Eltdalsvegen 1488

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 183 m²
BRA-i: 165 m²
BRA-e: 18 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har biloppstillingsplass ved en frittstående carport.

Eiendom

Tomteareal er 2 244 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er opparbeidet med gruset innkjøring og plenarealer. Terrenget består av flatere partier kombinert med noe skrånende partier. Grensene er delvis nøyaktig oppmålt. De sørvestlige grensene er målt med høy presisjon, mens de øvrige grensene er mindre nøyaktige da de er digitalisert fra eldre kart. Det tas forbehold om at det faktiske arealet kan avvike fra det oppgitte.

Byggeår

1981

Innhold

Eneboligen går over to etasjer og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, bad, kjøkken, stue og tre soverom. Kjeller: Teknisk bod og tre boder. I tillegg er det oppført et frittstående anneks/lager på 12 m², en koie på 6 m², en carport og et uthus på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det foreligger godkjente byggetegninger som stemmer med dagens bruk. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eneboligen fra 1981 ligger på en romslig tomt omgitt av skog og natur, med alle hovedrommene samlet i 1. etasje og en kjeller som inneholder fire boder og teknisk rom. Boligen har en enkel, funksjonell planløsning med stue, spisestue, kjøkken, bad og tre rom i hovedetasjen. Overflater og innredning er vesentlig fra byggeåret, og boligen krever en gjennomgripende oppgradering. Det elektriske anlegget har alvorlige avvik og må gjennomgås av autorisert installatør. Taket har skader og mangler undertak. Badet må rehabiliteres. Kjelleren har påviste fuktskader. Kjøper må påregne betydelige kostnader til utbedring. For den rette kjøperen, med blikk for tomten, beliggenheten og boligens potensial, er dette et prosjekt med substans. Entré: Inngangen leder inn til et vindfang der sikringsskapet er plassert. Vindfanget forbinder seg videre til gangen, som fordeler adkomsten til boligens øvrige rom i 1. etasje. Dørene er fra byggeåret og bærer preg av elde og slitasje. Stue: Stuen er boligens mest gjennomarbeidede rom. Store vindusflater mot hagen slipper inn mye lys og gir kontakt med det grønne uterommet. En terrassedør med glassfelt åpner mot utsiden, men det mangler trapp ned til terreng, og døren bør sikres. Vedovnen på metallplate er tilknyttet en innvendig ett-løps elementpipe med synlige pipevanger og brannmurer som er pusset og malt. Toppmontert røykrør. Luft/luft-varmepumpen fra 2011 er montert på veggen. Pipeanlegget har avvik som må utbedres før ildstedet kan tas i bruk. Vegger med malte plater og panel gir rommet et enkelt, tidstypisk uttrykk. Spisestue: Spisestuen ligger i forlengelsen av stuen og har plass til et større spisebord. Et vindu gir dagslys inn i rommet. Luft/luft-varmepumpen betjener dette området sammen med stuen. Kjøkken: Kjøkkenet har innredning med malte laminerte fronter og laminerte skrog, laminerte benkeplater og oppvaskkum i metall. Fliser på vegger over benkeplater, overganger med mykfug. Ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg. Opplegg for oppvaskmaskin. Åpne løsninger for hvitevarer. Kjøkkeninnredningen er fra byggeåret og har bruksslitasje. Det er fuktmerker i benkeskap under oppvaskkummen. Verken lekkasjevakt eller komfyrvakt er montert. Bad: Badet har gulvbelegg med oppbrett på vegger, vegger med våtromsplater og himling med himlingsplater. Installasjoner med servant og gulvmontert WC. Badekar er demontert og tilstanden er ukjent. Oppvarming med elektrisk panelovn. Naturlig ventilasjon med ventil i himling, tilluft med åpen dør. Badet er fra byggeåret og har et omfattende oppgraderingsbehov. Rehabilitering må påregnes. Soverom: De tre soverommene er enkle rom med vinduer mot utsiden. Rommene har ulike overflater: ett rom har vinylbelegg og tapet på vegger, ett har vinylbelegg og malte vegger, og ett har vinylbelegg og malte plater. Alle rommene har himlingsplater. Størrelsen varierer, og det største rommet har plass til dobbeltseng. Rommene er funksjonelle, men overflater og innredning bærer preg av byggeåret. Kjeller: Kjelleren inneholder fire boder og et teknisk rom. Det tekniske rommet huser varmtvannstank på 200 liter fra 2012, vanninntak fra borehull med renseanlegg og stoppekran. Kjelleren har betydelige fuktproblemer med synlige fuktskader, råteskader i treverk og tegn til innsig av fritt vann. Kjellergulvene er i betong. Trappen ned til kjelleren er en enkel plassbygget tretrapp uten rekkverk. Kjelleren egner seg i dag kun til lagring, og tilstanden krever tiltak. Overflater: Gulv: Laminat, vinylbelegg og betong. Vegger: Malte plater, panel og våtromsplater. Himling: Himlingsplater og spon-/trefiberplater. Overflater er hovedsakelig fra byggeåret. Lagring: Kjelleren inneholder fire boder: teknisk bod, bod, bod 2 og bod 3. Bodene har betonggulv og pussede murvegger. Kjelleren har påviste fuktproblemer, og bodene er i dag preget av dette. På tomten finnes i tillegg et frittstående anneks/lager fra 1982 med et areal på 12 m², en frittstående koie fra 1985 på 6 m² og et uthus fra 1983. Alle de sekundære bygningene bærer preg av skader, skjevheter og manglende vedlikehold. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 03.11.2025. Bygning: Enebolig oppført i 1981 med to etasjer (1. etasje og kjeller), bygget i tre. Yttervegger har utvendig stående kledning, liggende i gavlspisser, uten etablert lufting bak. Siste overflatebehandling er opplyst fra ca. 2011. Etasjeskillere er av trebjelkelag. Kjelleren har støpte gulv og vegger av pusset murverk. Grunnmurer er oppført med Lecablokk med utvendig pussbehandling over terreng. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med profilerte stålplater fra byggeåret, uten undertak eller sekundærtekking. Takkonstruksjonen er et kaldtloft med plassbygde taksperrer og adkomst via utvendig luke. Renner og nedløp er i metall fra byggeåret, med utkast til terreng. Taket har ikke snøfangere, men har stigetrinn til pipe. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe med pusset og malte pipevanger og brannmurer. Pipeløpet er helbeslått over tak med regnskjerm/toppdeksel. Sotluke i kjeller. Det er tilknyttet en vedovn i stuen på metallplate. Vinduer: Vinduer med isolerglass og vannbrett med metallbeslag. Kjelleren har varevinduer. Vinduene er fra byggeåret. Dører: Laminert ytterdør med glassfelt og terrassedør med glassfelt, begge fra byggeåret. Innerdører har finerte dørblad fra byggeåret. Trapper/adkomst: Strekkmetalltrapp foran overbygget inngangsparti fra byggeåret. Det mangler trapp utenfor terrassedør. Det er en enkel plassbygget tretrapp uten rekkverk i kjelleren, med trappevanger plassert mot kjellergulv uten fuktsikring. Balkong/terrasse: Det mangler terrasse ved boligen. VVS-installasjoner: Vanninntak fra borehull med PE-ledning og stoppekran i teknisk rom i kjeller, hvor det også er montert renseanlegg. Vannførende installasjoner er hovedsakelig kobberrør med åpne rørføringer fra byggeåret. Avløpsrør er av PP- eller PVC-plast, med stakeluke i kjeller og lufting over tak. Varmtvannsbereder fra 2012 på ca. 200 liter er plassert i kjeller i rom med sluk. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Baderom har naturlig ventilasjon med ventil i himling. Kjøkkenet har ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg. Tekniske detaljer: Boligen har en luft/luft varmepumpe i stuen i 1. etasje fra ca. 2011. Oppvarming på bad skjer med elektrisk panelovn. Det er en vedovn i stuen tilknyttet elementpipen. Det er utplassert brannslukningsapparat. Anneks/lager: Byggeår 1982. Enkelt anneks, ombygget fra en brakke og brukt som bod. Fundamentert på pilarpunkter med tregulv. Yttervegger i bindingsverk med utvendig liggende kledning og tredører. Saltak tekket med takpapp, uten renner/nedløp. Innvendig med belegg, veggplater og takplater. Koie: Byggeår 1985. Enkel koie, ombygget fra en brakke og brukt til overnatting. Fundamentert på pilarpunkter med tregulv. Yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning og tredører. Saltak tekket med takshingel, uten renner/nedløp. Innvendig med belegg, trepanel på vegg og himling. Carport: Byggeår 1983. Carport fundamentert på enkel ringmur med tregulv. Yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning. Pulttak tekket med bølgeblikkplater, uten renner/nedløp. Uthus: Byggeår 1983. Enkelt uthus med boder, fundamentert på pilarpunkter med tregulv. Yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning, uten dører. Pulttak tekket med bølgeblikkplater, uten renner/nedløp. Tak og tregulv er ødelagt. Elektrisk anlegg: Strømnett tilkoblet bolig med luftspenn. 3-faset 230 Volts anlegg, ukjent kapasitet for hovedsikring. Sikringsskap med porselens- og automatsikringer plassert i vindfang. Manglende kursoversikt. Åpent ledningsnett i hovedsak fra byggeåret. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1981 Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret, men det foreligger ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Nei Det fremstår som om deler av elektrisk anlegg er tilkoblet utenom strømmåler. Forholdet bør undersøkes av autorisert elektroinstallatør for å avdekke om anlegget er korrekt utført og i samsvar med gjeldende forskrifter. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Ukjent 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Manglende kursoversikt. El-anlegget preget av egeninnsats og krever en fullstendig gjennomgang av autorisert installatør. Det fremstår som om deler av elektrisk anlegg er tilkoblet utenom strømmåler. Forholdet bør undersøkes av autorisert elektroinstallatør for å avdekke om anlegget er korrekt utført og i samsvar med gjeldende forskrifter. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Det er påvist skader eller avvik på selve taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er avvik: Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for taktekking med stålplater ca. 35 år. Manglende undertak anses som en løsning som kan medføre økt risiko for kondensproblematikk ved loftsrommet. Hull i de profilerte stålplatene medfører lekkasje fra yttertaket, samt rustdannelse nederst på takplatene. Andre tiltak: Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tiltak: Taktekkingen må skiftes eller utbedres. Påregnelig med utskiftning av tekkematerialet i sin helhet, undertak og sekundærtekking må etableres. Hull i takplater må tettes inntil ny tekking er etablert. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er ingen lufting i konstruksjonen. Kaldtloft uten etablert lufting, hvor ventilering skjer via generelle utettheter i konstruksjonen. Det mangler undertak under taktekkingen. Uten gangbaner for inspeksjon. Noe begrenset inspeksjon. Andre tiltak: Lufting/ventilering bør forbedres. Gangbane for inspeksjon av kaldtloft bør etableres. Begrenset besiktigelse, kaldtloftet bør besiktiges i sin helhet. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagperson for å redusere risiko for kondens og fuktskader, spesielt med tanke på mulige varmluftslekkasjer. På grunn av manglende undertak bør forholdene på kaldloftet følges opp jevnlig, da dette øker risikoen for fuktinntrengning og skader på takkonstruksjonen. Utbedring med etablering av undertak vil være kostnadskrevende, medtatt under taktekking. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere herunder kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Kostnader for evt utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt da dette avhenger av ytterligere undersøkelser. - Dører | Det er påvist dør(er) med fukt/råteskader. Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Dører med preg av elde/slitasje. Overflater med vedlikeholdsbehov. Dør med noe justeringsbehov. Åpningsmekanisme med noe slark. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet dørens alder. Dører med preg av elde/slitasje. Vridere og låskasser med slitasje. Ytterdører med noe utettheter. Utbedringsbehov ved beslag. Terrassedøren bør sikres på grunn av fallhøyde ned til terreng evt at terrasse etableres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Tiltak: Lokal utbedring/utskifting av fukt/råteskadet treverk. Dører må justeres. Dører bør justeres og det må utføres nødvendig utvendig og innvendig vedlikehold, inkludert utskifting av tettelister og utbedring av beslag, for å sikre funksjon og forhindre ytterligere slitasje og varmetap. Dører og glassfelt som har overskredet forventet brukstid og viser tegn til fukt, råte eller utetthet bør vurderes for utskifting for å unngå økt risiko for trekk, fuktskader og redusert sikkerhet. Vridere og låskasser med slitasje bør kontrolleres og eventuelt byttes ut for å sikre tilfredsstillende funksjon og sikkerhet. Terrassedøren bør sikres på grunn av fallhøyde ned til terreng. - Overflater | Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er avvik: Enkelte områder med knirk i parkettgulvet. Gulvoverflater med vinylbelegg med åpne beleggsskjøter, dels løsnet belegg og bruksslitasje. Gulvoverflater ved gangsoner med bruksslitasje. Overflater dels med betydelige skader. Overflater må utbedres eller skiftes. Tiltak: Oppgraderinger ved gulvoverflater må påregnes. Kostnadsestimat for skadeutbedringer. Evt ytterligere utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er påvist fuktskader i etasjeskiller. Det er registrert symptom på sopp/råte. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er avvik: Høydeavviksmålinger i stue i 1.etasje med avviksregistreringer over normale toleranser. Gulvplatene i gang er skadet og det er risiko for gjennomtråkk ned i etasjeskillet. Det mangler laminat på enkelte områder. Det er registrert fuktmerker og soppdannelser i himling, noe som kan indikere pågående eller tidligere fuktproblem. Tiltak: Påviste forhold bør undersøkes nærmere og nødvendige utbedringer gjennomføres snarlig for å hindre videre skade på konstruksjonen. For utbedringer av skjevheter, råteskader og isolering må bjelkelagene åpnes. Grunnet påvist råteskader anses bjelkelaget å måtte åpnes for kartlegging av skadeomfang. Skadeomfanget er ikke endelig kartlagt. Kostnader med kartlegging og utbedringer av bjelkelaget må påregnes. Kartlegging og utbedring må utføres av fagfolk. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader anses bli påkrevet etter utredning. - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Det er avvik: Sotluken er plassert nærmere enn 30 cm fra brennbart materiale. Det mangler deler av puss bak vedovnen. Det er noe rustdannelse på utvendig sotluke. Tiltak: Sotluke montert nærmere enn 30 cm fra brennbart, løses evt med innsetting av sotlukestein. Manglende puss bak vedovnen bør utbedres og pipen males, for å sikre tilstrekkelig brannmotstand og hindre forringelse av konstruksjonen. Rustdannelse på utvendig sotluke bør fjernes og overflaten behandles, for å forhindre videre korrosjon og svekkelse av sotlukens funksjon. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand samt brannsikkerhet tilknyttet ildsteder og skorsteinen, ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter kontroll og evt løsningsvalg. - Rom Under Terreng | Det er påvist fuktighet i oppforet tregulv i underetg/kjeller, og det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Det ble målt fuktkvote med 17 vektprosent fukt i trevirke. I treverk med fuktkvote over 17 vektprosent øker faren for råte og muggsoppvekst. Påregnelig med fuktskader ved konstruksjoner mot muroverflater i påforede vegger. Kjeller har risikokonstruksjoner ved at et gulv er utført som tilfarergulv. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages ved gulvkonstruksjonen. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte - og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen typisk fuktig kjellerlukt. Tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Det må foretas tiltak for å redusere/begrense fuktgjennomtrenging inn i kjeller. Det anbefales at alt treverk i kjeller fjernes og at kjelleren har mest mulig åpne murkonstruksjoner med god utlufting. Påviste skader må utbedres. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt årsak og omfanget på eventuelle skader. Takvann bør ledes vekk fra grunnmurer. Viktig med jevnlig tilsyn av kjeller for å følge med på utviklingen. Takvann bør ledes vekk fra grunnmurer. Det anses at ny drenering ma etableres før en evt gjenoppbygging ved kjelleren iverksettes. Overflater av organisk materiale ved gulv bør vurderes revet og fjernet. Kostnadsestimat for ytterligere kontroll av fagmann samt riving/fjerning av organisk materiale i kjellerbod. Kostnader for evt ytterligere riving av organisk materiale er ikke medtatt. - Bad, 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det må påregnes generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle normal bruk etter dagens krav til tett våtsone. Samlet tilstandsgrad 3 er satt på bakgrunn av alder og manglende tetthet i våtsonen. Det er usikkerhet knyttet til tetthet ved rørgjennomføringer. Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. Badekar er demontert, og tilstanden er ukjent. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Andre tiltak: Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Vaskerommet anses å måtte rehabiliteres for å tilfredsstille dagens krav til våtrom. Det er ikke foretatt fuktmålinger eller hulltaking ved vegger. - Tilliggende konstruksjoner våtrom, 1. etasje, bad | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Den valgte konstruksjonsutforming gir økt fare for skader. Baderommet fremstår å ikke ha vært i regelmessig bruk den senere tid. Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Påregnelig med fuktrelaterte følgeskader i tilstøtende konstruksjoner hvis baderommet tas i ordinær bruk uten anbefalte tiltak. Andre tiltak: Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for ytterligere skadeutvikling. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Behov for kontroll av skjulte konstruksjoner ved en rehabilitering av baderommet. Kostnader medtatt under estimat for renovering av våtrommet. Kostnadsestimat kun for kontroll av konstruksjoner ved rehabilitering, ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Elektrisk anlegg | Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Ja. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? Nei (Det fremstår som om deler av elektrisk anlegg er tilkoblet utenom strømmåler). Generell kommentar: Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Manglende kursoversikt. El-anlegget preget av egeninnsats og krever en fullstendig gjennomgang av autorisert installatør. Det fremstår som om deler av elektrisk anlegg er tilkoblet utenom strømmåler. Forholdet bør undersøkes av autorisert elektroinstallatør for å avdekke om anlegget er korrekt utført og i samsvar med gjeldende forskrifter. - Branntekniske forhold | Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år? Ja (Brannslukningsapparat av eldre dato som må byttes ut). Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Ja (Røykvarslere bør byttes ut etter 8-10 år). TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Nedløp med utkast til terreng. Utette skjøter renner og nedløp. Takflater uten snøfangere mot gangsoner. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Jevnlig kontroll av renner/nedløp anbefales, ut fra alder påregnelig med utskiftning av renner og nedløp samt beslag i nær fremtid. Fleksible rør anbefales montert for vekkleding av takvann fra grunnmurer. Snøfangere kan vurderes ved alle taksider, ikke krav ved byggetidspunktet. Snøfangere bør monteres for personsikring ved gangsoner. Kostnadsestimat for utskiftninger av renner, nedløp og beslag. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er avvik: Overflatebehandlingen har avflassinger og oppsprekkinger. Lokale råteskader kan påregnes selv om dette ikke ble påvist ved stikktakinger. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, men det er ikke påvist følgeskader. Det er påvist hakkespettskade. Tiltak: Lokal utbedring må utføres. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. Husvask av kledningen samt ny overflatebehandling anbefales. Utbedring av hakkespettskade og andre lokale utskiftninger av kledningsbord kan påregnes. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på vinduene. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Kjellervinduene er montert relativt nær terreng, noe som medfører økt risiko for fuktskader. Vinduer har generelt behov for vedlikehold. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Det må foretas lokal utbedring. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Andre tiltak: Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det anbefales å etablere tilstrekkelig avstand mellom terreng og kjellervindu. Behov for utvendig vedlikehold. Utskiftninger av vinduer eller isolerglass ved vinduer må påregnes grunnet elde. Kostnadsestimat for vedlikehold. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt, men kan påregnes. - Utvendige trapper | Det er avvik: Det mangler trapp til terreng utenfor terrassedør. Rekkverket på trappen ved hovedinngangen is skadet. Tiltak: Trapp bør monteres utenfor terrassedøren for å sikre mot fall og personskader. Skade på rekkverk ved hovedinngang må utbedres for å opprettholde nødvendig sikkerhet og redusere risiko for ulykker. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "moderat til lav" aktsomhetsgrad. Ukjent om det er foretatt radonmålinger ved bygget eller i området. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales gjennomført radonmålinger. Evt tiltak må vurderes etter gjennomførte målinger. - Innvendige trapper | Det er avvik: Bratt plassbygget tretrapp uten rekkverk. Trappevanger mot betonggulv er utsatt for fuktopptrekk. Det er observert synlig fuktopptrekk på én eller flere trappevanger, og dette bør utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Tiltak: Trappevanger bør beskyttes mot fuktopptrekk, for eksempel ved å sette dem på papp eller annet fuktsperrende materiale, for å hindre videre skadeutvikling og redusere risikoen for råte og svekkelse av konstruksjonen. Av sikkerhetsmessige hensyn anbefales det å monteres rekkverk, da manglende rekkverk kan medføre økt risiko for fallulykker. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det er avvik: Enkelte dører med justeringsbehov. Dører med preg av elde/slitasje. Enkelte låskasser med noe slark. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Mangler noe belistning rundt innerdører. Tiltak: Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Utbedring av avvik iht beskrivelse ovenfor. Enkelte dører må justeres. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. - Overflater og innredning, kjøkken, 1. etasje | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Kjøkkeninnredning fra byggeåret med bruksslitasje. Kjøkkenet har ikke lekkasjevakt eller komfyrvakt, noe som ikke var krav ved byggetidspunktet. Det er fuktmerker i benkeskap under oppvaskkum. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Andre tiltak: Lekkasjevakt og komfyrvakt anbefales montert. Kontrollere eventuelle skader på kjøkkenbenk etter rengjøring. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Kostnadsestimat for nytt kjøkken er ikke vurdert. - Avtrekk, kjøkken, 1. etasje | Det er avvik: En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Tiltak: Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er avvik: Kobbervannrør har en forventet levetid på 25 til 50 år. Stoppekran er ikke merket. Det er registrert noe irring på enkelte kobberinstallasjoner. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tiltak: Stoppekran bør merkes for å sikre rask avstengning ved eventuelle lekkasjer. Utskiftning av eldre kobberrør og irrede installasjoner bør vurderes, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert og irring øker risikoen for lekkasjer og følgeskader. Anlegget bør kontrolleres av fagperson for å avdekke eventuelle skjulte skader og sikre forsvarlig drift. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagmann. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Andre tiltak: I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagmann. - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Det er avvik: Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Varmepumpens utendørsdel står på et defekt stativ og er midlertidig understøttet med rør. Løsningen vurderes som provisorisk og bør utbedres for å sikre stabil og forskriftsmessig montasje. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Tiltak: Opphengsstativet for varmepumpens utedel bør repareres eller byttes ut for å sikre stabil og forskriftsmessig montering. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til redusert levetid, funksjonssvikt eller skader på varmepumpen og omkringliggende konstruksjoner. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Tidspunkt for utskiftning nærmer seg, medtatt kostnader for utskiftning av varmepumpe. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder tilkoblet veggstikk. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagmann. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tegn til fuktpåvirkning tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Stedvis må fallet justeres noe. Ingen påviste følgeskader som kan settes i sammenheng med terrengfall på eiendommen. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Vann fra alle nedløp anbefales ført vekk fra bygningskroppen. Tilstanden ved kjelleren bør følges opp. Kostnadsestimat kun for vurdering av fagmann. Kostnader for evt ny drenering er ikke medtatt. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk. Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker. Horisontalriss synlig fra kjeller som kan indikere noe jordtrykk. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Andre tiltak: Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Andre tiltak: Avløpsanlegget må sjekkes. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagmann. Vannprøve anbefales. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Fastmonterte panelovner i diverse rom, inkludert panelovn på baderommet, og elektriske varmekabler som registrert oppvarmingskilde på eiendommen. Det er montert en luft-til-luft-varmepumpe (fra ca. 2011) i stuen i 1. etasje. Eiendommen har i tillegg en ett-løps elementpipe tilknyttet en vedovn plassert på metallplate i stuen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst fra offentlig vei. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vannforsyning, men har vann fra privat borebrønn. Avløp er til privat septikanlegg (slamavskiller). Det er kommunal tømmeordning for anlegget. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Såfremt rettens medhjelper innen utløpet av den ovennevnte fristen gir melding om at budet er blant dem medhjelperen vil anbefale overfor saksøkeren, er budet bindende i ytterligere 6 uker, regnet fra utløpet av fristen. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker. Eiendommen selges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om tvangssalg, og at Lov om avhending av fast eigedom ikke gjelder ved tvangssalg.

Overtakelse

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt Tingretten om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før overtagelse kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt. Det gjøres oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke nødvendigvis vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelsen. Kjøper må kunne regne med å fjerne eventuelle inventar/løsere fra boligen/boder/eiendommen som eventuelt står igjen på overtakelse. Ved tvangssalg er det ikke sikkert det foreligger komplette nøkkelsett, kjøper må selv fremskaffe og betale dette dersom det mangler.

Boligselgerforsikring

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Boligkjøperforsikring

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Forsikringsselskap

Eiendommen er uforsikret

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp (slamtømming), renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp (slamtømming): kr 1 315,20 - Renovasjon: kr 1 235,- - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 402,- Totalt: kr 3 536,20 Årsprognose for 2026 er kr 3 560,90.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: Ukjent årstall: - Delvis oppgradering av det elektriske anlegget

Betalingsbetingelser

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller:   - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet.   Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selv om det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 3 134,20
• Eiendomsskatt: kr 402