Harald Hardrådes veg 9

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 209 m²
BRA-i: 180 m²
BRA-e: 29 m²
TBA: 66 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er en eldre frittstående garasje på eiendommen, og i tillegg er det parkeringsmuligheter på egen gårdsplass. Det er viktig å merke seg at garasjen er av eldre årgang, og størrelse på garasjeåpning kan ikke garanteres å være tilpasset dagens bilpark/bilstørrelse.

Eiendom

Tomteareal er 1 030 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1 030,40 m². Tomten er noe skrånende og det er etablert diverse terrengtrapper og støttemurer for å utligne høydeforskjellene. Hagen er opparbeidet med plen og diverse beplantning av busker, trær og blomster. Det er flere fine uteplasser på begge sider av boligen så her kan sola nytes store deler av dagen. Fra eiendommen er det godt utsyn mot vest. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. På grunnkartet megler har mottatt fra Hamar kommune er det oppgitt at tomtegrensene er mindre nøyaktige på 3 sider og nøyaktig på en side (mot nabo med gnr. 7, bnr. 409).

Byggeår

1957

Innhold

Enebolig over tre plan som består av følgende rom: Kjeller: Entré, bad, vaskerom og kjellerstue. 1. etasje: Entré, stue, kjøkken og soverom. 2. etasje: Tre soverom og bad. Balkong på 23,4 m². Veranda på 30,1 m². Platting på 19,9 m². Platting på 14,7 m². Platting på 7,9 m². Eiendommen har en garasje på 12,7 m² og en frittstående bod på 13 m². I tillegg medfølger en utvendig bod på 2,5 m².

Standard

Velkommen til Harald Hardrådes veg 9! Dette er en innholdsrik enebolig over tre plan som er betydelig oppgradert gjennom årene, med blant annet nyere tak, fasade, kjøkken og bad. Boligen har en fleksibel planløsning med totalt fire soverom fordelt på to etasjer samt kjeller, og flere store uteplasser som utvider boarealet i sommerhalvåret. Selv om boligen er velholdt må det alltid påregnes noe vedlikeholdsbehov på eldre bygninger. Entré 1. etasje: Fra gårdsplassen har du adkomst til hovedinngangen via en terrengtrapp. Her blir du ønsket velkommen inn i gangen som har flislagt gulv med varmekabler. Her er det plass til å henge fra seg yttertøy. Fra entréen er det direkte tilgang til et soverom, og en hall leder videre inn til stuen og trappen til de andre etasjene. Stue: I den koselige romslige stuen er det god plass til både sofagruppe og stort spisebord. Lyse veggoverflater, moderne gulv og malt panel i himlingen danner en hyggelig atmosfære i rommet. En vedovn gir lun varme, supplert av en varmepumpe fra 2012. Gulvet ble lagt nytt i 2022. Fra stuen er det utgang til en stor, delvis overbygget veranda som blir en naturlig samlingsplass på varme sommerdager. I stuen er det god plass til flere møbleringssoner både til tv-stue og spise-stue. Kjøkken: Kjøkkenet er et separat rom med godt lysinnslipp fra vinduene. Rommet ble oppgradert i 2016 og har en praktisk utforming med godt med skap- og benkeplass. Innredningen har profilerte fronter og laminatbenkeplate. Alle hvitevarer er integrerte, inkludert kjøl/fryseskap, oppvaskmaskin, platetopp, mikrobølgeovn og stekeovn. En kjøkkenventilator trekker matos rett ut. Soverom 1. etasje: Praktisk plassert ved hovedinngangen ligger et soverom som egner seg godt som gjesterom, kontor eller lekerom. Rommet har furugulv og panel på veggene. 2. etasje: En malt tretrapp fører opp til en gang som fordeler til etasjens tre soverom og bad. Skråtak gir rommene karakter. Soverom: Andre etasje inneholder tre soverom av varierende størrelse. Hovedsoverommet har direkte utgang til en stor balkong. De andre rommene passer godt som barnerom eller kontor. Balkong: Fra hovedsoverommet er det utgang til en balkong på 23 m², plassert på taket av tilbygget. Her er det god plass til utemøbler. Bad 2. etasje: Badet ble oppgradert i 2010. Det har flislagt gulv med elektriske varmekabler, veggfliser og badekar. Innredningen består av en servant med skuffer. I tillegg er det toalett. En elektrisk vifte sørger for ventilasjon. Badet har et oppgraderingsbehov grunnet alder på tettesjikt. Kjeller: Kjelleren har egen inngang og inneholder bad, vaskerom og et innredet rom som benyttes til kjellerstue. Dette gir en fleksibel bruk av etasjen. Innredning av kjeller er ikke omsøkt og rommen er ikke godkjent for varig opphold. Kjellerstue: Et stort, innredet rom med vedovn, som fungerer godt som en ekstra stue eller hobbyrom. Rommet er ikke godkjent for varig opphold. Bad i kjeller: Badet er fra 2005 og har flislagt gulv med elektriske varmekabler. Rommet er utstyrt med dusjkabinett, toalett og servant. Ventilasjonen er mekanisk. Badet har et oppgraderingsbehov grunnet alder på tettesjikt. Vaskerom: Et romslig og praktisk vaskerom fra 2005. Her er det flislagt gulv, opplegg for vaskemaskin og en utslagsvask. Rommet har god plass til tørkestativ og oppbevaring. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Laminat, furu, betong og fliser. Vegger: Trepanel, malte plater og betong. Himling: Malte plater og trepanel. Lagring: Boligen har en innvendig bod i kjeller på 3 m². I tillegg er det en utvendig, frittstående bod på 13 m² og en garasje på 13 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Medfølgende hvitevarer leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.05.2026. Bygning: Enebolig over 2 plan med kjeller opprinnelig oppført i 1957. Bygningen har grunnmur i lettklinkerblokker, og det er stripefundamenter av betong under grunnmur. Betongdekke mot grunn. I rom under terreng er det laminatgulv og vegger av betong/mur. Dreneringen antas å være fra 1957. Over grunnmur er boligen generelt oppført i trekonstruksjoner med den byggemåten som var vanlig ved oppføringstidspunktet. Utvendig kledd med liggende panel. Boligen ble delvis renovert i perioden 2002-2007. Yttervegger på hovedhuset ble foret ut, etterisolert, og fikk ny vindsperre og kledning i 2014. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Tak: Taktekkingen er av betongtakstein fra 2005 og er besiktiget fra bakkenivå. Takkonstruksjonen har sperrekonstruksjon. Takrenner, nedløp og beslag er av aluminium, fra 2005. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe og vedovn. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass fra perioden mellom 2007 og 2013 i hovedetasjen. Bygningen har også trevinduer med koblet glass, en eldre konstruksjonsløsning der to glassrammer er montert sammen for å oppnå bedre isolasjon enn enkeltglass. Løsningen fungerer fremdeles teknisk, men har generelt lavere energieffektivitet og høyere varmetap sammenlignet med moderne isolerglass Dører: Bygningen har malt hovedytterdør og malt balkongdør i tre. Hovedinngangsdør og balkongdør i hovedetasjen er fra 2013. Dører i kjeller er fra 1978. Innvendig har boligen malte profilerte dører. Trapper/adkomst: Innvendig har boligen en malt tretrapp. Utvendige trapper : Utvendig trapp fra gårdsplass til inngangspartiet er bygget av betong med stålrekkverk. Terrengtrapp i treverk. Balkong/terrasse: Balkong på ca. 23 m² er bygget med impregnert bjelkelag og terrassebord på taket på tilbygget. Veranda på ca. 30 m² er bygget med impregnert bjelkelag og terrassebord. Platting foran på ca. 8 m² er bygget med impregnert bjelkelag og terrassebord. Platting bak på ca. 20 m² er bygget med impregnert bjelkelag og terrassebord. Platting mot syd på ca. 15 m² er bygget med impregnert bjelkelag og terrassebord. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber. Det er også innvendige vannledninger av plast (rør i rør) fra 2010. Avløpsrør er av støpejern. Varmtvannstanken er på ca. 300 liter og den er fra 2013. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Bad i 2. etasje og bad i kjeller har elektrisk styrt vifte. Vaskerommet har naturlig ventilering. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Oppvarming av boligen skjer med elektrisitet til panelovner, varmepumpe i stue, vedovn i stue og kjellerstue, og varmekabler på begge bad. Bod: Bod er oppført med trekonstruksjoner og pultak, byggeår 1976. Bygget har Leca ringmur. Vegger er oppført med liggende kledning og åpent reisverk. Utvendig er det pappshingel. Taknedløp og takrenner er av aluminium. Det er en låsbar dør på siden. Garasje: Garasje er oppført med trekonstruksjoner og buet tak, byggeår 1978. Den har støpte vegger på støpt såle. Vegger er oppført med stående kledning på murvegger. Utvendig er det stålplater. Det er garasjeport i fronten. Det er viktig å merke seg at garasjen er av eldre årgang, og størrelse på garasjeåpning kan ikke garanteres å være tilpasset dagens bilpark/bilstørrelse. ...................... Elektrisk anlegg: Boligen har automatsikringer og åpent anlegg. Utført elkontroll i mai 2026. Det elektriske anlegget er vurdert i henhold til NS 3600:2025. Det foreligger ingen registrerte avvik, og anlegget fremstår som funksjonelt ut fra de kontrollene takstmannen har gjennomført. Takstmannen kan ikke utelukke skjulte feil og mangler, da vurderingen er basert på visuell kontroll og fremlagt dokumentasjon. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Lagt opp 3 nye kurser på kjøkkenet av eier, som er utdannet elektriker. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Nei ....................... Iht. tilstandsrapporten har følgende elementer fått tilstandsgrad 2(TG2) eller tilstandsgrad 3(TG3): TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Vinduer | Vinduene har nådd en alder (over 15 år) som erfaringsmessig tilsier at isoleringsevnen er svekket, og at punktering kan oppstå i tiden som kommer. Eldre vinduer som er over 15 år vil ha nedsatt isolasjonsevne og vil kunne gi varmetap, dårlig inneklima og høyere strømregning. Det anbefales å gjøre en faglig vurdering, om vinduer bør vurderes byttet for bedre isolasjon, komfort og energieffektivitet. - Eldre vinduer | Vinduene består av koblede glass, en eldre konstruksjonsløsning der to glassrammer er montert sammen for å oppnå bedre isolasjon enn enkeltglass. Løsningen fungerer fremdeles teknisk, men har generelt lavere energieffektivitet og høyere varmetap sammenlignet med moderne isolerglass. Koblede glass krever løpende vedlikehold for å bevare funksjonaliteten, blant annet jevnlig kontroll av kitt, maling og beslag for å hindre luft- og fuktlekkasjer. Vinduene vurderes å være i brukbar stand, men alderen og konstruksjonen innebærer at de har kortere restlevetid enn mer moderne alternativer. Konsekvensen av koblede glass er redusert isolasjonsevne, økt risiko for trekk og potensielt høyere energikostnader. Over tid kan mangelfullt vedlikehold føre til råte i rammer og karmer, samt begynnende kondensproblemer mellom glassene. Tiltak anbefales i form av godt og regelmessig vedlikehold, herunder kontroll av kittfuger, maling og tetninger. Dersom vinduene viser tegn til nedbrytning eller funksjonssvikt, kan utskifting til moderne isolerglass være en hensiktsmessig løsning for å forbedre energiytelse og komfort i bygget. - Dører | Ruten i døren nådd en alder (over 40 år) som erfaringsmessig tilsier at isoleringsevnen er svekket, og at punktering kan oppstå i tiden som kommer. Eldre dører som er over 40 år vil ha nedsatt isolasjonsevne og vil kunne gi varmetap, dårlig inneklima og høyere strømregning. Det anbefales å gjøre en faglig vurdering, om dør eller glass bør vurderes byttet for bedre isolasjon, komfort og energieffektivitet. For å lukke avviket må dører skiftes. Det bemerkes at det ikke er umiddelbare behov for dette. - Overflater | Det er registrert flere forhold knyttet til gulv og overflater i boligen. I entréen er det knirk i flisgulvet, noe som indikerer mulig bevegelse i underlaget eller mangelfull heft mellom fliser og undergulv. Videre er det knirk i gulvet i gang i 2. etasje, som kan tyde på utilstrekkelig feste mellom gulvbord og bjelkelag eller svikt i konstruksjonen. På hovedsoverom i 2. etasje er det observert hakk i gulvoverflaten, som fremstår som mekaniske skader. I tillegg er det svelling i skjøtene i gulvet på soverom i 2. etasje, noe som kan være relatert til fuktpåvirkning eller manglende ekspansjonsmulighet i gulvkonstruksjonen. Det er også registrert løs maling i taket på hovedsoverom i 2. etasje, som kan indikere dårlig vedheft, underarbeid som ikke er tilfredsstillende utført, eller påvirkning fra fukt eller temperaturvariasjoner. Dersom forholdene ikke utbedres, kan knirk og bevegelse i gulv føre til økt slitasje, redusert bokomfort og i verste fall videre skade på gulvkonstruksjonen. Hakk og svelling i gulv kan forverres over tid og gi et ujevnt og lite tiltalende gulv, samt økt risiko for ytterligere materialskader. Løs maling i tak kan medføre avflassing og forringelse av overflaten, samt indikere underliggende problemer som bør avklares. Det anbefales at årsaken til knirk undersøkes nærmere, herunder kontroll av undergulv og innfesting, og at nødvendige justeringer eller reparasjoner utføres. Skadet og svellt gulv bør vurderes utbedret ved sliping, utskifting av berørte bord eller annen egnet reparasjonsmetode. Løs maling i tak bør skrapes ned til fast underlag, underlaget kontrolleres for fukt, og taket males på nytt med korrekt forarbeid og egnede produkter. - Pipe og ildsted | Det er registrert at mer enn halvparten av forventet brukstid for pipen er passert, noe som indikerer at konstruksjonen er kommet langt i sin aldringsfase. Selv om pipen fortsatt kan være funksjonell, vil materialet over tid kunne få redusert motstandsevne mot fukt, temperatursvingninger og mekanisk påvirkning. Slitasje i overflater, fuger og murverk er typiske tegn ved eldre piper, og dette kan medføre økt risiko for at mindre skader utvikler seg uten at det er lett synlig i tidlig fase. Aldringen innebærer også at tidligere utført arbeid og materialstandard kan avvike fra dagens krav og forventninger til sikkerhet og teknisk tilstand. Konsekvensen av at pipen har passert store deler av sin forventede brukstid er økt risiko for svekket konstruksjon, redusert tetthet og mulige lekkasjer i fuger eller murverk. Dette kan på sikt føre til fuktinntrengning, avskalling, oppsprekking eller i verste fall svekkelse som påvirker brannsikkerheten dersom pipen brukes til fyring. Tiltak bør omfatte jevnlig kontroll av pipen, gjerne ved kvalifisert fagperson eller feiertjeneste, med vurdering av om fuger, overflater eller murverk trenger reparasjon. Dersom det observeres tegn til nedbrytning eller funksjonssvekkelse, bør rehabilitering eller utskifting av innvendig rør/foring vurderes for å sikre trygg og varig bruk. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist indikasjoner på fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Observasjonene tyder på at det forekommer innsig av fukt fra omkringliggende grunnmasser eller overflatevann, noe som kan skyldes mangelfull eller svekket utvendig fuktsikring, utilstrekkelig drenering eller naturlig aldring av konstruksjonen. Slike forhold er ikke uvanlige for kjellermurer, særlig i eldre bygg, men indikerer at muren ikke er tilstrekkelig beskyttet mot fuktpåvirkning over tid. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Dersom fuktgjennomtrengningen vedvarer, kan dette medføre økt fuktbelastning i kjellerrom, risiko for mugg- og soppdannelse, redusert inneklima og potensiell nedbrytning av murkonstruksjonen. Over tid kan dette også føre til skader på innvendige overflater og eventuelle innredninger i kjelleren. Det anbefales å foreta nærmere undersøkelser for å avklare omfang og årsak til fuktproblematikken, herunder kontroll av drenering, terrengfall og utvendig fuktsikring. Avhengig av funn kan aktuelle tiltak være utbedring eller etablering av ny drenering, forbedring av overflatevannshåndtering, samt eventuell utvendig eller innvendig fuktsikring av kjellermuren. - Sluk, membran og tettesjikt, bad 2. etasje | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Membranløsningen har passert mer enn halvparten av sin forventede brukstid, noe som innebærer at materialenes elastisitet, tetthet og evne til å motstå mekanisk påkjenning og fuktpåvirkning gradvis reduseres. Over tid vil membraner bli mer sårbare for sprekker, avskalling, svekket heft og nedbrytning som følge av aldring, kjemisk påvirkning og temperaturvariasjoner. Selv om funksjonen kan være tilfredsstillende på vurderingstidspunktet, er dette et tegn på teknisk forringelse som gjør at membranen ikke lenger kan anses å inneha samme sikkerhetsmargin som ved nyinstallasjon. Aldersrelatert slitasje øker risikoen for at membranen ikke lenger gir tilstrekkelig beskyttelse mot fukt og vanninntrenging, spesielt i områder utsatt for jevn belastning eller bevegelse i konstruksjonen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Konsekvensen av at membranløsningen har passert mer enn halvparten av sin forventede brukstid, er økt sannsynlighet for fuktskader, lekkasjer, skjulte konstruksjonsskader og svekket byggfysisk sikkerhet dersom membranen svikter. Tiltak som anbefales er regelmessig oppfølging og kontroll for å avdekke tidlige tegn på svekkelse, samt planlegging av fornyelse eller rehabilitering av membranløsningen innen rimelig tid for å sikre varig beskyttelse. Dersom det foreligger tegn på fukt eller slitasje, bør nærmere undersøkelser utføres og nødvendige reparasjoner gjennomføres for å hindre ytterligere skader. - Overflater vegger og himling, bad kjeller | Det er påvist sprekker i fliser. Det er påvist sprekker i fliser i området ved ventil. Sprekkene kan ha sammenheng med bevegelser i underlaget, temperatur- og fuktpåvirkning eller spenningskonsentrasjoner rundt gjennomføringen for ventil. Slike områder er særlig utsatt, da hulltaking i fliser og underlag kan svekke konstruksjonen lokalt dersom det ikke er tilstrekkelig avlastning eller korrekt utført montering. Sprekkene indikerer at flislaget ikke lenger er intakt, og at det kan foreligge begynnende svikt i flis eller festemasse rundt ventilen. Fliser må skiftes. Skadet flis er i et område hvor den kun utgjør et estetisk avvik. Dersom sprekkene ikke utbedres, kan de over tid føre til ytterligere oppsprekking og løsnet flis, samt økt risiko for fuktinntrenging bak flislaget, særlig i rom med varierende temperatur eller fuktbelastning. Dette kan igjen medføre skade på underliggende konstruksjoner og redusert levetid for overflaten. Det anbefales å undersøke omfanget av sprekkdannelsen nærmere, herunder kontroll av underlag og ventilgjennomføring. Aktuelle tiltak kan være utskifting av skadede fliser, forbedring av festemasse og eventuelt elastisk fuging rundt ventilen for å ta opp bevegelser. Ved tegn til underliggende konstruksjons- eller fuktproblematikk bør dette avklares og utbedres før ny overflate etableres. - Sluk, membran og tettesjikt, bad kjeller | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Membranløsningen har passert mer enn halvparten av sin forventede brukstid, noe som innebærer at materialenes elastisitet, tetthet og evne til å motstå mekanisk påkjenning og fuktpåvirkning gradvis reduseres. Over tid vil membraner bli mer sårbare for sprekker, avskalling, svekket heft og nedbrytning som følge av aldring, kjemisk påvirkning og temperaturvariasjoner. Selv om funksjonen kan være tilfredsstillende på vurderingstidspunktet, er dette et tegn på teknisk forringelse som gjør at membranen ikke lenger kan anses å inneha samme sikkerhetsmargin som ved nyinstallasjon. Aldersrelatert slitasje øker risikoen for at membranen ikke lenger gir tilstrekkelig beskyttelse mot fukt og vanninntrenging, spesielt i områder utsatt for jevn belastning eller bevegelse i konstruksjonen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Konsekvensen av at membranløsningen har passert mer enn halvparten av sin forventede brukstid, er økt sannsynlighet for fuktskader, lekkasjer, skjulte konstruksjonsskader og svekket byggfysisk sikkerhet dersom membranen svikter. Tiltak som anbefales er regelmessig oppfølging og kontroll for å avdekke tidlige tegn på svekkelse, samt planlegging av fornyelse eller rehabilitering av membranløsningen innen rimelig tid for å sikre varig beskyttelse. Dersom det foreligger tegn på fukt eller slitasje, bør nærmere undersøkelser utføres og nødvendige reparasjoner gjennomføres for å hindre ytterligere skader. - Overflater Gulv, vaskerom kjeller | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er påvist avvik i fallforholdene mot sluk i våtrommet, og disse oppfyller ikke kravene som gjaldt i forskrift på byggetidspunktet. Feil fall kan føre til at vann ikke ledes effektivt mot sluket, noe som gir økt risiko for at fukt og vann blir stående på gulvoverflater eller trekker inn i omkringliggende konstruksjoner. Manglende eller utilstrekkelig fall er også en indikasjon på at utførelsen ikke tilfredsstiller grunnleggende våtromsfunksjon, og dette svekker både sikkerhet mot fuktskader og den tekniske levetiden for rommet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Konsekvensen av avvikende fall er at vann kan bli stående og gi risiko for fuktskader, oppfukting av konstruksjoner, samt utvikling av mugg og råte over tid dersom forholdet ikke utbedres. Dette kan medføre betydelige reparasjonskostnader og redusert funksjonalitet i våtrommet. Tiltak bør omfatte nærmere vurdering av om det foreligger skader i underliggende membran, og avhengig av skadeomfang kan det være nødvendig med etablering av korrekt fall gjennom ombygging av gulvet. I påvente av utbedring anbefales det å være særlig oppmerksom på fuktbelastning og sikre god ventilasjon og tørking i rommet. - Sluk, membran og tettesjikt, vaskerom kjeller | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Membranløsningen har passert mer enn halvparten av sin forventede brukstid, noe som innebærer at materialenes elastisitet, tetthet og evne til å motstå mekanisk påkjenning og fuktpåvirkning gradvis reduseres. Over tid vil membraner bli mer sårbare for sprekker, avskalling, svekket heft og nedbrytning som følge av aldring, kjemisk påvirkning og temperaturvariasjoner. Selv om funksjonen kan være tilfredsstillende på vurderingstidspunktet, er dette et tegn på teknisk forringelse som gjør at membranen ikke lenger kan anses å inneha samme sikkerhetsmargin som ved nyinstallasjon. Aldersrelatert slitasje øker risikoen for at membranen ikke lenger gir tilstrekkelig beskyttelse mot fukt og vanninntrenging, spesielt i områder utsatt for jevn belastning eller bevegelse i konstruksjonen. Det kan ikke konstateres membran i aktuell konstruksjon, da membran ikke er synlig ved befaring og det heller ikke foreligger dokumentasjon som bekrefter at membran er etablert. Manglende synlig membran og fravær av dokumentasjon innebærer usikkerhet knyttet til om konstruksjonen har tilfredsstillende fuktsikring. For våtrom eller andre fuktutsatte soner er membran en kritisk del av oppbyggingen for å hindre fuktgjennomtrenging til underliggende konstruksjoner. Når membran ikke kan påvises, kan det ikke verifiseres at utførelsen er i samsvar med gjeldende krav og anbefalt praksis på tidspunktet for etablering. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Konsekvensen av at membranløsningen har passert mer enn halvparten av sin forventede brukstid, er økt sannsynlighet for fuktskader, lekkasjer, skjulte konstruksjonsskader og svekket byggfysisk sikkerhet dersom membranen svikter. Tiltak som anbefales er regelmessig oppfølging og kontroll for å avdekke tidlige tegn på svekkelse, samt planlegging av fornyelse eller rehabilitering av membranløsningen innen rimelig tid for å sikre varig beskyttelse. Dersom det foreligger tegn på fukt eller slitasje, bør nærmere undersøkelser utføres og nødvendige reparasjoner gjennomføres for å hindre ytterligere skader. Dersom membran mangler eller er mangelfull, er det økt risiko for fuktskader i tilstøtende og underliggende konstruksjoner, noe som over tid kan føre til råte, muggvekst, redusert inneklima og kostbare reparasjoner. Manglende dokumentasjon kan også få betydning ved eierskifte eller forsikringsmessige forhold. Det anbefales å foreta nærmere undersøkelser for å avklare omfang og utførelse av eventuell fuktsikring, for eksempel ved fuktmålinger eller åpning av konstruksjonen. Avhengig av resultatene kan det være nødvendig å etablere ny membran og eventuelt rehabilitere berørte overflater for å sikre tilfredsstillende fuktsikring og redusere risiko for fremtidige skader. - Ventilasjon, vaskerom kjeller | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Rommet har kun naturlig ventilasjon, noe som innebærer at luftutskiftingen er avhengig av trykkforskjeller, temperaturforskjeller og vind, og dermed ikke gir en stabil eller tilstrekkelig regulert ventilasjonsfunksjon. Naturlig ventilasjon alene gir ofte begrenset luftbevegelse, særlig i perioder med lite vind eller små temperaturvariasjoner, og kan føre til at fukt, lukt og forurensninger ikke transporteres effektivt ut av rommet. Dette avviket gjør at inneklimaet ikke nødvendigvis holder en tilfredsstillende standard etter dagens anbefalinger for ventilasjon og luftkvalitet, spesielt i rom med oppholdsaktivitet, tekniske installasjoner eller fuktproduksjon. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. Konsekvensen av at rommet kun har naturlig ventilasjon er økt risiko for dårlig luftkvalitet, opphopning av fukt og eventuelle luktproblemer, noe som over tid kan føre til muggvekst, forringet innemiljø eller redusert komfort. Tiltak som anbefales er å vurdere etablering av mekanisk ventilasjon eller forbedring av eksisterende lufteløsning, slik at luftutskiftingen blir mer kontrollert og tilpasset rommets bruk. Det bør samtidig kontrolleres om dagens åpninger for naturlig ventilasjon er tilstrekkelige og fungerer som forutsatt. - Overflater og innredning, kjøkken 1. etasje | Det er ikke påvist tegn på at det er montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum, dette er et krav på kjøkkenet ut ifra alder. Det er ikke påvist tegn til at det er etablert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin eller oppvaskkum, noe som også er et krav for denne typen kjøkken basert på alder og forskriftsnivå på etableringstidspunktet. Manglende installasjon av dette innebærer at kjøkkenet ikke har den nødvendige forebyggende beskyttelsen mot vannskader som forutsettes i moderne boligstandard. Det bør monteres lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum. Manglende lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin og oppvaskkum øker risikoen for uoppdagede vannlekkasjer, som over tid kan føre til fuktskader på gulv, skap og underliggende konstruksjoner. Det anbefales å installere lekkasjedeteksjon med automatisk vannstopp ved oppvaskmaskin og oppvaskkum, for å redusere skadepotensialet og bringe kjøkkenet opp til forventet sikkerhetsnivå. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på de innvendige vannledningene, noe som innebærer at rørsystemet er i en aldrende fase der materialenes styrke, korrosjonsmotstand og tetthet gradvis kan være svekket. Eldre vannledninger vil naturlig utvikle avleiringer, redusert vannføring, korrosjon og økt risiko for punktlekkasjer. Selv om anlegget kan være funksjonelt på vurderingstidspunktet, gir alderen en tydelig indikasjon på at de tekniske sikkerhetsmarginene ikke lenger er på nivå med dagens standard for rørinstallasjoner. Det er også større sannsynlighet for at svekkelser i rørvegger og koblinger vil utvikle seg uten synlige forvarsler, noe som gjør systemet mer sårbart for skader. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen av at vannledningene har passert mer enn halvparten av forventet brukstid er økt risiko for lekkasjer, vannskader, korrosjon og driftsforstyrrelser, som potensielt kan forårsake betydelige følgeskader på bygningskonstruksjoner og innredning. Tiltak som anbefales er jevnlig kontroll av røranleggets tilstand, inkludert vurdering av materiale, alder, synlige koblinger og eventuelle tegn til korrosjon. Det bør også vurderes å planlegge for utskifting eller fornyelse av vannledningene i løpet av de kommende årene for å redusere risikoen for akutte skader og sikre stabil og trygg drift av sanitæranlegget. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er avdekket at de innvendige avløpsledningene har passert mer enn halvparten av forventet teknisk brukstid. Dette innebærer at ledningene befinner seg i en fase hvor normal aldring, materialtretthet og begynnende korrosjon eller deformasjon erfaringsmessig kan forekomme. Selv om anlegget fortsatt er funksjonelt, medfører den høye alder at tilstanden ikke lenger kan anses som forutsigbar, og risikoen for lekkasjer, tilstoppinger eller brudd øker etter hvert som ledningenes restlevetid reduseres. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Konsekvensen av at avløpsledningene har overskredet vesentlig del av sin forventede brukstid er økt sannsynlighet for driftsproblemer og potensielle skader, som kjelleroversvømmelser, fuktskader eller påfølgende bygningsmessige og hygieniske utfordringer. For å redusere risiko anbefales det å gjennomføre en grundig tilstandsvurdering, som kan omfatte kamerainspeksjon eller andre relevante tester for å fastslå faktisk tilstand og eventuelt behov for utskifting. Videre bør det utarbeides en plan for fornyelse eller utskifting basert på funn, og eventuelle identifiserte skader eller svakheter må håndteres innen rimelig tid for å sikre trygg og stabil drift av avløpssystemet. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Mer enn halvparten av forventet levetid på dreneringssystemet er overskredet, noe som innebærer at anlegget er i en aldringsfase hvor funksjon, kapasitet og materialkvalitet gradvis kan være svekket. Drenering utsettes over tid for jordtrykk, setninger, røtter, avleiringer og generell slitasje som kan føre til redusert vannavledning og risiko for tilstopping. Når anlegget overskrider denne aldersgrensen, er det ikke lenger mulig å forutsette at dreneringen fungerer etter intensjon, selv om det ikke nødvendigvis foreligger synlige skader på vurderingstidspunktet. Aldersmessig forringelse gir økt sannsynlighet for at dreneringen ikke håndterer fukt- og overflatevann på en tilstrekkelig måte, noe som kan påvirke grunnmurskonstruksjonen negativt. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Konsekvensen av at dreneringen har overskredet mer enn halvparten av forventet levetid er økt risiko for fuktinntrenging i kjeller- og grunnmurskonstruksjoner, høyere fuktbelastning på innvendige vegger og potensielle råteskader, muggvekst eller svekket innemiljø. Tiltak som anbefales er en nærmere vurdering av dreneringssystemets reelle funksjon, for eksempel gjennom grunnmurssyn, fuktmålinger eller bruk av kamera i drensledningene. Det bør samtidig planlegges for fornyelse eller rehabilitering av dreneringen innen en rimelig tidsramme for å sikre god avrenning og redusere risikoen for fremtidige fuktproblemer. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist sprekkdannelser i grunnmuren. Sprekkene kan ha oppstått som følge av naturlige setninger i bygget, temperatur- og fuktpåvirkning, frost/tine -sykluser eller belastninger fra omkringliggende grunnmasser. Slike sprekker er relativt vanlig i grunnmurer, særlig på eldre konstruksjoner, men indikerer at muren har vært utsatt for bevegelser eller påkjenninger over tid. Avhengig av sprekkenes omfang, retning og bredde kan dette ha betydning for grunnmurens tetthet og bæreevne, samt for dens evne til å motstå fuktinntrenging. Påviste skader må utbedres. Lokal utbedring må utføres. Dersom sprekkdannelsene ikke utbedres, kan de medføre økt risiko for fuktinntrenging fra grunnen, noe som igjen kan føre til fuktproblemer i kjeller, redusert inneklima og potensiell nedbrytning av murkonstruksjonen over tid. I alvorlige tilfeller kan videre utvikling av sprekkene påvirke konstruksjonens stabilitet. Det anbefales å foreta en nærmere vurdering av sprekkene for å avklare årsak og alvorlighetsgrad, herunder om sprekkene er aktive eller stabile. Aktuelle tiltak kan være tetting av sprekker med egnet reparasjonsmasse, eventuelt kombinert med utvendige tiltak som forbedret drenering og fuktsikring. Ved større eller gjennomgående sprekker bør fagkyndig vurdering innhentes for å avklare behov for mer omfattende konstruktive utbedringer. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er registrert at både utvendige avløpsledninger og utvendige vannledninger har passert mer enn halvparten av forventet brukstid. Dette indikerer at ledningsnettet er i en alder hvor materialslitasje, korrosjon, redusert styrke og mulig svekket funksjon må forventes. For avløpsledninger kan dette innebære økt risiko for deformasjoner, tilstoppinger, rotinntrengning og lekkasjer, mens vannledninger kan være mer utsatt for brudd, lekkasjer eller trykktap som følge av svekkede rørmaterialer. Selv om ledningene fortsatt er i drift, er de i en fase hvor aldring og teknisk forringelse er normalt, og hvor hyppigere kontroll og eventuelle tiltak bør vurderes. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Når både vann- og avløpsledninger har passert store deler av sin forventede brukstid, øker risikoen for lekkasjer, driftsstans, utvasking av masser, setningsskader og følgeskader på bygning eller utearealer. En lekkasje i vannledning kan medføre betydelig vannskade og unødige driftskostnader, mens svikt i avløpsledninger kan føre til tilbakeslag, forurensning og behov for akutte reparasjoner. Det anbefales å gjennomføre en grundig tilstandsvurdering, gjerne med rørinspeksjon (kamera), for å kartlegge faktisk tilstand og avdekke eksisterende skader. Basert på funn bør det vurderes om delvis eller full utskifting er nødvendig, og planlegging av fornyelse bør inngå i vedlikeholdsstrategien for å redusere risikoen for uforutsette hendelser. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tilliggende konstruksjoner, vaskerom kjeller | Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner. Ved indikasjonsmåling av betongvegger ble det ikke registrert forhøyet fuktverdi. - Tilliggende konstruksjoner, bad kjeller | Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner. Ved indikasjonsmåling av dusjsonen registreres det ingen forhøyet fuktverdi. Helse, miljø og sikkerhet - Rekkverk balkong/terrasse | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. - Rekkverk innvendige trapper | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er registrert at rekkverkshøyder og åpninger i rekkverk i innvendige trapper er under dagens forskriftskrav. Utformingen vurderes å være i samsvar med regelverk og praksis som gjaldt på oppføringstidspunktet, og det foreligger derfor ikke et formelt avvik etter gjeldende regelverk for eksisterende bebyggelse. Selv om løsningen ikke tilfredsstiller dagens krav til høyde og maksimal åpning, anses forholdet som en del av byggets opprinnelige standard og ikke som et forskriftsbrudd som utløser krav om oppgradering. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder eller åpninger opp til dagens forskriftskrav for innvendige trapper. Forholdet kan likevel innebære et noe lavere sikkerhetsnivå sammenlignet med moderne løsninger, særlig med tanke på fallrisiko for barn. Eventuelle tiltak vurderes som frivillige og kan gjennomføres dersom eier ønsker å heve sikkerhetsnivået, for eksempel ved påbygging, supplering eller utskifting av rekkverk. Dette er imidlertid et valg basert på komfort og sikkerhet, og ikke et krav om utbedring. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Eiendommen blir oppvarmet med strøm og ved. Det er varmekabler på begge badene og i gangen i 1. etasje. Ellers er det panelovner i enkelte rom. Det er installert varmepumpe som gir jevn og god temperatur til boligen, og denne er plassert i spisestuen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Boligen har mursteinspipe. I stuen er det en peisovn som gir lun varme og hyggelig stemning. Det er også en vedovn i rommet som benyttes som kjellerstue. ........................ Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen datert 15.11.2021, men det er anmerket følgende: - Røykvarsler mangler i 1. etasje - Slukkerutstyr utgått på dato Siste tilsyn utført 15.11.2021 Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

- Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. - Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Gebyr - Fakturert beløp i 2025 Avløp 5 567,80 kr Eiendomsskatt 13 746,00 kr Feiing 485,00 kr Renovasjon 6 739,00 kr Vann 4 563,41 kr

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Laget en platting og trapp på utsiden. 2022: - Nytt gulv i stue. - Laget en platting på sydsiden. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2019: - Satt opp ny terrasse på baksiden av huset, samt ny levegg på denne. 2016: - Kjøkkenet ble oppgradert med ny innredning. - Lagt opp 3 nye kurser på kjøkkenet, samt skiftet ut og satt opp nye stikkontakter og lamper. 2015: - Satt opp to vegger på terrasse på fremsiden av huset. 2014: - Yttervegger på hovedhuset ble foret ut, etterisolert, ny vindsperre og kledning.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det ar blitt foretatt radonmåling, og selger opplyser i sin egenerklæring følgende: Målingen ble avsluttet på 16Bq/m3 som er langt under krav. Kravet er at det ikke skal være over 100Bq/m3. Radonbrønn ble installert av Radoninspektøren 21.04.26. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. høy aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Ikke relevant for denne eiendommen.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 17 355
• Eiendomsskatt: kr 13 746
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er kr 260 000,-. Se kommunens nettsider for mer informasjon.