Grevlingvegen 9A

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Etasje

2

Parkering

Eiendommen disponerer to garasjer med et samlet bruksareal på 72 m². Det er i tillegg gode parkeringsmuligheter på egen gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 095 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1094,7 m². Tomten er flat til skrånende og opparbeidet med plen og beplantning. Gruset gårdsplass. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1977

Innhold

Enebolig over to plan som består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, vaskerom, kjøkken, stue, toalettrom, tre soverom og bad. Kjeller: Kjellerstue (ikke godkjent for varig opphold), to innredede rom (ikke godkjent som soverom), bad (ikke godkjent for varig opphold) og tre boder. Terrasser på til sammen 57 m². Eiendommen har en dobbeltgarasje på 45 m² og en garasje med bod på 27 m². Disse er medtatt som BRA- e i areal oppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Det er utstedt ferdigattest for tilbygg til bolighus, datert 08.06.1977. Det er i tillegg utstedt ferdigattest for tilbygg til garasje/uthus, datert 23.02.1990. Det foreligger for øvrig ikke ferdigattest for boligen i sin helhet, eller for et tilbygg fra 1991 og en garasje fra 1977. At slike tillatelser/attester eksisterer gir ingen garanti for at det ikke senere er utført arbeider som ikke er byggemeldt/godkjent. Jf. plan- og bygningsloven § 21-10 (5) utstedes det ikke lengre ferdigattest for tiltak det er søkt om før 01.01.1998. Dette innebærer at byggverkene lovlig kan brukes og omsettes uten at det foreligger ferdigattest. Det betyr imidlertid ikke at ulovlige bygde tiltak blir lovlige. Det foreligger godkjente byggetegninger fra kommunen datert 1974, 1977, 1987 og 1991. Det er avvik mellom godkjente byggetegninger og dagens planløsning. - I 1. etasje er rom som på tegningene fra 1974 var godkjent som sport, oppbevaring, klesbod og matbod (tilleggsdel) i dag innredet som en del av stuen (hoveddel). En slik bruksendring er normalt søknadspliktig. - Kjelleren, som på de opprinnelige tegningene fra 1974 ikke var utgravd, er senere innredet med kjellerstue, to soverom, bad, gang og trapperom. Rommene er ikke godkjent for varig opphold. Utgraving og innredning av kjeller til varig opphold er en bruksendring som er søknadspliktig. - En garasje godkjent med tilhørende carport på tegninger fra 1987, er i dag ombygget slik at hele arealet er garasje. Det foreligger ikke dokumentasjon på at denne endringen er omsøkt.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en romslig enebolig over to plan, med en fleksibel planløsning og flere uteplasser. Hovedetasjen inneholder alle primærfunksjoner, inkludert tre soverom, stue og kjøkken. I tillegg har boligen en stor, innredet kjeller med blant annet kjellerstue, bad og to innredede rom. Det er viktig å merke seg at rommene i kjelleren ikke er godkjent for varig opphold. Eiendommen har også to garasjebygninger og en stor tomt. Entré: Boligen har to vindfang som leder inn til en sentral gang. Herfra er det tilgang til de fleste av rommene i etasjen, samt trapp ned til kjelleren. Kjøkken: Kjøkkenet ble fornyet i 2013 og har en praktisk U-form som gir gode arbeidsflater. Innredningen har profilerte fronter og en mørk, laminert benkeplate med integrert kum. Det er fliser over benken, og integrert stekeovn og koketopp. Rommet har en hyggelig spiseplass ved vinduet. Stue: Stuen er et stort og allsidig rom, utformet som en vinkel med flere soner for både spisebord og sofagrupper. En luft-til-luft varmepumpe, en vedovn og en kombinert ved- og parafinovn gir flere oppvarmingskilder. Store vindusflater gir godt med lys, og fra stuen er det direkte utgang til en av terrassene. Deler av stuen er et resultat av en bruksendring fra rom som opprinnelig var tegnet som boder. Soverom i 1. etasje: Hovedetasjen har tre soverom. Hovedsoverommet har plass til dobbeltseng, skyvedørsgarderobe og har utgang via en balkongdør til en egen terrasse. De to andre soverommene egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor, og ett av dem har plassbygde garderobeskap. Bad i 1. etasje: Badet ble renovert i 2005 og har fliser på gulv og vegger. Rommet er utstyrt med gulvvarme, servant med underskap, speil med belysning og et dusjhjørne med glassdører. Et vindu gir dagslys. Gitt alderen må modernisering påregnes. Toalettrom: I tilknytning til gangen ligger et separat toalettrom, utstyrt med servant og gulvmontert toalett. Vaskerom: Praktisk vaskerom med egen inngang. Rommet har gulvvarme, utslagsvask og opplegg for vaskemaskin. Vaskerommet har et betydelig oppgraderingsbehov, da tettesjiktet er utett. Terrasser: Eiendommen har flere terrasser på til sammen 57 m². Det er en terrasseplatting med utgang fra stuen, en terrasse utenfor det ene soverommet, en platting mellom huset og garasjen, samt en ved inngangspartiet. Dette gir gode muligheter for å finne sol og le gjennom dagen. Kjeller: Kjelleretasjen er innredet, men rommene er ikke godkjent for varig opphold. Dette skyldes blant annet mangel på godkjent rømningsvei. Etasjen inneholder en romslig kjellerstue, to innredede rom som i dag benyttes som soverom, et bad og flere boder. Kjøper påtar seg risikoen for fremtidig bruk og eventuelle pålegg fra kommunen. Bad i kjeller: Badet i kjelleren ble også renovert i 2005 og har gulvvarme. Det er utstyrt med badekar, servant med underskap og speil. Gitt alder og utførelse må modernisering påregnes. Rommet er ikke godkjent for sitt formål. Overflater: Gulvoverflater: Parkett, laminat, teppegulv, betonggulv og fliser. Vegger: Panel, panelplater, tapet, baderomsplater og fliser. Himling: Panel, himlingsplater og formpresset panel. Lagring: Boligen har god lagringsplass med tre boder i kjelleren. I tillegg er det to garasjebygninger på eiendommen. En dobbeltgarasje på 45 m² fra 1988 med motorstyrt leddport, og en garasje med bod på 27 m² fra 1977. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 24.03.2026. Bygning: Enebolig i vinkel fra 1977, på en etasje og kjeller. Boligen ble tilbygd i 1991. Det er utført påbygg av garasje i 1990 og modernisering av kjøkken og inngangsparti i 1991. Grunnmur i murte blokker/porebetong, som er pusset utvendig. Tilbygget har betongvegger. Fundamentering med støpt såle og gulv. En vegg på inngangssiden ble forsterket med armert betong på utsiden i forbindelse med tilbygg av kjøkken. Yttervegger i trekonstruksjon med stående utvendig trekledning. Kledningen er fra perioden 1990-2011. Etasjeskiller i trekonstruksjoner med trebjelkelag. Støpt gulv på grunn i kjeller, med støpt såle. Deler av kjelleren har oppforet tregulv. Bygget er ikke utført med radonsperre. Kjelleren er innredet med soverom, bad, kjellerstue, gang og trappegang. Rommene har utforede vegger og oppforede gulv. Gulvet har plater og veggene har plater. Boligen er re-drenert på enkelte plasser ved tilbygg og ved bygging av garasje. Dreneringens materiale og løsning kunne ikke kontrolleres. Støttemur i stablet betongblokker i terrenget. Grunnundersøkelser er ikke foretatt. Tak: Taket er tekket med metallplater. Takplatene ble lagt i 2011. Bygningen har undertak av tre/undertaksbord. Takkonstruksjonen er et mønet skråtak i trekonstruksjon med plassbygde takstoler. Det er kaldt loft med lufteventiler i gavl og raft. Utvendige beslag, takrenner og nedløp av metall. Takvann føres ned i grunnen og ut på terreng. Pipe/Ildsted: Elementpipe i lettklinkerblokker. Det er montert vedovn og en kombinert ved- og parafinovn. Vinduer: Vinduer av tre i 2- og 3-lags utførelse, samt plastvinduer med 2-lags isolerglass. Alder på isolerglass er i hovedsak fra byggeår, 1981, 2011 og 2024. Vinduer er byttet i perioden 2013-2025. Dører: Ytterdører i treverk, delvis med 2-lags isolerglass. Balkongdør i treverk med 2-lags isolerglass. Innvendige dører er formpressede og profilerte, med glassfelt i enkelte dører, samt skyvedører. Trapper/adkomst: Innvendig trapp av treverk mellom etasjene. Utvendig er det trapp i treverk og trapp i støpt betong. Balkong/terrasse: Terrasse utenfor inngang på 57 m², fundamentert med betongsøyler, med konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. Terrasseplatting utenfor stuen, fundamentert direkte på grunn, med konstruksjoner og overflater i treverk. Terrasse utenfor soverom, fundamentert med betongsøyler, med konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. Terrasseplatting mellom hus og garasje, fundamentert direkte på grunn, med konstruksjoner og overflater i treverk. VVS-installasjoner: Synlige innvendige vannrør i kobber/metall. Synlige innvendige avløpsrør i plast. Hovedstoppekran og vannmåler er plassert i kjeller. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2001 er plassert i kjeller. Sluk er av plast. Utvendige avløpsrør er av plast fra 1977 og er tilkoblet offentlig avløp via septiktank som tømmes ved behov. Utvendige vannledninger er av plast (PEL) fra 1977. Det er offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Ventilasjon: Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig avtrekk. Frisk tilluft tilføres gjennom ventiler i yttervegg og vinduer. Vaskerom og toalettrom har naturlig avtrekk. Begge bad har mekanisk avtrekk. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Oppvarming består av vedfyring og strøm, i hovedsak ved hjelp av en luft-til-luft varmepumpe fra 2007, elektrisk gulvvarme på to bad og vaskerom, og panelovner. Garasje (1988): Dobbelt garasje bygget i 1988. Gulv støpt på grunn. Grunnmur i murte blokker. Yttervegg i trekonstruksjon med stående utvendig trekledning. Mønet skråtak i trekonstruksjon tekket med metallplater. Takrenner og utvendige beslag i metall. Vindskier i tre. Vinduer av tre i enkel utførelse. Dobbel leddport i stål med motorstyring. Innlagt strøm. Garasje (1977): Garasje og bod bygget i 1977. Gulv støpt på grunn med betonggulv og tregulv. Yttervegg i trekonstruksjon med stående utvendig trekledning. Mønet skråtak i trekonstruksjon tekket med metallplater. Takrenner og utvendige beslag i metall. Vindskier i tre. Vinduer av tre i enkel utførelse. Tredør og stål leddport. Innlagt strøm. Elektrisk anlegg: El-anlegg med automatsikringer. Åpent og skjult ledningsnett. Det er opplyst fra eier: At det elektriske anlegget har grunninnstallasjon fra byggeår, det er gjort utbedringer og moderniseringer av anlegget. Bytte av sikringsskap av firma i 2007. Sikringer løser ikke ut uten grunn. Det har ikke vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget. Det er utført en forenklet visuell undersøkelse av det elektriske anlegget, en slik undersøkelse vil ikke avdekke feil/ mangler på anlegget der det er behov for utstyr og fagkompetanse som innehas av autorisert el. installatør eller elektro takstmann. Dette i kombinasjon med anleggets alder gjør at det anbefales å gjennomføre en utvidet kontroll/ el. takst av det elektriske anlegget for å vurdere tilstanden på en fullstendig måte. Resultatet fra denne undersøkelsen vil være grunnlag for eventuelle utbedringer av anlegget. Det settes ikke tilstandsgrad på elektrisk anlegg da takstmann ikke innehar autorisasjon/ fagkompetanse for undersøkelse av elektrisk anlegg. El-skap med automatsikringer. Noe manglende klamring av el-kabler. 1. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja • Kapasitet på kurser bør vurderes av kjøpere, da man vil ha individuelle behov og dette påvirkes av bruksmønsteret i boligen. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Membranen er synlig, men avslutningen ved sluket er utett. Badet/våtrommet må utbedres for å oppnå tilfredsstillende tettesjikt/membranløsning. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Halvparten av forventet funksjonstid eller mer på taktekking, lekter og undertak er oppnådd. Taktekkingen er snødekt på befaringsdagen. Taktekking er delvis mosegrodd. Ut ifra alder kan skader oppstå på eldre taktekking/undertak. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må taktekking og undertak skiftes. Mose på overflater forkorter levetiden til tekkingen. Mosegrodd taktekking kan holde på fukt og medføre økt nedbrytning av tekkematerialet. Det anbefales å fjerne mose og utføre rengjøring av takflaten. Ut ifra alder kan skader oppstå på eldre taktekking. Det bør foretas nærmere undersøkelser av taktekking når den er snøfri. - Nedløp og beslag | Frostsprengt takrennenedløp. Konstruksjonen rundt nedløpet kan få følgeskader dersom det oppstår lekkasjer i forbindelse med frostsprengt nedløpsrør. - Veggkonstruksjon | Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Sprekker nederst på kledning er registrert. Beplantning inntil yttervegg. Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. Sprekker nederst på kledning kan medføre at fukt trenger inn i treverket. Overflatebehandling av endeved/kledning, evt utskiftinger bør påregnes. Bygningsdelen krever jevnlig vedlikehold. Beplantning anbefales fjernet for å redusere vedlikeholdsbehovet. Beplantning som vokser inntil yttervegg kan forkorte veggens funksjonstid. Lite lufting bak kledning. Utbedring av lufting vil ikke være lønnsomt som enkeltstående tiltak, men ved skifte av utvendig kledning bør det lages tilstrekkelig lufting. Manglende lufting gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. - Takkonstruksjon/Loft | Deler av bygningsdelene er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Det er begrenset lufting av takkonstruksjonen. Isolasjon dekker delvis lufting mot raft/takfot. Spor etter mus er registrert, ukjent omfang. Det er registrert misfarging/ på undertak. Muggsopp/fuktmerker og misfarging er som oftest forårsaket av manglende lufting eller luftlekkasjer i takkonstruksjonen. Ved fuktmåling registrerte jeg ikke unormale fuktverdier. Da deler av konstruksjon er kledd inn anbefaler jeg ytterligere undersøkelser av takkonstruksjon. og om det er skader. Det må da gjøresbygningsmessige inngrep eller benytte termografi for å kunne avdekke manglende lufting, dårlig isolering eller skjulte fuktskader. Det er registrert åpninger og glipper der skadedyr kan trenge inn i konstruksjonen. Disse må tettes der åpningene overstiger ca. 6 mm, samtidig som nødvendig ventilasjon av konstruksjonen ivaretas. Det anbefales å sikre slike punkter for å redusere risikoen for inntrengning av skadedyr og påfølgende skader. Lufting av loft bør forbedres. Sjekk dampsperren for punkteringer/utettheter mellom loft og underliggende etasje. Spesielt ifm. gjennomføringer som f.eks pipe, ventilasjonskanaler og lufting. Eventuelle punkteringer/utettheter i dampsperren må tettes. Loftsluker må også være tette. Sjekk pakninger for eventuelle skader/utettheter. Konstruksjon kan over tid bli skadet og kostnader kan påløpe dersom takkonstruksjon ikke er tilstrekkelig luftet og eventuelle årsak til misfarge ikke blir avklart. Det anbefales å føre jevnlig tilsyn med takkonstruksjon. - Eldre vinduer | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på vinduer er oppnådd, eller nært forestående. • Enkelte tettelister var harde/slitt. Lav høyde mellom terreng og kjellervinduer. Oppgraderinger/utskiftninger bør påregnes. Konsekvens av avviket/eldre vinduer/dårlige vinduer, gir en fremtidig kostnad på fornyelse/vedlikehold. Eldre isolerglass medfører økt forbruk av energi til oppvarming. Varmetap fra vinduer kan forårsake at varm luft stiger inn på kaldtloft og er med på å skape kondens og ising på taktro i den kalde årstiden. Harde/slitte tettelister kan føre til økt enegiforbruk. Det bør monteres nye tettelister. Det ble ikke registrert punkterte glass på befaringen. Vinduer som begynner å bli gamle kan få punkterte glass. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Konstruksjoner som er værutsatt og uten tak, vil alltid ha ekstra vedlikeholdsbehov. Konstruksjoner/overflater er værslitte. Det er registrert råteskader i rekkverk / konstruksjoner. Fundamenter / terrenget er fylt etter med fyllmasse. Det er derfor ikke mulig å kontrollere om det er tilstrekkelig markisolasjon rundt fundamenter. Konstruksjoner fundamentert direkte på terreng vil normalt bevege seg som følge av setninger i grunnen og tele. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Etterfylling med masser rundt fundamenter gjør det ikke mulig å kontrollere om det er etablert tilstrekkelig markisolasjon. Manglende eller utilstrekkelig isolasjon kan medføre telehiv, setninger og skjevheter i konstruksjonen. Det anbefales å få utført en nærmere vurdering av fundamenteringen og isolasjonsforholdene av fagkyndig. Konstruksjoner fundamentert direkte på terreng har normalt begrenset stabilitet og vil kunne bevege seg som følge av setninger i grunnen og tele. Dette kan medføre skjevheter, deformasjoner. Ved behov bør konstruksjonen sikres eller bygges om med fundamentering til frostfri dybde eller annen godkjent metode som hindrer setninger og telepåvirkning. - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk på trappene. Det er krav om rekkverk på trapper for å oppfylle teknisk forskrift. Uten rekkverk er det fare for å falle ned, noe som kan føre til alvorlige skader. Manglende rekkverk betyr som regel at konstruksjonen ikke er i samsvar med byggeforskrift. - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid er oppnådd, eller nært forestående på pipe/ ildsted. Det er registrert småsprekker i pipe. Vurderingen er basert på konstruksjonens alder hvor pipe og ildsteder har oppnådd om lag halvparten av forventet funksjonstid. Det er ikke påvist vesentlige avvik på befaringstidspunktet, men alder og bruk tilsier økt sannsynlighet for funksjonssvekkelse over tid. Videre bruk forutsetter løpende oppfølging, og kostnader knyttet til fremtidig vedlikehold, oppgradering eller utskifting må påregnes. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger i inntrinn er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Glassdør nederst i trappeløpet mangler sikkerhetsglass i henhold til dagens krav for områder med fare for sammenstøt. Åpninger i rekkverk som er større enn dagens krav kan medføre redusert sikkerhet, særlig for barn. Det foreligger økt risiko for fallulykker og personskader. Det anbefales å utbedre eller supplere rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende anbefalinger og forskriftskrav. Åpninger mellom opptrinn som er større enn dagens krav kan medføre redusert sikkerhet, særlig for barn. Det foreligger økt risiko for fallulykker og personskader. Det anbefales å gjøre så mellomrom mellom opptrinn blir under 10 cm slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende anbefalinger og forskriftskrav. Manglende sikkerhetsglass i vindu plassert i trappeløp medfører økt risiko for personskade ved fall eller sammenstøt mot glassflaten. Det anbefales å skifte til sikkerhetsglass i henhold til gjeldende krav for områder med fare for sammenstøt. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid for røranlegg er oppnådd. Når vannrørene har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid blir det økt risiko for lekkasjer og vannskader/ fuktskader. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. - Avløpsrør | Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet funksjonstid for avløpsrør er oppnådd. Når avløpsrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. Det anbefales å plugge avløpsrør som ikke er i bruk. - Varmesentral | Halvparten av forventet brukstid eller mer, er oppnådd på varmepumpe. Det er ikke behov for strakstiltak siden varmepumpen fungerer i dag, men ut ifra alder og brukstid kan skader plutselig oppstå på eldre varmepumper. - Varmtvannstank | Varmtvannsbereder har oppnådd halvparten av forventet brukstid. Det er innført krav i normen "NEK 400: Elektriske lavspenningsanlegg" om at nye varmtvannsberedere med effekt over 1500 watt ikke skal være tilkoblet med vanlig stikkontakt, men være såkalt fast tilkoblet. Kravet ble opprinnelig innført i 2010 og gjaldt da varmtvannsberedere med effekt over 2000 watt, men ble endret til 1500 watt i 2014. Ingen strakstiltak nødvendig, men ut fra forventet brukstid kan det bli behov for reparasjoner/ utskiftinger. For å få tilstandsgrad 1 eller 0 må varmtvannsbereder skiftes. En varmtvannsbereder bør byttes allerede etter 15 år for å unngå lekkasjefare. Vanligvis sier man at varmtvannsberedere i rustfritt stål har en brukstid på omtrent 15-20 år. Venter man med å bytte ut varmtvannsbereder kan dette føre til risiko for vannskader, økt risiko for lekkasjer og høyere energikostnader. Det er ikke krav om utbedring, men det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter dagens gjeldende krav. Tilkobling via støpsel og stikkontakt kan lede til varmgang/brannfare. Sikkerhet vurderes opp mot dagens krav. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Halvparten av forventet brukstid eller mer på drenering/fuktsikring er oppnådd. • Flere vegger er kledd inn i kjeller/underetasje. Dette begrenser vurderingen av bygningsdelen på innsiden. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil være avgjørende for nødvendige tiltak. Sviktende drenering/fuktsikring kan føre til fuktskader i konstruksjonen. Ved redrenering anbefales det å etterisolere på utsiden av muren. Det presiseres at kapillært oppsug fra underliggende jord- og grunnmasser kan gi kapillærtransport av fukt inn i konstruksjonen, noe som kan resultere i forhøyede fuktverdier i både gulv- og veggkonstruksjoner dersom kapillærbrytende sjikt er utilstrekkelig eller mangelfullt utført. Konstruksjon rundt og under bygget kan ta skade dersom drenering ikke er tilfredsstillende eller svikter. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmur og fundamenter har oppnåd en alder som øker risiko for skader.. Konstruksjonen er skjult og ligger under terreng utvendig, noe som gir svært begrensede inspeksjonsmuligheter. På grunn av alder, kan skjulte forhold eller avvik ikke utelukkes. Sprekker/riss ble registrert på grunnmur. Det er registrert skade på grunnmur. Sprekk i grunnmur i overgang opprinnelig del og tilbygg. Reparasjonsmetoden som er valgt på inngangssiden virker stabil på befaringen. Mye av muren er kledd inn på innsiden og dette begrenser inspeksjonen. Begrenset inspeksjonsmulighet gjør at faktisk tilstand ikke kan fastslås, og det foreligger en usikkerhet knyttet til eventuelle skjulte skader. Eldre grunnmurer kan over tid være utsatt for fuktbelastning, setninger, riss eller nedbrytning som ikke nødvendigvis gir synlige tegn på innsiden. Skjulte forhold kan utvikle seg uten at det oppdages tidlig, og kan på sikt påvirke både konstruksjonens stabilitet og fuktforhold i tilstøtende rom. Det anbefales jevnlig observasjon av tilgjengelige flater for tegn til fukt, riss eller bevegelse. Dersom det planlegges ombygging, innredning eller andre tiltak som gir bedre tilgang til konstruksjonen, bør det gjennomføres en nærmere vurdering av grunnmurens tilstand. Videre undersøkelser bør vurderes dersom det oppstår symptomer på fukt, lukt, misfarging eller setningsskader. Forholdet anses ellers som normalt for bygningens alder. Overvåk tilstanden jevnlig. Tidspunktet for reparasjon og eventuelt når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil også være avgjørende. Setningsskader i grunnmuren kan føre til svekkelse i konstruksjon under bygningen. Dette kan inkludere skjevheter, sprekker/riss i vegger og gulv. Setningsskader kan også føre til problemer med dører og vinduer som ikke lukker, og kan resultere i vanninntrengning og fuktighetsskader. Setningsskader kan være kostbare å utbedre, Overvåk tilstanden jevnlig. Tidspunktet for reparasjon og eventuelt når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det oppfordres til å gjennomføre ytterligere undersøkelser. Svekkelse av grunnmuren under bygningen. Dette kan inkludere skjevheter, sprekker i vegger og gulv. Setningsskader kan også føre til problemer med dører og vinduer. Sprekker i muren kan resultere i vanninntrengning og fuktighetsskader. Det er viktig å utbedre setningsskader i grunnmuren for å unngå ytterligere skader. Lettklinkerblokker som ikke er slemmet utvendig er ikke beskyttet mot fuktgjennomtrekk. Øker risikoen for at fukt trekker gjennom muren som igjen kan føre til skader på tilliggende konstruksjoner. - Terrengforhold | Fallforhold er ikke vurdert pga. snø. Anbefalt fall på terreng er 1:50, 3 m fra grunnmur. (Det vil si jevnt fall på minimum 60 mm, 3 m fra grunnmur). Stedvis fall på terreng mot bygning, dette er avvik fra dagens krav. Anbefalt fall på terreng er 1:50, 3 m fra fundamentene. (Det vil si jevnt fall på minimum 60 mm, 3 m fra fundamentene). Viktig å lede vann bort fra fundamentene. Terrengforholdet fører til at overflatevann kan ledes til boligen. Dette kan føre til fuktskader. Det anbefales å etablere fall vekk fra boligen eller en ledegrøft for overvann. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Vaskerom - Overflater vegger og himling | Det er registrert skade/slitasje på overflate. • Våtrommet er mindre enn 4 m², det er da krav til at alle deler av rommet er å betrakte som våtsone. Det er registrert skade på overflater som tilsier at utbedring må påregnes. Det oppfordres til ytterligere undersøkelser. Eventuelle tiltak baseres på resultatet av undersøkelsen. - Vaskerom - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. • Det er registrert riss/sprekker i overflatebehandlingen. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Vær oppmerksom ved bruk. Det vil sjelden være økonomisk rasjonelt å utbedre fall til sluk som et enkeltstående tiltak. Det kan forekomme vannansamlinger på gulv. Om kjøper har andre brukskrav, kreves det utbedring eller utskifting. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Bruker av våtrommet oppfordres til å vurdere konsekvens av sin bruk. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagperson som kan gi en vurdering av om det er nødvendig med utbedring. Riss/sprekker i flis/fug kan være en indikasjon på avvik i bakenforliggende konstruksjon. Det vil være viktig å vurdere eventuell skade på underliggende membran ved å utbedre/ ikke utbedre avviket. - Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig avtrekk. Mekanisk avtrekk bør etableres. - Kjøkken - Avtrekk | Eldre kjøkkenventilator. Sannsynlighet for feil/funksjonssvikt øker med alder. Effektivitet svekkes også med alder. Det anbefales å følge med på funksjon og lydnivå, samt gjennomføre regelmessig rengjøring og vedlikehold for å forlenge gjenværende brukstid. Eier bør påregne utskifting av ventilatoren/viften innen rimelig tid, og vurdere fornyelse dersom kapasitet eller driftssikkerhet svekkes ytterligere. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Rommet har ikke mekanisk avtrekk. Naturlig ventilasjon gir begrenset og væravhengig luftutskifting. Dette kan føre til redusert luftkvalitet, opphopning av lukt og økt fuktbelastning ved bruk. Mangelfull ventilasjon kan også bidra til vedvarende luktproblemer og dårligere inneklima over tid. Det anbefales å forbedre ventilasjonsforholdene ved å etablere mekanisk avtrekk og tilluft under dør. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er vindu i våtsonen. Misfarging av fuger. Vindu er beskyttet mot fuktpåkjenning, men plasseringen i våtsone kan føre til vanninntrengning i konstruksjonen. - Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist avvik i fuger. Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Gulvet har hindring for lekkasjevann til sluk. List/profil på gulvet mot dusjen, hindrer eventuelt lekkasjevann å renne til sluket. Det er registrert manglende og sprekker i fuger. Gulvet har hindring for lekkasjevann til sluk. List/profil på gulvet mot dusjen, hindrer eventuelt lekkasjevann å renne til sluket. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for videre skadeutvikling. Ved lekkasje fra installasjon i rommet vil det være stor sannsynlighet for at lekkasjevann vil trenge inn i tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å gjøre tiltak for å sikre at lekkasjevann går til sluk. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Ut fra alder på våtrommet er mer enn halvparten av forventet brukstid oppnådd på membran/tettesjikt. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan variere ut fra hvilken type membran som er benyttet og hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen. Bruksintensitet vil også være avgjørende. Risiko for lekkasjer øker med alder. Ingen synlig membran i sluk. Sluk har en utførelse som gjør at det ikke kan vurderes hvordan tetthet er ivaretatt. Det gjøres oppmerksom på at det kun er nye overflater på badet, det er eldre rørgjennomføringer. Dusjing direkte på gulv/vegger gir økt belastning på konstruksjonene. Det gjøres oppmerksom på at våtrommet har vært lite/forsiktig brukt. Endret bruk kan medføre større risiko for fuktskader og lekkasje. Eldre membran innebærer økt sannsynlighet for aldringsrelaterte svekkelser i tetthet og funksjon. Risikoen for fuktinntrengning, lekkasjer og påfølgende skader øker gradvis etter hvert som membranen nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Eldre membraner kan også være mer sårbare for mekanisk påvirkning og punktvise svakheter. Det anbefales å følge med på eventuelle fuktmerker, misfarging, lukt eller andre tegn på redusert tetthet. Regelmessig kontroll av tilstøtende konstruksjoner og overflater bør gjennomføres. Eier bør påregne utskifting eller rehabilitering av membranløsningen innen en normal tidshorisont, og vurdere tidligere tiltak dersom det oppstår indikasjoner på svekket funksjon. Det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt ved gjennomføringer. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/ innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. - Bad kjeller - Overflater vegger og himling | Det er ufagmessig utførelse av overflate. Skråhimling over badekaret er en våtsone og det stilles de samme krav til fuktsikring/membrantetting og bruk av fuktrobuste materialer som i øvrige våtsoner. Det er ikke benyttet overflater som egner seg i våtsone og det er sannsynligvis ikke etablert membran/tettesjikt himlingen. Det er ikke behov for strakstiltak, men om bruker har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting. Skader/følgeskader i konstruksjon kan være en konsekvens av ufagmessig utførelse. Det anbefales derfor å følge med på tilstand til våtrommet. • Materialet i våtsonen er beskyttet mot direkte vannsøl. Ikke egnet overflate i våtsone i skråtak Det er lav takhøyde og taket blir da kategorisert som våtsone (trevirke) kan føre til fuktskader i konstruksjonen, og forkorte brukstiden til himlingen. - Bad kjeller - Overflater Gulv | Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. Fallforhold på gulvet rundt sluket er ikke inspisert pga. manglende adkomst. Sprang i enkelte flisfuger. Vær oppmerksom ved bruk. Det vil sjelden være økonomisk rasjonelt å utbedre fall til sluk som et enkeltstående tiltak. Det kan forekomme vannansamlinger på gulv. Om kjøper har andre brukskrav, kreves det utbedring eller utskifting. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Bruker av våtrommet oppfordres til å vurdere konsekvens av sin bruk. Det oppfordres til ytterligere undersøkelser av fallforhold rundt sluket. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagperson som kan gi en vurdering av om det er nødvendig med utbedring. Riss/sprekker i flis/fug kan være en indikasjon på avvik i bakenforliggende konstruksjon. Det vil være viktig å vurdere eventuell skade på underliggende membran ved å utbedre/ ikke utbedre avviket. - Bad kjeller - Sluk, membran og tettesjikt | Ut fra alder på våtrommet er mer enn halvparten av forventet brukstid oppnådd på membran/tettesjikt. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan variere ut fra hvilken type membran som er benyttet og hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen. Bruksintensitet vil også være avgjørende. Risiko for lekkasjer øker med alder. Sluk/avløp var ikke tilgjengelig for inspeksjon på befaringsdagen, fall og øvrige forhold er derfor ikke vurdert i dette området. Sluk har redusert mulighet for inspeksjon/rengjøring. Gjennomføringer i tettesjikt er innebygget/ tildekket og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon eller bygningsmessige inngrep. Eldre membran innebærer økt sannsynlighet for aldringsrelaterte svekkelser i tetthet og funksjon. Risikoen for fuktinntrengning, lekkasjer og påfølgende skader øker gradvis etter hvert som membranen nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Eldre membraner kan også være mer sårbare for mekanisk påvirkning og punktvise svakheter. Det anbefales å følge med på eventuelle fuktmerker, misfarging, lukt eller andre tegn på redusert tetthet. Regelmessig kontroll av tilstøtende konstruksjoner og overflater bør gjennomføres. Eier bør påregne utskifting eller rehabilitering av membranløsningen innen en normal tidshorisont, og vurdere tidligere tiltak dersom det oppstår indikasjoner på svekket funksjon. Det må gjøres tiltak for å gi tilgang til sluk. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn av standardens krav til vurdering. • Det anbefales å fremskaffe dokumentasjon på utførelse dersom dette er mulig. Dersom dokumentasjon ikke fremskaffes vil utførelsen ikke kunne verifiseres. • Når sluket ikke lar seg åpne, er det ikke mulig å kontrollere tilstand, rengjøringsbehov, membranoppkant eller eventuelle tegn til lekkasje eller fuktskader. Det anbefales å åpne og kontrollere sluket for å avdekke tilstand, rengjøringsbehov og eventuelle skader. Dersom sluket ikke lar seg åpne uten inngrep, bør fagperson kontaktes for vurdering og eventuell utbedring. - Bad kjeller - Sanitærutstyr og innredning | Det er skade på innredning. • Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppnådd på sanitærutstyr/ innredning. Det er ikke behov for strakstiltak til utbedring av innredning. Om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk er det påregnelig med utskifting. • Det er ikke behov for strakstiltak for utskifting av sanitærutstyr og innredning. Om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk er det påregnelig med utskifting. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Forstøtningsmurer | Støttemur i stablet betongblokker. Denne er ikke synlig pga snø. Den er derfor ikke vurdert. Helse, miljø og sikkerhet - Åpninger i rekkverk i innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. - Åpninger mellom trinn i innvendig trapp | Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. - Avvik i rømningsveier | Det er avvik i rømningsveier. For å avklare omfanget av avvik ved rømningsveier bør det innhentes en brannteknisk vurdering. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget hadde ikke krav til radonsperre. Årsgjennomsnittet av radonkonsentrasjon i rom bør ikke overstige 200 Bq/m³ i inneluft. Er det radonnivåer over 100 Bq/m³, bør det gjøres tiltak for å redusere nivået. Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m³. Ved å gjøre radontiltak vil nivået kunne reduseres vesentlig. Det er krav til dokumentasjon av radonmålinger om hele eller deler av boligen er utleid. Mer informasjon kan leses på https://dsa.no/radon. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. Radon: Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gjør den vanskelig å oppdage, med mindre man foretar en radonmåling. Radon dannes kontinuerlig i jordskorpa, hvor det er uranrike bergarter og/eller løsmasser. Utendørs er konsentrasjonen av radon vanligvis lav, men radon i luften innendørs øker risikoen for lungekreft. Radon kan være farlig når nivået overskrider grenseverdiene som er satt av DSA. Hvis du har målinger på over 100 Becquerel per kubikkmeter (Bq/m3) bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Du bør uansett ikke overskride 200 Bq/m3. - Rekkverk på utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. - Branncelleinndeling | Pga. lukket konstruksjon er ikke brann/lyd tilstrekkelig vurdert. Kontroll av brannskille krever fysisk inngrep i konstruksjonen eller kontroll av dokumentasjon. Konsekvens av utilstrekkelig brannskille kan være brannsmitte mellom brannceller. Ikke fremvist dokumentasjon. Det er tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggtekniske forskrift. Ihht dagens krav skal garasje over 50 kvm stå 8 meter fra bolig, eller være konstruert som en brannklassifisert konstruksjon. Anbefaler videre undersøkelser omkring dette. For å avklare omfanget av avvik ved branncelleinndeling må det gjøres nærmere undersøkelser av en kvalifisert fagkyndig person. Brannen kan spre seg raskere ved avvik i brancelleinndelingen. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Oppvarming består av elektrisitet og vedfyring. En luft-luft varmepumpe fra 2007 er plassert i stue. Det er panelovner i diverse rom. Elektriske varmekabler i gulv på to bad og et vaskerom. Ildsteder inkluderer vedovn i stuen, en kombinert ved- og parafinovn, samt en eldre etasjeovn. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det er registert følgende anmerkning på eiendommen ved tilsyn utført 13.02.2025. Brannslukkere er ikke kontrollert i henhold til krav. (ABC- pulver hvert 10. år, skum hvert 5. år) Siste feiing er utført 30.04.2024.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Eiendommen har adkomst via privat vei. Det er registrert en privat septiktank på eiendommen som er tilkoblet det offentlige avløpsnettet. Ved sanering av VA-nettet i området kan det utløses pålegg om utkobling av septiktanken.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, avfall og feiing/tilsyn. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 4 809,04 - Avløp: kr 5 783,52 - Avfall: kr 5 312,48 - Feiing/tilsyn: kr 740,- - Eiendomsskatt: kr 6 850,- Totalt: kr 23 495,04 Årsprognose for 2026 er kr 21 831,67. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 02.12.2025 viste forbruk på 64 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Diverse innvendige malejobber. - Ny duk på stor markise utenfor store stuevinduer/veranda fra 2025. 2024: - Skiftet vinduer. 2023: - Malt utvendig (hus og garasje). 2011: - Nytt tak på hus og garasje. - Skiftet utvendig kledning. 2007: - Byttet sikringsskap. 2005: - Oppgradert bad i 1. etasje. - Oppgradert bad i kjeller.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 16 645,04
• Eiendomsskatt: kr 6 850
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.