Sørskogbygdvegen 1338

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Etasje

1

Parkering

Eiendommen disponerer et garasjeanlegg med tre doble slagporter, samt et garasjeløp i uthus. I tillegg er det gruset innkjørsel på tomten.

Eiendom

Tomteareal er 2 084 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 2 084,3 m². Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Tomteområdet består av en slak og relativt åpen tomt med gruset innkjørsel foran boligen og begge garasjene. Det er etablerte plenområder med noe beplantning i form av busker og mindre vekster nær huset, mens eiendommen ellers grenser mot skogsterreng. Åpen terrasse mot sydvest har adkomst fra stue og terreng.

Byggeår

1960

Innhold

Enebolig over to plan består av følgende rom: 1. Etasje: entré, kjøkken, stue, bad og tre soverom. Kjeller: fire boder. I tillegg er det oppført garasjeanlegg på 54 m² og uthus på 54 m².  Bygningene er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene.   Det foreligger verken midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for oppføring av boligen ca. 1960, ifølge kommunen. Det er derimot utstedt ferdigattest for tilbygg boligbygg den 23.11.1976. At slike tillatelser/ attester eksisterer gir ingen garanti for at det ikke senere er utført arbeider som ikke er byggemeldt/godkjent. Det foreligger godkjente byggetegninger for tilbygg datert 23.04.76 og disse ligger vedlagt i salgsoppgaven. Det er ikke fullstendig samsvar mellom de byggegodkjente tegningene mottatt fra kommunen og dagens utnyttelse av eiendommen. Dette gjelder: - Plantegning fra 1976 viser et spiskammer i tilknytning til kjøkkenet, som i dag er innlemmet i kjøkkenarealet. Den tidligere gangen mellom bad og soverom er nå integrert som en utvidet del av baderommet.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Denne eneboligen byr på en praktisk og arealeffektiv planløsning der alle hovedfunksjoner er samlet på ett plan. Boligen inneholder tre soverom, et funksjonelt bad og en åpen løsning mellom stue og spisestue. Kjøkkenet er delvis modernisert, og fra stuen er det utgang til en sydvestvendt terrasse. I underetasjen finnes rikelig med lagringsplass i flere boder. Entré: Entréen gir adkomst til boligens første etasje og har intern trappeforbindelse til kjelleren. Rommet har laminat på gulvet og malte plater på veggene. Kjøkken: Kjøkkenet har en romslig utforming med god benke- og skapplass. Innredningen består av benkeskap fra 2020 og remontere overskap, med profilerte fronter, heltre benkeplater og en porselensvask. Veggene over benken er flislagt, og det er ventilator over komfyrplassen. Rommet har opplegg for frittstående hvitevarer. Stue og spisestue: Stuen og spisestuen utgjør et stort, åpent oppholdsrom med plass til både sofagruppe og spisebord. En vedovn bidrar med varme og en hyggelig atmosfære. Fra stuen er det direkte utgang til terrassen. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en sydvestvendt terrasse på ca. 17 m². Terrassen har adkomst videre til terrenget. Bad: Baderommet er utstyrt med servantinnredning, gulvmontert toalett og et dusjkabinett fra 2020. Rommet har opplegg for vaskemaskin og tørketrommel, og er dermed et kombinert vaskerom. Ventilasjon skjer via ventiler i vegg. Soverom: Boligen inneholder tre soverom på samme plan. To av rommene er av god størrelse, hvorav ett har tilknyttet et omkledningsrom/walk-in. Det tredje soverommet er en del av tilbygget fra 1976. Kjeller: Underetasjen består av en gang og fire boder som gir rikelig med lagringsplass. Himlingshøyden i kjelleren er målt til mellom 1,94 m og 2,05 m. Overflater: Gulv: Overflater i boligen består hovedsakelig av laminat og vinylbelegg. Vegger: Veggflater er primært utført med malte plater, MDF og tapet. Himling: Takene har i hovedsak himlingsplater og malt trepanel. Lagring: Eiendommen tilbyr svært gode lagringsmuligheter. I kjelleren er det fire romslige boder. I tillegg finnes et garasjeanlegg på 54 m² og et uthus på 54 m² som inneholder garasjeløp, vedskjul og ytterligere fire boder. Det er også et kaldtloft med adkomst via gavlvegg og en krypkjeller under tilbygget. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10.

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 10.12.2025. Bygning: Eneboligen ble bygget i 1960. Et tilbygg ble oppført mot sydøst i 1976, som inkluderte en utvidelse av den opprinnelige stuen og etablering av et ekstra soverom. Ytterveggene er konstruert med utvendig stående kledning, uten opplysninger om isolering. Fasader mangler etablert lufting bak kledningsbordene, men lusinger er påvist montert ved underkant mellom kledningsbord. Taket er en saltakkonstruksjon med kaldtloft, hvor utførelsen av takkonstruksjonen er ukjent, og det mangler opplysninger om isolering og dampsperre. Etasjeskillet/stubbeloftet mot kjeller og krypkjeller består av trebjelkelag, med ukjent isolering. Grunnmurene i den opprinnelige delen er utført i sparesteinsbetong, med innvendig faststøpt tresonit i øvre del av ytterveggene. Tilbygget er oppført med murte Lecablokker. Ett rom i kjelleren er påforet med innvendig Siporex, pusset og malt, mens øvrige kjellerrom har pussede og malte murvegger. Kjellergulvene er støpte. En krypkjeller fra 1976, under tilbygget, har varierende og dels lave krypehøyder, med jordmasser uten plast mot grunnen. Synlige grunnmurer i krypkjelleren er ubehandlet Leca, og stubbeloftshimlingen har bordkledning. Understøttelsen av treverk som midtbæring for bjelkelaget er fundamentert på murt Leca. Tak: Taket er tekket med betongtakstein, som fremstår fra byggeåret (1960). Undertak og sekundærtekking er ukjent. Taket har malte vindskier og isbord med metallbeslag. Renner og nedløp er i metall, med deler fra byggeåret (1960) og deler fra tilbygget i 1976. Nedløpsrør er fleksible og tilkoblet utkast. Vannbrett og isbord er metallbeslått. Det er montert stigetrinn og feieplattform til pipen, som er helbeslått over tak. Pipe/Ildsted: Eiendommen har en innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret (1960), som inkluderer en luftekanal og er helbeslått over tak. Synlige pipevanger og brannmurer i kjeller og 1. etasje er pusset/malt, og delvis forblendet med fliser og Mexi-stein. Deler av murkrager er innkledd eller tildekket. En sotluke er plassert i kjellerboden. En vedovn i stuen i 1. etasje er tilknyttet pipeløpet, med brannsikring mot gulv utført med fliser, og har et toppmontert vinklet røykgassrør med feieluke. En eldre fyrkjele i kjelleren, som er frakoblet og ikke i bruk, var tidligere tilknyttet pipeløpet. Vinduer: Vinduene i hovedetasjen er isolerglassvinduer, hovedsakelig fra 1976, med metallbeslåtte vannbrett og luftespalter i overkarm. Kjellervinduene er varevinduer fra byggeåret (1960). Dører: Innvendige dører består av heltre dørblad med finerte speil, og finerte dørblad i kjelleren, hovedsakelig fra byggeåret (1960). Ytterdøren er en profilert heltre dør, fabrikkmalt, og ble installert i 2020. Terrassedøren er en glassfelt dør, påvist fra 1976. Trapper/adkomst: En utvendig strekkmetalltrapp, som fremstår fra byggeåret (1960), er plassert foran et dels overbygget inngangsparti. Den har et to-sidig rekkverk og er understøttet på betongheller. En tretrapp til terrasseplattingen, uten rekkverk, ble installert i 2024 og er understøttet på naturstein lagt over betongheller. Innvendig er det en kjellertrapp med åpne opptrinn og lakkerte overflater på trinnene. Denne trappen mangler rekkverk/håndløper og har ingen forbindelse til etablerte boligrom. Balkong/terrasse: En åpen terrasse mot sydvest, bygget i 1976, er tilgjengelig fra stuen og terrenget. Den er understøttet på betongsøyler, med ukjent frostsikring under pilarene. Gulvet er utført med impregnerte terrassebord, og rekkverket er et beiset liggende rekkverk. Terrassen har et areal på 17 m². VVS-installasjoner: Vanninntaket er en PE-slange, med stoppekran montert i kjellerboden. Vannførende rørinstallasjoner består hovedsakelig av Cu-rør med åpne koblinger, mens PEX-rør er brukt til kjøkkenet. Isolerte rørføringer som tidligere var tilknyttet radiatorer for oppvarming i 1. etasje, er nå frakoblet og ute av bruk. Armaturer og røropplegg er hovedsakelig fra byggeåret (1960). Synlige avløpsrør er av PVC og soil. Bunnledningene fremstår som sementrør eller soil fra byggeåret (1960). Avløpssystemet er luftet over tak, og stakeluker finnes i kjelleren. Avløpsrørene fremstår å være av blandet alder. Eiendommen har privat vanntilknytning fra en felles brønn på naboeiendommen, med naturlig falltrykk. Det private avløpsanlegget består av kummer og spredegrøfter. Utvendige vann- og avløpsledninger er fra byggeåret (1960). Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Badet har naturlig ventilasjon med ventiler på yttervegg og innervegg, med tilluft via åpen dør. Kjøkkenet har en ventilator over komfyrplassen, som ventilerer ut via yttervegg. Tekniske detaljer: En luft/luft varmepumpe av ukjent eldre alder er montert i stuen i 1. etasje. En fyrkjele fra 1980 med oljebrenner er plassert i kjellerboden. Oljefyren er ikke lenger i bruk, og den nedgravde oljetanken er frakoblet. Kjelen har tidligere vært drevet med både vedfyring og oljefyring, og fremstår med berederfunksjon for vannbåren varme tilknyttet et tidligere og nå frakoblet/fjernet radiatoranlegg. En ekspansjonstank og sirkulasjonspumpe er tilknyttet fyrkjelen/berederen. En varmtvannsbereder fra 2015, med et volum på 198 liter, er plassert i kjellerboden/teknisk rom med sluk i gulvet. Den er vanntilkoblet med Cu-rør og strømtilkoblet med fast tilkobling og sikkerhetsbryter. Brannslukningsutstyr er utplassert i henhold til forskriftskrav, inkludert et brannslukningsapparat fra 2016 i 1. etasje. Røykvarslere er også utplassert. Garasjeanlegg: Garasjeanlegget, bygget i 1960, er fundamentert på en betongsokkel og har betonggulv. Veggene er i bindingsverk med utvendig stående kledning. Det er tre doble slagporter og dører i treverk. Taket er et pulttak tekket med metallplater, uten renner/nedløp. Garasjeanleggets eksterne bruksareal er 54 m². Uthus: Uthuset, bygget i 1960, er en frittstående bygning som inneholder en garasje og fire boder. Det er fundamentert på betongsokkel og naturstein. Gulvet i garasjen og én bod er av grus, mens de øvrige bodene har tilfarergulv. Veggene er i bindingsverk med utvendig stående kledning. Dørene er i treverk, og det er ett vindu med enkelt glass. Taket er et pulttak tekket med metallplater. Uthusets eksterne bruksareal er 54 m². Elektrisk anlegg: Inntak med luftstrekk. 3-fase 230V anlegg med 35A på inntakssikring. Inntakssikring plassert på kaldtloft. Sikringsskap og komponenter er fra 2016, skap med jordfeilautomater, overspenningsvern og digital strømmåler plassert i kjellernedgang. Merkede kurser, moe ufullstendig kursfortegnelse. Åpent ledningsnett med jordede og ujordede kontakter. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1960 Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret, opplyst om utskiftning/oppgradering av sikringsskap fra 2016. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Dokumentasjon er ikke fremlagt. Samsvarserklæringer må fremlegges. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Utetthet ved sikringsskap må tettes. Kursfortegnelsen bør skiftes ut. Samsvarserklæringer må fremlegges. Stikkontakten er plassert for lavt mot baderomsgulvet og befinner seg i en fuktutsatt sone, noe som medfører risiko for støt og brannfare. Utførelsen er ikke i tråd med anbefalt praksis for våtrom. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Kostnadsestimat for elsjekk, tetting av utettheter i skap og utskiftning av kursfortegnelse. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Kjellervinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist et betydelig antall vinduer med punkterte eller sprukne glassruter. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer uten tettelister. Varevinduer fra byggeåret med preg av slitasje/elde. Flere vinduer med sprekker og knuste glass, forhøyet fuktnivå og råteskader. Kjellervinduer montert noe nært terreng utsatt for fuktskader. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Vinduene eller glassruter må skiftes ut. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Det anbefales å etablere tilstrekkelig avstand mellom terreng og kjellervinduer. Utskiftning av vinduer må påregnes grunnet alder, slitasje og generell tilstand. Kostnader for utskiftninger av kjellervinduer er medtatt. - Utvendig - Utvendige trapper | Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke montert rekkverk. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Strekkmetalltrapp med for lavt rekkverk (krav byggeår 0,9 m). Avstand mellom rekkverkspiler > 10 cm er ikke iht dagens forskrift. Rekkverk og håndløpere mangler ved trapp til terrasse. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk til dagens forskriftskrav. Rekkverkshøyde og avstand mellom rekkverkspiler bør utbedres for å tilfredsstille kravene som gjaldt ved oppføringstidspunktet, samt for å ivareta sikkerheten ved bruk. Rekkverk og håndløpere bør monteres ved trapp til terrasse for å redusere risikoen for fallulykker. Manglende eller utilstrekkelige rekkverk medfører økt fare for personskade, spesielt for barn og eldre. Kostnadsestimat for etablering av rekkverk/håndløper ved trapp til terrasse. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er registrert typisk "kjellerlukt" Kjeller har begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Betonggulv med betydelig omfang av malingsavflassinger og slitasje. Himlinger med omfang av muggsopp, årsaken kan settes i sammenheng med kjellerens forhøyede fuktnivå og mangelfulle ventilering. Trappevanger, tredører, vinduer og trereoler satt på betonggulv utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Kjelleren fremsto ved befaringen med fuktbelastning over normalnivå konstruksjon og alder tatt i betraktning. Betonggulv og murvegger har tydelige tegn og indikasjoner på at dreneringen på utsiden av grunnmuren er sviktende. Kjeller har risikokonstruksjoner ved at gulv dels er utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages ved gulvkonstruksjonene. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte- og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig grunnet konstruksjoner i murverk. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør iverksettes tiltak for å redusere fuktbelastningen i kjelleren, herunder utbedring eller fornyelse av drenering, forbedring av ventilasjon og fjerning av organiske materialer som er utsatt for fukt. Muggsopp i himling og fuktskader på treverk og andre organiske materialer må utbedres, evt rives for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for dårlig inneklima og helseplager. Det anbefales å overvåke fuktutviklingen over tid og vurdere ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfanget av eventuelle skjulte skader. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for råte, mugg, dårlig inneklima og omfattende skader på bygningskonstruksjonene. Fuktsikring bør generelt etableres mellom treverk og murverk. Temperaturen ved kjelleren kan med fordel økes noe. Ventilering kan med fordel forbedres ved etablering av flere veggventiler. Viktig med jevnlig tilsyn av kjeller for å følge med på utviklingen. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Kostnadsestimat kun for ytterligere kontroll av fagmann. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Det er lekkasje fra rør. Stoppekran ikke merket. Vannledning og tilhørende stoppekran har synlig korrosjon, irr og lekkasjemerker. Stoppekranen fremstår sterkt rustet og svekket, og rørforbindelsene viser tegn til fuktpåvirkning og mangelfull tetting. Utførelsen gir økt risiko for lekkasje. Enkelte Cu- installasjoner med noe irring. isolerte rørføringer som tidligere har vært tilknyttet radiatorer for oppvarming i 1. etasje. Disse rørføringene er frakoblet og ikke i bruk. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. PEX plastrør har levetid på opptil 50 år. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Vannrør må skiftes. Stoppekranen bør merkes tydelig. Vannledning og tilhørende stoppekran med synlig korrosjon, irr og lekkasjemerker bør vurderes og utbedres av rørlegger for å redusere risikoen for lekkasje og følgeskader på bygningskonstruksjoner. Sterkt rustet og svekket stoppekran samt rørforbindelser med tegn til fuktpåvirkning og mangelfull tetting bør skiftes ut for å hindre vannskader. Cu-installasjoner med irring bør kontrolleres og eventuelt utbedres for å sikre funksjon og forhindre ytterligere korrosjon. Isolerte rørføringer som tidligere har vært tilknyttet radiatorer og nå er frakoblet, bør fjernes eller sikres for å unngå fremtidige lekkasjer eller feiltilkoblinger. Lekkasjevakt anbefales montert i alle rom med vanninstallasjoner. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Kostnadsestimat for kontroll og lokale utskiftninger utført av fagmann. - Tekniske installasjoner - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Varmepumpe luft til luft er defekt/fungerer ikke. Opplyst at varmepumpen er defekt og ikke i bruk. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Varmepumpe bør gjennomgås av fagperson, siden det kan være behov for full utskiftning. Varmepumpen bør skiftes ut grunnet nåværende tilstand og alder, for å sikre tilfredsstillende oppvarming og unngå ytterligere driftsproblemer. Kostnader for utskiftning av varmepumpe er medtatt. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? Ja. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? Nei. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja Utetthet ved sikringsskap må tettes. Kursfortegnelsen bør skiftes ut. Samsvarserklæringer må fremlegges. Stikkontakten er plassert for lavt mot baderomsgulvet og befinner seg i en fuktutsatt sone, noe som medfører risiko for støt og brannfare. Utførelsen er ikke i tråd med anbefalt praksis for våtrom. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Kostnadsestimat for elsjekk, tetting av utettheter i skap og utskiftning av kursfortegnelse. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El- anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Drensplater trukket ned grunnet setninger ved terrenget. Manglende topplist ved avslutning av drensplater. Kjelleren fremsto ved befaringen med fuktbelastning over normalnivå konstruksjon og alder tatt i betraktning. Betonggulv og murvegger har tydelige tegn og indikasjoner på at dreneringen på utsiden av grunnmuren er sviktende. Stedvis terrengfall inn mot grunnmurer. Begrenset besiktigelse grunnet terrasser, trapper, vegetasjon etc som tildekker grunnmurer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Topplister ved avslutninger av drensplater over terreng bør monteres, det anbefales innslissing og fuging over topplister. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Vann fra alle nedløp anbefales ført vekk fra bygningskroppen.Tilstanden ved kjelleren bør følges opp. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. Kostnadsestimat kun for vurdering av fagmann. Kostnader for evt ny drenering er ikke medtatt. - Tomteforhold - Oljetank | Det foreligger krav om sanering av oljetank. Ukjent tilstand vedr nedgravet oljetank. Fyring med parafin/olje er avsluttet. Regler om forbud mot fyring med parafin og fossil fyringsolje fra 01.01.2020 må tas i betraktning. Oljetank må påregnes sanert. Røropplegg og tank utvendig må fjernes/saneres. Oljetank må fjernes eller saneres når den nå ikke lengere skal være i bruk. Kommunens retningslinjer for rengjøring og deponering må følges. Dokumentasjon vedr sanering må fremlegges. Regler om forbud mot fyring med parafin og fossil fyringsolje fra 01.01.2020 må tas i betraktning. Kommunens retningslinjer for rengjøring og deponering må følges. Dokumentasjon for oljetankens tilstand evt siste kontroll må fremlegges. Kostnadsestimat for sanering av oljetank. - 1.Etasje Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Det er tegn på fuktskader nederst på våtromsplater. Overflaten har omfattende skader. Vegger anses ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Plater med svelleskader og bulinger, utette skjøter, samt at enkelte veggplater fremstår som løsnet fra underlaget. Manglende metallist i nedkant av våtromsplater. Våtromsfunksjon ivaretatt med dusjkabinett. Dersom det ikke gjøres tiltak vil fuktopptaket i platene føre til oppsvelling og utett tettesjikt med fare for videre fuktskade i tilstøtende konstruksjoner. Påviste fuktskader kan føre til muggvekst over tid, noe som kan påvirke inneklimaet. Dersom skadene utvikler seg, kan dette svekke bygningens konstruksjon og medføre større skader på tilstøtende konstruksjoner. Dersom tiltaket ikke utføres, kan skadene også utvikle til tilliggende konstruksjoner. Veggplater anses å måtte skiftes ut i sin helhet. - 1.Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Utetthet rundt rørgjennomføring ved vegger og gulv. Utettheter og svelleskader ved baderomsplater. Overskredet forventet levetid for våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Utettheter i tettesjiktet på våtrommet kan føre til fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner dersom det ikke blir foretatt tiltak på våtrommets tettesjikt. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Våtrommet synes å ha fungert i mer enn 20 år, tilstanden bør overvåkes. Utetthet rundt rørgjennomføringer, utbedringer bør gjøres av fagmann. Baderomsplater anses å måtte skiftes ut i sin helhet. Dusjkabinett må videreføres. Jevnlig kontroll av overflater anbefales. Kostnadsestimat for utbedringer ved rørgjennomføringer, nye veggplater er medtatt under overflater vegger/himling. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Takflater med betydelig omfang av mose-/algevekster. Vindskier med slitasje, avflassing, og det er påvist noe råteskader på enkelte ender av vindskiene. Isbordbeslagene har avflassinger, slitasje og bulker. Tekking fra byggeåret og anses å ha oversteget forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med betongtakstein eller tegl ca 50 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for undertak ca 30 år. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Det bør gjennomføres grundig rengjøring av takflatene for å fjerne mose - og algevekster, samt utbedring eller utskifting av vindskier med slitasje, avflassing og råteskader. Isbordbeslagene bør også vedlikeholdes eller skiftes ut ved behov. Taket har oversteget forventet levetid, og det er anbefalt og påregnelig med utskifting av undertak og taktekking for å redusere risikoen for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Manglende tiltak kan føre til økt risiko for fukt- og råteskader. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. Kostnader for ny tekking er ikke medtatt men må påregnes. - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Nedløp med noe frostspreng. Renner/nedløp med preg av slitasje/elde. Uten snøfangere, tekking med ru overflate. Ingen opplysninger om problematikk med snøras. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Utbedring av avvik iht beskrivelse ovenfor. Snøfangere fremstår som utelatt ved byggetidspunktet grunnet ru overflate ved tekkingen og takvinkel slakere enn 27 grader. Jevnlig kontroll av renner/nedløp anbefales, ut fra alder påregnelig med utskiftning av renner og nedløp samt beslag i sin helhet i nær fremtid. Kostnader for utskiftning av renner/nedløp og beslag er ikke medtatt, men må påregnes. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord. Overflater med betydelig omfang av svertesopp. Kledningsbordene har avflassinger, oppsprekkinger og generelt med preg av slitasje/elde. På gavlvegg mot syd er det påvist spredte råteskader i nedkant av kledningsbordene. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det bør etableres tilstrekkelig lufting bak kledningsbordene for å sikre god ventilasjon og redusere risiko for fuktskader og råte. Råteskadet og værslitt kledning bør skiftes ut, og overflater med svertesopp bør rengjøres og behandles. Kledningen bør overflatebehandles i henhold til anbefalte intervaller for å forlenge levetiden og hindre ytterligere forringelse. Manglende tiltak kan føre til økt risiko for fuktskader, ytterligere råteutvikling og redusert levetid for fasaden. På generelt grunnlag bør konstruksjoner vurderes utvendig etterisolert i forhold til dagens isolasjonskrav til boliger, i tillegg bør utskiftning av kledningen i sin helhet vurderes. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Det er avvik: Tilkomst til kaldtloftet i den opprinnelige takkonstruksjonen fra byggeåret er ikke tilrettelagt. Kaldtloftet i tilbygget mangler tilkomst. Ventileringen av takkonstruksjonen fremstår noe begrenset. Ingen dokumentasjon vedr utførelse av kaldtloft. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Innhent dokumentasjon, om mulig. Lufting/ventilering bør forbedres. Tilkomst eller forbedret tilkomst til kaldtloftet bør etableres for å muliggjøre inspeksjon og vedlikehold. Dokumentasjon for utførelsen av kaldtloftet bør fremskaffes for å redusere usikkerhet rundt konstruksjonens tilstand og utførelse. Begrenset ventilering bør utbedres for å hindre fuktskader og redusere risiko for mugg- og råteskader. Kostnadsestimat for etablering av tilkomst samt kontroll av fagmann bør innhentes. Ytterligere kostnader kan påløpe etter nærmere undersøkelser, og kostnader for eventuelle utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt da dette avhenger av videre funn. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Trevirket i vinduene har stedvis høyt fuktnivå. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Flere vinduer med følgeskader og forhøyet fuktnivå etter kondens. Punktert vindu i soverom. Det er ikke påvist flere vinduer med punktering, men dette kan forekomme og må forventes grunnet vinduenes alder. Vinduer med preg av slitasje og elde. Vinduer med noe justeringsbehov. Eldre vinduer med isolerglass må forventes utført med farlige stoffer slik som PCB/klorparafiner/ftalat-holdig materiale. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Tettelister ved åpningsbare vinduer bør skiftes ut for å sikre tilstrekkelig tetthet og redusere varmetap. Tiltak mot kondensering vinduer anbefales med bedre ventilering eller lufterutiner. Punktert vindu i soverom bør skiftes for å opprettholde isolasjonsevne og unngå ytterligere skade. Det må påregnes at flere vinduer kan være punktert eller ha behov for utskifting grunnet alder og slitasje. Vinduer med slitasje og justeringsbehov bør vedlikeholdes og eventuelt justeres for å sikre funksjonalitet og levetid. PCB benyttet som forseglingslim av isolerglassruter produsert i Norge mellom 1965 og 1975. Importerte vinduer kan inneholde PCB helt frem til 1980. Ved mistanke om innhold av PCB, må vinduer leveres til kommunalt mottak for farlig avfall. Utskiftninger av vinduer eller isolerglass i sin helhet må påregnes grunnet elde, slitasje og generell tilstand. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt men må forventes/påregnes. - Utvendig - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er avvik: Dør med noe justeringsbehov. Metallbeslag er ikke montert utvendig under dør. Trekarm med slitasje/kloremerker fra hund og katt. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Dører må justeres. Døren bør justeres og vedlikeholdes for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere slitasje. Metallbeslag bør monteres utvendig under døren for å beskytte mot fukt og skader på karm og terskel. Manglende tiltak kan føre til redusert levetid, økt slitasje og mindre funksjonalitet. - Utvendig - Terrassedør | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Dør med noe justeringsbehov. Åpningsmekanisme med noe slark. Overflatene har kloremerker og bærer preg av elde/slitasje. Dør med fuktmerker etter kondens. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Dører må justeres. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte dører. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Tettelister bør byttes ved dører, mistet noe tettefunksjon. Dører med noe justeringsbehov. Terrassedør med betydelig behov for vedlikehold. Utskiftninger av isolerglass eller dør må påregnes grunnet elde. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt, men kan påregnes. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Rekkverk ved terrasse målt til 0,77 m (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Overflatebehandlinger med slitasje, avflassinger og mose/algevekster. Terrassegulv utført med 21 mm terrassebord på senteravstand 60 cm bjelkelag anses underdimensjonert. Betongsøylene har tydelige vertikale sprekker og avskallinger, noe som indikerer at pilarene har svekket bæreevne og har risiko for videre nedbrytning. Årsaken kan være relatert til setningspåvirkning, frostskader, armeringskorrosjon eller dårlig betongkvalitet. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Terrasserekkverk må heves, krav 90 cm ved byggetidspunkt. Overflater med betydelig vedlikeholdsbehov, ny overflatebehandling må påregnes. Gulv ved terrasse utført med 21 mm terrassebord bør vurderes skiftet til tykkelse 28 mm. Pilarene bør undersøkes nærmere av fagkyndig for vurdering av bæreevne. Utskifting eller etablering av nye fundamenteringspunkter må påregnes for å sikre stabilitet og hindre videre nedbrytning. Jevnlig kontroll av terrasser anbefales. Kostnader vedr evt utbedringer er ikke medtatt men kan påregnes. - Innvendig - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er avvik: Gulvoverflater med vinylbelegg med åpne beleggsskjøter, dels løsnet belegg og bruksslitasje. Overflater med bruksslitasje. Overmalt tapet på soverom med avrivninger. Himlingsplater i stuen har synlige farge- og nyanseforskjeller. Registrert svelleskader ved laminatgulv, svelleskader fremstår grunnet stort vannforbruk ved renhold. Overflater må utbedres eller skiftes. Oppgraderinger ved gulvoverflater samt ved veggflater med tapetskader må påregnes. Øvrige overflater anses ikke å kreve umiddelbare tiltak, eventuelle utbedringer kan vurderes i forbindelse med fremtidige rehabiliteringer. Konsekvensen av å ikke utbedre skader kan være økt slitasje, redusert levetid og forringet estetisk inntrykk. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "moderat til lav" aktsomhetsgrad. Ukjent om det er foretatt radonmålinger ved bygget eller i området. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales gjennomført radonmålinger. Evt tiltak må vurderes etter gjennomførte målinger. - Innvendig - Pipe og ildsted | Det er påvist andre avvik: Pipa har rennemerker etter sotvann. Fliser under/foran vedovn med limslipp (bom), dels manglende fugemasse. Sotluke med rustdannelser og sotvann under luke. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Vedovn montert for nært pipevange (< 10 cm). Det anbefales at avvikene utbedres som beskrevet ovenfor, og at funksjon og tilstand på piper og ildsteder vurderes av fagperson. Manglende eller feil utførelse av brannsikring, rustdannelser og feilmontering av vedovn kan medføre økt risiko for brann, lekkasje av sotvann og skade på bygningsdeler. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand og brannsikkerhet bør innhentes. Ytterligere kostnader kan påløpe avhengig av funn og valg av løsning etter kontroll. - Innvendig - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er manglende fuktsperre på bakken. Krypkjeller har en uavklart situasjon, konstruksjon med skadepotensiale. Det er begrenset tilgang til å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller) da høyden på taket er svært lavt og kun tilgjengelig via en liten åpning/inspeksjonsluke. Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Fuktsperre på bakken bør etableres. En tilstandsrapport som denne baseres på en visuell befaring uten inngrep i konstruksjonen. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader utenfor krypkjelleren under befaringen, slik som misfarging av treverk, spesielle insekter eller råteskader i konstruksjoner, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det anbefales derfor at en er oppmerksom på denne risikoen og undersøker dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Plast mot grunnen kan vurderes som supplement til forbedret ventilering av kryperommet, utlegging av plast kan redusere avdamping fra grunnen og fuktbelastningen i kryperommet. Krypkjellere vurderes på generelt grunnlag med høy risiko for fukt- og råteskader. Det må forutsettes fuktmiljø ved krypkjellere tilsvarende det som er påvist ved kjeller, skader kan dermed ikke utelukkes. Forbedret tilkomst til krypkjelleren bør vurderes, samt ytterligere undersøkelser bør utføres for hele kryperommet. Kostnader for ytterligere undersøkelser fortrinnsvis med bistand fra fagmann må påregnes. - Innvendig - Innvendige trapper | Det er avvik: Trappevanger mot betonggulv utsatt for fuktopptrekk. Deler av trapp/trinn fremstår å være understøttet av tresøyle og jekk. Slitasje på trinn og overflater. Trapp uten rekkverk/håndløper. Noe lavt ved ganglinje trapp (1,82m). Utbedringer i henhold til nevnte avvik bør vurderes. Vanger bør sikres mot fuktopptrekk. Trapp uten rekkverk/håndløper, ingen spesielle krav ved intern trapp kun for drift av bygget. Av sikkerhetsmessige hensyn bør rekkverk/håndløper monteres. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Flere dører med justeringsbehov. Dører med preg av elde/slitasje. Enkelte dørvridere med slark. Finert dørblad i kjeller med muggskader og forhøyet fuktnivå. Mer enn forventet brukstid er oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Utbedring av avvik iht beskrivelse ovenfor. Utskiftninger av eldre dører kan påregnes grunnet elde og generell tilstand. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt men kan påregnes. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er avvik: Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Normal forventet levetid på sementrør er ca 40 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagmann. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Begrenset ventilasjon med enkelte veggventiler og spalteventiler vinduer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Flere veggventiler bør monteres. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert løs puss på muroverflater. Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Avvik knyttet til betongsøyler under terrasse er kommentert under punktet for balkonger, terrasser og rom under balkonger. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Lokal utbedring må utføres. Utbedring av avvik iht beskrivelse ovenfor. Lokale tiltak med reparasjoner av sprekker/riss. Oppsprekkinger kjellergulv fremstår av eldre dato, bør holdes under oppsikt. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget fremstår å være fra byggeåret (1960 og er 65 år gammelt). Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Vannkvalitet må dokumenteres. Avløpsanlegget må sjekkes. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Vannprøve anbefales. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagmann. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Ingen opplysninger om at det er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. - 1.Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er avvik: Det er ikke montert komfyrvakt i kjøkkenet som er krav på dette kjøkkenet ut ifra alder. Det er påvist at overflater har noe skader. Enkelte skapdører er noe ujustert. En skapdør har lokal slitasje og skader i overflaten som følge av at skruene på baksiden av dørhåndtaket har subbet mot fronten. Benkeplate med noe bruksslitasje. Manglende endemansjetter ved røravslutninger varerør i kjøkkenbenk. Kjøkken uten komfyrvakt. Krav til komfyrvakt fra 2010 for alle nye boliger samt dersom det legges opp ny kurs til komfyr i eldre boliger. Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Komfyrvakt må monteres. Skapdører bør justeres, og skadet skapdør bør utbedres for å forhindre ytterligere slitasje og sikre funksjonalitet. Benkeplate med bruksslitasje bør vurderes utbedret eller vedlikeholdt for å forlenge levetiden. Endemansjetter bør monteres ved røravslutninger i varerør for å redusere risiko for fuktskader ved eventuell lekkasje. Komfyrvakt må monteres for å ivareta brannsikkerheten, da dette er et krav etter TEK10. Det anbefales å montere lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum for å redusere risiko for vannskader, selv om det ikke var krav ved byggetidspunktet. Lekkasjevakt og komfyrvakt anbefales montert. - 1.Etasje Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Gulv er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Våtromsfunksjon ivaretatt med dusjkabinett. Gulvbelegget har utettheter og hull etter tidligere rørgjennomføringer, samt rustdannelser i belegget som kan settes i sammenheng med fuktpåvirkning over tid. Grunnet flatt gulv eller med noe varierende/feil fallforhold anses ikke at sluk vil kunne fange opp alt lekkasjevann. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. For å etablere fall til sluk iht til forskrift må gulvet rehabiliteres. Utetthet ved rørgjennomføring må utbedres. Det anses for øvrig ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - 1.Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist andre avvik: Installasjoner servant i innredning og gulvmontert WC med preg av elde og slitasje. Utskiftninger av installasjoner må påregnes. - 1.Etasje Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rom med kun naturlig ventilasjon. Tilluft via åpen dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tekniske installasjoner - Varmesentral | Fyrkjele fra 1980 med oljebrenner er plassert i kjellerbod. Det er opplyst at oljefyren ikke lenger er i bruk og at nedgravd oljetank ikke lenger er tilknyttet fyrkjelanlegget. Kjelen har tidligere vært driftet med både vedfyring og oljefyring. Fyrkjelen fremstår å ha berederfunksjon for vannbåren varme tilknyttet tidligere og frakoblet/fjernet radiatoranlegg. Volum for varmtvann er ukjent. Ekspansjonstank og sirkulasjonspumpe er tilknyttet fyrkjele/bereder. Anlegget må kontrolleres av fagmann. Ingen vurderinger. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisk oppvarming med panelovn på bad. I stuen er det en vedovn. Det er montert en luft/luft varmepumpe i stuen, men denne er defekt og ikke i bruk. Tidligere oljefyr med radiatoranlegg er frakoblet og ikke lenger i bruk. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger følgende anmerkning etter tilsyn utført av Midt- Hedmark brannvesen 06.02.24: - Røykvarsler mangler i kjelleren. Siste feiing er utført 10.10.2022.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har privat avløp via slamavskiller, med overløp til grøft e.l. Private renseanlegg har en forventet levetid på 20-30 år. Det må tas høyde for en oppgradering av anlegget. Om eier ikke selv tar initiativ til å oppgradere avløpsanlegget, vil eier få pålegg fra kommunen om å gjøre dette. Ta kontakt med kommunen for nærmere informasjon og veiledning. Det er opplyst at eiendommen har vannforsyning fra privat brønn på naboeiendommen, og at denne deles mellom fire bruksenheter. Følgende eiendommer er registrert som rettighetshavere ifølge grunnboken: gnr./bnr. 180/93, 181/3, 181/9 og 181/10. Bestemmelse om vannledning er tinglyst den 16.10.73. Kopi av tinglyst rettighet er vedlagt i salgsoppgaven. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet. Eiendommen har adkomst via offentlig veg.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Når den ordinære budrunden er avsluttet vil normalt det høyeste bud med dokumentert finansiering bli oversendt saksøker. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker.

Overtakelse

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før innflytting kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt.

Boligselgerforsikring

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Boligkjøperforsikring

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Forsikringsselskap

Jernbanepersonets Bank og Forsikring

Avgiftsbeskrivelse

Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, slam og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Moderniseringer og påkostninger

Boligen er oppført i 1960.  Følgende modernisering er gjennomført i senere tid : 1976 - Tilbygg mot sydøst med 1.etasje fra 1976. Utførelsen omfatter en utvidelse av opprinnelig stue samt etablering av et ekstra soverom. 2020 - Deler av kjøkkeninnredning er fra 2020.  

Adgang til utleie

Det er ingen utleieforhold knyttet til eiendommen per i dag. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 8 289
• Eiendomsskatt: kr 3 263
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.