Romsdalsvegen 2120

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 138 m²
BRA-i: 138 m²
TBA: 40 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Eiendom

Tomteareal er 1 170 300 m² på eiet tomt.

Eiendommens totale areal inkludert alle gnr og bnr utgjør ca. 1170,3 daa. Disse opplysninger er i henhold til NIBIO gårdskart. Kart er lagt inn i salgsoppgaven. Arealene fordeler seg slik: - fulldyrket jord 205,7 daa - innmarksbeite 3,8 daa - produktiv skog 473,9 daa - annet markslag 441,9 daa - bebygget/vei/vann/bre 44,9 daa Takstmannens beskrivelser av arealene: Fulldyrket jord: Lettdrevet fulldyrka jord på begge sider av Lågen. Gjerder opplyses å være i brukbar stand, men årlig vedlikehold må likevel påregnes. Det er vatnings-anlegg på gården. 1 på hver side av Lågen. Anlegget på vestsiden ved Bråtåløken har gratis strøm til pumpa i "all fremtid" fra Fjellnett. Anlegget på solsiden har også elektrisk pumpe, men her tilkommer det strømutgifter. Vatning foregår med vatnings-vogn, og vatningen dekker alle jordstykkene fourtenom et. Gården produserer grovfor som tørkes i høytørke i driftsbygningen. Presses senere i høy-bunter for salg i markedet. Gården leverer også ensilasje i firkantballer, samt rundballer. Skogen: Skogen er av middels og lav bonitet. Det er mye uproduktiv skog til gården. På solsiden av dalføret er mye av skogen hugget og det er blitt plantet ny ungskog som nå begynner å bli 30 år. (H-2) Skogen som står på vestsiden av dalføret er for det meste gammel og hogstmoden skog. Forholdsvis lettvint å drive frem skogen med hogstmaskiner, selv om de øvre delene er tildels brattlendt. Material-skogen finnes i de nedre delene av teigen. Innestående beløp på skogfondkonto er kun omtrentlig. (mellom 20-30 000). Arealet er beregnet, og avvik kan forekomme ved en eventuell fremtidig oppmåling. Deler av eiendommens grenser er markert med hjelpelinjer, blant annet langs vannkant, og har lavere nøyaktighet enn resten av grensene. Kjøper må påregne at det reelle arealet kan avvike fra det oppgitte. Eiendommen har privat felles vannanlegg sammen med nabobruk, og er tilknyttet offentlig avløpsnett via private stikkledninger. Det er tinglyst flere avtaler om vedlikehold av veier i området, samt forpliktelser knyttet til gjerdehold og forbygging ved Lora elv. Deler av eiendommen er berørt av verneforskrifter for Dalsida landskapsvernområde og Reinheimen nasjonalpark.

Byggeår

1631

Innhold

Våningshuset går over én etasje og består av følgende rom: Entré, kjøkken, peisstue, stue/vinterhage, tre soverom, bad og vaskerom/bi-inngang. Fra tilbygget er det utgang til en skiferplatting på 40 m². Eiendommen har et rikholdig tun med flere sekundære drifts- og uthusbygninger: Fredet loft (sidebygning/stabbur) på 42 m² som inneholder to lagerboder og to soverom. Anneks på 26 m² med soveplasser og kontor/sittegruppe. Badstue på 17 m² med gang/avkledningsrom og badstuerom. Anneks ("Hundehuset") på 7 m² innredet som ekstra soveplass. Eldhus på 15 m². Redskapshus/garasje på 182 m² med lagringsrom, redskapsrom og isolert verksted/garasje. Driftsbygning med låvetørke på 592 m² som inneholder låvetørke, aktivitetsrom (tidligere fjøs) og potetlager. Seterbebyggelsen på Bjøknestra i Lordalen omfatter: Sæterhus på 51 m² med flere oppholdsrom og yst-bu. Seter-fjøs på 46 m² som benyttes som lagerplass. Aur-bu på 5 m² innredet som kjølig bod. Stall på 30 m² med ett rom for hest.

Standard

Våningshuset på Norderhus Søndre Øvre er et tømmerbygd stuelån fra 1631, restaurert og vedlikeholdt gjennom flere hundre år med respekt for det opprinnelige uttrykket. I 2016 ble bygningen utvidet med et nytt tilbygg i bindingsverk mot øst, som tilfører boligen en lys vinterstue og en praktisk bi-inngang med vaskerom. Kjøkkeninnredningen ble skiftet i 2019, og varmtvannsberederen ble installert i 2021. Boligen bærer tydelig preg av sin alder: furugulv med synlig slitasje og ujevnheter, originale stubblofts-himlinger restaurert i 1990, tømmervegger med naturlig deformasjon, og fyllingsdører fra ulike epoker. Det er en bolig for den som setter pris på historisk byggeskikk og ekte materialer fremfor moderne standard. Badet i den eldste delen av bygningen har et oppgraderingsbehov. Entré: Hoveddøren er en tilnærmet kopi av den originale døren, tilpasset den eksisterende åpningen og levert av en lokal produsent i 2023. Inne i entréen møter du tømmervegger med synlig laft og furugulv som leder videre inn i boligen. Rommet gir direkte adgang til peisstuen. Peisstue: Tømmervegger, skrå himling med synlige åsbjelker og furugulv setter rammen for peisstuen. Den åpne peisen med rund steinkappe dominerer rommet og er tilknyttet en av de to elementpipene i boligen. Pipene og ildstedene er godkjent av det lokale feiervesen. Fra stuen er det dørforbindelse videre til soverommene og til kjøkkenet. Rommet har god plass til sofagruppe. Kjøkken: Kjøkkenet fikk ny innredning fra Epoq i 2019 med profilerte fronter og benkeplate i laminat. En kjøkkenøy med spiseplass gir god arbeidsplass og rom for å sitte ved siden av den som lager mat. Innredningen er utstyrt med kjøl-/fryseskap, oppvaskmaskin, stekeovn og mikrobølgeovn. Oppvaskkummen er i kompositt. Vannstopp-system er montert. Ventilasjonen ivaretas av en kjøkkenventilator med kullfilter. Furugulvet fra den opprinnelige delen av boligen løper gjennom kjøkkenet og binder det visuelt til resten av stuelånet. Vinterstue / tilbygg: Tilbygget fra 2016 skiller seg tydelig fra det opprinnelige stuelånet: skifergulv på støpt plate, skrå himling uten loft og store aluminiumsvinduer med 2-lags isolerglass, inkludert foldedør og faste glassfelt mot skiferplattingen utenfor. Den ene veggen er den opprinnelige tømmerveggen fra 1631, som møter det nye bindingsverket i et markant materialskifte. Rommet har plass til spisebord og fungerer som en lys overgang mellom inne og ute. En peisovn er tilknyttet eksisterende pipe via røykrør. Skiferplatting: Utenfor tilbygget er det etablert en skiferplatting direkte mot terreng. Plattingen har et areal på 40 m² og er tilgjengelig via foldedøren fra vinterstuen og via bi-inngangen fra vaskerommet. Det er registrert noe setning i underlaget, delvis utbedret i 2021. Soverom: Boligen har tre soverom i den opprinnelige tømmerdelen. Alle tre har tømmervegger og furugulv. To av rommene har vinduer med 1+1-lags glass, og ett rom har et av de fire originale trevinduene restaurert i 1990. Rommene har plass til seng og nattbord, og ett av dem har i tillegg plass til arbeidsplass ved vinduet. Bad: Badet ligger i den eldste delen av boligen og har en 200 liters varmtvannsbereder installert i 2021. Badet har et oppgraderingsbehov. Vaskerom/bad / bi-inngang: Vaskerommet er oppført i 2016 som del av tilbygget etter TEK10. Gulvet er flislagt med elektriske varmekabler og fall mot plastsluk, med smøremembran på gulv og vegger. Rommet har servant, toalett, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Vegger er av panel og tømmer, taket er panel. Ventilasjonen er mekanisk avtrekk via elektrisk vifte i yttervegg. Bi-inngangsdøren er en malt ytterdør med 2-lags isolerglass. Det er dørforbindelse ut til skiferplattingen herfra. Sidebygning / loft (fredet): Det fredede tømmerloftet fra 1631 er en bygning over to etasjer med torvtekking og overbygget svalgang med utvendig adkomst. I 1. etasje er det to lagerboder. I 2. etasje er det to rom innredet for overnatting, primært i sommerhalvåret, med synlige tømmervegger og furugulv. Anneks: Annekset er oppført på enkle steinfundamenter med håndlaftet tømmerkonstruksjon og torvtak. Bygningen er restaurert de senere år og har original inngangsdør og småruta vinduer. Innvendig er det synlig tømmer og trepanel. En vedovn er tilknyttet elementpipe. Rommet inneholder soveplasser og kontor/sittegruppe. Badstue: Badstuen er oppført i 2005 på ringmur av gråstein og støpt plate, med lavt overbygg i laftet tømmer tekket med torv. Inneholder gang/avkledningsrom og badstuerom med Harvia-ovn. Driftsbygning med låvetørke: Den opprinnelige fjøsdelen er bygd om til aktivitetsrom. Bygningen inneholder også en fungerende høytørke og tidligere sauefjøs, samt et rom som en gang var benyttet som isolert potetlager. Redskapshus / garasje: Redskapshuset fra 1990 er oppført på betongmur med overbygg i isolert og uisolert bindingsverk, tekket med A-profilerte stålplater. Bygningen inneholder lager for materialer, rom for redskap til traktor og lignende, samt et isolert verksted/garasje kledt med trepanel innvendig. I 2022 ble det tilføyd et uisolert materialtilbygg på sørveggen. Sæterhuset på Bjøknestra: På setra i Lordalen ligger et eldre seter-sel fra rundt 1928 på gråsteinsmur med laftet tømmer og bølgeblikk-tak. Inneholder stue, soverom/kjøkken, gang og yst-bu. Yst-bua ble oppgradert i 1995 med isolert gulv og vegger, panel og furugulv. I tillegg er det et seter-fjøs fra 1930-tallet i laftet tømmer som benyttes som lagerplass, en liten stall fra rundt 2000 med torvtak for én hest, og en aur-bu bygd inn i en morenerygg med gråsteinsmurer og torvtekket saltak. Overflater: Gulv: Furugulv (kombinasjon av originale bevarte og gjenbrukte furugulv med ulik tykkelse, kilet og skrudd til bjelkelaget, og nyere furugulv) i hoveddelen. Skifergulv på støpt plate i tilbygget. Flislagt gulv i vaskerom/bi-inngang. Vegger: Trepanel i hoveddelen, med synlige tømmervegger enkelte steder. Panel og tømmer i vaskerom/bi-inngang. Himling: Trepanel samt originale stubblofts-himlinger fra 1631, restaurert i 1990. Skrå himling i tilbygget. Lagring: Krypkjeller/blindkjeller under trebjelkelaget og stubbegulvet uten ordinær adkomst, kun tilgang til en mindre jordkjeller under kjøkkenet. Det er ellers god plass til lagring i eiendommens driftsbygninger. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 22.07.2026. Bygning: Enebolig opprinnelig oppført i 1631 som er restaurert og vedlikeholdt gjennom flere perioder. Boligen er oppført i 1 etasje. Ytterveggene har i all hovedsak tømmerkonstruksjon fra 1631, men et mindre parti har stående bordkledning mot nord. Tilbygget fra 2016 har veggkonstruksjon i bindingsverk med stående bordkledning (stav/laft-konstruksjon). Grunnmuren under tømmerdelen er i natursteinsmur, mens tilbygget har betonggrunnmur og støpt plate. Den opprinnelige delen har åstak med rundstokker og panel som undertak, med isolasjon i etasjeskillet. Etasjeskille i flere av rommene har originale takbjelker og himlingspanel. Under boligen er det trebjelkelag og stubbe-gulv. Tilbygget har skifergulv på støpt plate fra 2016. Det er krypkjeller/blindkjeller under trebjelkelag og stubbegulv, med tilgang til en mindre jordkjeller under kjøkkenet. Byggegrunnen består av leirholdige masser med drenerende grusmasser. Tak: Den eldste delen av boligen har torvtak med undertak av takpapp og Platon, torvhaldsstokk og never langs takfoten. Tilbygget har tretak og ukjent type undertak. Den opprinnelige delen har åstak med rundstokker, panel som undertak og kaldt loft med isolasjon i etasjeskillet. Tilbygget har saltak med sperrekonstruksjon og ukjent type undertak. Det er kun skråtak med lufting, ikke loft, og mønet skrå himling innvendig. Tilbygget har takrenner av tre med kjetting. Det er ingen takrenne fra torvtakene, men torvholdsstokk i tre og vindskier i treverk. Pipe/Ildsted: Boligen har to elementpiper tilknyttet vedovn, peisovn og åpen peis samt sotluke. Pipene og ildstedene er godkjent av det lokale feiervesenet. Vinduer: Boligen har en kombinasjon av originale og nyere vinduer: Fire originale trevinduer med 1+1-lags glass registrert/restaurert i 1821 og 1990, og fire nyere trevinduer med 1+1-lags glass i den eldste delen. Tilbygget har aluminiumsvinduer med 2-lags isolerglass, inkludert foldedør og faste glassfelt. Dører: Hovedinngangsdøren er en spesiallaget tilnærmet kopi av den originale døren tilpasset eksisterende åpning. Biinngangen/vaskerommet har en malt ytterdør med 2-lags isolerglass. Innvendige dører består av en kombinasjon av originale malte fyllingsdører, heltre fyllingsdører i furu og nyere formpressede innerdører som stammer fra byggeår, 1990 og 2016/2015 tilbygg. Balkong/terrasse: Det er etablert en skiferplatting direkte mot terreng som ligger inntil boligen utenfor tilbygget. Terrasse- og balkongareal (TBA) er registrert til 40 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er i hovedsak av plast i et rør-i-rør-system, besiktiget i rørskap, med enkelte eldre kobberrør i kjellerrommet under kjøkkenet. Avløpssystemet består av PP-plastrør. Varmtvannet leveres fra en 200 liters varmtvannsbereder/tank installert i 2021. Ventilasjon: Ventilasjonen er naturlig og skjer gjennom veggventiler og åpningsbare vinduer. Kjøkkenet har en kullfilterventilator med kullfilter. Vaskerommet har avtrekksventilasjon med elektrisk vifte i yttervegg. Tekniske detaljer: Boligen er tilknyttet et felles brannvarslingsanlegg for hele gården, og siste service på anlegget ble utført i juni 2026 uten avvik. Elektrisk anlegg: Det elektriske anlegget har vært kontrollert av el-tilsynet i juni 2026 uten merknader eller pålegg. Det er utført endringer på det elektriske anlegget etter 1999. Det har vært el-tilsyn siste 5 år. Det er gjort endringer i elektrisk anlegg etter 1. januar 1999. El-tilsyn gjennomført i juni 2026, uten noen pålegg på anlegget. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Det bør gjennomføres en fullstendig oppgradering av våtrommet slik at det tilfredsstiller dagens krav til tettesjikt, våtsone og sluk. Mangling dokumentasjon på utførelsen medfører usikkerhet om kvaliteten på arbeidet, noe som øker risikoen for skjulte feil, fuktskader og fremtidige kostnader. Det anbefales at arbeidet utføres og dokumenteres av kvalifisert fagperson for å redusere risikoen for skader og sikre forsvarlig utførelse. Ved fuktsøk både inne i rommet samt inne i tilstøtende konstruksjon fant ikke takstmannen noen fukt. Men pga alder og mer enn halvert levetid på bygningskomponentene velges det TG3. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for leaksjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Vanntett sjikt på taket bør vurderes for utskifting, da alder over 18 år medfører økt risiko for slitasje, lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Vedlikehold eller utskifting bør gjennomføres for å unngå fuktskader og redusert levetid på taket. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Etasjeskille i flere av rommene har originale takbjelker og himlingspanel. Dette gjør at opprinnelige skjevheter og sprekker fortsatt er tilstede. Men bygningen fungerer likevel med denne konstruksjonen. Musefeller og litt muselort registreres på loftet. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det anbefales å justere vinduene for å sikre normal funksjon. - Ytterdør - bi-inngang/vaskerom | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Det anbefales å justere, tette eller utbedre døren for å sikre god tetthet og funksjon. Det bør utføres tiltak for å tette åpningen mellom dørblad og dørkarm for å unngå varmetap, trekk og mulig fuktinntrengning, samt redusert komfort og økte oppvarmingskostnader. Synlig glippe mellom dørblad og karm i nedre høyre hjørne, sett fra innsiden. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er påvist setninger i grunn/underlag som har medført deformasjoner på plattingen. Setninger i underlaget kan føre til deformasjoner og redusert stabilitet, med risiko for videre skjevheter og funksjonssvikt. Setningene i grunn/underlag bør utbedres og plattingen rettes opp for å hindre videre deformasjoner. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til ytterligere skjevheter, redusert brukervennlighet og økt risiko for skader på konstruksjonen. - Overflater - vegger og himlinger | Det er påvist riss/sprekker i overflater. Det anbefales å følge med på utviklingen og utbedre ved behov, samt vurdere nærmere undersøkelser dersom sprekkene øker. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Enkelte dører må justeres. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Eier opplyser at det er/har vært registrert skadedyr. Opplysninger om skadedyr kan indikere risiko for skader på konstruksjonen og hygieniske utfordringer. Eier opplyser at mus er registrert sporadisk på loft og i jordkjeller. En ikke ukjent problemstilling i gamle bygninger. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. - Grunnmur og fundamenter - tilbygg | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Lokal utbedring må utføres. - Vaskerom / Bi-inngang - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte under døren eller installere tilluftsventil. Manglende tilluft gir dårlig luftsirkulasjon, noe som øker risikoen for fuktskader og dårlig inneklima. Tilluft via ventil eller spalte ved dør mangler. Dette bør etableres for at avtrekksviften skal kunne fungere fullt ut. - Kjøkken - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Kun kullfilterventilator uten mekanisk avtrekk medfører at fukt, matos og fettpartikler ikke føres ut av boligen. Dette kan gi dårlig inneklima, økt fuktbelastning og opphopning av fett i rommet. Det anbefales å etablere mekanisk avtrekk fra kokesonen som fører luft ut av boligen, eventuelt oppgradere ventilasjonsløsningen slik at tilfredsstillende avtrekk og luftutskifting oppnås. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Det er heller ikke mulig å utføre en utvendig inspeksjon på befaringsstidspunktet. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. - Vaskerom / Bi-inngang - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Det er ikke utført hulltaking grunnet konstruksjonens utforming, noe som medfører usikkerhet om tilstanden i skjulte konstruksjoner. Konsekvensen er at eventuelle skjulte skader eller fuktproblemer ikke kan utelukkes, og det er økt risiko for uoppdagede feil. Videre undersøkelser bør vurderes dersom det oppstår tegn til skade eller fukt. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader. Driftsbygninger: Informasjon er hentet fra landbrukstakst datert 15.10.2025 Sidebygning / loft: Gammel bygning bygget som loft/stabbur over 2 etasjer. Bygningen er fredet. Oppført i tømmer med torv som tekking. I 1. etg finnes 2 lagerboder og i 2. etg finnes 2 soverom for overnatting, primært i sommerhalvåret. Utvendig adkomst til 2. etg og overbygget svalgang. Byggeår 1631. Anneks: Oppført på enkle steinfundamenter mot grunnen. Overbygg av håndlaftet tømmer med saltak på åser, tekket med torv. Original inngangsdør og småruta vinduer. Innvendig synlig tømmer og trepanel. Bygningen har elementpipe tilsluttet en vedovn, soveplass til 3 og sittegruppe/kontorplass. Bygget ble restaurert de senere år og fremstår i god stand. Byggeår 1998 basert på restaureringsår. Badstue: Oppført på ringmur av gråstein og støpt plate mot grunnen. Lavt overbygg i laftet tømmer, åstak med taktro og tekket med torv. Inneholder gang/avkledningsrom og badstue. Fremstår i god stand på befaringsdagen. Byggeår 2005. "Hundehuset" - anneks: Enkel fundamentering mot grunnen. Overbygg i stav/laft med isolerte vegger, gulv og tak. Saltak tekket med torv. Opprinnelig tenkt som hundehus, men fremstår i dag som ekstra overnattingsbygg. Hundeluftegård i bakkant av huset. Fremstår i normalt god stand på befaringsdagen. Byggeår 2019. Eldhuset: Eldhus oppført på enkel fundamentering mot grunnen av stein. Etasjeskille mot grunnen av isolert bjelkelag med pålagt furugulv. Overbygg i isolert bindingsverk med trepanel inne og ute. Saltaks-konstruksjon med isolert himling og pålagt torv utvendig. Inngangsdør er kopi av original dør til bygningen. Muret pipe tilsluttet 2 ildsted i eldhuset. Fremstår i godt restaurert stand på befaringsdagen. Byggeår 1900. Redskapshus / garasje: Redskapshus og garasje oppført på murer av betong. Overbygg i både isolert og uisolert bindingsverk. W-takstoler tekket med A-profilerte stålplater. Vegger har kledning av trepanel. Bygningen inneholder lager for materialer (pult-tak på denne), rom for redskap til traktor o.l. og isolert verksted/garasje kledt med trepanel innvendig. Byggeår 1990. Driftsbygning m/låvetørke: Anvendes som aktivitetsrom, potetrom, låvetørke og sauefjøs. Opprinnelig bygning er et eldre fjøs med skall-mur og overbygg i grovt bindingsverk. Tilbygget i senere år med låvetørke i stålbuer og sauefjøs i bindingsverk ved siden av tørka. Sauefjøset og låvetørka/forsentralen fungerer fortsatt til sitt bruk, men saueholdet er avviklet på gården nå. Den nyere delen av fjøset er fortsatt innredet for husdyr. Den eldste delen av fjøset er ombygget til aktivitetsrom/selskaps-område i forbindelse med "Vigga Vekst" aktiviteter på gården. Potet-lageret er oppgradert og isolert, og fremstår som frostsikkert lager for både poteter, grønnsaker og andre ting. Byggeår 1892, med tilbygg fra 1989-90. Sæterhus: Seter-sel oppført på gråsteinsmur og overbygg av laftet tømmer. En tilbygget del i bindingsverk. Yttertak av bølgeblikk. Inneholder flere rom, bl.a. stue, soverom/kjøkken, gang og yst-bu. Yst-bua ble renovert i 1995 med isolert gulv og vegger, og kledt med panel og furugulv. Byggeår 1928, delvis restaurert/renovert i 1995. Seter-fjøset: Oppført på enkle steinfundamenter mot grunnen. Overbygg i laftet tømmer med bindingsverk i gavlene. Saltak av rundstokker med taktro, pålagt bane-papp som taktekking. Har vært fjøs på setra i eldre tider, fungerer i dag som lagerplass. Byggeår 1930. Stall: Stall/lagerplass oppført som enkel, liten og laftet bygning med torvtak. Inneholder 1 rom for hest. Litt vedlikehold har vært gjort på bygningen gjennom årene, bl.a. et nyere torvtak. Byggeår 1928, restaurert ca år 2000. Aur-bu: Gammel Aurbu bygget litt inn i en morenerygg. Gråsteinsmurer og eldre enkelt bindingsverk. Saltak tekket med torv. Har fungert som "kjøle-bu" da setra var i aktivt bruk. Byggeår 1928.

Eiendomstype

Landbruk

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Enebolig: To elementpiper tilknyttet vedovn, peisovn og åpen peis. Det er elektriske varmekabler i flislagt gulv på vaskerom/bi-inngang. Anneks: Elementpipe tilsluttet en vedovn. Eldhuset: Muret pipe tilsluttet to ildsteder. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Lesja kommune er forespurt om opplysninger vedr. piper og ildsteder på eiendommen, uten foreløpig tilbakemelding. Selger opplyser at det var feiing på eiendommen 05.08.2026. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Veien vedlikeholdes av brukerne. Det er Norderhus Nordre og Nordrehus Søndre som er eiere og brukere av vegen. Eiendommen er tilknyttet offentlig avløpsnett via private stikkledninger. Privat vannforsyning fra privat felles vannanlegg sammen med naboeiendommer. Vannavgift faktureres etter mengde vann som blir benyttet. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Overtagelse skjer etter nærmere avtale mellom partene, men normalt ikke før første konsesjonsbehandling. Hvis kjøper ikke får konsesjon med bakgrunn i de forhold han har konsesjonsrisiko for, skal overtagelse og oppgjør likevel gjennomføres senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet, eller på det tidspunkt partene er blitt enige om. Boligen(e) leveres av selger i ryddet og rengjort stand. Øvrige bygninger og utearealer overtas i utgangspunktet uten ytterligere rydding og rengjøring. Eiendeler som ikke er fjernet innen overtakelse, eller som det ikke er skriftlig avtalt at selger skal beholde, overtas vederlagsfritt av kjøper.

Andre relevante opplysninger

Selger driver foretaket Vigga vekst på gården. Gjennom foretaket har selger tilbudt blandt annet gårdsopplevelser og guidet fluefiske. For mer informasjon om dette, se www.viggavekst.no Eiendommen har andeler i Lesja Heimrast og Lesja Grunneierlag. Grunneier mottar et mindre beløp i utbytte. Avhengig av kvote og salg av jaktkort. Selger har en del maskiner og redskap, som det er mulig å kjøpe sammen med eiendommen. Oversikt over maskiner og redskap oversendes ved forespørsel til megler. Forlager (rundballer, ensilasje og tørrhøy) som ikke er solgt før en evt. overtakelse, avklares mellom selger og kjøper.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company. Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, renovasjon og feiing/tilsyn. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Årsprognose for 2026: - Avløp: kr 6 837,90 - Renovasjon: kr 7 168,75 - Feiing og tilsyn: kr 1 390,- Totalt: kr 15 396,65

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Montert ny, spesiallaget hovedytterdør 2021: - Installert ny 200-liters varmtvannsbereder 2019: - Montert ny kjøkkeninnredning fra Epoq med ventilator med kullfilter - Restaurert og modernisert eldhus 2016: - Oppført nytt tilbygg mot øst med vinterstue og bi-inngang 2015: - Etablert nytt vaskerom og bi-inngang oppført i henhold til TEK10 - Utført utvendige utbedringer med skifte av deler av bunnstokker, reparasjon av grunnmur, etablering av flere ventiler og arrondering av terreng - Montert aluminiumsvinduer med 2-lags isolerglass, foldedør og faste glassfelt i tilbygg - Montert malt ytterdør med 2-lags isolerglass til bi-inngang og vaskerom - Etablert platting på terreng inntil boligen utenfor tilbygget - Utført terrengjusteringer rundt boligen med overflategrøfter og drensslanger - Oppført tilbygg på betonggrunnmur med støpt plate, med taktekking av tre og saltak med sperrekonstruksjon Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2023: - Skiftet punktert vindusrute på venstre side i vinterhagen 2022: - Oppført uisolert materialtilbygg på sørveggen av garasjen med trepanel og aluminiumsplater på taket - Lagt isolasjon i form av markplater under torvlaget på nederste halvannen meter over kjøkkendelen på taket 2021: - Utbedret setning i gulvet på tilbygg/vinterhage ved å ta opp fliser, etterfylle masse og legge flisene tilbake - Utført utbedring av periodevis overflatevann i jordkjeller med reetablering av deler av gråsteinsmur, planering av jordgulv, montering av avløpsrist og dreneringsavløp til utvendig inspeksjonskum, samt utvendig planering med fall fra huset 2015: - Montert ny peisovn i nytt tilbygg med røykrør ført inn i eksisterende pipe - Lagt alt nytt elektrisk opplegg i tilbygg, utført av Espeseth El-installasjon AS 2014: - Utbedret grunnmur i krypkjeller under huset, utført av Jora Bygg & Laft 2011: - Skiftet bunnsvill på nordveggen og murt opp igjen steinmuren under bunnsvillen, utført av Jora Bygg & Laft

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Eiendommen kan leies ut, men vær oppmerksom på eventuell boplikt, samt andre krav som måtte stilles ved utleie av både bygninger og jordbruksarealer.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen har aktsomhetsgrad middels til lav for radon i henhold til områdeanalysen. Bygget er oppført uten radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Odelsrett: Det er odelsrett på eiendommen. Det foreligger odelsfraskrivelse fra alle kjente odelsberettigede. Dette er alikevel ingen garanti for at det kan eksistere andre odelsberettigede. Odelsrett må hevdes av eventuelle odelsberettigede innen 6 mnd. fra overdragelse/tinglysing av skjøte. Dersom odelsrett benyttes annulleres avtalen mellom kjøper og selger så snart dom på odelsløsning foreligger. Kjøper bærer selv økonomisk risiko for eventuelle tap i den forbindelse. Ytterligere informasjon kan fås av megler.
Konsesjon: Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:   1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,   2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,   3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,   4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.   Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap.   Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Eiendommen er konsesjonspliktig og følgende gjelder ved dette salg: Selger har risikoen for at konsesjon avslås med begrunnelse som oppgitt i konsesjonslovens § 15a, jf. §§ 9 og 9a. Det vil si at avslaget er begrunnet i at prisen er for høy, eller at erverver er et selskap med begrenset ansvar eller stiftelse. Hvis konsesjon ikke blir gitt med bakgrunn i dette, kan avtalen ikke gjøres gjeldende mellom partene eller offentlige myndigheter. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen.  Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder at ervervsformålet er i samsvar med de hensyn konsesjonsloven ivaretar, jf. lovens §§ 1 og 9. Ved et videresalg må kjøper i et slik tilfelle bære en risiko for at man ikke oppnår samme pris som man har kjøpt for. Kjøper risikerer følgelig ved et slik utfall å lide et økonomisk tap. Følgende gjelder i alle tilfeller for konsesjonsnekt hvor kjøper har en eller annen form for konsesjonsrisiko: Dersom kjøper ikke gis konsesjon, skal oppgjøres likevel gjennomføres, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-5(1), jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9(3), men da senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet. I stedet for vilkåret om at kjøpers skjøte på eiendommen er tinglyst, er det i disse tilfellene et vilkår for frigivelse av kjøpesummen at kjøper har fått nødvendig sikkerhet for kjøpesummen gjennom tredjemannspant i eiendommen eller at det blir enighet mellom partene om annen sikkerhet.
Boplikt: Eiendommen er underlagt bo- og driveplikt i henhold til konsesjonslovens § 5, 2. ledd, og § 6 (boplikt), og jordlovens § 8 (driveplikt). Nærmere om seter som ligger i statsallmenning Setra ligger på grunn tilhørende statsallmenningen. For setrings- og hamningsrett i statsallmenning er det knyttet flere bruksforpliktelser, og som en ny eier bør gjøre seg kjent med. Lesja fjellstyre er kontaktet med spørsmål om det er spesielle forhold som knytter seg til denne setra, og uten at det er fremkommet opplysninger utover det generelle regelverket. Henvisning til aktuelt regelverk: Fra fjelloven: § 18. Jordbrukar med beiterett i statsallmenning som godtgjer at det trengst seter til drift av garden hans, kan få utvist slik seter, anten åleine eller saman med andre beiterettshavarar. Fjellstyret gjer vedtak om utvising som nemnt i første stykket. Det er eit vilkår at utvising kan skje utan vesentleg skade for anna bruksutnytting i allmenningen eller for skogen, og at det heller ikkje vil vere til hinder for ei føremålstenleg inndeling og utnytting av beitet. Spørsmål om utvising i barskogområde vert avgjort av fjellstyret og allmenningsstyret i fellesskap. Tvist om vilkåra for utvising ligg føre vert avgjort ved skjøn. Er det utviste ikkje innan 5 år teke i bruk i samsvar med opplysningar gjeve i søknaden, eller med vilkår som i tilfelle er sette for utvisinga, fell retten bort. § 22. Rett til oppteken seter med setervoll og tilliggjande kulturbeite fell bort: 1. Ved oppgjeving utan atterhald. 2. Når setra i eit samanhengande tidsrom av 20 år ikkje har vore i bruk som seter. Bortfall av rett til seter etter første stykke nr. 2 får først verknad 5 år etter at lova har teke til å gjelde, med mindre retten etter § 20 i lov 12 mars 1920 ville ha falle bort før. Rett til utvist tilleggsjord etter § 19, og som ikkje direkte er knytt til ei seter, fell bort: 1. Ved oppgjeving utan atterhald. 2. Når tilleggsjorda i 5 år samanhengande ikkje har vore i bruk. Fra forskrift om seter og tilleggsjord m.m i statsallmenning: § 12.Om seter som er fallen i det fri Når vilkåra etter § 22 i fjellova ligg føre skal fjellstyret gjere vedtak om at retten til setra m.m. er fallen i det fri. Fjellstyret kan vise ut seter som er fallen i det fri etter § 22 i fjellova, til eigedom i drift som treng seter.Fjellstyret skal i tilfelle gjere vedtak om at den førre seterbrukaren skal fjerne husaom han ikkje innan ei viss tid fører dei over til den nye brukaren. Før fjellstyret gjer vedtak om fjerning av hus skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn. § 13.Løyve til å ha hus m.m. ståande, bortleige m.m. på seter som er fallen i det fri Blir seter som er fallen i det fri ikkje vist ut til ein annan eigedom med bruksrett, kan Statskog SF gi seterbrukaren løyve i inntil 10 år av gangen til å ha hus eller anlegg ståande utan vederlag til bruk for seg og huslyden om fjellstyret samtykkjer. Denne retten skal høyre under eigedomen, og kan ikkje skiljast frå han ved overdraging av husa. Kontrakt om bortleige eller annan liknande bruksrett er likestilt med overdraging om ikkje retten er stifta for kortare tid enn 10 år utan rett for brukaren til forlenging eller fornying av kontrakten. § 17 i denne forskrifta gjeld tilsvarande for løyve etter første ledd. Fjellstyret gjer vedtak om at husa skal fjernast om verken utvising eller løyve er aktuelt. Før fjellstyret gjer vedtak om fjerning av hus skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn. § 14.Tinglysing av rett til å ha hus ståande på seter som er fallen i det fri Får seterbrukaren ha husa ståande skriv Statskog SF ut eit eige dokument som blir tinglyst på allmenningen sitt blad i grunnboka. Eigar av eigedomen skriv under på eit særskilt dokument som blir tinglyst på bruket sitt blad i grunnboka om at a. retten til å ha husa ståande utan vederlag ikkje kan overdragast eller pantsetjast utan saman med eigedomen, b. kontrakt om bortleige eller annan liknande bruksrett ikkje kan stiftast om ikkje retten er stifta for ei tid mindre enn 10 år utan rett for brukaren til å krevje forlenging eller fornying av kontrakten, c. dokumentet berre kan slettast med godkjenning frå Statskog SF.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 15 396,65
• Eiendomsskatt: kr 3 298
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.