Granerudvegen 28

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 199 m²
BRA-i: 154 m²
BRA-e: 31 m²
BRA-b: 14 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i garasje og på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 605 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 605,2 m². Ganske flat tomt, opparbeidet med plen og variert beplantning. Romslig vinterhage med store glasskyvedører som gir deg flott utsikt ned mot Mjøsa, og som slipper inn høstsolen fra flere kanter inn i rommet. Det er også en terrasseplatting med adkomst fra vinterhagen og direkte til terrenget. Utenfor soverommet i 1. etasje er det etablert en liten uteplass med steinheller, og levegg mot boden/baksiden.

Byggeår

2000

Innhold

Enebolig over to etasjer består av følgende rom: 1. Etasje: entré, kjøkken, stue, bad og soverom. 2. Etasje: to soverom og bad. Eiendommen har en innglasset balkong/terrasse på 14 m² og en åpen terrasse på 7 m² i 1. etasje, samt en balkong på 5 m² i 2. etasje. Eiendommen disponerer garasje, bod og vaskerom på totalt 31 m².   De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Denne eneboligen presenterer seg med en praktisk og familievennlig planløsning fordelt over to etasjer. Boligen er gjennomgående preget av gode materialvalg og en tradisjonell rominndeling som skaper en god flyt mellom de ulike sonene. Første etasje samler de sosiale funksjonene med en åpen løsning mellom stue og kjøkken, i tillegg til et romslig bad og et soverom. Andre etasje utgjør en mer privat sone med to soverom og et bad. Boligen varmes effektivt opp med vannbåren gulvvarme i store deler av første etasje og på badet i andre etasje, supplert av en peis i stuen. Fra et overbygget inngangsparti kommer du inn i en romslig entré med flislagt gulv. Her er det god plass til oppbevaring av yttertøy og sko. Gangen leder deg videre inn i boligens hovedetasje. Kjøkkenet har en innredning med profilerte, lyse fronter og en benkeplate i heltre. Det er godt med skap- og benkeplass. Av utstyr finnes integrert komfyr, platetopp og oppvaskmaskin. En praktisk detalj er det tilhørende kjølerommet, som gir rikelig med lagringsplass for matvarer. Kjøkkenet har en åpen løsning mot spisestuen, noe som gjør dette til et sosialt og funksjonelt rom. Stuen er romslig og har en delvis åpen løsning mot kjøkkenet, med en naturlig sone for en spisestue. Rommet har store vindusflater som gir godt med lys, og en peis med innsats fungerer som et sentralt samlingspunkt. Det er vannbåren gulvvarme i rommet. Fra spisestuen er det direkte utgang til en innglasset terrasse. Den innglassede terrassen på 14 m² fungerer som en forlengelse av stuen og kan nytes store deler av året. Rommet har flislagt gulv, panel på veggene og store skyvedører i isolerglass som åpner opp mot hagen og utsikten over Mjøsa. Herfra er det også utgang til en åpen terrasse på 7 m². Badet i første etasje er flislagt og utstyrt med badekar, dusjhjørne, veggmontert toalett og en servant nedfelt i baderomsinnredning. Rommet har vannbåren gulvvarme. Hovedetasjen inneholder ett soverom med adkomst fra gangen. Rommet har plass til dobbeltseng og garderobeløsning. En trapp fra gangen leder opp til andre etasje. Etasjen inneholder en gang, to soverom og et bad. Andre etasje har to gode soverom. Hovedsoverommet er svært romslig med plass til både en sittegruppe og dobbeltseng. Fra dette rommet er det utgang til en balkong på 5 m² med utsikt mot Mjøsa. Det andre soverommet egner seg godt som barnerom eller kontor. Badet i andre etasje ble oppgradert i 2005 og er flislagt på gulv og vegger. Rommet er utstyrt med dusj, toalett og servant. Det er vannbåren gulvvarme i gulvet. Overflater: Gulvoverflater: Hovedsakelig fliser og laminat. Vegger: Overflater med tapet og trepanel. Himling: Trepanel i de fleste rom. Lagring: Boligen har gode lagringsmuligheter. I andre etasje er det to kott, hvorav det ene huser ventilasjonsaggregatet. I tilknytning til boligen er det en integrert garasje med installert elbillader. Fra garasjen er det dør til en praktisk bod, som også har egen utgang til terrenget. I tillegg er det et vaskerom i tilknytning til de eksterne arealene. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 21.10.2025. Bygning: Enebolig bygget i 2000. Bygningen har støpt ringmur med støpt gulv (støpt plate på mark). 1. etasje har murt og pusset fasade, mens 2. etasje har bindingsverkkonstruksjon med utvendig liggende panel som er beiset/malt. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Tak: Taktekkingen er av betongtakstein. Takkonstruksjonen er et saltak i tre, med undertak av sutakplater, isolert med mineralull. Det er helbeslått pipetopp, lakkerte stål takrenner og nedløp, og beslått luftehatt. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe. Det er en peis med innsats i stuen og en sotluke i gangen. Vinduer: Vinduer med isolerglass fra byggeåret. Dører: Bygningen har malt hovedytterdør og malte terrassedører i tre med isolerglass. Innvendig har boligen malte fyllingsdører. Trapper/adkomst: Boligen har malt tretrapp innvendig. Balkong/terrasse: Innglasset terrasse på 14 m² ble utvidet mellom 2007 og 2010. Den er enkelt fundamentert, med vinduer og skyvedør med isolerglass. Taket er i forlengelse av husets takkonstruksjon og tekket med kanalplastplater. Innvendige vegger har panel, og utvendige vegger er kledd med osb-plater. Gulvet er flislagt. Det er også en balkong på 5 m² med utgang fra 2. etasje og en terrasse på 7 m² i 1. etasje. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør i rør) med vannfordeler synlig på teknisk rom. Det er plast vannledning i inntak, med vannmåler og stoppekran på teknisk rom. Avløpsrør er av plast. Varmtvann produseres av en dobbeltmantlet varmtvannsbereder for oppvarming av forbruksvann og vannbåren gulvvarme. Ventilasjon: Boligen har balansert ventilasjon, med ventilasjonsaggregat fra 2020 plassert på kott. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Oppvarming består av vannbåren gulvvarme i 1. etasje og på badet i 2. etasje, drevet av en luft-til-vann varmepumpe. I tillegg er det vedfyring og enkelte panelovner. Boligen er utstyrt med røykvarslere og brannslukningsapparat. Garasje og bod: Garasje med støpt dekke. Deler av veggen er murvegg mot terreng og deler er bindingsverk. Utvendig murfasade er pusset, og bindingsverksvegger er kledd med panel både utvendig og innvendig. Takkonstruksjonen er i forlengelse av hovedtaket, med bordkledd undertak. Garasjeporten har manuell åpning. Boden har bindingsverksvegger, og er innvendig kledd med panel på vegg og tak. Gulvet har laminat. Det er montert dør mellom garasje og bod, og en dør ut til terreng. Elektrisk anlegg: El-skap med automatsikringer. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2000 Fra byggeåret 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ukjent 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Enkelte ledninger på kott er ikke tilstrekkelig festet. Anlegg bør ha utvidet el-kontroll. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det registreres enkelte knekte flis med sprukne fuger. Overgang mellom tilbygget del og opprinnelig del har en knekk med en høydeforskjell på 3 cm. Det er tydelig at underlaget er for dårlig for flislegging. Utvendig bruk av osb plater er ikke anbefalt. Tilstandsgrad 3 gis på bakgrunn av disse avvikene. Knekte fliser og sprukne fuger bør utbedres for å hindre ytterligere skader og fuktinntrengning. Høydeforskjellen mellom tilbygget og opprinnelig del bør rettes opp for å unngå videre setningsskader. Det anbefales å vurdere utskifting av utvendige OSB-plater til mer egnet materiale for utendørs bruk, for å redusere risikoen for råte og fuktskader. Dårlig underlag for flislegging bør utbedres for å sikre varig og stabil gulvkonstruksjon. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Enkelte ledninger på kott er ikke tilstrekkelig festet. Anlegg bør ha utvidet el-kontroll. Takstmann har ikke elektroutdanning. Kostnadestimat satt for el-kontroll. - 1.Etasje Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Målinger viser at det ikke er fall til sluk (motfall). Det måles ca 3 mm motfall fra flis foran vask til flis foran toalett. Løsningen vurderes som ufagmesdig og det er fare for at eventuelt lekkasjevann ikke ledes til sluk. Ingen tett avslutning mot dører. Flis i dusjsonen med sprang/ujevheter. En sprukket flis i dusjsonen. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det bør etableres korrekt fall mot sluk for å sikre at alt vann ledes til sluket og unngå risiko for vannskader i tilstøtende konstruksjoner. Tett avslutning mot dører må etableres for å forhindre at lekkasjevann renner ut i tilstøtende rom. Ujevnheter og sprang i flisene i dusjsonen bør utbedres for å redusere risiko for vannansamling og skade på flisene. Den sprukne flisen i dusjsonen bør skiftes ut for å hindre fuktinntrengning og videre skader på underliggende konstruksjon. - 1.Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Membran er ikke synlig under klemring i sluket. Åpne rørgjennomføringer i våtsonen under vask uten membran, direkte åpning rett inn i bindingsverkskonstruksjonen. Membran i våtsonene er ikke ført helt opp til tak. Det er gjennomgående preg av ufagmessig utførelse av de fleste komponenter på badet. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Bruks- og lekkasjevann vil kunne trenge inn i konstruksjonen under vask, og åpningene må tettes forskriftsmessig for å unngå fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Det bør fremskaffes dokumentasjon på korrekt utførelse av membran, da manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen og økt risiko for skjulte feil eller mangler. På grunn av membranens alder og påviste utettheter må det påregnes oppgradering av membranløsningen i nær framtid for å redusere risikoen for vannskader. - 1.Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Det registreres lekkasje fra toalett. Vegghengt toalett, det er ikke lekkasjespalte, dokumentasjon eller inspeksjonsmulighet av innvendig sisterne. Kravet om lekkasjespalte kom i 2010. Tett sokkel rundt badekar gjør at sluk under badekar ikke er mulig å inspisere. Vask med krakkelering i overflatene. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Ved implementering av innebygget sisterne var det ikke krav om lekkasjesikring, konstruksjonen bør jevnlig observeres. Det bør etableres lekkasjesikring og inspeksjonsmulighet for innebygget sisterne, samt utbedres lekkasje fra toalettet for å forhindre vannskader i konstruksjonen. Tett sokkel rundt badekar bør åpnes eller tilrettelegges for inspeksjon av sluk, for å sikre at eventuelle lekkasjer eller tette sluk oppdages i tide. Krakkelering i servantens overflate bør utbedres for å unngå videre forringelse og mulig lekkasje. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for skjulte vannskader, soppdannelse og kostbare reparasjoner. - 1.Etasje Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Vaskerommet er i dårlig stand og fremstår som ufagmessig utført. Det er flere kritiske avvik ved tekniske installasjoner, blant annet ved rør-i-rør fordelerstokk og komponenter i vannbåren varme, det er fare for at eventuelt lekkasjevann vil kunne gå i konstruksjonen. Gulvbelegget er utett både i skjøter og rundt oppbrett ved gjennomføringer for rør til vannbåren varme, hovedvannledning og rør-i- rør system. Dette medfører risiko for vannlekkasje og fuktskader i konstruksjonen. Samlet gir dette et inntrykk av at arbeidet ikke er utført av fagpersonell, og vaskerommet oppfyller ikke krav til vanntetting og sikkerhet for våtrom og tekniske installasjoner. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Vaskerommet bør totalrenoveres for å oppfylle dagens krav til sikkerhet, holdbarhet og vanntetting. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det stor risiko for vannlekkasjer, fuktskader og kostbare utbedringer i fremtiden, samt redusert levetid for våtrommet. - 2.Etasje Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Badet fremstår som ufagmessig utført, med flere alvorlige avvik som klart viser at arbeidet ikke er utført av fagpersonell. Membran er smurt ned på klemring, noe som ikke gir tilfredsstillende tetting og øker risikoen for vannlekkasje. Flisleggingen viser tydelige sprang og ujevnheter, og vegger er skjeve med variasjoner som avviker fra byggtekniske toleranser. Under vask er det manglende tetting, noe som medfører fare for vanninntrengning i konstruksjonen. Samlet sett viser badet klare tegn på amatørmessig utførelse. Arbeidet er preget av løsninger som ikke oppfyller krav til sikkerhet, holdbarhet og vanntetting, og det er stor risiko for fremtidige skader og kostbare utbedringer. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Badet bør totalrenoveres for å oppfylle dagens krav til sikkerhet, holdbarhet og vanntetting. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det stor risiko for vannlekkasjer, fuktskader og kostbare utbedringer i fremtiden, samt redusert levetid for våtrommet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Taktekkingen har slitte overflater med noe mosedannellser. Opprinnelig ru takstein er stedvis glatt og falmet. Takstein over vindskiebord over inngangsdør til bod med enkelte knekte stein. Taktekkingen bør rengjøres for mose, og det anbefales å vurdere overflatebehandling eller utskifting av takstein der overflaten er spesielt slitt eller glatt. Knekte takstein over vindskiebord bør skiftes ut for å hindre vanninntrenging og ytterligere skader. Dersom tiltak ikke utføres, øker risikoen for vanninntrenging, frostskader og redusert levetid på taket. - Utvendig - Nedløp og beslag | Enkelte vindskiebord med råteskadet ender. Noen takrennenedløp med avrenningsmerker som tyder på utettheter, ingen nedbør ved befaring. Råteskadede ender på vindskiebord bør utbedres for å hindre videre forringelse av treverket og unngå følgeskader på takkonstruksjonen. Utettheter i takrennenedløp bør utbedres for å sikre korrekt bortledning av vann og forhindre fuktskader på fasade og grunnmur. Takrenner bør rengjøres. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er flere steder påvist riss og mindre sprekker i utvendig pusset fasade. Riss og sprekker i den utvendige pussede fasaden bør utbedres for å hindre vanninntrenging og påfølgende frostskader, som kan føre til ytterligere forringelse av fasaden og skade på underliggende konstruksjoner. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Enkelte steder har luftingen noe begrenset effekt der isolasjon og materiale sperrer for den tiltenkte luftingen, luftekanaler er synlig på kott som transporterer luften over den lukkede konstruksjonen. Flere steder har undertaket fuktmerker, ingen utslag ved fuktmålinger men merk dette, må observeres ved nedbør/snøsmelting. Det er registrert aktivitet fra mus på kottene. Det registreres at yttervegger ikke er isolert i begge kottene, isolasjon i yttervegg bør føres over himling der det er mulig for å forhindre kuldebroer og kondensdannelser. Lufting/ventilering bør forbedres. Lufting og ventilering av takkonstruksjonen bør forbedres, spesielt der isolasjon og materialer sperrer for luftstrømmen, for å redusere risiko for fuktskader og kondens. Fuktmerker på undertaket bør følges opp med jevnlig observasjon, særlig ved nedbør og snøsmelting, for å avdekke eventuelle lekkasjer eller økt fuktbelastning. Tiltak mot mus bør iverksettes for å hindre ytterligere aktivitet og skade på konstruksjonen. Isolasjon i yttervegg på kott bør føres over himling der det er mulig, for å forhindre kuldebroer og kondensdannelser, og dermed redusere risiko for fuktskader og varmetap. - Utvendig - Vinduer | Vinduer med bruksslitasje. Etter om lag 20–30 års bruk må det normalt påregnes noe slitasje på tetningslister, overflatebehandling og beslag, samt økt risiko for at tettlisten i isolerglasset svikter. Typiske tegn på dette er dugg eller kondens mellom glassene, stive tetningslister og redusert lufttetthet. På bakgrunn av alder anses vinduene å være innenfor normal levetid, men nær forventet teknisk levealder for isolerglassene. Vedlikehold og eventuelle utskiftinger bør påregnes innen de nærmeste årene. - Utvendig - Dører | Dører med bruksslitasje og noe værslitte overflater. Etter om lag 20–30 års bruk må det normalt påregnes noe slitasje på tetningslister, overflatebehandling og beslag, samt økt risiko for at tettlisten i isolerglasset svikter. Typiske tegn på dette er dugg eller kondens mellom glassene, stive tetningslister og redusert lufttetthet. På bakgrunn av alder anses dørene å være innenfor normal levetid, men nær forventet teknisk levealder for isolerglassene. Vedlikehold og eventuelle utskiftinger bør påregnes innen de nærmeste årene. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger - 2 | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt. Minstehøyde på rekkverk er 1,0 meter. (Tek 17, dagens forskrift.) Deler over balkong ligger over karnapp i 1.etsasje, vurdering av tetting og materiale er ikke foretatt da dette ligger under terrassebord. Tidspunkt for utskiftning av tettesjikt/membran nærmer seg ut ifra alder på dagens tekking. Rekkverkshøyden bør vurderes og eventuelt tilpasses for å oppfylle gjeldende forskriftskrav, for å redusere risikoen for fallulykker. Det bør også gjennomføres nærmere undersøkelser av tettesjikt/membran, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert og tilstanden under terrassebordene er ukjent. Manglende kontroll medfører økt risiko for fuktskader i underliggende konstruksjone - Utvendig - Garasje og bod | Enkelte takbjelker i garasje har liten overlapp ved skjøting. Det registreres saltutslag og fuktmerker på mur. Dør ut til terreng er av eldre type, med bruksslitasje. Bygningsdelene fremstår med bruksslitasje og behov for vedlikehold. Det bør vurderes å forsterke skjøtene på takbjelkene for å sikre tilstrekkelig bæreevne og redusere risiko for konstruksjonssvikt. Saltutslag og fuktmerker på mur bør undersøkes nærmere, og nødvendige tiltak for å hindre videre fuktinntrengning bør iverksettes for å unngå skader på konstruksjonen og forringelse av inneklimaet. Dør ut til terreng bør vurderes skiftet ut, da eldre dører ofte har redusert isolasjonsevne og kan medføre varmetap og økt risiko for fuktinntrengning. Noe av utførelsene fremstår som ufagmessig og det må påregnes enkelte utbedringer. - Innvendig - Overflater | Fliser med bomlyd i gang. Steder med slitte overflater. Fliser med bomlyd bør undersøkes nærmere og eventuelt utbedres for å unngå at flisene løsner eller sprekker, noe som kan føre til ytterligere skader på gulvet. Slitte overflater bør vurderes utbedret eller fornyet for å opprettholde et tilfredsstillende estetisk og funksjonelt nivå, samt for å redusere risikoen for ytterligere slitasje. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt en høydeforskjell på 10-15 mm på soverommene i 2.etasje. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Avviket har ingen umiddelbar konsekvens for byggets bæreevne, men dersom det skal legges nytt gulvbelegg, bør underlaget rettes for å unngå oppsprekking og knirk. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. - Innvendig - Innvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Håndløper må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører tar i karm. Enkelte dører med merker og bruksslitasje. Enkelte dører må justeres. Dører som tar i karm bør justeres for å sikre god funksjon og forhindre ytterligere slitasje på både dørblad og karm. Merker og bruksslitasje bør utbedres for å opprettholde estetisk standard og forhindre forverring av skadene. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Det er påvist at eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system ikke ledes til sluk eller annen kompenserende løsning. Ved en eventuell lekkasje vil vann ha muligheten til å gå i konstruksjonen før det når sluk, ikke tett overgang mellom gulv og vegg. Det bør foretas tiltak på anlegget som sikrer bedre løsning på eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system. Utett gulvbelegg. Utett mellom gulv og vegg. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Uisolert avløpsrør bak bad i 2.etasje. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det bør vurderes å etterisolere avløpsrøret bak badet i 2. etasje for å redusere risikoen for kondens, frostskader og støy. Manglende isolasjon kan føre til fuktskader i omkringliggende konstruksjoner og redusert levetid på rørsystemet. - Tekniske installasjoner - Vannbåren varme | Over halvparten av forventet brukstid er passert for vannbåren varme anlegg. Produsenter opplyser om en brukstid på 30-40 år avhengig av type anlegg. Ingen umiddelbare tiltak kreves slik anlegget fremstår i dag, men ut i fra alder kan skader lett oppstå på eldre anlegg. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmur har enkelte avskalinger i overflatene. Noe synlig saltutslag. Avskalinger og saltutslag bør utbedres for å hindre videre forringelse av grunnmuren. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan dette føre til økt nedbrytning av betongen og redusert levetid for konstruksjonen. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Dagens anbefalinger/krav er fall på 1:50 i minimum 3 meter ut fra ringmuren. Ytterligere undersøkelser anbefales. Det bør etableres tilstrekkelig fall fra grunnmur, minimum 1:50 i minst 3 meter ut fra ringmuren, for å lede overflatevann bort fra bygningen. Manglende fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, noe som øker risikoen for fuktskader og skader på konstruksjonen. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Over halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på utvendige vann og avløpsledninger. Ingen umiddelbare tiltak kreves siden anlegget fungerer i dag men ut i fra alder kan skader lett oppstå. - 1.Etasje Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vindu i våtsonen over badekaret. Det er påvist riss i flisfugene i dusjsonen. Flisene i dusjen har en del sprang/ujevnheter. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Riss i flisfugene bør utbedres for å hindre fuktinntrengning bak flisene, noe som kan føre til skjulte fuktskader i konstruksjonen. Vinduet i våtsonen bør fuktbeskyttes eller skiftes ut med et fuktbestandig alternativ for å unngå risiko for råte- og fuktskader. Ujevnheter i flisene bør rettes opp for å sikre god avrenning og redusere risikoen for vannansamling og påfølgende skader. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med strøm- og vedfyring. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.    Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.    Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.   Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.    Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.    Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtakelse, fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Annen informasjon

Konsesjon: Ikke relevant for denne eiendommen.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 24 558
• Eiendomsskatt: kr 5 406
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 1.931.000,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.