Brandsøyvegen 50

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 156 m²
BRA-i: 141 m²
BRA-e: 15 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Parkering på eigedomen

Eiendom

Tomteareal er 373 514 m² på eiet tomt.

Eigedomen består i hovudsak av naturleg vegetasjon, med innslag av planta skog. Tomta er frå slakt- til bratt skrånande. Rundt bustadhuset og dei øvrige bygningane er tomta opparbeidd med grusveg, grøntareal, sti, plantar, forstøtningsmurar, støypt platting og trapp. Det er registrert førekomst av Parkslirekne på eigedommen. Parkslirekne er ei plante som står på framandartlista frå 2018 og er vurdert å utgjere svært høg økologisk risiko for stadeigne artar og naturtypar. I samsvar med naturmangfaldlova har privatpersonar plikt til å opptre aktsamt. Dette inneber at kvar enkelt hageeigar har eit ansvar for å hindre at framande, skadelege hageplantar spreier seg til naturen. Det blir særskilt presisert at bekjemping av parkslirekne både er krevjande og kostnadskrevjande. For meir informasjon om parkslirekne, sjå www.plantevernleksikonet.no . Det er registrert 7 bygningar på tomta, alle av eldre opphav. Bygningane: 2 stk naust ved fjorden på nedsida av Brandsøyvegen, ca 130m i luftlinje fra tunet. Tunet består av bustadhus, driftsbygning og to mindre lagerbygninger/boder. Opp under skogen omtrent 50m i luftlinje fra tunet ligg ei mindre hytte. Jord: Overflatedyrka jord 3,5 daa Innmarksbeite 10,5 daa Skog av svært høg bonitet 132,1 daa Skog av høy bonitet 142,9 daa Skog av lav bonitet 275,0 daa Uproduktiv skog 78,8 daa Open jorddekt fastmark 0,5 daa Open grunnlendt fastmark 0,9 daa Bebygd, vann, bre 4,4 daa

Byggeår

1900

Innhold

Bustadhuset inneheld: Hovudplan: gang m/trapp, 2 stover, kjøkken, bad, 1 soverom , bod og gang. Loft: gang, 4 soverom og bod. Kjellar: kjellarareal Møbler og lausøyre føl ikkje med på salet. Bustaden blir ikkje videre rydda/vaska ut og overtatt i den stand det var på visning. Driftsbygning (bta 177 m2), Bygning av eldre standard med låve, silo og fjøs. Landbruksreiskap som slåmaskin, vedkløyver etc føl ikkje med på salet. Blir ikkje videre rydda ut, og reiskap/utstyr som står att blir overtatt i den stand det var på visning. Stabbur/eldhus (bta 24m2). Blir ikkje videre rydda ut og overtatt i den stand det var på visning. Uthus (bta 20 m2) Eldre bygning, antatt 1800-talet med eldhus i østre ende. Blir ikkje videre rydda ut og overtatt i den stand det var på visning. Skogshytte (bra 14 m2), Blir ikkje videre rydda ut og overtatt i den stand det var på visning. Sjøbu(bta 16 m2) Naust (bta 55 m2) ca 1950, Båtar føl i utgangspunktet ikkje med i handelen. Nausta blir ikkje videre rydda ut og overtatt i den stand dei var på visning.

Standard

Det er tatt tilstandsrapport på bustadhuset. Tilstandsrapporten ligg vedlagt salsoppgåva. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe.

Adkomst

Eigedomen har tilkomst frå offentleg veg.

Byggemåte

Det er tatt tilstandsrapport på våningshuset og verditakst for landbrukseigedomen. Utdrag frå rapporten følgjer: Bygningen bærer tydelig preg av alderen og fremstår med en teknisk tilstand som krever omfattende utbedringer og oppgraderinger for å opprettholde funksjonaliteten og sikkerheten. Flere bygningsdeler og installasjoner har fått tilstandsgrad 3 (TG3), noe som indikerer alvorlige avvik der funksjonen i stor grad er svekket, og hvor det er behov for nødvendige tiltak i umiddelbar fremtid. Dette gjelder både utbedring av skader og utskiftning av bygningsdeler med kort eller utløpt levetid. Samlet sett vurderes boligen å ha store vedlikeholds- og oppgraderingsbehov som må påregnes av deg som kjøper. Bygningens tilstand er ikke uvanlig for boliger med tilsvarende alder og utførelse, men som kjøper må du forvente og ta høyde for betydelige kostnader for å bringe boligen opp til en tilfredsstillende standard og funksjon. Alle bygningsdelar og installasjonar har avgrensa levetid. Konstruksjonane er bygd etter lov og forskrift som tek utgangspunkt i byggeåret og vil normalt ikkje tilfredsstille krava i dag. Med omsyn til den tekniske standarden på bygningane vert det vist til vedlagde tilstandsrapport fra takstmann Finn Sæle Barlund datert 14.08.2025, der enkelte bygningselementer har oppnådd tilstandsgrad 2 (TG2) og tilstandsgrad 3 (TG3). Interessentar vert oppmoda til å sette seg grundig inn i desse punkta samt eigenerklæringa som ligg ved salsoppgåva før det vert lagt inn bod på eigedomen. Meklar gjer elles merksam på kjøpar si undersøkingsplikt med heimel i avhendingslova. Følgjande bygningselement har TG3 Utvendig > Veggkonstruksjon Utvendig > Takkonstruksjon/Loft G Utvendig > Vinduer Utvendig > Dører Innvendig > Overflater Innvendig > Etasjeskille/gulv mot grunn Innvendig > Pipe og ildsted Innvendig > Krypkjeller Innvendig > Innvendige trapper Tekniske installasjoner > Elektrisk anlegg Tekniske installasjoner > Branntekniske forhold Tomteforhold > Fuktsikring og drenering Våtrom > 1.Etasje > Bad > Generell Våtrom > 1.Etasje > Bad > Tilliggende konstruksjoner våtrom Kjøkken > 1.Etasje > Kjøkken > Avtrekk Følgjande bygningselement har TG2: Utvendig > Taktekking Utvendig > Nedløp og beslag Innvendig > Radon Innvendig > Rom Under Terreng Innvendig > Innvendige dører Tekniske installasjoner > Vannledninger Tekniske installasjoner > Avløpsrør Tekniske installasjoner > Varmtvannstank Tomteforhold > Terrengforhold Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger Tomteforhold > Septiktank Kjøkken > 1.Etasje > Kjøkken > Overflater og innredning

Eiendomstype

Småbruk

Vei, vann og avløp

Eigedomen er knytt til offentleg vatn og avlaup. Alle eigedomar som er tilknytt offentleg vatn og avlaup har private stikkleidningar, som vedlikehaldast for eigar si eiga rekning. For ytterlegare opplysningar om dei private stikkleidningane tek ein kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.

Budgivning

Alle bod skal gjevast skriftleg og legitimert til meklar, som formidlar desse vidare til seljar. Dette gjer ein enkelt elektronisk ved å klikke på "gi bud" knappen på hjem.no, finn.no, via eiendomsmegler1.no eller på bodskjema vedlagt salsoppgåva. Meklar skal så snart som muleg stadfeste skriftleg ovanfor bodgjevar at bod er motteke og formidle det vidare til seljar.  Bod må  ikkje ha kortare akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte vising. Bod med kortare frist enn dette kan ikkje formidlast av meklar.  Meklar pliktar å leggje til rette for ei forsvarleg avvikling av bodrunden. For at boda skal kunne bli handsama bør dei ikkje ha ein kortare akseptfrist enn 30 minutt frå bodet er gjeve. Bod som vert gjeve etter normal arbeidstid vert handsama/formidla påfølgjande arbeidsdag.  Meklar tek ikkje ansvar for forseinkingar på el- eller telenettet. Under bodrunden kan akseptfristen kortast ned ved mottaking av nye bod. Akseptfristen frå kjøpar er absolutt. Det betyr at dersom seljar vel å akseptere bodet, må kjøpar meddelast aksepten innan akseptfristen går ut. Dersom du utset å gje inn bod til tett opp mot akseptfristen er det ei reell fare for at eigedomen kan bli seld før bodet ditt kjem fram til meklar. Ein syner elles til "Forbrukarinformasjon om bodgjeving", som også er ein del av salsoppgåva. Kjøpar er utanlandsk statsborgar Dersom ein kjøpar er utanlandsk statsborgar krevjast det at ein har D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Meklar rekvirerer dette samstundes som skøyte vert sendt inn til tinglysing hjå Kartverket. Skøytet vert så liggande hjå Kartverket fram til kjøpar har fått D-nummer av  skatteetaten. Deretter vert skøytet tinglyst. Denne prosessen vil ofte medføre at oppgjer og  utbetaling til seljar vert forseinka med nokre veker. Kjøpar må i desse tilfella enten ta atterhald i  b od om forseinka utbetaling til seljar, eller vere budd på å dekke forseinkingsrenter. Kontakt  ansvarleg meklar for informasjon før bodgjeving.

Overtakelse

Overtaking etter avtale. Legg inn ønskje om overtakingsdato ved bodgjeving. Mellom aksept av bod og tidspunktet for overtaking er det ikkje høve til å synfare eigedomen. Vi tilrår difor interessentar til å naudsynte mål og liknande på visinga.

Andre relevante opplysninger

Tomt med radiomast på Brandsøyåsen: Gnr 23 bnr 357 føl med i salet. Tomta er bortfesta til Kystverket, med inngått avtale for oppsett av radiomast. Kjøpar må forplikte seg til å signere på festeavtalen med Kystverket. Festetida er utan tidsavgrensning, med oppsigelsesrett for fester. Festeavgifta er betalt forskotsvis, og er gjort opp med buet. Sjå avtale med Kystverket. Frådeling parkeringsareal ved Brandsøyvegen 44 (gnr 23/292): Buet har godkjent fradeling av areal her som vist på vedlagt kart. Kjøpar av gbnr 23/1 må forplikte seg til å skrive under på avtale om fradeling dersom fradelinga blir godkjent av kommunen. Sjå vedlagte kart. Fradelt areal til Fylkeskommunen: Sjå vedlagte kart over avgitt areal til utviding av veg + nye tilkomster til naboeigedommer, erverva av Fylkeskommunen. Dei nye grensene er vist på kartet, men er ikkje registrerte i matrikkelen. Kjøpar av gnr. 23 bnr. 1 forpliktar seg til å signere på skjema om arealoverføring. Hjortevald: Eigedommen er med i felles hjortevald som består av 8 grunneigarar, som igjen er med i Nordalsfjord Storvald. Kontaktperson for hjortevaldet er Harry Solheim, og valdet har hatt ca 4 fellingsløyver pr år siste år. Partane betalar kr 280,- i fast beløp kvart år til hjortevaldet, i tillegg til kostnad for kjøtt dersom ein vil ha det. Sollid - «hytta» oppe på Storåkeren: Har eige gbnr, 23/22, men er ikkje oppmålt, og føl med i salet. Sjå skøyte/skyldskifte. Trovikhytta – hytta ute i Kleiva(gnr 23/15): Fradelt og eigd av Kinn kommune, med rett til gangveg over eigedomen her.

Boligselgerforsikring

Dødsbu/Utleigd/Seljar ikkje budd: Seljar har ikkje budd på eigedomen og er derfor ikkje kjend med feil eller manglar utover det som kjem fram av salgsdokumenta. Då seljar sin kunnskap om eigedomen på denne måten er avgrensa, vert kjøpar oppmoda til å gjere nødvendige undersøkingar. Eigenerklæringsskjema er ikkje utfylt då seljar ikkje har budd på eigedomen.   Seljar har teikna bustadseljarforsikring som er framforhandla av Söderberg & Partners AS. Forsikringa dekkjer seljar sitt ansvar etter avhendingslova, med dei avgrensingane som følgjer av forsikringsvilkåra og er avgrensa til salssummen til eigedomen, men oppad avgrensa til kr. 14 000 000,-. Seljar har i den samanhengen utarbeidd ei eigenerklæring om eigedomen. Eigenerklæringa ligg vedlagt salsoppgåva og interessentar vert oppmoda til å gjere seg kjend med denne før bodgiving/kjøp. Bustadseljarforsikringa sørgjer for at kjøpar kan forhalde seg til ein profesjonell og søkegod motpart som handterer eventuelle reklamasjonar fagleg og ryddig. Dersom kjøpar ikkje har teikna bustadkjøparforsikring kan hen reklamere direkte til Claims Link (tlf 67 83 51 30 eller post@claimslink.no), som representerer bustadseljarforsikringa til seljar.   Av vilkåra går det fram unntak i forsikringsdekninga, til dømes ved nye forhold som oppstår mellom aksept og overtaking. Garantiar/lovnader der seljar har påteke seg ansvar for eigenskapar ved eigedomen eller dokumentasjon av slike, vert ikkje dekt. I nokre tilfelle er det heller ikkje dekning der seljar har opptrådt forsettleg eller grovt aktlaust. Forsikringa omfattar heller ikkje ein redusert bustadverdi som skuldast skadedyr/insekt, til dømes skjeggkre/perlekre/sølvkre, veggdyr, pelsbiller, maur, borebiller og tilsvarande. I samsvar med lov og rettspraksis må det reklamerast “innan rimeleg tid”. Det vert tilrådd å reklamere umiddelbart/snarast mogleg og seinast innan 2 månader frå forholdet vart/burde vorte oppdaga.   Dersom kjøpar utbetrar mangelskrav på eiga hand, kan dette medføre at reklamasjonsretten vert tapt.

Boligkjøperforsikring

Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring Pluss og Bustadkjøparforsikring frå HELP Forsikring AS. Bustadkjøparforsikring er ei rettshjelpsforsikring som gir tryggleik og profesjonell juridisk hjelp dersom det blir oppdaga uventa feil eller manglar ved bustaden dei neste fem åra. Bustadkjøparforsikring Pluss har same dekning som bustadkjøparforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområde i privatlivet. Les meir om begge forsikringane i vedlagde materiell eller på help.no. Det blir gjort merksam på at meklarføretaket mottar kr 1 900 / 2 600 / 2 600,- (avhengig av bustadtype) i kostnadsgodtgjersle for kvar forsikringsavtale som blir formidla på Bustadkjøparforsikring Pluss og kr 2 900 ,- / 3 600,- / 3 600,- i kostnadsgodtgjersle for Bustadkjøparforsikring.

Avgiftsbeskrivelse

Inkl. Eigedomsskatt kr 4 454, og renovasjon fra Nomil kr 5.018,-

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.

Sentrale lover

Eigedomen vert seld etter reglane i avhendingslova. Salsoppgåva er basert på dei opplysningane seljar har gitt til bygningsakkyndig og meklar, samt opplysningar innhenta frå kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelege kjelder. Eigedomen skal overleverast til kjøpar i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøpar set seg grundig inn i alle salsdokumenta, med dette salsoppgåve, tilstandsrapport og seljar si egenerklæring. Kjøpar vert sett på som kjent med forhold som er tydeleg beskrive i salsdokumenta. Forhold som er beskrive i salsdokumenta kan ikkje påberopast som manglar. Dette gjeld uavhengig av om kjøpar har lest dokumenta. Alle interessentar vert oppmoda til å undersøkje eigedomen nøye, gjerne saman med fagkyndig før bod vert gjeve. Kjøpar som vel å kjøpe usett kan ikkje gjere gjeldande som mangel noko han burde blitt kjent med ved undersøkinga. Dersom det er behov for avklaringar, anbefalar vi at kjøpar rådfører seg med eigedomsmeklar eller ein bygningsakyndig før det vert lagt inn bod.   Dersom kjøpar ikkje er forbrukar seljast eigedomen «som den er», og seljar sitt ansvar er då avgrensa jf.§ 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpar si undersøkingsplikt, med dette oppmoding om å undersøkje eigedomen nøye, gjeld og for kjøparar som ikkje vert vurdert som forbrukarar.  På grunn av ulike avtalevilkår kan seljar vurdere bod frå ein som ikkje er forbrukar, ulikt frå ein forbrukar sitt bod. Dersom kjøpar ikkje er forbrukar, er seljar sitt mulege mangelsansvar avgrensa fordi eigedomen vert seld "som den er".  Seljar kan ikkje ta «som den er» atterhald ovanfor ein forbrukarkjøpar. Sjølv eit lågare bod frå ein som ikkje er forbrukar kan foretrekkast fordi avgrensinga i muleg mangelsansvar kan ha eigenverdi for seljar. Seljar står fritt til å forkaste eller akseptere eitkvart bod, og pliktar til dømes ikkje å akseptere høgste bod.  Bodgjevarar får informasjon dersom andre bod er gjeve av ein som ikkje er forbrukar.  Forbrukarkjøp - definisjon: Med forbrukarkjøp meinast kjøp av eigedom når kjøparen er ein fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd. Forbrukar - avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen, eller det ligg føre brot på bestemmingane i avhendingslova §§ 3-2 til 3-8. Dersom eigedomen ikkje er i samsvar med det kjøparen må kunne vente ut frå alder, type og synleg tilstand, kan det vere grunnlag for mangelskrav. Det same gjeld dersom det er halde tilbake eller gitt urette opplysningar om eigedomen. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut frå at det virka inn på avtalen at opplysningen ikkje vart gitt eller at feil urette opplysningar ikke blir retta i tide på ein tydeleg måte. Ein bustad som har blitt brukt i ei viss tid, har vanlegvis blitt utsett for slitasje og skadar kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøpar rekne med, og det kan avdekkast enkelte forhold etter overtakinga som gjer det naudsynt med utbetringa utbedringar. Normal slitasje og skadar som gjer det naudsynt med utbetring, er innanfor kva kjøpar må vente og vil ikkje utgjere ein mangel. Bustaden kan ha ein mangel etter avhendingslova § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsett at avviket er på 2 % eller meir og minimum 1 kvm. Ved berekning av eit eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøpar sjølv dekke tap/kostnader opptil eit beløp på kr 10 000 (eigendel). Ikkje - forbrukar (næringsdrivande) – definisjon: Dersom kjøpar er ein juridisk person, eller ein fysisk person som hovudsakeleg handlar som ledd i næringsverksemnd, vil kjøpet ikkje bli sett på som eit forbrukarkjøp.  Ikkje - forbrukar – avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen. Eigedomen vert seld «som den er», og seljar sitt ansvar utover det konkret avtalte er då avgrensa etter avhendingslova § 3-9, første ledd andre setning.  Avhendingslova § 3-3 andre ledd vert fråviken, og korvidt arealsvikt i bustaden utgjer ein mangel vert vurdert etter avhendingslova § 3-8.  Ein føresetnad for salet er at skøyet for eigedomen vert tinglyst på kjøpar. Interessentar og kjøpar må godta at seljar og meklar brukar elektronisk kommunikasjon i salsprosessen. I trå med eigedomsmeklingsforskrifta vil informasjon om oppdragsgivar, salsobjektet, interessentar og kjøpar bli lagra av meklarføretaket i min. 10 år. Sjå em1.no for meir informasjon om handsaminga vår av personopplysningar.

Personopplysningsloven

Vi gjer interessentar og kjøparar merksame på at vi vil handsame, etter personopplysingslova, personopplysningane dine i den utstrekning dette er naudsynt for å oppfylle våre lovpålagte plikter, med dette for å kunne gjere kundekontroll etter kvitvaskingslova samt for å utføre oppgåver som vi er pålagt etter eigedomsmeklingslova.

Annen informasjon

Odelsrett: Utdrag frå lanbrukstakst: Ifølge arealklassifisering på Nibio pr. 6.8.2025 oppfyller ikke eiendommen dagens arealkrav i Odelslovens §2 da den har mindre enn 500 daa produktiv skog og mindre enn 35 daa full- eller overflatedyrka jord. Etter odelslova § 2 er odelsrett bare aktuell når eiendommen enten har minst 35 daa dyrka jord eller minst 500 daa produktiv skog. Siden ingen av tersklene nås, utløses det i utgangspunktet ingen odelseller åsetesrett ved eierskifte
Konsesjon: Eigedomen er konsesjonspliktig driveplikt i etter Konsesjonslova og jordlova sine bestemmingar. Ihht Kinn kommune vil det sannsynlegvis bli krevd buplikt på eigedomen. Vedkomande konsesjon gjeld følgande ved dette salet:   Seljar har risikoen for at det er avtalt for høg kjøpesum etter konsesjonslov § 9a. Kvar av partane kan i så fall fri seg frå avtalen ved skriftleg melding til meklar. Partane kan ikkje fremje krav mot kvarandre som følgje av slik oppseiing av avtalen.   Kjøpar har risikoen for at konsesjon vert nekta med grunnlag i konsesjonslov sine andre bestemmingar, med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd.   Dersom den situasjonen skulle oppstå at kjøpar ikkje får konsesjon grunna i dei forholda som er vist til i konsesjonslova sine andre bestemmelsar med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd, skal oppgjeret til seljar ligge føre som avtalt i § 1 i kontrakten, men då 2 månader frå endeleg vedtak om avslag.   Naudsynt sikkerheit for kjøpesummen må i eit slikt tilfelle opprettast som tredjemannspant i eigedomen, og seljar pliktar å underteikne på pantedokument for tredjemannspant, dersom partane ikkje innan 2 veker frå endeleg avslag på konsesjonen vert enige om anna sikkerheit.   Konsejonslova § 9 og § 9a har slik ordlyd: § 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment (§ 9 a - priskontroll ved erverv av landbrukseiendom). Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget.  
Boplikt: Ihht Kinn kommune vil det sannsynlegvis bli krevd buplikt på eigedomen.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 17 705