Myrehagen 5

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 161 m²
BRA-i: 134 m²
BRA-e: 27 m²
TBA: 26 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Eiendommen disponerer en egen garasje på 27 m² fra 2015, utstyrt med solceller på deler av taket. I tillegg er det god plass for parkering på eiendommens grusede innkjørsel og gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 704 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 703,5 m² ifølge matrikkelen. Tomten er pent opparbeidet med gruset gårdsplass, plenarealer og diverse beplantning som hekk og busker. Det er også et drivhus på eiendommen. Arealet er beregnet og avvik kan forekomme.

Byggeår

1925

Innhold

Enebolig over to plan som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, spisestue og vaskerom. 2. etasje: Bad, bod og tre innrede rom som benyttes som soverom. Vinduene på soverommene i 2. etasje tilfredsstiller ikke dagens krav til rømningsvei. Det er et avvik i forhold til gjeldende størrelseskrav for vinduer. De installerte vinduene er for små og tilfredsstiller ikke kravene i dagens regelverk. I tillegg har boligen bod/lagerrom i kjeller (ikke måleverdig areal). Terrasse på 26 m² med utgang fra spisestue. Eiendommen har en frittstående garasje på 27 m².

Standard

Dette er en enebolig fra 1925 med en klassisk planløsning fordelt over to etasjer og kjeller. Første etasje samler de sosiale sonene med stue, spisestue og kjøkken, mens andre etasje er en privat sone med tre soverom og bad. Boligen har blitt oppgradert over tid, blant annet med solceller på taket, men som en eldre eiendom må noe modernisering og vedlikehold påregnes. Entré og gang 1. etasje: Fra et overbygget inngangsparti kommer du inn i en entré som leder videre til en gang med trapp opp til andre etasje. Herfra er det tilgang til kjøkken, stue og et praktisk vaskerom. Vaskerom: I første etasje ligger et kombinert vaskerom og toalettrom. Rommet har flislagt gulv med varmekabler, servant, toalett og vaskemaskin. Rommet er fra rundt år 2000. Kjøkken: Kjøkkenet har en innredning med profilerte fronter og laminatbenkeplate. Rommet har plass til en liten spiseplass ved vinduet. Innredningen er fra rundt år 2000. Stue og spisestue: Stuen og spisestuen ligger i åpen forbindelse og utgjør et lyst og gjennomgående oppholdsrom. I stuen er det en peis med innsats som gir varme på kalde dager. Spisestuen har god plass til et langbord og har utgang til terrassen. Terrasse: Fra spisestuen er det utgang til en stor terrasse på 26 m². Terrassen har et vedlikeholds- og utbedringsbehov. Gang 2. etasje: En malt tretrapp leder opp til andre etasje. Gangen her binder sammen etasjens tre soverom og bad. Soverom: Boligen har tre soverom i andre etasje. Hovedsoverommet har god plass til dobbeltseng og garderobeløsning. De to andre rommene egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor. Vinduene i denne etasjen tilfredsstiller ikke dagens krav til rømningsvei. Bad: Badet i andre etasje har flislagt gulv med varmekabler. Det er innredet med servant, toalett, badekar og dusjhjørne. Rommet er fra rundt år 2000. Kjeller: Kjelleren inneholder boder og lagringsplass. Her er det også montert en peis i 2013, som gjør deler av arealet til et lunt hobbyrom eller en enkel kjellerstue. Overflater: Gulv: Parkett, laminat, malte gulvbord og fliser. Betong i kjeller. Vegger: Tapet, trepanel og malte plater. Betong/mur og panel i kjeller. Himling: Malte plater og himlingsplater. Lagring: Bod i andre etasje. Bod og lagerrom i kjeller. Garasje på 27 m² oppført i 2015. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Alle hvitevarer medfølger i salget. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 17.04.2026. Bygning: Enebolig bygget i 1925. Byggeåret er basert på opplysninger fra eiendomsmatrikkelen, eksakt byggeår er noe usikkert. Boligen har et bruksareal (BRA) på 134 m² for hoveddelen, fordelt med 66 m² i 2. etasje og 68 m² i 1. etasje. Godkjente og byggemeldte tegninger foreligger og stemmer med dagens bruk. Veggkonstruksjonen består av ca. 70 mm lafteplank med stående bordkledning i gavlspisser. Flere vegger er foret ut på innvendig side. Noen råteskader ble utbedret i 2012. Etasjeskiller er av trebjelkelag mellom etasjene. Gulvet i rom under terreng er av betong. Rom under terreng har gulv av betong. Veggene har betong/mur og noe panel. Byggegrunnen er av fjell. Ingen eksponerte risikoscenarioer er funnet for denne eiendommen, ifølge Kartverket, NVE og NGI. Det er ikke synlig fuktsperre på utvendig side av grunnmur. Det er ikke mulig å kontrollere eventuell fuktmembran, fuktsperre eller drenering visuelt. Bygningen har grunnmur i betong og naturstein. Boligen ligger i skrånende terreng, noe som medfører naturlig stor fuktbelastning mot deler av grunnmuren. Tomten er opparbeidet med gressplen og beplantninger, samt gruset innkjørsel og gårdsplass. Tak: Taket er tekket med Decra. Taktekkingen ble lagt om i ca. 2000. Takkonstruksjonen er et saltak i trekonstruksjon. Loftet har tildels vanskelig/tungvint adkomst og er ikke tilfredsstillende besiktiget. Det bør monteres loftsluke med nedfellbar stige. Takkonstruksjonen er fra 1925. Renner, nedløpsrør og beslag er i stål. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe med stålforinger og peis med innsats i stue. En liten peis er også montert i kjeller av fagfolk i 2013. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass, installert i 2000. Dører: Terrassedører med isolerglass og isolert ytterdør. Innvendig har boligen for det meste malte fyllingsdører av eldre dato. Trapper/adkomst: Det er en tretrapp fra terrassen til terreng. Innvendig har boligen en malt tretrapp. Balkong/terrasse: Det er en terrasse på ca. 26 m² med adkomst fra spisestue. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber og rør i rør (plast), besiktiget i rørskap. Avløpsrør er av plast. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Eiendommen er tilknyttet offentlig avløpsnett via private stikkledninger. Ventilasjon: Boligen har mekanisk avtrekk fra flere rom, inkludert bad og vaskerom. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut, ny i 2015 ifølge eier. Tekniske detaljer: Rommene bad og vaskerom har elektriske varmekabler. Solceller er montert på deler av taket i 2018. Garasje: Garasjen er oppført i 2015 med ferdigattest datert 05.03.2015. Den er bygget i bindingsverk på støpt dekke, med saltak i trekonstruksjon. Taket er tekket med takstein, og har stålrenner og nedløpsrør. Solceller er montert på deler av taket. Garasjen har et bruksareal på 27 m². Elektrisk anlegg: Noe åpent og noe skjult anlegg. Sikringsskap med automatsikringer. Det er montert solceller på deler av taket, dette fører til at strømregninger blir noe "hyggeligere". Nytt i 2018. Anlegget er sist kontrollert 27.10.2017 Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Ukjent. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ukjent Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ukjent Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales alltid kontroll av det elektriske anlegget når nyere eltilsynsrapport ikke foreligger. Dette må gjøres av personer med elektrofaglig kompetanse. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Taket ble lagt om i ca. 2000, da burde det samtidig blitt montert snøfangere. Snøfangere bør monteres for å oppfylle kravene som gjaldt ved byggemeldingstidspunktet og for å redusere risikoen for takras, som kan føre til personskader eller skade på eiendom. Renner, nedløp og beslag bør vurderes for utskifting, da de har passert mer enn halvparten av forventet brukstid, noe som øker risikoen for lekkasjer og følgeskader på bygningen. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Konstruksjonene har skjevheter. Årsaken til skjevheten synes å være mangelfull fundamentering, og dette bør undersøkes nærmere. Søylene i trekonstruksjonen går helt ned til bakken. Treverk bør normalt ha en avstand på minimum 20–30 cm over terrengnivå for å redusere risiko for fuktskader og råte. Det fremstår også som at terrassen kunne vært bedre forankret til veggkonstruksjonen. Skjevhetene bør undersøkes nærmere, og eventuelle tiltak for å forbedre fundamenteringen bør vurderes. Søyler av treverk bør heves slik at de har tilstrekkelig avstand til terrengnivå (minimum 20-30 cm), for å redusere risiko for fuktopptak og råteskader. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan skjevhetene forverres og føre til ytterligere skade på konstruksjonen. - Utvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg. Håndløper bør monteres på vegg for å gi nødvendig støtte og sikkerhet ved bruk av trappen. Manglende håndløper øker risikoen for fall og personskader. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det anbefales å overvåke takets tilstand jevnlig og vurdere nærmere undersøkelse av taket av fagperson under sikre forhold, da mer enn halvparten av forventet brukstid på taktekking og undertak er passert. Konsekvensen av å ikke følge opp dette kan være at eventuelle skader eller svakheter ikke oppdages i tide, noe som kan føre til lekkasjer og følgeskader på bygningen. - Veggkonstruksjon | Det er ikke etablert lufting i konstruksjonen. Overflatene fremstår stedvis som tørre og solslitte. Veggkonstruksjonen er av en slik alder og tilstand at det bør vurderes utlekting, etterisolering og etablering av ny utvendig kledning. I forbindelse med et slikt tiltak er det nødvendig å gjennomføre en grundig kontroll av den eksisterende konstruksjonen. Konstruksjoner uten tilfredsstillende lufting øker risikoen for fuktskader og forlenget levetid på veggkonstruksjonen. Noen råteskader ble utbedret i 2012. Overflater bør vedlikeholdes og eventuelt behandles for å hindre videre uttørking og skader. Ved rehabilitering må det tas høyde for mulige skjulte skader rundt vinduer, i hjørner og nederst mot murkrone, da slike skader kan føre til ytterligere forringelse av konstruksjonen. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er en kombinasjon av alder, dårlig lufting og begrenset kontrollmulighet som samlet gir TG 2. Lufting/ventilering bør forbedres for å sikre tilstrekkelig utlufting av takkonstruksjonen. Kombinasjonen av høy alder, dårlig lufting og begrenset kontrollmulighet øker risikoen for kondens og fuktskader i takkonstruksjonen. - Vinduer | Enkelte sprosser er skadet. Det er ikke påvist alvorlige avvik, TG 2 settes på bakgrunn av at mer enn halvparten av forventet levetid. Boligens 2.etg. har ikke vinduer som tilfredsstiller krav til rømningsvei. Skadede eller manglende sprosser bør utbedres for å opprettholde vinduenes funksjon og estetikk. Vinduer i boligens 2. etasje bør oppgraderes slik at de tilfredsstiller krav til rømningsvei, for å ivareta sikkerheten ved eventuell brann eller annen nødssituasjon. Manglende tiltak kan medføre økt risiko for personskade ved evakuering, samt redusert verdi og funksjon på vinduene. - Dører | Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt for dører i yttervegg. Det bør påregnes vedlikehold eller utskiftning av dører i yttervegg, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Dører med redusert funksjon eller isolasjonsevne kan medføre økt varmetap og høyere energikostnader, samt risiko for skader eller innbrudd. - Andre utvendige forhold | Det bør rettes særlig oppmerksomhet mot overganger mellom mur- og trekonstruksjoner, spesielt i laftehjørner og knutepunkter, hvor det er økt risiko for fuktpåvirkning og tilhørende skader. Det bør utarbeides en prioritert vedlikeholdsplan, med særlig fokus på overganger mellom mur- og trekonstruksjoner, spesielt i laftehjørner og knutepunkter, for å redusere risikoen for fuktpåvirkning og tilhørende skader. Manglende oppfølging kan føre til forverring av skader og økte utbedringskostnader over tid. - Overflater | Flere overflater og komponenter har oppnådd forventet levetid, det må påregnes en generell oppgradering. Tepper og møbler er ikke flyttet. Flere overflater og komponenter bør oppgraderes eller skiftes ut, da de har oppnådd forventet levetid. Konsekvensen av manglende oppgradering er økt risiko for ytterligere slitasje, redusert funksjon og estetisk forringelse. Det må også påregnes at skjulte skader kan forekomme under tepper og møbler som ikke er flyttet ved befaring. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeforskjeller på gulver er gjennomgående i begge etasjer, målinger er utført på tilfeldig valgte plasser og har på grunn av møbler og løsøre noen begrensninger. Kjellerhimlinger er kledd med panel, det er derfor ikke mulig og kontrollere selve bjelker eller bunnsvill. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Høydeforskjeller på gulvene bør utbedres dersom det skal oppnås tilstandsgrad 0 eller 1. Dersom det skal legges nye gulvbelegg, må det påregnes oppretting av underlaget for å unngå oppsprekking og knirk. Konsekvensen av å ikke utbedre høydeforskjellene er økt risiko for slitasje, skader på gulvbelegg og redusert bokomfort. - Rom Under Terreng | Kjeller har begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. På åpen mur påvist indikasjoner på fuktighet i muren, omfanget ser ut til å være begrenset. På grunn av alder og risiko er det viktig med jevnlig og godkontroll. Det kan se ut som om noe fuktighet kan følge fjellet og inn i kjeller. Panelen som er montert rett på muren bør fjernes. Det bør etableres bedre ventilering og gjennomføres jevnlig kontroll av kjellerens tilstand for å redusere risikoen for fuktskader og muggdannelse. Fuktinntrengning kan over tid føre til skader på konstruksjonen og dårligere inneklima. - Innvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg. Deler av rekkverk har ikke tilfredsstillende høyde. Håndløper bør monteres på vegg, og rekkverkets høyde bør økes til tilfredsstillende nivå for å oppfylle gjeldende sikkerhetskrav. Konsekvensen av manglende håndløper og utilstrekkelig rekkverkshøyde er økt risiko for fall og personskade. - Innvendige dører | Noen dører/karmer subber. Noen dører og karmer bør justeres eller vedlikeholdes for å sikre god funksjon og forhindre ytterligere slitasje eller skade på dørblad og karm. Manglende utbedring kan føre til redusert brukervennlighet og økt slitasje over tid. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å få en fagperson til å vurdere tilstanden på vannledningene og eventuelt utføre nødvendige tiltak, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av eldre vannledninger er økt risiko for lekkasjer og vannskader, noe som kan medføre skader på bygningens konstruksjoner og dårligere innemiljø. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å vurdere utskifting av avløpsrør, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og skader på omkringliggende konstruksjoner ved eventuell svikt i rørsystemet. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det bør etableres utvendig fuktsikring av grunnmuren for å redusere risikoen for fuktinntrengning i kjeller/underetasje. Manglende fuktsperre kan føre til fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. - Grunnmur og fundamenter | Det er ikke påvist alvorlige skader men det må bemerkes at muren er av eldre dato og at kontrollmuligheten er begrenset. Det anbefales jevnlig kontroll av grunnmuren, da alder og begrenset kontrollmulighet kan medføre økt risiko for skjulte skader eller svekkelser i konstruksjonen. - Bad - Overflater vegger og himling | Over halvparten av normal levetid er oppnådd, membran og utførelse kan ikke dokumenteres. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om konstruksjonens tilstand og øker risikoen for at membran og utførelse kan være mangelfull eller ufagmessig, noe som kan føre til fuktskader i underliggende konstruksjoner. - Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er ikke mulig og kontrollere om det er membran opp på dørterskel. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Det bør fremskaffes dokumentasjon på at det er etablert membran opp på dørterskelen. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen er i henhold til krav, noe som kan øke risikoen for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner dersom det oppstår lekkasje. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Manglende dokumentasjon og alder på sluk og membran medfører usikkerhet om utførelsen er fagmessig, og det er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innredning og sanitærutstyr. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av innredning og sanitærutstyr, da alder og bruksslitasje kan føre til redusert funksjonalitet og økt risiko for lekkasjer eller andre skader over tid. - Vaskerom - Overflater vegger og himling | Over halvparten av normal levetid er oppnådd, membran og utførelse kan ikke dokumenteres. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membran og utførelse. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet rundt utførelsens kvalitet, noe som kan medføre risiko for fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. - Vaskerom - Overflater Gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. - Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det bør innhentes dokumentasjon på utført membran og slukløsning, samt vurderes utskifting av disse da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av ukjent eller eldre membran og sluk er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Kjøkken - Overflater og innredning | Innredningen er trolig fra ca. år 2000. senere oppgradert og lakkert fronter. Noe normal bruks-/aldersslitasje. Innredningen fungerer tilfredsstillende, men det må påregnes videre slitasje og behov for utskifting eller oppgradering på sikt. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan økt slitasje føre til redusert funksjonalitet og estetisk forringelse. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Forstøtningsmurer | Forstøtningsmurer er av naturstein i front av bygningen. Denne typen forstøtningsmurer har naturlige sprekker, skjevheter og ujevnheter. Jevnlig og grundig kontroll må påregnes, eventuelle skader og bevegelser kan ikke utelukkes. Muren må også skres med gjerde.i Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonmåling bør gjennomføres, og eventuelle tiltak mot forhøyede radonverdier bør vurderes, da forhøyet radonnivå kan medføre helserisiko for brukere av bygget. - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det bør monteres rekkverk på utvendige trapper for å ivareta personsikkerheten. - Innvendige trapper - Håndløper | Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverkshøyder og manglende håndløper bør utbedres for å oppfylle dagens sikkerhetskrav og redusere risikoen for fallulykker. - Balkong/terrasse - Rekkverk | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder og manglende håndløper bør utbedres for å oppfylle dagens sikkerhetskrav og redusere risikoen for fallulykker. - Innvendige trapper - Rekkverkshøyde | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder og manglende håndløper bør utbedres for å oppfylle dagens sikkerhetskrav og redusere risikoen for fallulykker. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet og vedfyring. Det er elektriske varmekabler på bad i 2. etasje og på vaskerom og éntre i 1. etasje. Boligen har peis med innsats i stue og en liten peis i kjeller. Solceller er montert på deler av taket på både boligen og garasjen, og bidrar til eiendommens energiforsyning. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. I 2024 var det totale strømforbruket 13 325 kwh. I 2023 var det totale strømforbruket 15 948 kwh. Opplysninger fra Glitre Nett: Målernummer: 7359992893642776 Siste kontroll av anlegget: 2017 Foreligger det pålegg på anlegget: Nei Årsforbruk: 9.848 kWh

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Privat vei.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp og renovasjon. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Estimerte årlige avgifter basert på tilgjengelige data: - Vann og avløp: kr 12 176,99 (Fakturert beløp for 2025, inkl. forbruk) - Renovasjon: kr 6 058,75 (Årsgebyr for 2026) Totalt: kr 18 235,74 Årsprognose for 2026 er kr 2 580,60. Dette gjelder kun fastledd for vann og avløp, og inkluderer ikke forbruksavhengige kostnader. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 13.12.2025 viste forbruk på 107 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2018: - Solceller montert på deler av taket på eneboligen. 2015: - Ny kjøkkenventilator med avtrekk ut. - Garasje oppført. 2013: - Montert liten peis i kjeller. 2012: - Utbedring av råteskader i veggkonstruksjonen. 2000: - Taket lagt om med Decra-plater. - Bad i 2. etasje oppgradert. - Vaskerom i 1. etasje oppgradert. - Vinduer skiftet. - Kjøkkeninnredning installert, fronter senere oppgradert og lakkert. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2020: - Drivhus ble satt opp. - Radiator i mellomstort soverom ble byttet ut. 2017: - Radiator i stue ble byttet ut. - Installert rør i pipe. 2012: - Råtne laftplanker ble byttet ut og malt.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 18 235,74