Åkerstien 8

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Etasje

3

Parkering

Eiendommen har en frittstående garasje på ca. 45 m² bygget i 2001, med elektrisk port. I tillegg er det parkering på gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 411 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1410,5 m². Tomten er relativt flat og er opparbeidet med plen og gruset gårdsplass.

Byggeår

1963

Innhold

Enebolig over tre plan som består av følgende rom: Kjeller: Fire boder og vaskerom. 1. etasje: Entré, toalettrom, bad, kjøkken, spisestue, stue og soverom/kontor. 2. etasje: Fire soverom, hvorav ett benyttet som garderobe. Fra stuen er det utgang til en sørvendt terrasse på 28 m². I 2. etasje er det en sørvendt luftebalkong på 7 m². Eiendommen har en frittstående garasje på 45 m².

Standard

Dette er en enebolig over tre plan med en praktisk og familievennlig rominndeling. Hovedetasjen samler kjøkken, spisestue og stue i en delvis åpen løsning, med direkte utgang til en stor, sørvendt terrasse. I andre etasje ligger boligens private sone med tre soverom, mens kjelleren byr på rikelig med lagringsplass og et separat vaskerom. Boligen ble opprinnelig bygget i 1963 og tilbygget i 1998-99, og har et generelt behov for vedlikehold og modernisering. Entré: Fra et overbygget inngangsparti kommer du inn i en gang som fordeler tilgangen til etasjens rom. Herfra går trappen opp til andre etasje og ned til kjelleren. Sikringsskapet med automatsikringer er plassert her. Kjøkken: Kjøkkenet har en funksjonell U-form med profilerte, mørke fronter og laminert benkeplate. Innredningen gir godt med skap- og benkeplass, og det er fliser over arbeidsbenken. Rommet har en åpen løsning mot spisestuen, og en vedovn bidrar med varme. Spisestue: I åpen løsning med kjøkkenet er det god plass til et langbord. Rommet fungerer som et bindeledd mellom kjøkkenet og stuen. Stue: Stuen har plass til en romslig sofagruppe og er utstyrt med varmepumpe fra 2025 samt en vedovn for ekstra varme. Herfra er det direkte utgang til den sørvendte terrassen. Terrasse: Den sørvendte terrassen på 28 m² er en fin uteplass med god plass til både sittegruppe og grill. Terrassen har vedlikeholdsbehov. Soverom/Kontor: Første etasje har et soverom som er benyttet som kontor. Bad: Badet i første etasje har flislagt gulv med varmekabler, vegghengt servantskap og en dusjnisje med skyvedører. Rommet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom: Et separat toalettrom i første etasje er praktisk i hverdagen. Rommet er utstyrt med vegghengt servant og gulvmontert toalett. Andre etasje: En trapp leder opp til andre etasje, som rommer boligens tre soverom og en garderobe. Etasjen har skråtak som gir en lun atmosfære. Soverom: Boligen har totalt 5 soverom av varierende størrelse, 4 av disse er i 2. etasje. Hovedsoverommet har plass til dobbeltseng. De øvrige rommene fungerer fint som barnerom, gjesterom eller garderoberom. Fra ett av soverommene er det tilgang til loft via en luke. Balkong: Fra et av soverommene er det utgang til en sørvendt luftebalkong på 7 m². Kjeller: Kjelleren består i hovedsak av uinnredede boder som gir rikelig med lagringsplass. Her finner man også boligens vaskerom og varmtvannstanken fra 2019. Vaskerom: Det er etablert et praktisk vaskerom i kjelleren med utslagsvask i stål og opplegg for vaskemaskin og tørketrommel. Overflater: Gulv: Laminat og fliser i 1. etasje. Laminat og teppe i 2. etasje. Belegg på vaskerom. Betong i kjellerboder. Vegger: Malte slette overflater og panel i 1. etasje. Tapetserte og malte slette overflater og panel i 2. etasje. Tapet på vaskerom. Mur/betong i kjellerboder. Himling: Malte slette overflater og panel i 1. etasje. Panel i 2. etasje. Lagring: Boligen har rikelig med lagringsplass. I kjelleren er det fire boder, hvorav den ene huser en varmtvannstank på 200 liter fra 2019. I tillegg er det et kaldtloft med adkomst via luke fra et soverom. Eiendommen inkluderer en frittstående garasje på 45 m², oppført i 2001. Garasjen har leddporter med elektrisk styring. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 15.04.2026. Bygning: Enebolig over 3 plan med delvis innredet kjeller, opprinnelig fra 1963 og tilbygd i 1998-99. Bygningens yttervegger er oppført i isolert trebindingsverk med stående trekledning, i henhold til byggeskikk på oppføringstidspunktet. Etasjeskillet består av trebjelkelag og betongdekke med tilfarer. Kjellergulvet er en betongsåle uten fuktsperre mot grunn. Kjelleren fremstår hovedsakelig som en grovkjeller med synlige konstruksjoner, bortsett fra vaskerommet. Grunnmuren er av lettklinkerblokker på ukjent fundament. Det er observert riss i grunnmuren i overgangen mellom den opprinnelige bygningen og tilbygget. Dreneringen ble etablert i 1998. Byggegrunnen er ukjent da grunnundersøkelser ikke er foretatt. Tak: Taket er en sadelkonstruksjon med plassbygde takstoler av tre. Yttertaket er tekket med betongtakstein, hvorav taksteinen på tilbygget er fra 1997-98, mens alderen på resten er ukjent. Undertaket er synlig taktro (trepanel) med papp, sløyfer og lekter. Loftet er et kaldt loft med tilgang via loftsluke, ventilert gjennom gavler og luftespalter i gesimsen. Takrenner og nedløp er av metall. Pipe/Ildsted: Pusset mursteinspipe innvendig med halvdekkende metallbeslag utvendig. Vedovn er montert i kjøkken og stue. Sotluke er plassert i kjellerrom. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass. Dører: Bygningen har en malt hovedytterdør, en malt balkongdør i tre og en enkel kjellerdør i tre, alle fra forskjellige årstall. Innvendig er det fyllingsdører i furu. Trapper/adkomst: Både utvendige og innvendige trapper er utført i tre. Balkong/terrasse: Det er utgang fra stue til en sørvendt terrasse på ca. 28 m² med terrassebord og trerekkverk (høyde 96 cm). I 2. etasje er det en sørvendt luftebalkong på ca. 7 m² med terrassebord og trerekkverk (høyde 107 cm). VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber, mens de skjulte vannrørene er av plastbelagt kobber. Avløpsrørene er av plast. Varmtvannstanken på ca. 200 liter er fra 2019 og plassert i en kjellerbod. Ventilasjon: Boligen har naturlig tilluft via spalter i vinduer eller ventiler i yttervegger, og mekanisk avtrekk fra kjøkken. Bad og vaskerom har avtrekksventil på veggen. Tekniske detaljer: Oppvarming skjer via elektrisitet, vedfyring og en installert luft-til-luft-varmepumpe. Garasje: Garasjen har et bruksareal på ca. 45m² og ble bygget i 2001. Grunnmuren er av leca og betong på gulv. Ytterdør og vinduer er montert på langsidene av garasjen. Den har leddporter med elektrisk styring, med innkjøringsmål (b x h x l) 2,1 m x 2 m x 6,6 m. Ytterveggen er bindingsverk av tre med stående kledning. Renner og nedløp er av plastbelagt stål. Takkonstruksjonen er saltak, tekket med takstein. En hundegård er satt opp i forbindelse med garasjen. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med automatsikringer plassert i gang. Det elektriske anlegget er basert på åpne og skjulte føringsveier fra byggeår og tidspunkt for tilbygg. Hovedbryter på 63 Amp plassert i kjeller, 230 V. Anlegg. Det elektriske anlegget fremstår i normal stand ut fra byggeår. Det vurderes ikke å være behov for utvidet elkontroll, da dette nylig er gjennomført. Registrerte avvik fra siste kontroll må likevel utbedres. Kjøper bes sette seg inn i rapportens innhold og de påpekte forholdene. Selger kan ikke garantere at alle avvik vil være utbedret før salg. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1998 Når boligen ble tilbygd i 1998. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Hjemmelshaver opplyser at det kun er brukt autorisert elektro-virkesomhet på utførte arbeider. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Selger opplyser at utført arbeid på soverom og garderobe i 2.etasje er utført av faglærte på dugnad. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ja Elkontroll av anlegget ble utført 07.04.2026. De registrerte avvikene var ikke utbedret på befaringsdagen. Det ble ikke registrert alvorlige avvik (TG 3). Kontrollen avdekket 8 avvik med utbedringsfrist innen 1 måned (TG2), samt 1 mindre avvik til orientering (TG1) vedrørende anbefaling om oppdatering av kursfortegnelse. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Hjemmelshaver opplyser at sikringene ikke løses ut ved normal belastning av anlegget. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Hjemmelshaver opplyser at det ikke har vært brann, branntilløp eller varmegang i boligens elektriske anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Nei TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad - Overflater Gulv | Våtrommet er utformet slik at lekkasjevann ikke nødvendigvis ledes til sluk på en tilfredsstillende måte. Fra enden av innredningen er det fall mot dør, slik at vann ved en eventuell lekkasje fra servant eller innredning vil kunne renne mot døren. Sluket er plassert inne i dusjsonen/dusjnisjen og er isolert fra øvrige gulvflater ved en oppkant. Oppkanten er etablert for å hindre at dusjvann renner ut på gulvet, men den hindrer samtidig også vann utenfor dusjsonen i å nå sluket ved eventuell lekkasje. Det er dermed risiko for at vann på deler av våtrommet ikke ledes til sluk. Videre er det påvist riss og sprekker i flisfuger, sviktende vedheft i elastisk fug, sprekker i fliser, bom/hulrom under enkelte fliser og svertesopp. Det må foretas utbedring av fallforhold. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det anbefales nærmere vurdering av våtrommets samlede funksjon, med særlig fokus på fallforhold, slukplassering, terskelhøyde og håndtering av eventuelt lekkasjevann utenfor dusjsonen. Med bakgrunn i registrert motfall, manglende mulighet for vann utenfor dusjsonen til å nå sluk, samt øvrige registrerte forhold, må det påregnes utbedringer og det bør vurderes rehabilitering av våtrommet. Rissede fuger, sprukne fliser og fliser med bom bør utbedres, og svertesopp må rengjøres og berørte fuger/fugemasser fornyes ved behov. Videre bør våtrommet utformes slik at vann i større grad ledes til sluk, og slik at risikoen for vannspredning mot dør og øvrige rom reduseres. Den registrerte utformingen av våtrommet gir økt risiko for at lekkasjevann fra servant, innredning eller andre installasjoner blir stående på gulvet eller ledes mot dør i stedet for til sluk. Dette øker faren for vannspredning til tilstøtende konstruksjoner og rom, med risiko for fuktskader og følgeskader. Når sluket kun betjener dusjsonen og øvrige gulvflater ikke har tilfredsstillende fall mot sluk, svekkes våtrommets evne til å håndtere lekkasje- og sølevann. Riss og sprekker i fuger og fliser, sammen med fliser med bom, kan gi økt risiko for vanninntrenging og videre skadeutvikling i underliggende konstruksjoner. Svertesopp indikerer fuktbelastning og utilstrekkelig uttørking. For lav høydeforskjell ved dørterskel gir redusert sikkerhet mot vannspredning ut av våtrommet. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det observeres mulig utetthet i tettesjiktet rundt avløpsrøret under servant. Videre er en av skruene i klemringen ikke tilskrudd, noe som kan medføre at membranen ikke er tilstrekkelig klemt mot sluket. Utførelsen mellom membran og sluk fremstår også som uoversiktlig, og det kan derfor ikke legges til grunn at løsningen er fullgod og vannsikker mot lekkasjer. I tillegg er mer enn halvparten av forventet brukstid passert for membranløsningen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det anbefales nærmere kontroll av slukområdet og tilslutningen mellom membran og sluk. Klemringen bør kontrolleres og monteres korrekt, og eventuelle mangler ved tettesjiktet må utbedres. På bakgrunn av alder og de registrerte forholdene bør det også påregnes tiltak knyttet til membranløsningen, og eventuell rehabilitering av våtrommet bør vurderes. De registrerte forholdene gir økt risiko for vanninntrenging og fuktskader i underliggende og tilstøtende konstruksjoner. Mangelfull klemming av membranen ved sluket er særlig uheldig, da dette er et utsatt område for lekkasjer. Når utførelsen samtidig er uoversiktlig og membranløsningen har passert mer enn halvparten av forventet brukstid, øker usikkerheten knyttet til våtrommets tetthet og restlevetid. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Yttertaktekking og undertak er fra boligens byggeår. Selv om det ikke er oppdaget problemer av større betydning, tilsier yttertaktekkingens alder at taket bør holdes under årlig oppsikt. Gjenværende levetid på taket er vanskelig å fastslå, men akutte tiltak er vurdert å ikke være nødvendige. Mindre reparasjoner/utskiftninger kan fort bli nødvendig for å forlenge levetiden. Derfor bør både tak, men også kaldtloft holdes under regelmessig oppsikt for å kunne oppdage problemer tidlig. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Strakstiltak anses ikke og være nødvendig, men på sikt bør vedlikeholdsarbeider/utskifting planlegges. Det anbefales at taket jevning holdes under oppsyn for og se etter negativ utvikling. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Det anbefales å vurdere montering av snøfangere, særlig over inngangspartier, gangarealer og andre områder hvor snø- og isras kan utgjøre en risiko. Fravær av snøfangere kan medføre risiko for at snø og is raser ukontrollert fra takflaten. Dette kan innebære fare for personskade og skade på bygningsdeler, installasjoner eller arealer nedenfor taket. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Lufting av kledningen er i hovedsak kun etablert under overliggerne. Dette kan være en normal løsning ut fra byggeår og eldre byggeskikk, hvor yttervegger ofte er mindre tette enn i nyere boliger, men vurderes likevel som begrenset sett opp mot dagens anbefalte løsninger. Kledning er for tett mot terrassegulv. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Det anbefales ordinært vedlikehold og jevnlig oppfølging av kledningen. Ved framtidige utskiftinger eller større fasadearbeider bør det vurderes forbedring av luftingen bak kledningen i tråd med dagens anbefalte løsninger. Begrenset lufting bak kledningen kan gi dårligere uttørkingsforhold og økt fuktbelastning i konstruksjonen. I eldre bygninger kan dette i noen grad kompenseres ved at veggkonstruksjonen ofte er mer luftgjennomtrengelig enn i moderne bygg, men løsningen gir likevel mindre robusthet mot fuktpåvirkning enn dagens utførelser. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Undertaket er misfarget. Det er registrert svertesopp på undertaket, sannsynligvis som følge av kondenseringsproblematikk. Det bemerkes også at ventilasjonen i gesimsen ikke er ideell, og det er stedvis begrenset ventilasjon mellom undertak og isolasjon i sperrefakkene. Anbefalt luftespalte er normalt ca. 5 cm i hvert fakk. Andre tiltak: Det anbefales å bedre ventilasjonen i takkonstruksjonen, herunder lufting ved gesims og luftespalte mellom undertak og isolasjon. Der luftingen er utilstrekkelig, bør det gjennomføres tiltak for å oppnå bedre luftgjennomstrømning og mer tilfredsstillende uttørkingsforhold. Omfanget av svertesopp bør også holdes under oppsikt, og nærmere undersøkelser bør gjennomføres dersom det er mistanke om videre fuktproblematikk eller skadeutvikling. Svertesopp på undertaket indikerer at konstruksjonen har vært eller er utsatt for fuktbelastning. Begrenset ventilasjon mellom undertak og isolasjon reduserer uttørkingsmuligheten og øker risikoen for kondensdannelse, videre oppfukting og skadeutvikling i takkonstruksjonen. Over tid kan dette føre til redusert levetid på materialene og økt fare for fukt- og råterelaterte skader. - Vinduer | Enkelte utvendige karmer og rammer har slitt overflatebehandling og behov for vedlikehold. Videre er omrammingene ført helt ned på beslag ved vannbrett, uten tilstrekkelig avstand. Det anbefales normalt en avstand på minimum ca. 6–9 mm. Tiltak: Det anbefales å utføre nødvendig vedlikehold av utvendige karmer og rammer, herunder rengjøring, skraping og overflatebehandling. Videre anbefales det å etablere tilstrekkelig avstand mellom omramming og beslag ved vannbrett, slik at avrenning og uttørking bedres. Slitt overflatebehandling gir redusert beskyttelse mot vær- og fuktpåvirkning, noe som over tid kan føre til økt slitasje og nedbrytning av treverket. Når omrammingene står for tett mot beslag ved vannbrett, forringes forholdene for avrenning og uttørking, og risikoen for fuktbelastning og skadeutvikling i nedre del av vinduskonstruksjonen øker. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er ikke montert beslag på balkongdøren i 2. etasje. Balkongdøren fremstår også noe værslitt og har behov for vedlikehold. For dører generelt må det ellers påregnes normalt vedlikehold. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Det anbefales å montere beslag på balkongdøren for å bedre beskyttelsen mot fuktpåvirkning. Videre anbefales vedlikehold av balkongdøren i 2.etasje, herunder rengjøring og overflatebehandling etter behov. For øvrige dører må det påregnes ordinært vedlikehold. Manglende beslag kan gi økt fuktbelastning på dørens utsatte partier, og dermed øke risikoen for oppfukting og skadeutvikling over tid. Værslitt overflate gir redusert beskyttelse mot værpåvirkning og kan føre til videre slitasje og forkortet levetid dersom vedlikehold ikke utføres. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Terrassegulv og rekkverk har behov for vedlikehold av overflatebehandlingen. Tiltak: Det anbefales å utføre vedlikehold av terrassegulv og rekkverk, herunder rengjøring og nødvendig overflatebehandling, for å beskytte treverket og begrense nedbrytning. Slitt eller mangelfull overflatebehandling gir redusert beskyttelse mot vær- og fuktpåvirkning. Over tid kan dette føre til økt slitasje, oppsprekking, begroing og forkortet levetid på treverket. - Overflater | Det registreres stedvis knirk i gulv og skrukker i teppe. Videre mangler det avslutninger mot enkelte dørterskler. Det er også observert steder hvor kortskjøtene i laminatgulvet har for lite overlapp, noe som kan medføre at gulvbordene forskyver seg eller glir fra hverandre over tid. Tiltak: Det anbefales å utbedre eller justere de aktuelle overflatene ved behov. Teppe bør strekkes eller legges om der det er skrukker, og manglende avslutninger mot dørterskler bør kompletteres. Områder med for liten overlapp i laminatgulvet bør holdes under oppsikt og utbedres dersom det oppstår forskyvning, åpne skjøter eller annen funksjonssvikt. De registrerte forholdene påvirker i hovedsak kun brukskvalitet og estetisk uttrykk. Knirk og skrukker i teppe kan oppleves som sjenerende i daglig bruk. Manglende avslutninger ved dørterskler gir en mindre ferdig utførelse og kan bidra til økt slitasje i overgangene. For liten overlapping i kortskjøter på laminatgulv øker risikoen for fraglidning, åpne skjøter og videre svekket stabilitet i gulvoverflaten. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Dette vil sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig av denne typen, men bør vurderes ved eventuell fremtidig renovering. Skjevheter og høydeforskjeller kan føre til ujevn slitasje på gulvbelegg, knirk og utfordringer ved legging av nytt gulv. Forholdene anbefales holdt under oppsikt. - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Pipa har rennemerker etter sotvann. Plate foran ovn/ildsted går ikke tilstrekkelig langt ut foran fyringsåpningen. Utførelsen tilfredsstiller ikke anbefalt/minstekrav til utstrekning på minimum 30 cm. Videre fremstår utvendig skorstein med slitasje og skader i fuger på toppen av pipen. Det er også påvist sprekker og/eller riss i pipen. I tillegg registreres rennemerker på pipen som tyder på avrenning av sotvann. Andre tiltak: Det anbefales å montere eller utvide plate foran ovn/ildsted slik at den går minimum 30 cm ut foran fyringsåpningen, i henhold til gjeldende krav og anbefalinger. Videre anbefales det å reparere og omfuge toppen av skorsteinen, samt kontrollere pipekronen og avslutningen på pipen for å hindre videre fuktpåvirkning og nedbrytning. Eventuelt montere heldekkende beslag på hele pipa. Sprekker/riss og forhold knyttet til sotvann bør undersøkes nærmere, og nødvendige utbedringer må gjennomføres for å bedre pipens tetthet og bestandighet. For kort plate foran ildstedet medfører økt risiko for at gnister, glør eller varm aske kan komme i kontakt med brennbart gulvmateriale foran ovnen. Skader, riss og svekkede fuger i pipen kan over tid føre til økt fuktinntrenging, frostsprengning og videre nedbrytning av murverket. Rennemerker etter sotvann indikerer fuktpåvirkning i pipeløpet eller skorsteinskonstruksjonen, noe som kan bidra til ytterligere skadeutvikling og redusert levetid dersom forholdet ikke utbedres. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Avleiring av salt/kalkutslag observeres stedvis på grunnmur. Forholdet behøver ikke å medføre store konsekvenser for boligen slik den brukes idag. Rom med salt/kalkutslag bør ikke innredes innen problemet er adressert. God ventilering av kjellerrommet anbefales. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Betongsålen som utgjør kjellergulvet er etablert uten fuktsperre mot grunn. Dette medfører at vann trekkes opp i konstruksjonen å fukter ned gulv og tildels vegger (kapillært oppsug) Dette er en vanlig problemstilling for boliger oppført før 1970 tallet. En god drenering kan hjelpe med å holde grunnvannstanden lav nok til at betongen ikke suger opp vann, men det er det ingen garanti for. Kjellergulv og vegger bør ikke dekkes/lukkes med organisk materiale. Man bør heller ikke lagre løsøre av organisk materiale direkte mot muroverflatene, da dette medfører stor sannsynlighet for mugg og råteskader. - Innvendige trapper | Det er liten frihøyde i trappeløp. Trappen er nokså bratt og lite egnet for trapp mellom boligrom. Det er for liten frihøyde i trappen opp til 2. etasje. Fri høyde er målt til ca. 1,82 meter. Det skal normalt være minst 2,0 meter fri høyde over trapp for å redusere risikoen for å slå hodet. Trappen ned til kjeller er i tillegg nokså bratt og fremstår som lite egnet som interntrapp mellom boligrom. Andre tiltak: Forholdene bør tas med i den samlede vurderingen av brukssikkerheten i boligen. Ved ombygging eller større oppgraderinger bør det vurderes tiltak for å bedre frihøyden i trappen opp til 2. etasje og for å gjøre trappen ned til kjeller sikrere og mer hensiktsmessig utformet. For lav frihøyde i trappen opp til 2. etasje medfører økt risiko for sammenstøt og redusert brukssikkerhet. En bratt kjellertrapp gir mindre trygg og komfortabel ferdsel, og øker risikoen for snubling og fall, særlig ved bæring av gjenstander eller ved redusert sikt. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for innvendige vannledninger. Det registreres også irr på enkelte rør/skjøter. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Andre tiltak: I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å holde vannledningene under jevnlig oppfølging med tanke på alder og framtidig vedlikeholds- eller utskiftingsbehov. Årsaken til irr på rørene bør vurderes nærmere, og berørte deler bør kontrolleres for fuktpåvirkning og begynnende korrosjon. Alder på vannledningene medfører økt risiko for fremtidig svikt, lekkasjer og behov for utskifting sammenlignet med nyere installasjoner. Irr på rør kan være tegn på fuktpåvirkning eller begynnende korrosjon, og kan over tid bidra til redusert levetid på anlegget. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å holde de innvendige avløpsledningene under oppfølging med tanke på alder, tilstand og framtidig vedlikeholds- eller utskiftingsbehov. Ved tegn til funksjonssvikt eller lekkasjer bør nærmere undersøkelser og nødvendige tiltak gjennomføres. Alder på de innvendige avløpsledningene medfører økt risiko for svekket funksjon, lekkasjer, tilstopping eller behov for utskifting sammenlignet med nyere installasjoner. Selv om det ikke nødvendigvis er registrert konkrete symptomer på svikt, innebærer alderen at sannsynligheten for framtidige skader er forhøyet. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Varmtvannstanken er plassert i et uinnredet rom med sluk. Rommet har synlige primærkonstruksjoner i mur og betong, og gulvet er uten tettesjikt. Kontrollert avrenning ved en eventuell lekkasje vurderes ikke å være fullt tilfredsstillende. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det anbefales å utbedre løsning for kontrollert avrenning ved eventuell framtidig oppgradering eller innredning av kjellerrommene. Inntil videre bør forholdet holdes under oppsikt. Mangelfull kontrollert avrenning kan medføre at lekkasjevann ikke ledes effektivt til sluk. Med dagens bruk av rommet vurderes skadepotensialet likevel som begrenset, da rommet er uinnredet og består av robuste overflater i mur og betong. Dersom rommet senere oppgraderes eller innredes, vil konsekvensene ved en eventuell lekkasje kunne bli større. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for dreneringen er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Det registreres utskillingsprodukter på aktuelle overflater, noe som indikerer fuktpåvirkning. Forholdet vurderes sannsynlig å ha sammenheng med svekket funksjon i dreneringssystemet. Det er imidlertid vanskelig å fastslå om fuktpåvirkningen stammer fra tidligere forhold eller om den er pågående. Eldste del av konstruksjonen er fra 1963 og har normalt ikke fuktsperre mot grunn. En god drenering kan hjelpe med å holde grunnvannstanden lav nok til at betongen ikke suger opp vann, men det er det ingen garanti for. Grunnmurslist mangler i overkant av knotteplast. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Dreneringen bør følges opp med jevnlige tilstandsvurderinger for å avdekke eventuelle tegn til svikt. Dersom det oppdages fuktproblemer i kjeller/underetasje, bør tiltak for utbedring eller utskifting av dreneringen vurderes. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for fuktinntrengning og skader på bygningskonstruksjonen. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det er registrert områder rundt boligen hvor overflatevann kan bli stående eller ledes inn mot bygningsmassen. Andre tiltak: Det bør foretas terrengjusteringer. Ideelt sett burde terrenget vært justert med fall bort fra grunnmuren, tilsvarende om lag 1:50 over en avstand på ca. 3 meter fra huset, for å redusere unødig fuktbelastning på grunnmur og dreneringssystem. I dette tilfellet er terrengjusteringer imidlertid utfordrende, da veien ligger høyere enn terrenget rundt boligen. Forholdet er avhengig av at dreneringen fungerer som tiltenkt, og situasjonen bør derfor overvåkes over tid. Når overflatevann ikke ledes raskt bort fra bygningen, øker fuktbelastningen på grunnmur, utvendig fuktsikring og dreneringssystem. Over tid kan dette bidra til oppfukting av konstruksjoner, redusert effekt av dreneringen og økt risiko for fuktinntrenging i kjeller eller underetasje. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for utvendige avløpsledninger. Det samme gjelder for utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å holde de utvendige vann- og avløpsledningene under oppfølging med tanke på alder, tilstand og framtidig vedlikeholds- eller utskiftingsbehov. Ved tegn til funksjonssvikt, lekkasjer eller gjentatte driftsproblemer bør nærmere undersøkelser og eventuelle tiltak gjennomføres. Alder på de utvendige ledningene medfører økt risiko for svekket funksjon, lekkasjer, tilstopping eller brudd sammenlignet med nyere anlegg. Selv om det ikke nødvendigvis er registrert konkrete symptomer på svikt, innebærer alderen at sannsynligheten for framtidige skader og behov for utskifting er forhøyet. - Toalettrom - Teknisk anlegg | Liten spyleknapp på toalettet fungerer ikke. Videre har rommet kun naturlig ventilasjon, og ventilasjonsforholdene vurderes som utilfredsstillende. Toalettrom skal ha styrt avtrekk iht. NS 3600. Tiltak: Det anbefales å reparere eller skifte spyleknappen slik at toalettet får tilfredsstillende funksjon. Videre anbefales det å forbedre ventilasjonen i rommet, slik at luftutskiftingen blir mer effektiv. Defekt spyleknapp gir redusert funksjon på toalettet og kan påvirke normal bruk. Utilstrekkelig ventilasjon kan medføre svak luftutskifting, dårligere inneklima og økt risiko for opphopning av lukt og fukt i rommet. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Svertesopp er registrert. Det er påvist riss og sprekker i flisfugene. Videre er det registrert svertesopp i både sementbaserte fuger og elastisk fugemasse. Andre tiltak: Det anbefales å utbedre riss og sprekker i flisfugene, samt å rengjøre og fornye fuger og elastisk fugemasse der dette er nødvendig. Det bør også vurderes om ventilasjon, fuktbelastning eller vedlikeholdsrutiner bør forbedres for å redusere risikoen for tilbakevendende problemer. Riss og sprekker i fuger kan gi økt risiko for vanninntrenging og fuktbelastning i underliggende konstruksjoner. Svertesopp i fuger og fugemasse indikerer fuktbelastning og utilstrekkelig uttørking i de aktuelle områdene. Over tid kan dette føre til videre forringelse av fugene og økt risiko for skadeutvikling dersom forholdet ikke følges opp. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader på innredning. Det er påvist noen mindre svelleskader på innredning. Andre tiltak: Det bør vurderes lokal utbedring eller utskifting av innredningen for å hindre videre skadeutvikling og forringelse av materialene. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan skadene forverres over tid og føre til økte kostnader for reparasjon eller utskifting. - Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Det er kun naturlig ventilasjon på våtrommet. I henhold til NS 3600 medfører dette tilstandsgrad 2 (TG 2). Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Det bør monteres elektrisk avtrekksvifte for å forbedre ventilasjonen. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er økt risiko for fuktskader og dårlig luftkvalitet på våtrommet. - Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Overvåk tilstanden jevnlig. Konsekvensen av at mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen, er økt risiko for lekkasje og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. - Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Det er kun naturlig ventilasjon på våtrommet. I henhold til NS 3600 medfører dette tilstandsgrad 2 (TG 2). Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Det bør monteres elektrisk avtrekksvifte for å forbedre ventilasjonen på våtrommet. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er økt risiko for fuktskader, dårlig luftkvalitet og redusert komfort. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. Radonmålinger bør gjennomføres, og eventuelle tiltak mot forhøyede radonverdier bør vurderes, da forhøyet radonnivå kan medføre helserisiko for brukere av bygget. - Innvendig trapp - Rekkverk | Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Rekkverk på innvendig trapp må monteres for å lukke avviket. Det bør monteres rekkverk på utvendige og innvendige trapper, samt håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet, for å redusere risikoen for fallulykker. - Utvendige trapper - Rekkverk | Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Det bør monteres rekkverk på utvendige og innvendige trapper, samt håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet, for å redusere risikoen for fallulykker. - Håndslukkerutstyr | Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Innhent nytt brannslukningsutstyr. Manglende eller skadet håndslukkerutstyr må utbedres i henhold til gjeldende forskrift om brannforebygging, for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet og redusere risikoen for skade ved brann. - Innvendig trappeløp - Håndløper | Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Håndløper på innvendig trapp må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Det bør monteres rekkverk på utvendige og innvendige trapper, samt håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet, for å redusere risikoen for fallulykker. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet og vedfyring. En luft-til-luft varmepumpe ble installert i 2025. Det er vedovn montert i kjøkken og stue, samt varmekabler på badet i 1. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris. Avtalen gjelder frem til 31. desember 2026. Norgespris er en statlig finansieringsordning som gir husholdninger tilbud om strøm til en fast pris på 40 øre/kWh ekskl. mva (50 øre/kWh inkl. mva). I tillegg til Norgespris betaler forbruker nettleie, elavgift, Enova-avgift og eventuelt påslag fra kraftleverandør. Avtalen er knyttet til målepunktet og overføres automatisk til ny eier ved eierskifte. Månedlig forbruk er begrenset til 5 000 kWh for bolig, over dette gjelder markedspris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Privat vei frem til boligen. Det er en felles avtale med naboer vedr snøbrøyting.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven. Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 9 438,06 - Feiing: kr 324,96 - Renovasjon: kr 5 028,72 - Vann: kr 4 533,72 Totalt: kr 19 325,46 Årsprognose for 2026 er kr 19 420,10. I tillegg kommer eiendomsskatt for 2026 på kr 4 232,-.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Lagt opp nytt elektrisk anlegg på soverom og garderobe i 2. etasje (utført av x). 2019: - Installert varmtvannstank på ca. 200 liter. 1998: - Enebolig tilbygd med delvis innredet kjeller. - Taktekking med betongtakstein på tilbygg. - Utskifting av malte trevinduer med 2-lags glass. - Utskifting av hovedytterdør, balkongdør og kjellerdør. - Ny drenering rundt boligen. - Hovedoppgradering av elektrisk anlegg fra inntakssikring og videre. - Bad oppgradert/installert som del av tilbygg (flislagt gulv med varme og vegger). - Vaskerom oppgradert/installert som del av tilbygg (belegg på gulv og tapet på vegger). - Kjøkken med åpen løsning mot spiseplass, profilerte fronter, laminerte benkeplater og fliser mellom benk og overskap. - Gulvoverflater i 1. etasje med laminat og fliser, og i 2. etasje med laminat og teppe. - Yttervegger i isolert trebindingsverk med stående trekledning. - Sørvendt terrasse (ca. 28 m²) og luftebalkong i 2. etasje (ca. 7 m²) med terrassebord og trerekkverk.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 19 325,46
• Eiendomsskatt: kr 4 232