Dalevegen 141

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Parkering

Parkering på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 995 306 m² på eiet tomt.

Eiendommen er en stor, eiet landbrukseiendom på 1 995 305,5 kvm. Stor og flott landbrukseiendom på til sammen ca. 1995,3 dekar, fordelt på gnr 24/ bnr 17 som består av to teiger og gnr 22/bnr 5 som består av 3 teiger. Eiendommen består av blant annet 17,5 dekar fulldyrka jord og 929 dekar annet markslag, samt 1 030,8 dekar produktiv skog. (produktivt skogsareal anmerket i Skogbruksplan er på 1 104 daa). Arealfordeling oppgitt ovenfor er hentet fra NIBIOs Gårdskart. Det er opplyst at en del av tomten er under fradeling. Den aktuelle tomta er på ca 2500 kvm. Kommunen opplyser den 29.01.2026: "Vedlagt ligger protokoll frå oppmålingsforretningen. Når dere skal selge 24/17 kontakter dere Nissedal kommune for matrikkelføring av teigen som skal skilles ut til fritidseiendom. Til våren må det også gjennomføres nye målinger for å kvalitetsheve tomta siden det ikke var mulig å få dekning under forretningen." Se dokument fra kommunen og kartvedlegg. Tomten ligger idyllisk til i relativt skrånende terreng, fallende fra nord mot sør. Rundt bygningene er det et lite tun med opparbeidet plen og et tuntre. Området for øvrig preges av vakker natur med vann, kupert terreng, kulturlandskap, jorder og skogsområder, med gode tur- og rekreasjonsmuligheter. Bygningskyndige opplyser i sin rapport blant annet: "Eiendommen ligger like ved veien med privat oppkjøringsvei. Eiendommen fremstår som en mindre landbrukseiendom med arealer fordelt på 3 hovedteiger. På befaringstidspunkt er det ingen beboelse på eiendommen, eiendommen har blitt benyttet som fritidseiendom siden slutten av 1970 tallet. Jordbruksarealet har blitt delvis slått og blitt beitepusset de siste årene. Det blir drevet aktiv skogbruk på eiendommen." "Jordbruksarealet har tidligere vært brukt til jordbruksproduksjon, beite og grovfôr-produksjon. Arealet har i senere tid blitt driftet og slått av nabo, blitt benyttet av nabo til grovfôr-produksjon og beite. Arealet nede ved elva er pløyd og sådd. Det er ikke inngått noen skriftlig avtale over jordbruksarealene. Disse avtales muntlig år for år. I følge NIBIO sitt kartverk utgjør det fulldyrkede arealet 15,4 daa, innmarksbeite utgjør 1 daa. Arealene ligger i all hovedsak omkring gårdstunet på begge sider av Dalevegen. Arealet er noe skrånet og stedvis noe vanskelig arrondert. Arealene blir brukt til beite og grovfôr-produksjon." "På eiendommen er det mulighet for storviltjakt, småviltjakt, beite og fiske. Eiendommen er med i Fjalestad Jaktlag, her opplyses det å være en samlet kvote for hele jaktlaget på ca 3-4 dyr. (Varierer fra år til år) Videre opplyses det at eiendommen har rettigheter tilknyttet reinsjakt, kvoten her er svært varierende og det kan gå flere år før eiendommen får tildelt jaktkort på rein." "Verdifastsettelsen på skog er satt på bakgrunn av en generell kunnskap, gjennomgang av kartgrunnlag, eldre Skogbruksplan og intervju med eier/rettighetshaver. Det opplyses at det i tidsrommet 2003 til 2024 er avvirket ca 6 275m³. Det er i samme tidspunkt plantet ca 16 000 planter. Det vurderes å være behov for ungskogpleie, rydding, tynning og supplerings planting på arealene. Deler av eiendommen ligger innenfor verneskog-grensen. Hovedtall fra Skogbruksplan: Produktivt areal: 1 104m² Total kubikkmasse på drivbart areal: 5 925m³ Total tilvekst: 239m³ Produksjonsevne: 251m² Hogstkvantumprognose: 168m³ Stående volum for 2025 er ikke kjent. Hogstklassefordeling: Hogstklasse 1 (skog under foryngelse: 0% Hogstklasse 2 (foryngelse og ungskog): 46% Hogstklasse 3 (yngre produksjonsskog): 16% Hogstklasse 4 (eldre produksjonsskog): 6% Hogstklasse 5 (gammel skog): 31% Hogstklassefordeling for 2025 er ikke kjent. Bonitetsfordeling: Høy bonitet (17 og høyere): 16% Middels bonitet (11 og 14): 59% Lav bonitet (8 og lavere): 26% Hovedtyngden av stående skog ligger i middels og lavere bonitet. Driftsforhold: Driftsforholdene vurderes å være middels gode. Mye av skogen kan drives ut med hogstmaskin og lassbærer. Det må påregnes å bygge enkelte veier i forbindelse med drifter, enkelte drifter kan ha noe lang kjøring. Tidligere har det vært benyttet kabel-bane for å få ut tømmer. Mye av skogen er avvirket i senere tid og det må påregnes vesentlig ventetid før man kan påregne å hogge i hht Skogbruksplan. Ut fra sammenlignbare forhold vurderes avvirkningskostnad til entreprenør å være på ca kr 250,- til kr 350,- pr m³. I tillegg kommer kostnad til ungskogpleie, redskap, adm, utstyr, måleutgifter, veier mm. Rotnetto i sluttavvirkning er beregnet til kr 271,- pr m³ basert på langsiktige tømmerpriser. Det er i verdivurderingen lagt til grunn en total tilvekst på 143 m³ med fratrekk på 40 % for ventetid ny hogst, topp avfall og andel nøkkelbiotoper samt arealer som vurderes å ikke har tilkomst/ikke være drivverdig. Det er også gjort en skjønnsmessig vurdering om noe ventetid før javn hogst kan utføres siden det i den siste tiden er tatt ut en god del tømmer. Skogfond: Takstmann gjør oppmerksom på at Skogfond er en konto som har løpende bevegelser og saldo kan derfor variere. Det opplyses at Skogfondkonto pr 31.12.2024 har en saldo på kr 47 296,06,-. Det er brukt kapitaliseringsrentefot på 4%." Arealet er beregnet, og avvik kan forekomme ved en eventuell oppmåling. Deler av eiendommens grenser er registrert som hjelpelinjer langs vegkant, noe som betyr at grensen ikke er nøyaktig stedfestet i terrenget, men følger veiens kant. Nøyaktigheten på grensene er i hovedsak angitt som mindre nøyaktig.

Byggeår

1919

Innhold

Våningshus over tre plan i tillegg til loft som består av følgende rom: 1. etasje BRA-i: Entré, trappegang, kjøkken, stue, TV-stue og kott under trappen. 2. etasje BRA-i: Trappegang og tre soverom. Kjeller BRA-i: Tre boder. Loft: Uinnredet loft. Det er registrert 12 m² med ikke-måleverdig areal på loftet grunnet lav takhøyde. I tillegg er det en driftsbygning (låve) og et vedskjul på eiendommen. Det foreligger ikke byggetegninger for eiendommen i kommunens arkiv. Uten tegninger kan det ikke verifiseres om dagens bruk av rommene er i samsvar med det som opprinnelig ble godkjent. Vinduene i soverommene i 2. etasje tilfredsstiller ikke dagens krav til rømningsvei.

Standard

Dette er et våningshus fra 1919, bygget i tømmer og plassert usjenert i kulturlandskapet i Fjone. Eiendommen er fylt med eldre sjarm og detaljer, fordelt over to etasjer pluss kjeller og loft. Huset har et gjennomgående og omfattende oppgraderingsbehov, og representerer en mulighet til å forme sitt eget hjem på en stor tomt med historie i veggene. Entré: Inngangen leder inn i en trappegang som fordeler adkomsten til første etasje. Herfra når du kjøkkenet og stuene, og den malte tretrappen fører opp til soveromsavdelingen. Under trappen er det et praktisk kott. Kjøkken: Kjøkkenet har en innredning fra 1968 med glatte fronter, benkeskap og overskap. En benkeplate i laminat og et heldekkende stålbeslag med oppvaskkum gir en funksjonell, men eldre arbeidsflate. Rommet har plass til et spisebord ved vinduet. Fra kjøkkengulvet er det en luke med trapp ned til kjelleren. Kjøkkenet er av eldre dato og har et oppgraderingsbehov. Stue og TV-stue: Første etasje har to stuer som henger sammen via en dobbel skyvedør. Begge rommene har vedovn, som gir god varme og en lun atmosfære. Vegger med trepanel og vinduer fra byggeår understreker husets alder og karakter. Stuen har plass til både sofagruppe og spisebord, mens TV-stuen gir rom for en mer tilbaketrukket sone. Soverom: I andre etasje ligger boligens tre soverom, samlet rundt en trappegang. To av soverommene har egen vedovn. Rommene er av varierende størrelse, alle med trepanel på veggene som gir en tradisjonell følelse. Det nord-østre soverommet har et plassbygget skap. Overflater: Gulv: Malt tre og belegg i 1. etasje. Furu og belegg i 2. etasje. Betong i kjeller. Vegger: Trepanel i 1. og 2. etasje. Trepanel, betong og naturstein i kjeller. Himling: Trepanel i 1. og 2. etasje. Synlig stubbeloft av bord og trefiberplater i kjeller. Lagring: Boligen har et plassbygget skap i soverom mot nord-øst i 2. etasje, et kott under trappen i 1. etasje, samt tre boder i kjelleren. Selger har innhentet en tilstandsrapport av boligen/eiendommen som er inntatt i salgsoppgaven. Av rapporten fremgår det at en eller flere bygningsdeler har fått tilstandsgrad ikke undersøkt/ikke tilgjengelig for undersøkelse (TG IU), 2 (TG2) og/eller 3 (TG3). Rapporten beskriver også avvik på undersøkte bygningsdeler uten tilstandsgrad. Rapporten inneholder informasjon om avvikene og konsekvensen av disse. For avvik som er gitt TG3 har den bygningssakkyndige i tillegg gitt et anslag på hva det vil koste å utbedre disse avvikene. Ettersom kjøper regnes å være kjent med forhold som tydelig fremgår av tilstandsrapporten, oppfordres du til å sette deg grundig inn i rapporten i sin helhet. TG3 - Store eller alvorlige avvik - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist råteskader i veggkonstruksjonen. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. I bunn på fasade mot nord og vest ved hovedinngang og ved hjørne mot nord-vest på gavelvegg mot vest er det montert metallbeslag utenpå trepanelet. Det er registrert råte i bunn på kledning på hjørne mot nord-vest, det er ukjent tilstand på kledning/veggkonstruksjon bak metallbeslagene som er montert utenpå kledningen. I bunnstokk på vegg mot vest er det registrert en mindre råteskade sammen med symptom på aktivitet fra skadedyr, det er registrert flygehull som kan passe med beskrivelse av stripet borebille. Det er ikke tegn til nylig aktivitet, basert på fravær av boremel og farge på flygehull. Det er registrert tilløp til råteskade i bunnstokk ved lafteknute mellom stue/kjøkken på fasade mot øst. Det er registrert spredte råteskader i bunn på kledning, samt gammel og værslitt kledning på store deler av fasader mot vest, øst og sør. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Bærende/sentrale deler av takkonstruksjonen er fjernet. Det er liten lufting i nedre kant av konstruksjonen. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Konstruksjonene har skjevheter. Deler av takkonstruksjonen er fjernet for å sannsynligvis gi fritt rom på deler av loftet, hanebjelker er kappet og fjernet og det foreligger ikke dokumentasjon på at det er gjort beregninger at statikk. Det er montert lasker oppunder mønet på de sperrene hvor hanebjelke er kappet, men det er ikke dokumentert at dette kompenserer tilstrekkelig for de inngrepene som er gjort i takkonstruksjonen. Det er registrert begrenset mulighet for lufting i nedre kant av takkonstruksjonen som følge av at åpninger er tettet med byggskum for å forsøke å forhindre adkomst for flaggermus og mus. Det er registrert eldre råteskader i spikerslag for takspon. Det er registrert fuktskjolder på trevirke ved pipegjennomføring, ikke målt unormale fuktverdier på befaringsdagen. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er påvist vinduer med fukt/råteskader. Karmlister går tett ned til vannbrett. Dette gir økt risiko for råteskader i bunn på karmlister da fuktighet får begrenset mulighet til å tørke opp og trekker opp i endeved. I bunn på enkelte karmlister er det registrert tilløp til råteskade, blant annet på vinduer mot øst. Registrert råteskade i vinduskarm på vindu i 2.etasje mot sør og mot øst. Vinduer er over 100 år gamle og kan ikke sammenlignes med moderne vinduer med tanke på tetthet og isolerevne, på tross av dette er det registrert lite skader utover vedlikeholdsetterslep som omfatter enkelte sprukne glass og maling som flaker av. - Utvendig - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist dør(er) med fukt/råteskader. Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Dør er av eldre dato og har behov for reparasjon, en fløydør er festet med en lekte, da låsesystemet ikke fungerer. Det er registrert eldre råteskader i dørkarm nede ved terskel. Dører er gamle og det må forventes høyere varmetap fra disse dørene sammenlignet med dører fra nyere dato. - Kjeller - Overflater | Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. Det er registrert sprekker i betong gulv og i betongvegger. I himling er det registrert løse plater og steder hvor det er synlig isolasjon. - Kjeller - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Det er påvist fuktskader i etasjeskiller. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Det er påvist andre avvik: Det er registrert synlig fukt på betonggulv i kjeller - Loft - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Det er registrert spor etter mus/flaggermus i loftsrommet. Det er registrert svikt i etasjeskiller, gulvet gynger. - 2. Etasje - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Det er påvist store sprekker mellom gulv og gulvlist. Det er registrert svikt i etasjeskiller, gulv gynger. Det er registrert knirk i gulver i 2.etasje. - 1. Etasje - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Det er påvist fuktskader i etasjeskiller. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Det er påvist store sprekker mellom gulv og gulvlist. Det er registrert muggdannelser på trevirke i etasjeskiller, registrert i kjeller. Det er registrert svikt i etasjeskiller, gulv gynger. Det er registrert knirk i gulver i 1.etasje. I entré er det registrert større sprekker mellom gulv og gulvlist. - Kjeller - Rom Under Terreng | Det er ikke mulig å foreta hulltaking i underetg i utsatte konstruksjoner. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Kjeller har begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. For ventilering av kjelleren er det en luke i grunnmur mot øst, denne blir åpnet på sommerstid og stenges med en trelem og isolasjonsmatte på vinterstid. Det er registrert spor etter skadedyr. Det er ikke vanlig at det ble benyttet dampsperrer under betonggulv på den tiden dette bygget ble oppført, dette medfører at fukt fra grunnen vil kunne trekke opp i betong og vises som saltutslag og fuktinntrengning på gulv og nederst på vegger. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er ikke montert rekkverk. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Trappen er nokså bratt og lite egnet for trapp mellom boligrom. Rekkverkshøyde er målt. Nederste del av trappen har ikke rekkverk og det er målt høydeforskjell på mer en 0,5m fra trinn til underliggende gulv. - Kjeller - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er liten frihøyde i trappeløp. Trappen er nok så bratt og det er lite frihøyde i trapp. Trappen er bygget med tanke på å frakte mat etc. fra kjellerbod og opp til kjøkkenet uten å måtte gå ut. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Armatur/blandebatteri er ikke tett - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Det er påvist skader eller utettheter på sluk/avløp. Det er påvist ufagmessig utførelse av avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er påvist at avløpsrør av jern har rustskader. Det er registrert lekkasje fra avløpsrør hvor avløpsrør av plast er ført inn i gren av støpejern. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Ingen ventilering utover åpning av vindu. Det er ingen ventilering av oppholdsrom utover å åpne vinduer, behovet for ventilering vil være avhengig av bruksbelastning. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk. Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert setningsskader/store riss/sprekker. - Tomteforhold - Forstøtningsmurer | Konstruksjonene har omfattende skjevheter. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er registrert flere steder hvor det er hull i undertak, trespon mangler. Ved besiktigelse fra bakkenivå er det registrert enkelte løse omlegg og bulker på takplater. Det registreres svanker og bulninger på takkonstruksjonen, dette må sees i sammenheng med punktet "takkonstruksjon/loft" - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Det er ikke fastmontert takstige, selger opplyser at det ligger takstige på låven. I henhold til Forskrift om utførelse av arbeid er det krav til fastmontert takstige som er festet i bærende konstruksjoner, slik at de som skal arbeide på taket trygt kan feste sikkerhetsline til takstigen. - Utvendig - Veggkonstruksjon - 2 | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. - Utvendig - Vinduer - 2 | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. - Utvendig - Utvendige trapper | Betongtrapp har mindre sprekker/skader. Støpt trapp/plate utenfor - 1. Etasje - Overflater | Det er påvist skader på overflater. - 2. Etasje - Overflater | Det er påvist skader på overflater. På vegoverflate mot øst i soverom mot nord-øst er det registrert bobler i maling og maling som flaker av, sannsynlig årsak kan være fukt/kondens. Det er ikke mulig å kontrollere denne delen av tak/veggkonstruksjonen uten å gjøre konstrukstive inngrep ta tak/veggkonstruksjonen i dette området er gjenbygget - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "moderat til lav" aktsomhetsgrad - Innvendig - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Pipa har rennemerker etter sotvann. Selger opplyser at rennemerker etter sotvann er gamle og oppsto før det ble montert nytt pipebeslag over tak. Basert på merker etter sotvann kan det tyde på at det er sprekker/riss i pipen som vann har kommet igjennom fra innvendig i pipen. Det er registrert skade på glass i dør på vedovn i stue i 1.etasje. Bak vedovn i stue i 1.etasje er det registrert list av tre, treverk er nærmere enn 300mm fra ildsted. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. - Innvendig - Andre innvendige forhold | Plassbygget labankdør har noe skjevheter. - Innvendig - Andre innvendige forhold - 2 | Det er registrert spor etter mus i kottet. - 1. Etasje - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er registrert lekkasje fra oppvaskkum eller blandebatteri. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Det er registrert synlig vann ved overgang gulv/vegg mot nord i kjeller, samt at det er registrert saltutslag på gulv og vegger. Dette er symptomer som tilsier at dreneringen rundt boligen har begrenset effekt. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter - 2 | Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Innsiden av grunnmuren har misfarging. Det er registrert sprekker og saltutslag på støpt betong på innsiden av grunnmur av naturstein. Natursteinsmuren har store sprekker mellom blokkene, dette gir adkomst for bla. mus, samt at nedbør kan drive inn mellom steinene. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det er trykkfall ved tapping av to kraner samtidig, indikerer svekket effekt på vannledning. Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er påvist merkbart trykkfall ved samtidig tapping i to vannkraner i boligen, dette kan indikere avvik i utvendige vannledninger. Kun avløp for gråvann. Rør/ledninger helt eller delvis synlig utendørs. Fare for frost. Det er vann fra tilsigsbrønn uten noen form for trykkforsterkning, dette kan medføre trykktap ved samtidig tapping i to kraner.

Hvitevarer

Hvitevarer medfølger ikke ved salg.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning. 

Byggemåte

Beskrivelse av byggemåte er hentet fra eiendommens tilstandsrapport. Enebolig (våningshus) oppført i 1919. Bygningen har en kombinasjon av tømmer- og bindingsverkskonstruksjon, og kjøkkenet ble oppgradert i 1968. Grunnmuren består av dels betong og dels natursteinsmur. Ytterveggene har stående bordkledning. Etasjeskillerne er utført som trebjelkelag. Takkonstruksjonen er en sperrekonstruksjon. Taktekkingen består av stål- eller aluminiumsplater, med undertak av trespon. Vinduene er hovedsakelig malte trevinduer med enkelt glass fra byggeåret, mens kjøkkenet har koblede glass fra 1968. Bygningen har en innadslående, malt dobbel hovedytterdør og en enkel ytterdør i tre til kjelleren. Driftsbygning: Driftsbygning oppført i 1895. Bygningen er fundamentert på mur av betong og naturstein. Konstruksjonen er en kombinasjon av laftverk og bindingsverk, med utvendig trepanel. Taket er en åstakkonstruksjon tekket med stålplater. Vedskjul: Vedskjul med ukjent byggeår. Bygningen er oppført i laftverk på en røysmur av naturstein. Taket er tekket med eldre stålplater.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Elektrisk oppvarming og vedovner. Det er vedovn i stue og tv-stue i 1. etasje, samt i soverom mot sør-vest og sør-øst i 2. etasje. Dersom det er rom i boligen som ikke har vegg-/fastmonterte ovner så følger det heller ikke med ovner i disse rommene. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann eller avløp. VANN Eiendommen har privat vannforsyning fra tilsigsbrønn. Det opplyses om at i tørkeperioder kan det være noe lite vann. Vannkvalitet er ikke kontrollert. AVLØP Eiendommen har kun enkelt gråvannsavløp direkte til terrenget. Det er ikke innlagt toalett i våningshuset. Det må påregnes å gjøre oppgraderinger tilknyttet avløpssystemet på eiendommen. VEI Eiendommen har adkomst fra Dalevegen som er en kommunal vei med privat oppkjøringsvei til tunet. Eiendommen er med i Grytestøylvegen som er organisert som et veilag, med vedtekter fra 2007. Se vedlegg. Veien er delt opp i to parseller, fra Sandbekk til Grytefossen og igjen fra Grytefossen til Grytevannet. Eiendommen har en eierandel på 8,8% i parsell A, Sandbekk-Grytefossen og en eierandel på 10% i parsell B, Grytefossen- Grytevannet. Videre er det enkelte egne enkle drifteveier i egen skog som er opparbeidet i forbindelse med hogst.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til Hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak (ID kontroll, kontroll av reelle rettighetshavere, mv). Kundetiltak skjer løpende og vil blant annet gjennomføres når handel inngås og ved gjennomføring av oppgjøret, samt dersom det foreligger mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter Hvitvaskingsloven. Meglerforetaket er forpliktet til å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim.

Budgivning

Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Dersom selger ikke er forbruker (firma/profesjonell aktør), gjelder ikke bestemmelsen om at megler ikke kan formidle bud med kortere akseptfrist enn kl 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Overtakelse etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtakelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selger har ikke bodd på eiendommen og er derfor ikke kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet. Da selgers kunnskap om eiendommen på denne måte er begrenset, oppfordres kjøper til å foreta nødvendige undersøkelser. Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring fra Fremtind forsikring. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen. Se nettsidene til Sparebank 1 for mer informasjon om hva forsikringen dekker og hvilke begrensninger som gjelder. Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring fra Fremtind forsikring. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen. Se nettsidene til Sparebank 1 for mer informasjon om hva forsikringen dekker og hvilke begrensninger som gjelder.

Boligkjøperforsikring

Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Advokatforsikring for boligeiere har samme dekning som boligkjøperforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområder i privatlivet. Les mer om begge forsikringene i vedlagte materiell eller på help.no. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 6.400,- i kostnadsgodtgjørelse for hver forsikringsavtale som formidles på Advokatforsikring for boligeiere og kr 5.400,- i kostnadsgodtgjørelse for Boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.

Avgiftsbeskrivelse

I oppgitt beløp inngår også eventuell eiendomsskatt til kommunen. Den totale kostnaden kan variere etter eget forbruk, man må også beregne en økning ved fast/permanent bosettelse. Fakturert beløp i 2025: - Tilgang IATA-bu: kr 165,- - Grunngebyr renovasjon hytter/fritidshus: kr 1 025,- - Renovasjon - Prisgruppe 1: kr 933,76 - Feiing/tilsyn: kr 420,- - Eiendomsskatt: kr 852,- Totalt: kr 3 395,76 Årsprognose for 2026 er kr 988,-.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto senest siste arbeidsdag før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud.

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling på eiendommen. Bygget er ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "moderat til lav" aktsomhetsgrad. For mer informasjon om radon, se www.dsa.no/radon.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.  Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene.  Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.  Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.§ 3-9 1. ledd 2. pktm. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.  På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er".  Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.  Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.  Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.  Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.  En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.  Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.  Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).  Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.  Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.  Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.  En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.  I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtagelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Annen informasjon

Odelsrett: Det er odelsrett på eiendommen. Det foreligger odelsfraskrivelse fra alle kjente odelsberettigede. Dette er likevel ingen garanti for at det kan eksistere andre odelsberettigede. Odelsrett må hevdes av eventuelle odelsberettigede innen 6 mnd. fra overdragelse/tinglysing av skjøte. Dersom odelsrett benyttes annulleres avtalen mellom kjøper og selger så snart dom på odelsløsning foreligger. Kjøper bærer selv økonomisk risiko for eventuelle tap i den forbindelse.    Ytterligere informasjon kan fås av megler.
Konsesjon: Konsesjon: «Konsesjonslovens § 9 og § 9a lyder slik: § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Eiendommen er konsesjonspliktig og er underlagt bo- og driveplikt ihht Konsesjonslovens og jordlovens bestemmelser. Vedrørende konsesjon gjelder følgende ved dette salg: Selger har risikoen for at det er avtalt for høy kjøpesum etter konsesjonsloven § 9a. Hver av partene kan i så fall fri seg fra avtalen ved skriftlig melding til megler. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen. Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd. Hvis den situasjon skulle oppstå at kjøper ikke får konsesjon begrunnet i de forhold som er vist til i konsesjonslovens øvrige bestemmelser herunder § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd, skal oppgjøret til selger foreligge som avtalt i § 1 i kontrakten, men da 2 måneder fra endelig avslagsvedtak er truffet. Nødvendig sikkerhet for kjøpesum må i et slikt tilfelle opprettes som tredjemannspant i eiendommen, og selger forplikter seg til å undertegne på pantedokument for tredjemannspant, dersom partene ikke innen 2 uker fra endelig konsesjonsavslag blir enige om annen sikkerhet. Konsesjonslovens § 9 og § 9a lyder slik: § 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer)Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.  Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. § 9 a.(priskontroll ved erverv av landbrukseiendom)Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden.    Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget.   Priskontroll: § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Eiendommen er konsesjonspliktig og følgende gjelder ved dette salg: Selger har risikoen for at det er avtalt for høy kjøpesum etter konsesjonsloven § 9a. Hvis konsesjon ikke blir gitt med bakgrunn i dette, kan hver av partene kan i så fall fri seg fra avtalen ved skriftlig melding til megler. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen. Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder § 9. Ved et videresalg må kjøper i et slik tilfelle bære en risiko for at man ikke oppnår samme pris som man har kjøpt for. Kjøper risikerer følgelig ved et slik utfall å lide et økonomisk tap. Følgende gjelder i alle tilfeller for konsesjonsnekt hvor kjøper har en eller annen form for konsesjonsrisiko: «Dersom kjøper ikke gis konsesjon, skal oppgjøret likevel gjennomføres, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-5 (1), jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9 (3), men da senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet." I stedet for vilkåret om at kjøpers skjøte på eiendommen er tinglyst (punkt 4.1, annet ledd, nr. 5) er det i disse tilfellene et vilkår for frigivelse av kjøpesummen at kjøper har fått nødvendig sikkerhet for kjøpesummen gjennom tredjemannspant i eiendommen eller at det blir enighet mellom partene om annen sikkerhet.
Boplikt: Eiendommen er underlagt boplikt. Det er lovpålagt boplikt (familiær) på eiendommen etter konsesjonsloven § 5 annet ledd da den har mer enn 35 dekar (daa) full-/overflatedyrka jord og mer enn 500 daa produktiv skog– se tabell. Den lovpålagte boplikten krever også at eiendommen har eller har hatt helårs bosetning dvs at det er et beboelig hus. Lovpålagt boplikt inntreffer når kjøper kan overta konsesjonsfritt pga. slektskap § 5. Kjøper må bosette seg på eiendommen innen 1 år og bo der sammenhengende i 5 år med folkeregisteradresse. Hvis man ikke ønsker å bosette seg eller ønsker utsettelse, må man søke konsesjon med formål om fritak eller utsettelse. En kjøper kan pålegges boplikt som et konsesjonsvilkår etter konsesjonslovens § 11 ved et konsesjonspliktig (fritt) salg dvs utenfor definert familie.  

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 3 230,76