Kampheimveien 47B

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Informasjon borettslag / sameie

Vedtekter / Husordensregler:
Eier forplikter seg til å gjøre seg kjent med vedtekter og eventuelle husordensregler. Kopi av disse ligger vedlagt i salgsoppgaven.

Dyrehold:
Andelseiere kan holde husdyr så lenge de ikke er til urimelig eller unødvendig sjenanse for øvrige beboere. Hunder må føres i bånd på borettslagets område. Ekskrementer som dyr måtte etterlate på trapper, veier, plener og borettslagets område for øvrig skal straks fjernes. Husdyreiere er erstatningspliktige for eventuelle skader forårsaket av husdyr.

Styregodkjennelse:
Kjøper skal godkjennes av styret i borettslaget. Dette kan ikke nektes uten saklig grunn. Kjøper er forpliktet til å gjennomføre handelen uavhengig av om kjøper på overtakelsestidspunktet er godkjent av borettslaget som ny andelseier. Risikoen for å bli godkjent som ny andelseier påhviler kjøper. Dersom kjøper på overtakelsestidspunktet ikke er godkjent som ny andelseier, har kjøper ikke rett til å ta eiendommen i bruk jf. borettslagsloven § 4-5 (2). Blir kjøper ikke godkjent som ny eier må kjøper besørge videresalg av andelen. Hjemmelen overføres til kjøper og oppgjør utbetales til selger.

Forkjøpsrett:
Andelseierne i borettslaget og dernest medlemmer i boligbyggelaget (OBOS) har forkjøpsrett ved eierskifte. Internt i borettslaget går andelseiere foran etter ansiennitet. Forkjøpsretten gjelder ikke ved overdragelse til ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, fosterbarn, søsken eller noen som har bodd i samme husstand de siste to årene.

Felleskostnader

kr 7 086,44 pr. mnd.

Felleskostnader inkluderer

Totale felleskostnader er kr 7 086,44 per måned. Dette inkluderer renter og avdrag tilknyttet fellesgjeld, bygningsforsikring, utvendig vedlikehold, styrehonorar, forretningsførsel, revisjonshonorar, bredbånd fra Obos Net. Felleskostnadene er fordelt slik: Felleskostnader: kr 6 481,79 Tillegg kjeller: kr 365,65 Bredbånd: kr 239,- I månedene mai, juni, september og november påløper det eiendomsskatt for enkelte leiligheter, som faktureres i tillegg til felleskostnadene. Siden borettslagets lån har flytende rente, kan felleskostnadene endres ved rentejusteringer. Eier må selv dekke kostnader forbundet med eget strømforbruk, forsikring av innbo og løsøre samt andre kostnader som ikke dekkes av felleskostnadene.

Fellesgjeld

kr 418 773,12
Dette utgjør andelens fellesgjeld pr. 03.05.2026

Borettslaget har totale lån og vilkår: Bank: OBOS Boligkreditt AS Lånenummer: 98207359912 Type: Annuitetslån, 12 terminer per år. Restsaldo pr. 04.05.2026: kr 1 069 732,- Andel av saldo: kr 14 359,47 Innfrielsesdato: 30.04.2029 Type Rente: Flytende rente Rente: 5,19% Bank: OBOS-banken AS Lånenummer: 98207996637 Type: Annuitetslån, 12 terminer per år. Restsaldo pr. 04.05.2026: kr 4 213 326,- Andel av saldo: kr 56 937,52 Innfrielsesdato: 30.12.2034 Type Rente: Flytende rente Rente: 5,19% Bank: OBOS-banken AS Lånenummer: 98207996645 Type: Annuitetslån, 12 terminer per år. Restsaldo pr. 04.05.2026: kr 111 004,- Andel av saldo: kr 1 502,33 Innfrielsesdato: 30.12.2031 Type Rente: Flytende rente Rente: 5,09% Bank: OBOS-banken AS Lånenummer: 98208070975 Type: Annuitetslån, 12 terminer per år. Restsaldo pr. 04.05.2026: kr 869 805,- Andel av saldo: kr 11 756,84 Innfrielsesdato: 30.12.2032 Type Rente: Flytende rente Rente: 5,19% Bank: OBOS-banken AS Lånenummer: 98208331779 Type: Annuitetslån, 12 terminer per år. Restsaldo pr. 04.05.2026: kr 27 375 124,- Andel av saldo: kr 334 216,96 Innfrielsesdato: 30.06.2054 Type Rente: Flytende rente Rente: 5,19% Mulighet for individuell nedbetaling på hele eller deler av fellesgjeld (IN-lån): Nei.

Forsikringspolise

87839466

Sikringsordning

Borettslaget har en avtale med OBOS Factoring om garantert betaling av felleskostnader. OBOS Factoring garanterer for overførsel til borettslaget hver måned og overtar deretter alt ansvar og risiko for eventuell manglende innbetaling av felleskostnader. For krav på dekning av felleskostnader og andre krav fra lagsforholdet har borettslaget en lovbestemt panterett i andelen foran alle andre heftelser. Pantekravet er begrenset til en sum som svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Parkering

Info fra styret: Det følger ikke parkering med leiligheten, man blir automatisk satt i kø etter innflyttingsdato. De som disponerer parkering leier dette av borettslaget. De fleste parkeringsplassene har mulighet for lading. Borettslaget har 19 plasser og 19 garasjer.

Eiendom

Tomteareal er 23 167 m² på eiet tomt.

Borettslaget har en stor, felles eiet tomt på 23 167 m². Eiendommen består av 2 teiger. Tomten er pent opparbeidet med felles plener og beplantning som bekostes av borettslaget. Området er preget av den opprinnelige vegetasjonen med furu- og grantrær, da borettslaget ble etablert på en skogbevokst tomt. Alle uteområder er fellesareal, og beboerne har et kollektivt ansvar for å holde dem ryddige.

Byggeår

1954

Innhold

Rekkehus over tre plan som består av følgende rom: Kjeller: Innredet kjellerstue (ikke godkjent). 1. etasje: Entré, kjøkken og stue. 2. etasje: To soverom og bad. Terrasse på 13 m². Boligen disponerer en ekstern bod på 4 m². For god ordens skyld nevner vi at Bygningssakkyndig opplyser at rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: "Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold."

Standard

Entré: Fra inngangspartiet kommer du inn i en gang som leder videre til kjøkkenet og stuen. Her er det plass til å henge fra seg yttertøy og sette fra seg sko. Kjøkken: Kjøkkenet har en innredning fra 2013 med glatte, profilerte fronter og en benkeplate i heltre. Hvitevarene er integrerte, og inkluderer platetopp, stekeovn og kjøleskap med fryser. Ved vinduet er det en naturlig plass for et lite spisebord. Stue: Stuen har plass til både sofagruppe og en større spiseplass. En peis gir varme på kalde dager. Fra stuen er det direkte utgang til terrassen, noe som utvider oppholdsarealet på sommeren. Terrasse: Den sørvendte terrassen på 13 m² har god plass til utemøbler, og er ypperlig for sosiale sammenkomster med familie og venner. Herfra er det trapp ned til felles hage. Andre etasje: En trapp fra stuen leder opp til andre etasje, som inneholder boligens private sone med to soverom og bad. Fra gangen er det adkomst til et kaldtloft med lagringsmuligheter. Soverom: Hovedsoverommet har plass til dobbeltseng og tilhørende møblement. En stor skyvedørsgarderobe med speilfronter gir rikelig med oppbevaringsplass. Det andre soverommet egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor, med plass til seng og garderobeløsning. Det er opprinnelig 3 soverom i boligen og dette kan enkelt tilbakeføres ved å sette opp en vegg. Bad: Badet ble pusset opp i 2019 og er helfliset med varmekabler i gulvet. Rommet er utstyrt med en baderomsinnredning med servant, vegghengt toalett og en dusjnisje. Det er også opplegg for vaskemaskin. Innredet kjeller: I kjelleren er det et innredet rom som ble renovert i 2020, med blant annet varmefolie i gulvet. Rommet er på opprinnelige tegninger ikke utgravet, og det foreligger ingen dokumentasjon for innredningen av rommet. Takhøyden er målt til 1,90 meter, og rommet er derfor ikke godkjent for varig opphold. Overflater: Gulv: Tregulv, parkett, laminat og gulvbelegg. Fliser på bad. Vegger: Panelte overflater og fliser på bad. Himling: Panelte og slette overflater. Generell himlingshøyde er 2,38 meter. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.05.2026. Bygning: Rekkehus oppført i 1954. Bygningen er oppført med grunnmur i betong, og fundamentering er ikke synlig. Boligen står delvis på fjell. Yttervegger er i bindingsverk, kledd utvendig med malt panel. Dreneringen er i hovedsak fra byggeåret, men det ble pukket noe rundt boligene for noen år siden for å bedre dreneringen. Gulvplaten mot grunn er trolig støpt uten fuktsperre, som var vanlig på byggetidspunktet. Det er innredet rom under terrenget som ble renovert i 2020. Rommene er foret ut/kledd med organiske materialer som treverk og gips, med plastfolie (diffusjonssperre) bak innvendige overflater mot grunnmuren. Det foreligger ikke dokumentasjon på konstruksjonen. Boligen har også en krypekjeller med adkomst fra kjellerstue. Tak: Taktekkingen er fra 2025, utført i regi av borettslaget, og består av takstein. Undertaket er ukjent. Yttertaket er en trekonstruksjon. Loftet er et kaldt loft med adkomst via loftsluke, gangbart gulv og ble oppgradert i 2025, hvor det meste er nytt med unntak av taksperrene. Det er lufting i gavlvegger og luftehull langs møne. Takrenner, nedløp og beslag er i metall fra 2025, og nedløp er ført i drensrør. Snøfanger er montert. Pipe/Ildsted: Boligen har peis. Vinduer: Vinduer med isolerglass, produsert i 1988, 2000 og 2020. Dører: Ytterdør i tre, uten datomerking. Terrassedør med isolerglass, produsert i 1988. Konstruksjonen til innvendige dører er ikke beskrevet. Balkong/terrasse: Sørvendt terrasse i trekonstruksjon, målt til 13 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør) og eldre kobberrør. Hovedstoppekran er lokalisert. Synlige avløpsrør er i plast og støpejern. Varmtvannsberederen er fra 2013 og har en kapasitet på ca. 116 liter. Ventilasjon: Boligen har naturlig oppdriftsventilasjon fra byggeåret, med ventiler på yttervegger og i vinduer i oppholdsrom. Kjøkkenet har kullfilterventilator. Badet har naturlig oppdriftsventilasjon og luftespalte i vinduet for tilluft. Tekniske detaljer: Boligen har elektrisk oppvarming og peis. Det er varmekabler i bad og varmefolie i kjeller. Elektrisk anlegg: Sikringer av jordfeilautomater. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Ukjent 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? Ja. Det er fremvist samsvarserklæring på følgende opplyste arbeider: 27.08.2019: Bad: Demontert gammelt anlegg. Lagt skjult nye kabler til lys over speil, stikkontakter til vaskemaskin. Levert og montert varmekabel strong 600 levert og montert 4 spotter led. Levert og montert stikkontakter over vask, termostat comfort 740. Dimmer elko 315. 08.04.2010: Nye stigere og sikringsmateriell til leiligheter. Ny belysning og el.opplegg til fellesarealer. Ombygging av sikringsskap. Omgjøring til trefas. Øking av hovedsikring. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet - Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ja. Det var el-tilsyn i 2011, uten avvik. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja. På bakgrunn av manglende samsvarserklæring bør det gjennomføres en utvidet el-kontroll av kvalifisert elektrofaglig personell etter NEK 405-2-3 eller tilsvarende, for å kartlegge anleggets faktiske tilstand og avklare eventuelt behov for tiltak. Hvis det er feil eller mangler på det elektriske anlegget kan medføre økt mulighet for brann- og støtfare. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp og beslag | Det er ikke registrert stigetrinn eller eventuell plattform for sikker adkomst til pipen. Det er brann- og redningsetaten som vurderer om adkomsten er tilfredsstillende etter gjeldende krav. Det er normalt opp til dem å avklare om det er behov for tiltak for å sikre lovpålagt adkomst for feiing og tilsyn. - Veggkonstruksjon | Det er ingen synlig sikring mot gnagere i overgangen mellom grunnmur og kledning. Dette gjør det enkelt for mus og andre skadedyr å ta seg inn i veggkonstruksjonen, hvor de kan gjøre materielle skader. Det er registrert vegetasjon som vokser tett inntil fasaden. Planter og busker kan holde på fuktighet og hindre lufting mot kledningen. Over tid kan dette føre til økt fuktbelastning og bidra til slitasje, misfarging eller råteskader i treverket. For å redusere risikoen anbefales det å fjerne vegetasjon og sikre tilstrekkelig avstand til fasaden. Det er registrert sprekker i treverket. Slike sprekker kan oppstå over tid fordi treverket beveger seg naturlig i takt med været, men de fungerer som inngangsporter for fukt. Over tid kan dette føre til at råteskader som gjør at treverket brytes ned innenfra og mister sin beskyttende funksjon. For å unngå råteskader på kledningen eller veggen bak, må det på sikt påregnes å skifte ut og/eller vedlikeholde den slitte delen av kledningen. - Vinduer | Det er observert delaminering i glasskantene. Dette innebærer at lagene i glasset har begynt å løsne i ytterkantene. Forholdet fremstår i dag hovedsakelig som et visuelt avvik, typisk som slør eller misfarging langs kanten. Utviklingen skjer som regel gradvis, men kan over tid påvirke glassets klarhet og sikt. Dersom tilstanden forverres, kan det bli behov for utskiftning av glassenheten. Vinduene fra 1988 har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. Utskifting av vinduer bør påregnes. Byggeskum er synlig og ubeskyttet utvendig. Slike materialer tåler dårlig sollys og vær over tid, og kan derfor brytes ned. Når skummet svekkes, kan tettingen rundt vinduet bli dårligere, noe som kan øke risikoen for trekk og fuktinntrenging. Forholdet tilsier behov for utbedring eller tildekking for å sikre varig tetthet. Treverket er værslitt og har synlige sprekker. Når overflaten brytes ned og det oppstår oppsprekking, blir treverket dårligere beskyttet mot vær og fukt. Over tid kan dette føre til videre slitasje og økt risiko for fuktrelaterte skader, herunder begynnende råte dersom forholdet ikke vedlikeholdes. Vedlikehold som rengjøring, skraping og ny overflatebehandling bør påregnes. - Dører | Isolerglassene har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. Utskifting av dører med isolerglass bør planlegges. - Rom Under Terreng | Ventileringen i rommet er begrenset. Når luftutskiftingen er svak, kan fukt bli værende i rommet lenger enn forutsatt. Over tid kan dette gi økt fuktbelastning og redusert uttørking av materialer. Det anbefales å vurdere tiltak for bedre ventilasjon. Rom under terreng er foret ut/kledd med organiske materialer (som treverk, gips e.l.). Dette regnes som en risikokonstruksjon i rom under terreng, da fukt kan trenge inn fra grunnmur/betong eller oppstå som kondens. Når konstruksjonen er lukket, kan fukt bli stående over tid og gi økt risiko for fuktskader. Løsningen innebærer derfor en forhøyet risiko i forbindelse med fuktproblematikk sammenlignet med åpne eller uorganiske konstruksjoner. Ved hulltaking ble det registrert plastfolie (diffusjonssperre) bak innvendige overflater mot grunnmuren. En slik løsning kan redusere uttørking fra muren inn mot rommet. Dersom det tilføres fukt fra grunn eller konstruksjon, kan fukt bli stående i veggen over tid. Løsningen innebærer derfor en økt risiko for fuktproblematikk i rom under terreng, og forholdet bør vurderes nærmere. Det foreligger ikke dokumentasjon på hvordan konstruksjonen er bygget. Når oppbygningen er ukjent, kan skjulte forhold ikke vurderes uten å åpne konstruksjonen. Dette medfører en viss usikkerhet, og skjulte feil kan derfor ikke utelukkes. - Krypkjeller | Ventilasjonen, som er en viktig faktor for å begrense fuktrelaterte skader i kryperommet, er ikke tilfredsstillende. Bedre lufting bør etableres for å begrense fuktpåkjenninger. Kryperom regnes som en konstruksjon med forhøyet risiko for fuktproblemer og påvirkning på inneklima. Slike konstruksjoner er sårbare for klima- og ventilasjonsforhold, og det kan over tid oppstå fuktrelaterte forhold i kryperommet og tilstøtende bygningsdeler. For å redusere risikoen anbefales jevnlig tilsyn, tilfredsstillende ventilasjon og at organiske materialer ikke lagres i rommet. - Innvendige dører | Det er registrert at enkelte dører tar i karmen. Dette gjør dørene tyngre å åpne og lukke, og gir økt slitasje. Justering anbefales. - Vannledninger | PEX-rør (plastrør) er koblet direkte til varmtvanns-berederen. Plastrørene tåler ikke like høy varme som berederen kan gi, og kan derfor bli sprø over tid. Det øker risikoen for lekkasjer i tilkoblingen. Det er registrert korrosjon på vannrørene. Korrosjon svekker metallet over tid og øker risikoen for utettheter. Vannrørene som kommer fra badet er ikke lekkasjesikret. Dersom en lekkasje skulle oppstått fra rørene, kan tilstøtende konstruksjoner bli utsatt for vann som kan føre til skader. Kobberørene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men hvor lenge de holder videre avhenger av kvalitet, vanntrykk og bruk. Utskiftning må derfor påregnes på sikt, uten at det kan angis en presis dato. - Avløpsrør | Stakeluke mangler på avløpsrøret. Uten stakeluke blir det vanskelig å åpne røret ved en eventuell tilstopping. Støpejernsrørene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men det er vanskelig å si nøyaktig når utskifting blir nødvendig. - Ventilasjon | Boligen har oppdriftsventilasjon (naturlig ventilering), noe som var vanlig da den ble bygget, men regnes som avvik etter rapportens referansenivå. Ventilasjonen drives av trykkforskjeller mellom inne- og uteluft, ofte påvirket av temperatur og vind. Dette gir ofte svakere og mer ujevn luftutskifting enn mekaniske ventilasjonsanlegg. - Varmtvannstank | Automatisk lekkasjestopper mangler, selv om dette var krav da berederen ble montert. Uten stoppventil kan lekkasjevann renne fritt og skade omgivelsene. - Fuktsikring og drenering | Saltutslag er observert på grunnmuren. Utslaget svekker ikke muren, men viser at fukt har trengt gjennom – ofte som følge av svak drenering eller kapillært oppsug. Eventuell drenering skjult i bakken har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Over tid kan dreneringssystemer få redusert funksjon, som øker risikoen for fuktpåkjenninger i grunnmuren. Det må på sikt påregnes fornying, men nøyaktig når er vanskelig å si noe om. Fuktsøk med overflateindikator viser forhøyede verdier i grunnmur. Dette tyder på at en eventuell utvendig fuktsikring av grunnmuren ikke er tilfredsstillende, og gulvplaten er trolig støpt uten fuktsperre – noe som var vanlig på byggetidspunktet. Uten sperre kan fukt lettere trekke inn i gulv, grunnmur og vegger og gi rå luft i rom under terreng, med økt mulighet for fuktrelaterte skader. Utbedring av fuktsikring bør vurderes ut fra planlagt bruk av underetasjen. - Grunnmur og fundamenter | Vertikale sprekker er observert i grunnmuren. Slike sprekker kan oppstå ved høy belastning ovenfra eller for liten dimensjonering av muren og bør undersøkes nærmere. - Ventilasjon, Bad 2. etasje | Avtrekket skjer ved naturlig oppdrift uten mekanisk vifte. Luftutskiftingen vil da variere med temperatur- og trykkforhold, og avtrekket kan i perioder være begrenset. Dette kan føre til at fuktig luft blir stående lenger i rommet, noe som over tid kan gi økt fuktbelastning ved normal bruk. Løsningen er vanlig i eldre boliger, men vurderes som TG 2 etter NS 3600. - Avtrekk, Kjøkken | Rommet har kun kullfilterventilator, uten forsert avtrekk som leder luften ut. Uten forsert avtrekk reduseres ventileringen av fuktig luft og matos, noe som kan redusere luftkvaliteten. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tilliggende konstruksjoner våtrom, Bad 2. etasje | Vurderte forhold: Det er undersøkt om våtrommet kan ha en fuktskade gjennom hulltakning på utsiden av badet. Fuktmåler med piggelektrode er benyttet i veggkonstruksjonen, og det er er gjort en visuell inspeksjon nær hullet. Målemetoden må ansees som en stikkprøvekontroll, og gir ingen garanti for andre deler av konstruksjonen. Resultatet påvirkes av valg av målested, dybde, tidligere bruk av rommet og oppbygning. Måleresultat: Under 6 vektprosent. På grunn av manglende tilgang bak dusjsonen, ble hulltakingen med fuktmåling utført utenfor områder som normalt er mer utsatt for fuktpåvirkning, og gir etter NS3600 TG IU. Dette kan imidlertid redusere påliteligheten av målinger og observasjoner. Helse, miljø og sikkerhet - Innvendig trapp | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Rekkverk på innvendig trapp må monteres for å lukke avviket. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Rekkehus

Oppvarming

Elektrisk oppvarming. Det er varmekabler på bad og varmefolie i kjeller. Boligen har også peis. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann- og avløpssystem. Stikkledningene fra eiendommen og ut til det kommunale nettet er private, og vedlikeholdsansvaret for disse påhviler borettslaget. Adkomst til eiendommen skjer via offentlig vei.

Andel fellesformue

kr 34 575
Dette utgjør andelens fellesformue pr. 30.12.2025

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale. Det gjøres oppmerksom på at det kreves styregodkjennelse av kjøper (20 dager fra mottatt søknad). Eiendommen kan ikke overtas før styregodkjenning foreligger.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler. Det gjøres oppmerksom på at megler ikke har befart boder og annet fellesareal.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600.     Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company.   Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

Forsikringsselskap

Gjensidige Forsikring Asa

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Det er begrenset adgang til å leie ut leiligheter i borettslag. Andelseier kan uten å søke godkjenning leie ut boligen i opptil 30 døgn i året. Dersom andelseier har bodd i boligen i minst ett av de siste to årene, kan boligen leies ut i inntil tre år med styrets samtykke, jf. burettslagslova §§ 5-5 og 5-6.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.