Schweigaards gate 99C

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Informasjon borettslag / sameie

Regnskap / Budsjett:
Megler har kopi av budsjett for 2025 og årsregnskap for 2024. Disse kan oversendes til interessenter ved forespørsel. Årsregnskapet for 2024, godkjent på generalforsamling 9. juni 2025, viste et overskudd på kr 2 006 564,-. Budsjettet for 2025 viser et forventet overskudd på kr 731 778,-. Borettslagets disponible midler var kr 438 451,- per 31.12.2024. På generalforsamlingen 9. juni 2025 ble det vedtatt å ikke etablere en ny felles TV-løsning, noe som medførte en reduksjon i felleskostnadene på 9,2 %.

Vedtekter / Husordensregler:
Eier forplikter seg til å gjøre seg kjent med vedtekter og eventuelle husordensregler. Kopi av disse ligger vedlagt i salgsoppgaven.

Dyrehold:
Dyrehold er i alminnelighet tillatt så lenge dette ikke er til plage for andre beboere eller leilighetsbrukere. Ved gjentatte klager på et dyr, kan styret beslutte å forby dette dyret hvis det beviselig er til ulempe for øvrige brukere av eiendommen. Hunder skal holdes i bånd og det er ikke tillatt med lufting i hage/gårdsrom.

Beboernes forpliktelser:
Borettslaget arrangerer dugnad én gang i året, og alle beboere oppfordres til å delta. Andelseier har selv ansvaret for vedlikehold av den indre bruksflaten av balkongen, inkludert fjerning av snø og is. Beboere som har lufteluke i boden sin, plikter å holde den åpen i sommerhalvåret og stengt i vinterhalvåret.

Styregodkjennelse:
Kjøper skal godkjennes av styret i borettslaget. Dette kan ikke nektes uten saklig grunn. Kjøper er forpliktet til å gjennomføre handelen uavhengig av om kjøper på overtakelsestidspunktet er godkjent av borettslaget som ny andelseier. Risikoen for å bli godkjent som ny andelseier påhviler kjøper. Dersom kjøper på overtakelsestidspunktet ikke er godkjent som ny andelseier, har kjøper ikke rett til å ta eiendommen i bruk jf. borettslagsloven § 4-5 (2). Blir kjøper ikke godkjent som ny eier må kjøper besørge videresalg av andelen. Hjemmelen overføres til kjøper og oppgjør utbetales til selger.

Forkjøpsrett:
Det foreligger ingen forkjøpsrett på eiendommen.

Innskudd:
kr 760 000

Felleskostnader

kr 3 949 pr. mnd.

Felleskostnader inkluderer

Totale felleskostnader er kr 3 949,- per måned. Beløpet dekker renter og avdrag på andelens fellesgjeld, samt borettslagets ordinære driftsutgifter. Internett og kommunale avgifter er inkludert i felleskostnadene. Felleskostnadene er fordelt slik: - Felleskostnader: kr 3 148,- - Renter felleslån: kr 448,- - Avdrag felleslån: kr 353,- Borettslaget har lån med flytende rente, og felleskostnadene kan derfor endres ved rentejusteringer.

Fellesgjeld

kr 102 313
Dette utgjør andelens fellesgjeld pr. 17.05.2026

Borettslaget har totale lån og vilkår: Bank: DNB Boligkreditt AS v/DNB Bank ASA Lånenummer: 12118897607 Type: Annuitetslån, 4 terminer per år Restsaldo pr. 18.05.2026: kr 3 199 452,- Andel av saldo: kr 0,- Innfrielsesdato: 30.12.2031 Type Rente: Flytende Rente: 5,25 % Bank: DNB Boligkreditt AS v/DNB Bank ASA Lånenummer: 12134159837 Type: Annuitetslån, 4 terminer per år Restsaldo pr. 18.05.2026: kr 2 959 780,- Andel av saldo: kr 102 313,- Innfrielsesdato: 31.12.2041 Type Rente: Flytende Rente: 5,25 % Mulighet for individuell nedbetaling på hele eller deler av fellesgjeld (IN-lån): Ja. Ordningen gjelder for lån 12118897607. For denne andelen er andelen av dette lånet nedbetalt.

Forsikringspolise

SP752629

Sikringsordning

Boligselskapet er ikke tilknyttet sikringsordning. For krav på dekning av felleskostnader og andre krav fra lagforholdet har laget panterett i andelen foran alle andre heftelser. Pantekravet er begrenset til en sum som svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp på tidspunktet da tvangsdekningen besluttes gjennomført.

Etasje

5

Parkering

Boligen disponerer ikke egen parkeringsplass. Parkering er gateparkering etter gjeldende bestemmelser.

Eiendom

Tomteareal er 539 m² på eiet tomt.

Borettslaget har en selveid tomt på 539 m². Fellesarealene er pent opparbeidet og består av en brosteinbelagt bakgård med sittegruppe, urtekasser og sykkelstativ, samt grøntarealer med gress, trær og busker. Borettslagets tomt er fellesareal. Det er ikke tillatt å lufte hunder i hage/gårdsrom. Arealet er hentet fra arealbekreftelse fra kommunen. Grensene for eiendommen er ikke koordinatmålt i nyere tid, og det tas forbehold om avvik ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Byggeår

1890

Innhold

Borettslagsleiligheten ligger i 5. etasje og består av følgende rom: Entré, kjøkken, stue, to soverom og bad. Takterrasse på 4 m². Leiligheten disponerer én kjellerbod på 4m², og borettslaget har fellesvaskeri, men leiligheten disponerer opplegg til egen vaskemaskin/tørketrommel.

Standard

Leiligheten ligger i toppetasjen av en bygård fra 1890, ombygd fra tørkeloft til leilighet i 2006. Skråtak preger planløsningen gjennom hele boligen, med takhøyde som varierer fra gulvnivå og opp til 2,80 m på det høyeste. Romfordelingen består av stue, kjøkken i åpen løsning, to soverom, bad og entré. Kjøkkenet ble oppgradert i 2022–2023. Badet er fra 2006. Tre teglsteinspiper løper gjennom leiligheten, et synlig minne om byggets opprinnelse. Entré: Entrédøren er brann- og lydklassifisert, og sikringsskapet med automatsikringer er plassert her. Taket har malte slette flater med innfelt lys. Et malt trevindu med 2-lags isolerglass slipper inn dagslys. Herfra er det adkomst til badet, ett av soverommene og det åpne stue- og kjøkkenområdet. En balkongdør fra entréen leder ut til takterrassen. Takterrasse: Fra entréen er det utgang til en nordvestvendt takterrasse med trefliser på gulvet og rekkverk av pusset og malt murverk. Terrassen har vedlikeholdsbehov, og tettesjiktet i gulvet har ikke dokumentert fornyelse siden utbyggingen i 2006. Stue: Stuen har skråtak med innfelt lys i deler av taket, og 3-stavs eikeparkett løper gjennom rommet. Det er registrert en begrenset fuktskade i gulvet. Tre teglsteinspiper er synlige i leiligheten og gir rommet karakter fra byggets opprinnelse. Soverom 2 er tilgjengelig fra stuen. Kjøkken: Kjøkkeninnredningen er fra Norema med slette lakkerte fronter. Benkeplaten er i laminat, og bakvegg har fliser. Oppvaskkummen er i svart kompositt. Integrerte hvitevarer består av stekeovn, induksjonsplatetopp, oppvaskmaskin og kombinert kjøle- og fryseskap. Over kokesonen sitter en ventilator med kullfilter. Det er ikke montert automatisk lekkasjestopper eller komfyrvakt. Kjøkkenet har ikke mekanisk avtrekk ut til det fri, og kullfilterventilator er eneste avtrekksløsning fra kokesonen. Soverom 1: Soverommet nås fra entréen og har lakkert 3-stavs eikeparkett. Skråtaket preger rommet, og det er registrert store sprekkdannelser mellom enkelte parkettbord. Rommet var opprinnelig tegnet som åpen løsning i byggetegningene fra 2006. Soverom 2: Det andre soverommet er tilgjengelig fra stuen og har lakkert 3-stavs eikeparkett. Velux takvindu med 2-lags isolerglass slipper inn dagslys ovenfra. Skråtaket gir rommet et særpreg som skiller det fra en standard etasjeleilighet. Bad: Badet er fra 2006. Innredningen består av plassbygd og flislagt underskap med toppmontert servant, speil med lys over, dusjnisje med svingbare glassdører og veggmontert toalett med innebygd sisterne. Det er opplegg for vaskemaskin. Gulvet er flislagt med elektriske varmekabler og tilfredsstillende fall til sluk. Plastsluk med klemring er plassert i dusjen, og ett hjelpesluk sitter under servanten. Veggene er flisbelagt, og innvendig tak er malt med innfelt lys. Badet har naturlig avtrekk gjennom en ventil i taket over dusjen, uten mekanisk ventilasjon. Det er registrert en spalte i flisen under toalettet, svertesopp i fugene i dusjsonen, riss og sprekker i enkelte flisfuger, samt fliser med bom. Badet har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: 3-stavs eikeparkett i alle rom. Parketten er lakkert på soverommene, mens øvrige gulvflater er malt. Fliser på bad. Vegger: Malte slette flater i alle rom. Fliser på bad. Himling: Malte slette flater med innfelt lys i entré og deler av stuen. Malt innvendig tak med innfelt lys på bad. Boligen har skråtak med takhøyde fra 1,04 m til 2,80 m. Lagring: Boligen disponerer én kjellerbod merket nr. 25. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 26.05.2026. Bygning: Borettslagsleilighet i bygning oppført i 1890 etter en eldre byggeforskrift. Leiligheten er ombygd fra tørkeloft til leilighet i 2006. Etasjeskillet er vurdert til å være et bjelkelag av treverk. Tak: Taket er tekket med lakkerte stålplater med ukjent alder. Pipe/Ildsted: Boligen har ikke montert ildsted, men det er tre teglsteinspiper i boligen. Vinduer: Boligen har ett malt trevindu med 2-lags isolerglass i entré, mens øvrige rom har Velux takvinduer med 2-lags isolerglass. Dører: Malt entrédør av treverk, brann og lydklassifisert B30/35Db. Malt balkongdør av treverk med 2-lags isolerglass fra 2006. Boligen har innvendige hvitmalte fyllingsdører med profilerte dørblad. Balkong/terrasse: Fra entré er det adkomst til en nordvestvendt takterrasse på 4,4 m². Balkongen har trefliser på gulvet og har et rekkverk av murverk, pusset og malt. VVS-installasjoner: Vannledninger består av kobberrør som hovedføringer med overgang til PEX (rør-i-rør), og for øvrig et skjult rør-i-rør system fra fordelerskap på badet. Hovedstoppekran er plassert i fordelerskapet. Synlige avløpsrør er av plast. Nytt soil avløpsopplegg er fra 2006. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Badet har naturlig avtrekk gjennom en ventil i taket over dusjen. Kjøkkenet har ventilator med kullfilter. Tekniske detaljer: Oppvarming med elektriske varmekabler på badegulv. Entrédør er brann- og lydklassifisert B30/35Db. Elektrisk anlegg: Sikringsskapet med automatsikringer er plassert i entré, og det elektriske anlegget i leiligheten består av skjult kabling. Hovedsikringen er på 40A AVVIK: - Det finnes ikke dokumentasjon for arbeidet som er utført på det elektriske anlegget. I henhold til forskrift til avhendingsloven og NS 3600 skal arbeid på det elektriske anlegget, utført etter 1. januar 1999, være dokumentert med samsvarserklæring. Når slik dokumentasjon helt eller delvis mangler, foreligger det begrenset grunnlag for å vurdere utførelsen opp mot gjeldende regelverk, og dette anses som et dokumentasjonsavvik. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Ukjent 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent : Det elektriske anlegget har ikke blitt endret under nåværende eiers tid. Det er imidlertid ukjent hvilke endringer, om noen, som kan ha blitt gjort av tidligere eiere. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Membran/tettesjiktet har passert mer enn halvparten av forventet brukstid, og det foreligger ingen dokumentasjon på at tettesjiktet er fornyet siden loftet ble bygd ut i 2006. Panelbordene og treflisene viser tegn til værslitasje, med råteskade og oppsprukket treverk. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet på gulvet skiftes ut. Det er imidlertid vanskelig å fastslå når dette blir nødvendig uten informasjon om tilstanden eller hvilke materialer som er benyttet. Den vanligste løsningen fra byggetiden er asfalttakbelegg, som har en forventet levetid på 15–35 år. Over tid kan belegget bli stivt og sprøtt, noe som øker risikoen for sprekker og brudd, særlig i skjøter, hjørner og overganger. På terrasser over boligrom er aldring av belegget spesielt kritisk, da redusert tetthet øker faren for vanninntrengning og skader i underliggende konstruksjoner. Skadet og råtepåvirket treverk bør skiftes ut, og øvrige overflater bør vedlikeholdes med nødvendig overflatebehandling for å beskytte mot videre fuktpåvirkning. Uten tiltak kan råteskader utvikle seg videre og medføre økt omfang av utskifting over tid. - Overflater - gulv | Det er registrert fuktskade i et begrenset området i stuen, og store sprekkdannelser mellom enkelte parkettbord på soverom 1. I tillegg er det registrert stedvis noe knirk. Boligen fungerer fint med de eksisterende overflatene. Eventuell utbedring bør vurderes basert på kjøperens egne preferanser og behov. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. I Entré ble det målt 11mm avvik på 2m, totalt 12mm gjennom hele rommet. - På kjøkkenet ble det målt 3mm avvik på 2m, totalt 5mm gjennom hele rommet. Kravet er maks 10mm på 2m, totalt 15mm gjennom hele rommet for å få TG1, maks 20mm på 2m, totalt 30mm gjennom hele rommet for å få TG2 (iht NS3600). For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist svertesopp i fugene i dusjsonen. Svertesopp trives i fuktige omgivelser, og det høye fuktighetsnivået i dusjen gir et godt vekstgrunnlag for soppen. Det er påvist riss og sprekker i enkelte flisfuger. Slike sprekker er ofte kun overflatiske og av estetisk karakter, men kan også indikere bevegelser i underlaget som over tid kan påvirke fliser, fuger og underliggende tettesjikt. Det er påvist enkelte fliser med skader på overflaten. I tillegg er det registrert en flis med bom på toalettkassen. Misfargede fuger er i hovedsak et estetisk forhold. Mikroorganismer som etablerer seg i fuger utgjør normalt ingen helserisiko. Overfladisk misfarging kan i enkelte tilfeller reduseres med rengjøring, men i dusjsoner sitter misfarging og soppvekst ofte dypt i fugematerialet, og rengjøring vil da ha begrenset og midlertidig effekt. Fuger i dusjsonen utsettes for høy vannbelastning og har derfor begrenset levetid før omfuging må påregnes. Det presiseres samtidig at vedvarende misfarging eller soppdannelse i enkelte tilfeller kan være en indikasjon på bakenforliggende fuktpåvirkning. Overflatiske riss i flisfuger er som regel ufarlige og krever normalt ikke tiltak. Det er imidlertid vanskelig å fastslå tilstanden bak flisene uten destruktive undersøkelser. De påviste sprekkene indikerer bevegelser i underlaget, og videre bevegelser kan over tid medføre økt belastning på fliser, fuger og underliggende tettesjikt. Det anbefales derfor å holde bygningsdelen under oppsyn for å følge med på eventuell videre skadeutvikling. Uten tiltak vil sprekkene bestå og kan utvikle seg videre over tid. Ingen umiddelbar utbedring vurderes som nødvendig, men dersom skadene oppleves sjenerende, kan de aktuelle flisene skiftes ut. Utskifting av fliser som er montert direkte på tettesjikt/membran innebærer en risiko for å skade membranen bak flisene. Denne løsningen bør derfor vurderes nøye, og benyttes først dersom skadene ikke kan aksepteres. Utskiftingen bør utføres med stor forsiktighet for å unngå skade på tettesjiktet.forsiktighet for å unngå skade på tettesjiktet. - Bad - Overflater Gulv | Det er påvist én sprukket flis og flere fliser med bom, noe som indikerer manglende vedheft mellom flis og underlag. I dusjsonen er det i tillegg registrert misfargede og stedvis manglende flisfuger. Enkelte fuger er utbedret med silikon, men denne har stedvis sluppet fra underlaget. For å oppnå tilstandsgrad 1 må den skadede flisen, og fliser med bom skiftes ut. I tillegg må dusjsonen fuges på nytt. Avviket er hovedsakelig estetisk, men fliser med bom er mer utsatt for sprekkdannelse ved belastning eller støt. Over tid kan dette føre til forverring av tilstanden dersom de ikke utbedres. Utbedring bør vurderes ut fra kjøperens behov og preferanser. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Membran/tettesjikt har passert 15år. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for membran/tettesjikt er oppbrukt. Tettesjiktet/membranen ligger i all hovedsak skjult i konstruksjonen, noe som gir begrensede muligheter for visuell kontroll. Siden membranen ikke kan konstateres visuelt, er man avhengig av tilstrekkelig dokumentasjon for å verifisere at tettesjiktet er riktig utført. Det er imidlertid ikke fremlagt noe dokumentasjon som beskriver hvilke produkter som er benyttet eller hvordan utførelsen er gjennomført. Membran, slukmansjett og fuktsikring av rørgjennomføringer eller innebygget sisternen kan derfor ikke verifiseres. Med bakgrunn i manglende dokumentasjon settes tilstandsgrad 2 fordi at membran ikke kan konstanteres i tråd med NS3600, selv om badet er bygget etter en eldre forskrift uten krav til dokumentasjon. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1, må tettesjiktet skiftes ut, men det er vanskelig å fastslå nøyaktig når dette vil være nødvendig. Alle membraner vil bli harde og sprø med tiden, og levetiden påvirkes av faktorer som materialkvalitet, installasjon, eksponering og bruksbelastning. Membranen skal være fleksibel nok til å tåle små bevegelsene som ofte skjer i bygninger. Hvis den blir sprø, vil den sprekke ved den minste bevegelse. Når membranen får sprekker, vil den ikke lenger være vanntett, og fukt kan trenge inn i konstruksjonen. Vanlig levetid for påstrykningsmembraner er 10–30 år. Vanlig levetid for underliggende banemembran er 20-40 år. Det må fremlegges tilfredsstillende dokumentasjon på produkter og utførelse for å oppnå tilstandsgrad 1. For eldre bad vil det imidlertid i de fleste tilfeller være svært vanskelig, og ofte umulig, å fremskaffe slik dokumentasjon. Uten dette forblir valg av materialer og utførelsesmetode ukjent, noe som medfører risiko for skjulte feil – for eksempel mangelfull eller feilmontert membran – som først oppdages ved fuktskader. - Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rommet har i dag kun naturlig avtrekk, noe som ikke alltid er tilstrekkelig for å fjerne fukt. Vanndamp som ikke blir effektivt luftet ut av våtrommet, kan over tid føre til kondens og fuktrelaterte skader. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må det etableres mekanisk ventilasjon, for eksempel ved montering av elektrisk vifte i rommet eller i toppen av luftesjakten. Det er imidlertid vanlig at borettslag og sameier har vedtekter som begrenser eller forbyr tilkobling av elektrisk vifte til felles luftesjakt, da dette kan medføre ubalanse i ventilasjonssystemet for øvrige seksjoner. Det anbefales derfor å avklare aktuelle løsninger med styret før tiltak iverksettes. Videre kan det være hensiktsmessig at borettslaget/sameiet vurderer oppgradering til mekanisk avtrekk for å sikre tilstrekkelig og stabil fjerning av vanndamp. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel luftespalte ved dør eller tilsvarende løsning, for å sikre tilstrekkelig sirkulasjon av luften. Manglende tilluft begrenser fukttransporten ut av rommet, og kan over tid føre til mugg- og soppdannelse. - Kjøkken - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Forskrift til avhendingsloven/NS3600 krever forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen for å gi tilstandsgrad 0 eller 1. Det kan være ventilator med avtrekk ut til det fri eller mekanisk avtrekk med ventil direkte over kokesone. Kjøkkenet fungerer greit med kullfilterventilator, men for å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 kreves enten et ventilasjonsrør som leder ut i det fri eller et mekanisk avtrekk med ventil over kokesonen. Begrenset ventilasjon fra kun kullfilterventilator kan redusere luftkvaliteten, bidra til fettoppbygging, og forårsake spredning av lukt. For å sikre best mulig funksjonalitet bør fettfilter rengjøres regelmessig, og kullfilter skiftes jevnlig. - Vannledninger | Avslutningen på varerørene under kjøkkenkummen er ikke vanntett, da overgangen fra inner- til ytterrør mangler nødvendige tettemuffer Det er påvist kobberrør som er skjult i konstruksjonen, noe som ikke tilfredsstiller kravene til lekkasjesikring og utskiftbarhet i henhold til TEK 97 § 9–5. Skjulte vannrør uten lekkasjesikring eller mulighet for enkel utskifting medfører økt risiko for fuktskader ved en eventuell lekkasje. Avslutningen av varerørene skal være vanntett for å hindre lekkasjevann fra å skade omkringliggende konstruksjoner. Ved lekkasje på vannrørene kan vannet føre til skade på nærliggende bygningsdeler. Tettemuffer benyttes for å tette mellomrommet mellom inner- og varerør, slik at eventuelt lekkasjevann blir ledet tilbake til fordelerskapet eller en annen løsning som håndterer lekkasjen på en sikker måte. For å oppnå en forskriftsmessig løsning bør anlegget bygges om til å benytte rør-i-rør-system eller alternativt et åpent føringssystem som muliggjør inspeksjon og utskiftning. Tiltaket bør vurderes ved eventuell fremtidig oppgradering av sanitæranlegget. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Taktekking | Taktekking er snødekt , alder eller materiale er ukjent og derfor ikke nærmere vurdert. Det bør foretas nærmere undersøkelser av taktekking når taket er snøfritt. Uten slik kontroll kan eventuelle skader, slitasje eller svakheter forbli uoppdaget og utvikle seg over tid. - Pipe og ildsted | Boligen har ikke montert ildsted, men det er tre teglsteinspiper i boligen. Eier opplyser om at ingen av pipene er i bruk for noen av leilighetene i bygget, og de er derfor ikke medtatt i rapporten. Tilstanden på pipene er ukjent, og det er ikke avklart om det foreligger fyringsforbud. Dersom ny eier ønsker å montere ildsted, må pipenes tilstand, brukstillatelse og eventuelle krav fra feiervesen eller kommune undersøkes nærmere. Helse, miljø og sikkerhet - Rekkverk på balkong/terrasse | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverket tilfredsstiller imidlertid kravene som var gjeldende på byggetidspunktet, og det er ikke krav om oppgradering til dagens forskriftskrav. Likevel kan en lavere rekkverkshøyde medføre økt risiko for fallulykker, særlig for barn og eldre, og bør vurderes ut fra et sikkerhetsmessig perspektiv. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Andelsleilighet

Oppvarming

Elektrisk oppvarming med elektriske ovner og/eller varmekabler. Det er elektriske varmekabler i gulvet på badet. Boligen har ikke montert ildsted, men det er tre teglsteinspiper som ifølge eier ikke er i bruk. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 9 000 - 15 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann- og avløpssystem. Stikkledningene fra eiendommen og ut til det kommunale nettet er private, og vedlikeholdsansvaret for disse påhviler borettslaget. Adkomst til eiendommen skjer via offentlig til privat vei.

Andel fellesformue

kr 20 160
Dette utgjør andelens fellesformue pr. 30.12.2025

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale. Det gjøres oppmerksom på at det kreves styregodkjennelse av kjøper (20 dager fra mottatt søknad). Eiendommen kan ikke overtas før styregodkjenning foreligger.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600.     Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company.   Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

Forsikringsselskap

If Skadeforsikring NUF

Avgiftsbeskrivelse

Kommunale avgifter faktureres borettslaget og er dekket gjennom de månedlige felleskostnadene.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Kjøkkeninnredning fra Norema montert. 2006: - Leiligheten ble etablert ved ombygging fra tørkeloft til leilighet. - Badet ble bygget. - Nytt soil avløpsopplegg installert. - Balkongdør i treverk med 2-lags isolerglass installert. Vedlikeholdshistorikk sameiet: 2025: - Installasjon av fiber i bygget. 2017: - Oppussing av fasader og vinduer, finansiert via lån. ca. 2016: - Installasjon av nedfellbar trapp som sekundær rømningsvei i alle loftsleiligheter.

Adgang til utleie

Det er begrenset adgang til å leie ut leiligheter i borettslag. Andelseier kan uten å søke godkjenning leie ut boligen i opptil 30 døgn i året. Dersom andelseier har bodd i boligen i minst ett av de siste to årene, kan boligen leies ut i inntil tre år med styrets samtykke, jf. burettslagslova §§ 5-5 og 5-6.

Radon

I leiligheter som ligger i tredje etasje eller høyere, er det som hovedregel ikke nødvendig å måle radonverdier da radon ikke strekker seg over tre etasjer.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.