to soverom. Det ene soverommet er en sammenslåing av to tidligere rom, noe som gir et svært romslig hovedsoverom. Begge rommene har laminatgulv og malte panelplater på veggene. Bad i 2. etasje: Etasjens bad er romslig og ble i likhet med resten av huset rehabilitert i 2017-2019. Det har flislagt gulv med vannbåren varme og baderomsplater på veggene. Innredningen består av servant, veggmontert toalett og en dusjnisje med en vegg i glassbyggerstein. Det er også opplegg for badekar. Et vindu sørger for dagslys og luftemuligheter. Kårbolig/Utleiebolig: Eiendommen inkluderer en kårbolig fra 1979. Boligen har en praktisk planløsning med alle hovedfunksjoner på ett plan. Kjøkken: Kjøkkenet har en innredning med glatte fronter og laminatbenkeplate. Det er opplegg for oppvaskmaskin og komfyr, samt ventilator med avtrekk ut. Stue: Stuen har et Jøtul 602 ildsted som gir god varme. Bad/vaskerom: Kombinert rom med våtromsbelegg på gulv og vegger. Rommet er innredet med servant, toalett, dusj og har opplegg for vaskemaskin. Soverom: Boligen har to soverom med funksjonell størrelse. Overflater i hovedhus: Gulv: Gjennomgående laminat i tørre rom. Fliser på bad og vaskerom. Vegger: Hovedsakelig malte plater. Baderomsplater på våtrom. Himling: Himlingsplater i alle rom. Lagringsplass: Eiendommen har svært gode lagringsmuligheter. Hovedhuset har en stor kjeller med flere uinnredede rom. Kårboligen har også en kjeller med tre uinnredede rom. I tillegg kommer en eldre driftsbygning med et samlet areal på 291 m², som inneholder dyrerom, garasje, silo og et stort låve-/høylager. Dette gir et betydelig potensial for lagring, verksted eller plasskrevende hobbyer. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 01.12.2025. Bygning: Enebolig hovedbygg bygget i 1954, tilbygd i 1997, og rehabilitert i tidsrommet 2017-2019. Bygningen har grunnmur i betongstein. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår, med opprinnelig eldre bindingsverk med 100 mm mineralull, innvendig utlektet og etterisolert med 50 mm. Fasaden har stående bordkledning, malt i 2017. Etasjeskillet er av trebjelkelag, vurdert til å være isolert med mineralull og noe kutterspon, og det er kutterspon i etasjeskillet sett fra kaldloft. Det er lagt inn sponplater med spor for vannbåren varme i begge etasjer. I kjeller er det lagt inn ståldrager med understøtte av trestolper. Det er grovkjeller under det meste av boligen, og kryprom under tilbygget mot nord. Tak: Taktekkingen er av stål/aluminiumsplater. Takkonstruksjonen er et sperretak med delvis flat himling og skrå himlinger. Det er oppgitt 200 mm isolasjon i skrå del og 100 mm i ytterste knevegg. Det er kutterspon i etasjeskille sett fra kaldloft. Vindskiebord har vannbordbeslag. Det er takrenner, takstige og beslag i stål. Pipe/Ildsted: Opprinnelig teglskorstein ble rehabilitert med stålforing i 2017. Det er en restaurert, eldre etasjeovn i stue, og en eldre peisovn i kjeller. Vinduer: Bygningen har koblede vinduer med 2+1 glass fra 1997, og 2-lags vinduer uten spalteventil fra 2016 i øvrige vinduer i 1. og 2. etasje. Kjelleren har vinduer med koblet glass fra hovedbyggeåret. Dører: Bygningen har to malte hovedytterdører fra 1990-tallet og en malt skyvebalkongdør i tre fra 2016. Det er en eldre kjellerdør i kjelleren. Innvendig har boligen malte fyllingsdører med og uten glass, samt et skyvedørsblad inn til vaskerom. Trapper/adkomst: Boligen har en malt tretrapp opp til 2. etasje med rekkverk, og en enkel trapp i tre ned til kjeller. Utvendig er det en trapp med terrasse opprettet inn til inngangspartier. Konstruksjonen er festet på yttervegg og understøttet med pilarer mot terreng. Balkong/terrasse: Terrasse med utgang fra stue er festet i gavlvegg og fundamentert med søyler ned på stripefundament i hele boligens bredde. Rekkverket har en topprekke. Det er også en trapp med terrasse opprettet inn til inngangspartier, festet på yttervegg og understøttet med pilarer mot terreng, med gulv av terrassebord. VVS-installasjoner: Vanninntak med stoppekran er i kjeller. Vannledningene er av rør-i-rør og plastrør, med en fordelerstamme som står åpent i kjeller. Avløpsrørene er av plast, og lufting av kloakk er opprettet på kaldloft. Varmtvann produseres av en 400 liter dobbeltmantlet bereder fra 2013, som også gir vann til oppvarming. Våtrommene har plastsluk. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via enkelte vinduer med spalteventil. Badet i 1. etasje har naturlig ventilering via ventil på vindu. Vaskerommet har naturlig ventilering via vindu. Badet i 2. etasje har naturlig ventilering via åpningsvindu og ventil i vindu. Kjøkkenet har en kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Boligen har vannbåren varme i alle gulv i både 1. og 2. etasje, med varmesløyfer i gulvet. Oppvarmingen skjer med en dobbeltmantlet bereder. Det er skap for varmestyring på vaskerom og soverom i 2. etasje. Det ble påvist brannmeldere og et 6 kg pulverapparat. Kårbolig: Kårbolig bygget i 1979. Taktekkingen er av pappshingel med vindskier med beslag. Takkonstruksjonen har takstoler med flat himling og 150 mm Glava med sydd matte oppå. Det er aluminiums/stål takrenner og bøyle takstige. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med stående og liggende bordkledning. Bygningen har malte trevinduer med 3-lags glass og kjellervinduer med 2-lags glass. Ytterdøren er i Teak med 2-lags vindu, og innvendige dører er finnerdører. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Kjelleren har gulv av betong og vegger av betong/mur og plater. Det er en Leca elementpipe med Jøtul 602 i stua. Boligen har en tretrapp ned til kjeller. Verandaen er opphengt på boligen, opplagret på søyler i tre med rekkverk av liggende kledning. Utvendig trapp har strekkmetall i trinn og på repo. Innvendige vannledninger er av kobber med plastkappe, og avløpsrør er av plast. Varmtvannstanken er på 198 liter fra 2001 og er plassert i kjeller. Ventilasjonen er naturlig med ventiler på vinduer, med unntak av mekanisk avtrekk på bad/vaskerom og kjøkkenventilator. Det er ikke observert brannmelder eller brannslukker. Eldre driftsbygning: Driftsbygning fra 1963(1964). Bygningen har støpte fundamenter med gjødselkjeller under. Første etasje har murvegger og etasjeskille mot kjeller i betong, samt støpt dekke mot låve i 2. etasje. Overbygget er en låve/høylager i tre med stående kledning og tekking med bølgeblikk. Bæringen for 2. etasje består av trebuer med langsgående dragere av boks. Kjøredekket på låven er av plank. Det er murt fundamenter til kjørebru i naturstein, og selve kjørebrua er i betong. Dyrerommet er 160m² med innredning av stål. Stabbur: Eiendommen består av et stabbur. Det er ingen ytterligere konstruksjonsinformasjon tilgjengelig i rapporten. Elektrisk anlegg: Inntak for måler for automatisk avlesning i kjeller. Fordelingsskap m/jordfeilautomater i vaskerommet. Ny installasjon i forbindelse med rehabilitering. Sikringsskap med seriemåler i vindfang for fordeling av forbruk. Hovedinntak i hovedboligen. Skrusikringer og 2 automatsikringer. Åpen installasjon. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2017 Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Det selger har kjennskap til i sin eiertid av boligen er at alt arbeid er utført av fagpersonell. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ukjent Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Det ble ikke fremlagt noe på befaringsdagen. TG 2 settes pga. manglende samsvarserklæringer. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja - Ettersom det ikke foreligger noe dokumentasjon på arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. Takstingeniør anbefaler på generelt grunnlag å rekvirere en el-takstmann/elektriker dersom korrekt tilstand for det elektriske anlegget ønskes. Det er anbefalt elkontroll hvert 5 år. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 0 Ikke kjent om anlegget er oppgradert etter byggeår. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Det ble ikke fremlagt noe på befaringsdagen. TG 2 settes pga. manglende samsvarserklæringer. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja - Det elektriske anlegget har nådd over halvparten av sin forventede levetid. Forventet levetid på elektriske anlegg er rundt 30 år, og etter dette må du regne med vedlikehold i form av utskiftninger og reparasjoner. - Ettersom det ikke foreligger noe dokumentasjon på arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. Takstingeniør anbefaler på generelt grunnlag å rekvirere en el-takstmann/elektriker dersom korrekt tilstand for det elektriske anlegget ønskes. Det er anbefalt elkontroll hvert 5 år. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Enebolig hovedbygg - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Det mangler takrenne nedløp en plass på bygget. - Det er et stk løst vindskiebeslag. - TG3 er gitt pga. manglende snøfangere ut fra takvinkel, type taktekking og byggeår. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Informasjon hentet fra TEK 97 § 7-45.Nedfall fra byggverk. Byggverk eller del av byggverk skal utføres slik at det ikke faller ned med fare for skade på mennesker, dyr eller utstyr. Fasadematerialer må utføres og festes slik at de under forekommende klima-tiske forhold og dimensjonerende laster ikke faller ned. Byggverk skal sikres slik at is og sne ikke kan falle ned på steder hvor personer kan oppholde seg. - Enebolig hovedbygg - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er ingen lufting i konstruksjonen. Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Kaldloftet over flat himling i 2 etasje er ikke ventilert og bærer preg av muggvekst på undertaket. Dette påvises ved synlig mugg og lukt. Avviket strekker seg over hele kaldloft arealet. - Loftsluken er oppført i enkel sponplate og er ikke isolert eller tettet med pakning. - Det er tegn til at det er benyttet fuktsperre i himling mot kaldsone i gang, men resterende rom/konstruksjon er usikker. Løsning for spotter/lyskasser er ikke kontrollert da dette innebærer graving i kutterflis. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Det bør oppretttes loftsluke som er isolert og er tett iht damp. En oppgradering vil kunne sikre mot varmetap og mulig støv ned i boligen. I tillegg reduseres faren for fuktskader på loftet. - Mugg skader oppe på loft må utbedres, dette må gjøres ved å opprette tilstrekkelig lufting og at overflater med mugg må behandles/utbedres. Tiltakskostand er satt for å opprette lufting og overflatebehandling av berørt konstruksjon. Kostander kan variere iht valg av løsning og om det er skjulte råteskader som ikke er bemerket under befaring. - Enebolig hovedbygg - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Det er ved trappenedgang påvist fukt i utforet vegg mot grunnmur. Dette punktet ligger på ytterhjørne for tilbygget ved hovedinngangen. Her er det høye verdier av fukt i treverket. Videre inne i kjellerrom mot sør er det bemerket fuktopptrekk i betongen i fra gulv og opp på vegg. Det er enkelte overflater med saltutslag. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales at alt treverk i kjeller fjernes og at kjelleren har mest mulig åpne murkonstruksjoner med god utlufting. Kjelleren egner seg ikke for innredning med organiske materialer, og bør kun benyttes med fritt eksponerte murflater, for å ivareta best mulig vilkår for uttørking. Ved lagring av varer bør disse ikke stå dirkete på gulvet eller helt ut mot yttervegger. Vegger med utforing av tre bør fjernes. Tiltakskostnad er satt for fjerning av skadet materiale, ikke beregnet tilbakeføring da dette ikke er anbefalt før det gjøres tiltak. - Enebolig hovedbygg - Tekniske installasjoner - Branntekniske forhold | Brannmeldere virker ikke. Brannmeldere må byttes eller det skiftes batteri og funksjonstestes. - Enebolig hovedbygg - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Det registreres noe saltutslag på mur i overgang golv/vegg, noe som indikerer mangelfull eller redusert effekt på fuktsikring. Tilstandsgrad er satt med bakgrunn i symptomer og alder. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Det vil iht oppservasjoner i kjeller være behov for videre kartlegging ang drenering rundt bygget. Innvendig fukt i kjeller tilsier at dreneringen ikke fungerer normalt. Tiltakskosnad er satt for oppgraving og tilbakeføring av preakseptert løsning. Kostnader kan variere. Info: Drenering har som hovedfunksjon å lede bort overflødig vann og grunnvann fra et område, spesielt rundt bygninger, for å forhindre fuktproblemer og skader. Dette gjøres for å beskytte grunnmuren, kjellere og andre konstruksjoner mot vannskader, mugg, råte og andre problemer som kan oppstå ved for mye fukt. -Kårbolig - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er bemerket løse shingel lepper og skader ved takfot enkelte plasser. - Taktekkingen er også vurdert ut ifra alder, forventet brukstid er oppbrukt på selve taktekkingen. - Det er bemerket punktlekkasje oppe på kaldloft som relateres til taklekkasje. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Med grunnlag i bemerkede avvik vil det være påregnelig med snarlige punkt reparasjoner og en kommende renovering av hele taktekkingen. Tiltakskostnad er satt for trekking av taket med samme utførelse. - Kårbolig - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. - Det er bemerket skeivheter på konstruksjonen og rekkverket har råteskader. Råteskader gir Tg3 tiltak. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. - Kårbolig - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Kjeller bærer preg av fukt fra grunnen og kondens. Det er bemerket saltutslag på vegger, det er større fuktskader på innervegg av sponplater. Det er bemerket mønster av rotsystem på betongen ved avløpsrør, dette ser ut til å kunne være fuktlegmer for sopp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Kjelleren egner seg ikke for innredning med organiske materialer, og bør kun benyttes med fritt eksponerte murflater, for å ivareta best mulig vilkår for uttørking. Ved lagring av varer bør disse ikke stå dirkete på gulvet eller helt ut mot yttervegger. Alt organisert materiale bør fjernes og ikke tilbakeføres før tiltak er utført. Tilstandskostnad er satt for fjerning av vegg og materialer mot betong. - Kårbolig - Tekniske installasjoner - Branntekniske forhold | Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Nei - Ingen synlig brannslukker. Ny brannslukker må settes inn i boligen/leiligheten for å lukke avviket. Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år? Ja - Informasjon: Eieren skal sørge for at boliger/boenheter og fritidseiendommer er utstyrt med minst ett av følgende slokkeutstyr som kan brukes i alle rom: A) Formast brannslange med innvendig diameter på minst 10 mm fast tilkoblet vannforsyningsnett B) Pulverapparat på minst 6 kg med ABC-pulver(Eller ABE pulver som har hatt ti-års service med halsring) C) Skum- eller vannapparat på minst 9 liter( A eller AB merking) D) Skum- eller vannapparat på minst 6 liter med effektivitetsklasse på minst 21 A(A eller AB merking) E) Annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet Eieren skal sørge for at røykvarsler og manuelt slokkeutstyr i boliger og fritidsboliger blir kontrollert ved funksjonsprøve eller ettersyn i samsvar med leverandørens anvisninger, og at de vedlikeholdes slik at de fungerer som forutsatt. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Ja Det må monteres brannmeldere iht. forskriftskrav - Informasjon: Oppfyll kravene til brannvarsling Du må ha minst en røykvarsler i hver etasje. De skal være plassert slik at de kan oppdage og varsle om brann på kjøkken, i stua, sonen utenfor soverom og i sonen utenfor teknisk rom. Er det skader på røykvarslere? Ja - Kårbolig - 1.Etasje Bad/vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og svekket tetthet i våtsonen på rommet. Avvik utover alder tettesjikt: - Tettheten for rommer er svekket, det er skader på vegg i dusj. - Det er mangledne fall på gulv iht krav. - Toalettet renner konstant, svak flotør. - Fuktmerker i tak rundt avtreksventil. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Rommet bør renoveres iht bemerkede avvik, tiltakskostnad er satt for bygging av tilsvarende våtrom. Kostander kan variere TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Enebolig hovedbygg - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er noe synlig rust/avskaling av lakk på takplater. - Undertak er av ukjent type og ikke mulig å vurdere visuelt. Undertak er vurdert ut ifra alder, mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertaket. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må undertak/Taktekking skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Konsekvens av eldre undertak/taktekking er at disse kan bli utette og kan medføre underliggende fuktskader. - Lokal overflatebehandling av rust/avskaling av lakk er anbefalt for å øke takets levetid. Konsekvens om dette ikke utføres er kortere levetid og fare for skader og lekkasjer. Rust kan medføre at innfesting mister egenskapen sin og styrke og kan medføre at takplater lettere kan løsne fra taklekter. - Enebolig hovedbygg - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Lufting i nedre del av vegg er begrenset på grunn av klosser/lusing mellom bord. - Ukjent forhold rundt bruk av musesperre bak ytterkledning. - Bemerket sprekk i kledningsbord under kjøkkenvindu. Ikke behov for umiddelbare tiltak vedrørende lufting på kledning, det må gjøres om det skal byttes kledning eller om bruk av bolig endres, så må dette holdes under oppsikt. - Manglende musebånd/sperre kan medføre at skadedyr kommer opp bak ytterkledning og inn i konstruksjon. Konsekvens med dette er lukt/ utettheter og dårligere isolasjonsevne. - Påregnelig med tiltak for kledning under vindu til kjøkken. - Enebolig hovedbygg - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er bemerket sprekk i glass for kjellevindu, generelt er vinduer i kjeller av høy alder å har slitasje iht dette. - Det er på vaskerom manglende hasp på vindu. - Det er bemerket flere vinduskarmer med slitte overflater. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det er påregnelig med vedlikehold/utskifting av kjellervinduer. Om dette ikke utbedres kan lekkasjer/kondens skader oppstå. - Der det mangler hasp på vindu må dette opprettes for at vinduet skal kunne lukkes forsvarlig. - Generelt påregnelig med vedlikehold av vinduskarmer. - Enebolig hovedbygg - Utvendig - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Balkongdøren mangler beslag under iht anbefalinger. - Ytterdør for hovedinngangen har slitasje på utside dørblad. - Eldre kjellerdør kan ikke benyttes og er av eldre dato. Det må foretas lokal utbedring. Det vil være anbefalt med å montere beslag under balkongdøren for å lede vann bort fra døren. - Ytterdøren må males/overflatebehandles. - Enebolig hovedbygg - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m i henhold til dagens tekniske krav. - Åpninger i rekkverket er store nok for at barn kan passere gjennom åpninger. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Info: Teknisk forskrift jf. § 12-15. TEK 17 Åpninger i rekkverket skal være maksimum 0,10 m opp til en høyde på minimum 0,75 m. For rekkverk over 1,0 m skal åpninger i rekkverket være maksimum 0,10 m i en høyde opp til minimum 0,25 m under topp av rekkverk. Den horisontale avstanden mellom en bygningsdel og det utenpåliggende rekkverket skal være maksimum 0,05 m. Info: Nivåforskjeller på mer enn 0,5 m skal sikres med rekkverk, jf. § 12-15. TEK 17 Veiledning til annet ledd. Nivåforskjeller større enn 0,5 meter fra balkong eller terrasse eller tilsvarende ned til terrenget eller til annet underliggende plan eller nivå, kan utgjøre en fare for skade på person ved fall. For sikker bruk vil det være påregnelig å tilpasse rekkverket iht gjeldene forskrifter. - Enebolig hovedbygg - Innvendig - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er bemerket enkelte løsninger som ikke er ferdigstilt iht god håndverksmessig utførelse. Dette gjelder avslutninger mot dør etc. - Ikke mulig å kontrollere alle overflater grunnet innbo. - Ikke behov for tiltak umiddelbart, tiltak må vurderes ut fra behov og egne ønsker. Det må også kunne påregnes noe flikking/utbedring når inventar tas ned og flyttes ut. - Enebolig hovedbygg - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det registreres enkelte høydeavvik på opp til 15mm målt på sverd av gang arealet. Dette vurderes å være normalt med tanke på byggeår og at det er tegn til at etasjeskille er rettet opp for stue delen. Dette ser man da det er opprettet H-bjelke med støtter i kjellerrom under stue rommene. - Avvik settes her for utførelse av monteringen for H-bjelke og støtter. Støtter som er benyttet fremstår som provisorisk og har ikke kaplærbrytende sjikt mot betongen. Det er ikke videre kontrollert opp mot lastberegninger iht antall og avstand til understøtter på H-bjelken. Høyde avvik og knirk er ikke uvanlig for boliger av sådan alder, og skyldes normalt noe underdimensjonering/ ujevn dimensjonering av materialer. Det anbefales at arbeidet med H-bjelke ferdigstilles med prosjektering iht lastberegning og at støtter monteres iht preakseptere løsninger. - Enebolig hovedbygg - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger i et område med, moderat til lav forekomst i følge Norges geologiske undersøkelse (NGU). I egen bolig er det ikke påbudt å måle radonverdiene eller gjøre tiltak, men det anbefales. Skal du måle, bør du gjøre det om vinteren, siden det er da gassen blir opplagret inne i de oppvarmede husene våre. - Enebolig hovedbygg - Innvendig - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er lagret mye materiale på grunnen ikke i kryprommet noe som redusere ventilering av krypkjeller/kryprom. - Mangler vindsperre på deler av bjelkelaget. - Det er ikke observert antall ventiler i grunnmur for ventilering iht anbefaling. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør ryddes ut og fjernes alt organisk materiale i hele krypkjelleren som ligger på bakken. - Krypkjeller er å betrakte som en risikokonstruksjon som erfaringsmessig har høy skadefrekvens. Det anbefales å kontrollere krypkjeller jevnlig og sørge for god ventilering. - Åpen isolasjon i bjelkelag må dekkes til med vindsperre. - Enebolig hovedbygg - Innvendig - Innvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper for kjellertrapp på begge sider. - Det mangler håndløper på en side i trapp opp til 2 etasje. - Begge trappene fremstår med overflate slitasje. - Trapp opp til 2 etasje har gnageskader etter hund i nedre del av vange. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Håndløper må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. For å lukke avvik må det påregnes tiltak. En oppmåling og utbedring av sår vil være anbefalt. - Enebolig hovedbygg - Innvendig - Innvendige dører | Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Det er bemerket sår/hakk i enkelte dørblad i bygget. - Det er slitasje på karmer/lister på dører. Lokal utbedring må påregnes. Ut ifra vvik må vedlikehold og oppgraderinger påregnes. - Enebolig hovedbygg - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Det er påvist at eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system ikke ledes til sluk eller annen kompenserende løsning. Det bør foretas tiltak på anlegget som sikrer bedre løsning på eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system. Avrenning fra fordelerkolbe skal ledes til sluk/avløp, alternativt kan det monteres automatisk vannstoppeventil som ivaretar vannsikkerheten. - Enebolig hovedbygg - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det bemerkes at bygget har få løsninger for tilluftsventilering iht det som er anbefalt og normalt. Nødvendigheten og anbefalte tiltak for god ventilasjon ved naturlig ventilasjon. Forebygging av fukt: God luftsirkulasjon forhindrer opphopning av fuktighet, som kan føre til kondens og mugg. - Bedre inneklima: Friskluft er avgjørende for et sunt og behagelig innemiljø. - Raskere oppvarming: Tørr luft varmes opp raskere enn fuktig luft, noe som kan spare energi. - Vinduslufting: Åpne vinduene i 5-10 minutter etter matlaging, dusjing eller om morgenen, spesielt om vinteren. - Ventiler: Sørg for at bygget har ventiler og at ventiler i vegger og over vinduer er åpne for kontinuerlig lufting. - Enebolig hovedbygg - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Eksisterer det samsvarserklæring? Ukjent. Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Det ble ikke fremlagt noe på befaringsdagen. TG 2 settes pga. manglende samsvarserklæringer. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja - Ettersom det ikke foreligger noe dokumentasjon på arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. Takstingeniør anbefaler på generelt grunnlag å rekvirere en el-takstmann/elektriker dersom korrekt tilstand for det elektriske anlegget ønskes. Det er anbefalt elkontroll hvert 5 år. - Enebolig hovedbygg - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Utvendig murpuss er løs flere plasser. Lokal utbedring må utføres. Igjenpussing av murpuss der dette mangler. Dette er å regne som en kosmetisk utbedring . - Enebolig hovedbygg - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. • Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Enebolig hovedbygg - Tomteforhold - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Det er uavklarte forhold rundt septikktank da alder er ukjent. Det er ikke opplyst om kjente avvik på anlegget av selger under befaring. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Enebolig hovedbygg - 1.Etasje Bad - Overflater vegger og himling | Det er tegn på fuktskader nederst på våtromsplater. Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Det er tegn til at veggplater i dusjsonen ikke er tilstrekkelig montert med tettemasse i hjørner, platen er løs ved lett trykk og glippe mellom veggplate og hjørnelist oppstår. I nedre del på en av platene i dusj ser man en mindre skade i bunn og fugemasse ned mot sokkel list er morken. - Vindu er plassert i våtsonen og er ikke oppført med overflater som tåler fukt, avviker iht forskrift. Dersom våtromsplatene ikke er montert fagmessig, kan dette medføre utettheter som øker risikoen for fuktinntrengning bak platene. Over tid kan dette føre til oppfukting av tilstøtende konstruksjoner, noe som kan resultere i råteskader, muggvekst og eventuelle lekkasjer. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Vindu i våtsone: Ikke behov for tiltak så lenge det er ingen direkte vannpåkjenning på overflater for vinduet. - Installering av tett dusjkabinett anbefales for å unngå bruksvann direkte på overflater i dusjsonen. Om utførelse på veggplatene fører til fukt inn i konstruksjonen vil dette medføre skjulte skader som ikke er lett og oppdage. - Enebolig hovedbygg - 1.Etasje Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er påvist avvik i krav til høydeforskjell/fall-løsning på våtrommet. Gulvet er tilnærmet flatt (har ikke motfall). Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Vær oppmerksom ved bruk. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må gulvet bygges om, for å få riktig fall til sluk. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. - Som ekstra sikring bør det monteres vannføler på gulv ved dør som er tilkoblet vannstoppventil. Det kan bidra til å forhindre skade i tilstøtende rom ved evt. vannstigning inne i rommet. - Enebolig hovedbygg - 1.Etasje Bad - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rommet har kun naturlig avtrekk. Mekanisk avtrekk og tilluft må etableres. Tilluft bør komme via spalte under eller over dør for å bidra til god luftskiftning i boligen og mekanisk avtrekk må etableres. Konsekvens/risiko: Uten tilstrekkelig tilluft og avtrekk reduseres effekten på ventilasjon og det kan medføre over tid grobunn for mugg, sopp eller råte. - Enebolig hovedbygg - 1.Etasje Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Sluk er ikke lett å renholde grunnet plassering under skap. Sokkellist kan demonteres for tilkomst men grunnet lav høyde opp til skapbunn er tilgangen begrenset. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Sluk bør kontrolleres og rengjøres jevnlig. Bedre tilkomst bør vurderes - Enebolig hovedbygg - 1.Etasje Vaskerom - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader på innredning. Det er bemerket enkelte sår på innredningen rundt der vaskemaskin skal stå plassert. Ikke behov for umiddelbare tiltak og må vurderes ut fra behov, fungerer slik det gjør på befaringsdagen. - Enebolig hovedbygg - 1.Etasje Vaskerom - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Tilluft bør komme via spalte under eller over dør for å bidra til god luftskiftning i boligen og mekanisk avtrekk må etableres. Konsekvens/risiko: Uten tilstrekkelig tilluft og avtrekk reduseres effekten på ventilasjon og det kan medføre over tid grobunn for mugg, sopp eller råte. - Enebolig hovedbygg - 1.Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. - Benkepalte av tre er slitt rundt sonen ved vask. Det er noe større glipper i skjøter på benkeplaten. - Det er skade på vegg bak vask som følge av vannsøl. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. For å lukke avvikene må benkeplate utbedres og vegg bak vask bør opprettes med vannfast overflate. - Enebolig hovedbygg - 2.Etasje Bad - Overflater vegger og himling | Det er tegn på fuktskader nederst på våtromsplater. Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Det er tegn til at veggplater i dusjsonen ikke er tilstrekkelig montert med tettemasse i hjørner, platen er løs ved lett trykk og glippe mellom veggplate og hjørnelist oppstår. I nedre del på en av platene i dusj ser man en mindre skade i bunn og fugemasse ned mot sokkel list er morken. - Vindu er plassert i våtsonen og er ikke oppført med overflater som tåler fukt, avviker iht forskrift. Dersom våtromsplatene ikke er montert fagmessig, kan dette medføre utettheter som øker risikoen for fuktinntrengning bak platene. Over tid kan dette føre til oppfukting av tilstøtende konstruksjoner, noe som kan resultere i råteskader, muggvekst og eventuelle lekkasjer. Installering av tett dusjkabinett anbefales for å ikke utsette overflater for direkte bruksvann. Vindu vil da også være beskyttet mot bruksvann. - Enebolig hovedbygg - 2.Etasje Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er påvist avvik i krav til høydeforskjell/fall-løsning på våtrommet. Målte fallforhold er lavere en kravet i gjeldene TEK. - Det er ved kontroll bemerket noe hullrom i fliser rundt sluk som er plassert utenfor dusjsonen. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Bom i gulv bør overvåkes over tid og tiltak vurderes, fungerer slik det er på befaringsdagen. Konsekvens/risiko ved bom i flis er f. eks slagskade hvor flis/fliser da kan løsne og sprekke. Fallforhold: Vær oppmerksom ved bruk. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må gulvet bygges om, for å få riktig fall til sluk. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. - Enebolig hovedbygg - 2.Etasje Bad - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rommet har kun naturlig avtrekk. Mekanisk avtrekk og tilluft må etableres. Tilluft bør komme via spalte under eller over dør for å bidra til god luftskiftning i boligen og mekanisk avtrekk må etableres. Konsekvens/risiko: Uten tilstrekkelig tilluft og avtrekk reduseres effekten på ventilasjon og det kan medføre over tid grobunn for mugg, sopp eller råte. - Kårbolig - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Takstige er ikke montert i henhold til monteringsanvisning. Info: Takstige som benyttes skal være typegodkjent og må monteres i henhold til monteringsanvisning fra produsent av stigen. Takstigen skal være festet i bærende konstruksjon (takstoler). Takstiger av tre, eller takstiger som er festet med bøyle over mønet eller i kjetting rundt pipe er ikke godkjent. Det er ikke montert pipehatt på pipeinndekning. - Avvik settes med grunnlag i at over halve foreventet levetid er nådd. - Synlig rust/avskalling/misfarging på pipebeslag/luftehatt/øvrige beslag. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Takstige og taktilbehør bør monteres i henhold til monteringsanvisning. - Lokal overflatebehandling av rust/avskaling av lakk er anbefalt for å øke beslagenes levetid. Konsekvens om dette ikke utføres er korte levetid og fare for skader og lekkasjer. - Pipehatt bør monteres for å hindre vann å trenge ned i pipen. Dette medfører skade på pipe og i tillegg føre til vannlekkasjer i rom med sotluke. - Kårbolig - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Lufting i nedre del av vegg er begrenset på grunn av klosser mellom bord. - Usikker løsning/tilstand for tetting mot mus, erfaringsvis kan bruk av lusinger/klosser bak ytterklending gi mindre åpninger som mus/skadedyr kan benytte for å komme inn i konstruksjonen. - Ytterklending har slitt overflate enkelte plasser og noen bord har oppsprekking. Ikke behov for umiddelbare tiltak vedrørende lufting på kledning, det må gjøres om det skal byttes kledning eller om bruk av bolig endres, så må dette holdes under oppsikt. Info: - Påregnelig med overflatebehandling av utv fasade. Kontroller/holdunder oppsikt. For å hindre mus i å komme opp bak kledningen må man montere en musesperre. Musesperra bør ha åpning på 50 cm2/m for å få tilstrekkelig utlufting. Det tilsvarer minst 5 mm kontinuerlig spalteåpning. Siden mus kan komme seg gjennom kontinuerlige spalter på ned til 5 mm bredde, bør man unngå sammenhengende/kontinuerlige luftespalter. En løsning kan være å bruke musebånd. Et musebånd er et taggete stålbånd uten sammenhengende spalte, noe som gjør det vanskeligere for mus å komme opp bak kledningen samtidig som det ikke hindrer utlufting og drenering. Man kan også bruke korrosjonsbestandig nettingduk (ikke plast) eller «luseklosser» (tynne lekter eller sløyfer). Bruk av «luseklosser» kan føre til redusert drenering og utlufting. - Kårbolig - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er bemerket en feste anordning i undertaket som har fuktskader og påvist fukt under befaring. Det er også enkelte fuktmerker på undertaket andre plasser sett oppe på kaldloft. - Det er synlige fuktmerker på syddmattene og dette indikerer tidvis kondens oppe på kaldloftet. - Isolasjonen dekker til luftingen ved raft og det er kun mulig ventilering via ventiler i gavl. Lufting/ventilering bør forbedres. Det bør utføres tiltak for å bedre ventileringen av kaldloftet. - Påvist fukt må utbedres fra utsiden og følges med. - Kårbolig - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Det vil være større risiko for punktering av glass og større behov for vedlikehold i tiden som kommer. - Det er harde pakninger på vinduer som medfører fare for dårlig tetthet. - Det er bemerket at vinduer har høy utvendig slitasje på karmer. - Innvendig er det synlig kondens som fører til fuktskader på innvendige vindusrammer. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Ut ifra alder og avvik må vedlikehold og oppgraderinger påregnes på alle vinduer. - Kårbolig - Utvendig - Dører | Dør og glass har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Det vil være større risiko for punktering av glass og større behov for vedlikehold i tiden som kommer. - Harde pakninger på dører som medfører fare for dårlig tetthet. Det er ikke behov for straks utbedringstiltak på befaringsdagen, men ut ifra alder/avvik må vedlikehold og oppgraderinger påregnes. - Kårbolig - Utvendig - Andre utvendige forhold | Det er aktivitet av mus i bygget, ikke tegn til at disse har hatt tilgang til lukket konstruksjon men bør holdes under oppsikt. Døde mus må fjernes for å forhindre smitte og lukt. Videre tiltak for at mus ikke kommer inn i bygget må utføres. - Kårbolig - Innvendig - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er bemerket skader på gulv enkelte plasser og slitte overflater generelt i bygget. Ikke behov for tiltak umiddelbart, tiltak må vurderes ut fra behov og egne ønsker. Det må også kunne påregnes noe flikking/utbedring når inventar tas ned og flyttes ut. - Kårbolig - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. I egen bolig er det ikke påbudt å måle radonverdiene eller gjøre tiltak, men det anbefales. - Leier du ut bolig, er du pliktig til å måle radon og eventuelt gjøre tiltak dersom nivåene er for høye. Skal du måle, bør du gjøre det om vinteren, siden det er da gassen blir opplagret inne i de oppvarmede husene våre. - Kårbolig - Innvendig - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Det er skader på overflaten for pipeløpet grunnet varmestråling fra røykrøret. - Pipehatt bør monteres for å hindre vann å trenge ned i pipen. Det kan medføre ytterligere skade på pipe og i tillegg føre til vannlekkasjer i rom med sotluke. Kommentert også under. pkt. nedløp og beslag. Toppbeslag på pipe bør monteres. Er kommentert under. pkt. nedløp og beslag - Lokal utbedring av overflate på pipe bak ildsted må kunne påregnes. - Kårbolig - Innvendig - Innvendige dører | Låskasset er slitt og dørvrider henger noe. - Det er mindre alders slitasje. Ut ifra alder må vedlikehold og oppgraderinger påregnes. - Kårbolig - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Kårbolig - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Kårbolig - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Under befaring er det målt høy luftfuktighet i bygget og det er kondens på vindusglass. Dette vurderes å oppstå grunnet avstengte ventiler. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det vil være anbefalt å holde ventiler åpne for at luftskiftet skal fungere. Ekstra montering av klaffventiler vil også være anbefalt. - Kårbolig - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Avrenning fra varmtvannstank skal ledes med fall til sluk/avløp eller så bør det være montert automatisk vannstoppeventil der berederen er plassert i tørt rom. - Kårbolig - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Eksisterer det samsvarserklæring? Nei. Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Det ble ikke fremlagt noe på befaringsdagen. TG 2 settes pga. manglende samsvarserklæringer. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja - Det elektriske anlegget har nådd over halvparten av sin forventede levetid. Forventet levetid på elektriske anlegg er rundt 30 år, og etter dette må du regne med vedlikehold i form av utskiftninger og reparasjoner. - Ettersom det ikke foreligger noe dokumentasjon på arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. Takstingeniør anbefaler på generelt grunnlag å rekvirere en el-takstmann/elektriker dersom korrekt tilstand for det elektriske anlegget ønskes. Det er anbefalt elkontroll hvert 5 år. - Kårbolig - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er viktig å ha etablert gode løsninger på drenering inn mot og rundt boligen. Denne har som funksjon å begrense fukt inn mot bolig og konstruksjoner. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Info: Drenering har som hovedfunksjon å lede bort overflødig vann og grunnvann fra et område, spesielt rundt bygninger, for å forhindre fuktproblemer og skader. Dette gjøres for å beskytte grunnmuren, kjellere og andre konstruksjoner mot vannskader, mugg, råte og andre problemer som kan oppstå ved for mye fukt. - Takvann bør ledes bort fra boligen for å redusere belastningen på krypkjeller/kjeller. - Kårbolig - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Det fra innside kjellervegg bemerket riss/sprekk i vegg mot gårdsplass. Midtvegg i bygget har også et vertikalt riss/sprekk. Lokal utbedring må utføres. Sprekker bør overvåkes over tid og tiltak må utføres ut fra hvordan dette utvikler seg. Det vil være anbefalt og få sprekkene vurdert av fagperson for rette tiltak. - Kårbolig - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Kårbolig - Tomteforhold - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. - Det er uavklarte forhold rundt septikktank da alder er ukjent. Det er ikke opplyst om kjente avvik på anlegget av selger under befaring. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Kårbolig - 1.Etasje Bad/vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er i hulltakingen påvist feil utførelse av konstruksjonen. Det er montert dampsperre i vegg mot bad med tettesjikt på vegg, dette er ikke anbefalt løsning. Ikke behov for tiltak vedrørende dampsperre ut fra det som er synlig på befaringsdagen. Bør overvåkes og evt. tiltak vurderes ut fra hvordan det utvikler seg. Ved renovering av bad bør dampsperren fjernes - Kårbolig - 1.Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på hvitevarer, kjøkkenet fungerer som helt og fint, men med aldringsmessige slitasjer på overflater og hengsler. Ikke behov for umiddelbare tiltak, må vurderes ut fra egne behov og ønsker. - Kårbolig - 1.Etasje Kjøkken - Avtrekk | Over halvparten av forventet funksjonstid er gått for ventilator/avtrekksvifte. Det vil være større behov for vedlikehold/bytte i tiden som kommer. Den mangler også deksel i front og filterrist. Bytte av ventilator vil være påregnelig for å lukke avviket. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Hovedbygget har vannbåren varme i alle gulv i 1. og 2. etasje, drevet av en dobbeltmantlet bereder. I tillegg er det en restaurert etasjeovn i stuen og en eldre peisovn i kjelleren. Utleieboligen har en Jøtul 602 vedovn i stuen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet privat vei, vann og avløp. Adkomst via privat vei, Søgardsveien. Eiendommen er tilknyttet privat vannverk (Fåset vannverk) og har privat septiktank. Alle eiendommer som er tilknyttet vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Såfremt rettens medhjelper innen utløpet av den ovennevnte fristen gir melding om at budet er blant dem medhjelperen vil anbefale overfor saksøkeren, er budet bindende i ytterligere 6 uker, regnet fra utløpet av fristen. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker. Eiendommen selges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om tvangssalg, og at Lov om avhending av fast eigedom ikke gjelder ved tvangssalg.

Overtakelse

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt Tingretten om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før overtagelse kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt. Det gjøres oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke nødvendigvis vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelsen. Kjøper må kunne regne med å fjerne eventuelle inventar/løsere fra boligen/boder/eiendommen som eventuelt står igjen på overtakelse. Ved tvangssalg er det ikke sikkert det foreligger komplette nøkkelsett, kjøper må selv fremskaffe og betale dette dersom det mangler.

Boligselgerforsikring

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Boligkjøperforsikring

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Forsikringsselskap

Megler har ikke informasjon om forsikring på eiendommen og antar at eiendommen står uforsikret.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, avløp og feiing. Fakturert beløp i 2024: - Renovasjon kr 5394 - Slam kr 4050 - Feiing kr 1072 Sum kr 10516 Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Moderniseringer og påkostninger

Huset er oppført i 1954. Følgende modernisering er gjennomført i senere tid: 1997: Tilbygg/rehab - Bygget er tilbygd i 1997, og rehabilitert i tidsrommet 2017-2019 slik at dette, med unntak av kjeller, fremstår som nytt. Boligen har kjeller og 1½ etasje over. Opplyste utførte tiltak i tidligere takst er: - Vannbåren varme i alle gulv, både 1. og 2. etg. Oppvarming med dobbeltmantlet bereder. - Nytt røropplegg og elektrisk. - Alle overflater med unntak av inngang ved badet.

Betalingsbetingelser

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente på p.t. 12.5 % p.a. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Kårbolig leies i dag ut for kr 8000 pr mnd inkl strøm. Det er 3 måneders oppsigelsestid. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med «usikker aktsomhet» for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no. Der hvor det ikke er nok data, eller hvor det ikke er nok statistisk sikkerhet for å beregne aktsomhet for radon, er områder klassifisert som «usikker aktsomhet». Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.

Sentrale lover

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller:   - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet.   Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selv om det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Egenerklæring om konsesjonsfrihet må undertegnes av kjøper og bekreftes av kommunen.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 10 516
• Eiendomsskatt: kr 5 994
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 1.498.700,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.