Gamlevegen 7

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Etasje

2

Parkering

Parkering i halvpart av dobbelgarasje og i carport. Det er også gode parkeringsmuligheter på egen gårdsplass. Det ble avtalt med tidligere nabo ( Erik Evje) at garasjen skulle deles.

Eiendom

Tomteareal er 1 084 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1084,1 m². Tomten er pent opparbeidet med plen og beplantning. Gårdsplassen er delvis belagt med belegningsstein og singel, samt områder med heller. En del av tomten er også i skråningen nedenfor hekken. Tomtens grenser er av varierende nøyaktighet. Grensen mot nord er nøyaktig oppmålt, mens grensene mot sør og vest er angitt som mindre nøyaktige. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1971

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, tv-stue, to soverom, to bad, vaskerom og bod Kjeller: Kjellerstue, bad og fire boder Terrasse på 20 m². Eiendommen har halvpart av dobbelgarasje med bod, samt carport. Garasjen er medtatt som BRA- e i arealoppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for opprinnelig oppføring av eneboligen i kommunens arkiv. Siste registrerte byggetegninger for hovedhuset er stemplet i 1970. På 1970-tallet var lærerboliger i Nes kommune en viktig del av lokalsamfunnet. Kommunen opplevde sentralisering og overgang til 9-årig grunnskole. Boligene ble brukt som et sentralt virkemiddel for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere ved de mange spredte grendeskolen. Denne boligen ble bygget som en lærerbolig. Det foreligger i tillegg følgende dokumentasjon i saken: - Melding om byggearbeider for tilbygg til garasje og tak over biloppstillingsplass (trolig byggeår 1985/1986), datert 16.09.1985. I følge tillatelsen er det satt følgende merknad/betingelse: "Bestående fellesgarasje med nabo må seksjoneres med B.60-vegg helt opp til yttertak som vist på tegning, rettet 12.09.85." Det er ikke utstedt ferdigattest for tiltaket. Jf. pbl. § 21-10 (5) utstedes det ikke ferdigattest for tiltak søkt om før 01.01.1998. - Melding om byggearbeider for tilbygg (TV-stue, v.f. og dusj/vaskerom) (byggeår 1992), datert 29.06.1992. I følge tillatelsen er det satt følgende merknader/betingelser: "1. Tilbyggets skillekonstruksjon mot bestående carport må utføres som min. B.30-konstruksjon. 2. Viser til bygningsrådssak 19/85M og minner om at bestående fellesgarasje med nabo må seksjoneres med B.60-vegg helt opp til yttertak. 3. Omsøkte tilbygg skal romme TV-stue, v.f. og dusj/vaskerom." Det er ikke utstedt ferdigattest for tiltaket. Jf. pbl. § 21-10 (5) utstedes det ikke ferdigattest for tiltak søkt om før 01.01.1998. - Vedtak - Melding om byggearbeider for oppførelse av levegg og tak over terrasse, datert 13.05.1997. I følge tillatelsen foreligger protestfritt nabovarsel datert 27.04.97. Det er ikke utstedt ferdigattest for tiltaket. Jf. pbl. § 21-10 (5) utstedes det ikke ferdigattest for tiltak søkt om før 01.01.1998. Det foreligger ikke dokumentasjon på at opprinnelig oppføring av den eldre, bestående garasjedelen er byggemeldt i kommunens arkiver. Det er avvik mellom godkjente byggetegninger og dagens planløsning. Kjeller er i dag innredet med blant annet kjellerstue. På de opprinnelige byggetegningene er kjelleren godkjent med rom for brensel, tørk, vask, boder og hobbyrom (i hovedsak tilleggsdel). Innredning av rom i kjeller fra tilleggsdel til hoveddel til varig opphold er normalt søknadspliktig. I første etasje er boligen påbygget med vaskerom, vindfang og stue.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En romslig enebolig fordelt over 1. etasje og kjeller, med flere oppholdsrom, to soverom, vedovn i stuen og en sørvestvendt terrasse mot hagen. Boligen har karakter og god plass, men bærer preg av sin alder: våtrommene i 1. etasje har et betydelig oppgraderingsbehov, og kjelleren har dokumenterte fuktproblemer som krever utbedring. Luft-til-luft varmepumpe ble installert i 2022. For den som ønsker å sette sitt preg på en etablert enebolig med god tomtestørrelse og gjennomtenkt planløsning, gir dette huset et solid utgangspunkt. Entré: Teakdøren fra 1980 åpner inn til en langstrakt entré med skiferstein på gulvet og trepanel på vegger og i tak. Rommet gir et varmt og karakterfullt første inntrykk. Langs den ene veggen er det plass til å henge fra seg yttertøy, og herfra leder gangen videre inn i boligens hoveddel. Stue: Hovedstuen er boligens største oppholdsrom, med store vindusflater mot hagen og god takhøyde på 240 cm. Vedovnen, koblet til elementpipe, gir rommet et naturlig midtpunkt og varme i kaldere måneder. Fra stuen er det direkte utgang til den sørvestvendte terrassen. Planløsningen åpner mot spisestuen, slik at de to sonene fungerer godt sammen for daglig bruk og selskaplighet. Varmepumpen fra 2022 er plassert i dette rommet. Fra stuen er det utgang til en sørvestvendt terrasse på 20 m². Terrassen er delvis overbygget, med tett levegg på en side og rekkverk med stående panel. Gulvet er utført med spaltebord. Overbyggingen gir ly for regn, og sørvestorienteringen gjør terrassen brukbar store deler av sesongen TV-stue: En separat tv-stue med trepanel på vegger og i tak gir boligen et ekstra oppholdsrom med en mer intim karakter enn hovedstuen. Store vindusflater slipper inn dagslys, og rommet har plass til sofagruppe. Herfra er det adkomst til en bod i 1. etasje. Kjøkken: Kjøkkenet har innredning med profilerte fronter og benkeplater av laminat. Nedfelt oppvaskkum med ett-greps kran. Fliser mellom kjøkkenbenk og overskap. Benkeskapsbelysning og stikkontakter under overskap. Integrert kjøleskap, komfyr og oppvaskmaskin. Ventilator i overskap med avtrekk ut. Vannrør i kobber med plastkappe og avløpsrør av plast. Kjøkkenet åpner mot en liten spiseplass og videre mot spisestuen, slik at den daglige flyten mellom matlaging og måltider fungerer godt. Vaskerom: Vaskerommet i 1. etasje ligger i tilknytning til entréen og er utstyrt med opplegg for vaskemaskin og veggmontert vaskekar. Gulvet er flislagt med elektriske varmekabler. Vegger har fliser og baderomsplater, tak med panel. Ventilasjon er naturlig. Bad ved vaskerom (1. etasje): Badet har flislagte vegger og himlingsplater i tak. Gulvet er flislagt med elektriske varmekabler, tilnærmet flatt utenfor dusjnisje og nedsenket i dusjnisje. Innredning består av servantskap med overliggende servant og ett-greps armatur, vegghengt speil med belysning, overskap, gulvstående toalett og nedsenket dusjnisje. Vannrør i kobber og avløpsrør i plast. Ventilasjon er naturlig. Badet har et betydelig oppgraderingsbehov. Bad (1. etasje): Dette badet har flislagte vegger og gulv med elektriske varmekabler. Innredning med servantskap, servant og ett-greps armatur, overskap med speil og belysning, gulvstående toalett og dusjnisje. Badet har et betydelig oppgraderingsbehov. Soverom: To soverom i 1. etasje ligger samlet i boligens private sone, adskilt fra de sosiale rommene via gang. Begge rommene har vinduer mot hagen. Det største soverommet har plass til dobbeltseng og arbeidsplass langs veggen. Det minste egner seg som barnerom eller gjesterom, med plass til enkeltseng og skrivebord. Kjeller: Kjelleren er innredet med flere rom, herunder et innredet rom med peis med innsats, bad og flere boder. Takhøyden i det innredede rommet er 204 cm. Kjelleren benyttes i dag annerledes enn godkjente tegninger viser, og rømningsveiene fra oppholdsrommene er ikke tilfredsstillende ivaretatt. Det er påvist fukt- og råteskader i kjellerkonstruksjonen, og kjelleren har et omfattende utbedringsbehov. Badet i kjeller har flislagt gulv, vegger med fliser, baderomsplater og panel, og tak med panel. Innredning består av servantskap med servant og ettgreps armatur, overskap med speil og belysning, gulvstående toalett og dusj på gulv i hjørnet med dusjvegger. Ventilasjon er utført med elektrisk styrt vifte. Overflater: Gulv: Laminat, parkett, belegg og skifer i 1. etasje. Teppe, parkett, belegg og betong i kjeller. Flislagt gulv med elektriske varmekabler på vaskerom og bad i 1. etasje. Flislagt gulv i bad kjeller. Vegger: Tapet, malt strie og trepanel i 1. etasje. Trepanel, plater og murvegger i kjeller. Fliser og baderomsplater på vaskerom og bad. Himling: Trepanel og himlingsplater i 1. etasje. Trepanel i kjeller. Lagring: Eiendommen har en halvpart av dobbelgarasje med vegger av bindingsverk av tre med tømmermannkledning, støpt plate på mark, saltak tekket med plater, takrenner og nedløp i plast, og garasjeport i treverk. Elektrisk anlegg er installert. Garasjen har innvendig brannskillevegg. En carport mellom garasje og bolig har takkonstruksjon med takbjelker tekket med takplater i plast. Det finnes også boder i 1. etasje og flere boder i kjeller. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 28.04.2026. Bygning: Enebolig med ukjent byggeår. Bygningen har en bindingsverkskonstruksjon og består av 1. etasje og kjeller. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med stående bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Gulv mot grunn er en støpt betongplate. Kjelleren er innredet med utlektede vegger mot terreng. Grunnmuren er av lettklinkerbetong. Byggegrunnen består av løsmasser. Drenering er fra byggeår, men utførelse og materiale er ikke kjent. Tak: Taktekkingen er av betongtakstein. Undertaket består av rupanel med papp, sløyfer og lekter. Takkonstruksjonen er utført med W-takstoler i tre. Det er et kaldt loft med adkomst via loftsluke, som er ventilert med luftespalte i gesims samt ventiler i gavlvegger. Takrenner, nedløp, beslag og takstige er av metall. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe. Det er installert vedovn i stue samt peis med innsats i kjellerstue. Sotluke/feieluke er plassert i kjellergang. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass samt trevinduer med koblet glass. Vinduene er fra ulike årstall. Flere av vinduene er fra 1970, mens vinduene i tilbygg er fra 1992. Dører: Bygningen har teak hovedytterdør og malt balkongdør i tre fra 1980. Innvendige dører er fra ulike årstall og har ulik utforming, de fleste med malt og profilert/slett utførelse. Trapper/adkomst: Boligen har en lakkert tretrapp innvendig. Utvendig trapp ved inngangsparti er belagt med skiferstein. Balkong/terrasse: Fra stuen er det utgang til en sørvestvendt terrasse på ca. 20 m². Terrassen er delvis overbygget. Gulvet er utført med spaltebord. Det er tett levegg på en side samt rekkverk med stående panel. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber og plast (rør i rør). Avløpsrør er av plast og støpejern. Varmtvannstanken er på ca. 120 liter. Eiendommen er tilknyttet privat vannverk (Arnes vannverk) og offentlig avløpsnett via private stikkledninger. Utvendige vann- og avløpsrør er av ukjent type. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Vaskerom og ett bad har naturlig ventilering, mens bad i kjeller har elektrisk styrt vifte. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Det er installert luft til luft varmepumpe i 2022. Garasje: Halvpart av dobbelgarasje med ukjent byggeår. Garasjen har vegger med bindingsverk av tre med tømmermannkledning og støpt plate på mark. Saltaket er tekket med plater, med takrenner og nedløp i plast. Garasjeporten er i treverk. Det er installert elektrisk anlegg og innvendig brannskillevegg. Carporten mellom garasje og bolig, bygget i 1986, har takkonstruksjon med takbjelker som er tekket med takplater i plast. Elektrisk anlegg: Boligen har sikringsskap med skrusikringer i trapperom til kjeller samt sikringsskap med automatsikringer i bod i kjeller. Sikringsskap i bod er etablert i forbindelse med tilbygg. Det elektriske anlegget er hovedsakelig utført med åpne føringsveier. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 3. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 4. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 5. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 6. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Deler av anlegget er fra byggeår og har høy alder, noe som normalt medfører økt risiko for feil og slitasje over tid. Det anbefales å innhente en el-kontroll utført av registrert elektroinstallasjonsvirksomhet for vurdering av anleggets tilstand og eventuelt behov for oppgraderinger. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det er påvist avvik i beslagløsninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Utvendige beslag har utettheter. Lokal utbedring må utføres. Luftehatter må utbedres eller byttes. Det må påregnes at alle beslag må byttes innen rimelig tid, og dette kan være økonomisk fordelaktig å utføre samtidig med taktekkingen. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for vanninntrenging og følgeskader på underliggende konstruksjoner, samt redusert levetid på tak og beslag. - Rom Under Terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i trekonstruksjonen i hulltakingen, men ikke påvist fuktskader i dette området. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Det må foretas tiltak for å utbedre årsak til fukt-/råteskadene samt utbedre råteskadene. Det anbefales at alt treverk i kjeller fjernes og at kjelleren har mest mulig åpne murkonstruksjoner med god utlufting. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Gulv i kjellerstue er fuktskadet og må skiftes. Årsak til fukt må utbedres før nye gulvtiltak igangsettes. Det er målt skadelige fuktverdier i utforede vegger i kjeller. Nærmere undersøkelser må utføres, da fukt- og råteskader ikke kan utelukkes. Dette gjelder alle utforede vegger i kjelleretasjen. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det økt risiko for videre utvikling av råte, mugg og sopp, samt skader på bygningskonstruksjonen og dårligere innemiljø. - Fuktsikring og drenering | Dreneringen er utilstrekkelig og har idag begrenset effekt. Det er registrert saltutslag på grunmur. Fuktmålinger i utforet yttervegg mot grunn viser skadelig fukt i bunnsvill. Fuktsøk indikerer flere steder forskjeller i verdier mellom topp og bunn av vegg som indikerer fukt. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge tilstanden til eksisterende drenering, og det må vurderes å etablere ny drenering for å sikre tilstrekkelig fuktsikring. Konsekvensen av utilstrekkelig drenering er økt risiko for fuktinntrengning i kjeller og tilstøtende konstruksjoner, noe som kan føre til skader på bygningsdeler og dårligere innemiljø. - Bad ved vaskerom, 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er registrert synlige tegn på fukt-/råteskader. Påviste fuktskader kan føre til muggvekst over tid, noe som kan påvirke inneklimaet. Dersom skadene utvikler seg, kan dette svekke bygningens konstruksjon og medføre større skader på tilstøtende konstruksjoner. Det må utføres nærmere undersøkelser for å avdekke skadeomfang. Det kan forekomme fukt i vegger. Utbedring av registrert fuktskade i himling må gjennomføres for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for sopp, mugg og forringelse av konstruksjonen. - Bad ved vaskerom, 1. etasje - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Krav til fall er ikke oppfylt og gulvet er tilnærmet flatt (har ikke motfall). Målinger viser at det ikke er fall til sluk (motfall). Manglende eller redusert fall til sluk medfører at vann ikke ledes effektivt bort, noe som gir økt risiko for stående vann, vannutbredelse og redusert sklisikkerhet i rommet. Forholdet innebærer også økt risiko for fukt- og vannskader på omkringliggende konstruksjoner ved vannsøl eller lekkasje. Gulvkonstruksjonen bør bygges om for å etablere korrekt fall til sluk. - Bad, 1. etasje - Generelt | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Det anbefales å fjerne mose og utføre jevnlig vedlikehold av taktekkingen for å forlenge levetiden og redusere risiko for fuktskader. Videre bør det påregnes utskiftning av taktekking og undertak innen rimelig tid, da slitasje og alder øker risikoen for lekkasjer og skader på underliggende konstruksjoner. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Årsaken til fukt i undertaket må utbedres for å hindre videre fuktskader og redusere risikoen for råte og soppdannelse i takkonstruksjonen. Det anbefales også å gjennomføre nærmere undersøkelser av utilgjengelige loftsarealer for å avdekke eventuelle skjulte skader. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Vinduer er av eldre dato og har passert forventet teknisk levetid. Det er observerbar slitasje og redusert funksjon, blant annet knyttet til isolerende egenskaper, tetthet og overflatebehandling. Forholdet gir økt risiko for varmetap, kondens og fuktpåvirkning over tid. Det bør utføres vedlikehold og eventuelt utskifting av vinduer som er vanskelige å åpne/lukke, har slitte karmer eller sprekker i treverket, for å unngå ytterligere forringelse, varmetap og risiko for fuktskader som følge av kondensering. - Utvendige trapper | Betongtrapp har mindre sprekker/skader. Trappen har mindre skader i overflaten, og det er behov for vedlikehold for å opprettholde funksjon og levetid. Det bør utføres nødvendig vedlikehold og reparasjon av overflateskader på trappen for å opprettholde funksjon og forlenge levetiden. Dersom dette ikke utbedres, kan skadene utvikle seg og føre til økt risiko for ytterligere forringelse eller sikkerhetsrisiko. - Overflater | Det er påvist fuktskader på overflater. Knirk i gulvet er påvist i gangen mot TV-stue. Glippe i laminatgulv i gangen. Umiddelbare tiltak anses ikke som nødvendig. For det visuelle anbefales det at utbedring utføres av fagkyndig for å unngå videre forringelse av overflatene og sikre et tilfredsstillende estetisk resultat. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det observeres tegn etter innvendig kondens på vindusrutene som tyder på at på at ventilasjonen generelt er for dårlig og derfor bør forbedres. Anbefaler oppgradering av ventilasjon. Konsekvensen av mangelfull ventilasjon er dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og råteskader, samt svekket inneklima. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Varmtvannsberedere som er over 20 år gamle har økt risiko for plutselige skader og lekkasjer. Det anbefales å vurdere utskifting av tanken for å unngå vannskader som følge av eventuell lekkasje. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert avskalling på innsiden av grunnmuren som følge av saltutslag. Årsaken til avskallingen bør utbedres ved å forbedre dreneringen og sikre tilstrekkelig fuktsikring av grunnmuren. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til videre nedbrytning av murverket og økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. Terrengjustering bør utføres slik at vann ledes bort fra bygningsmassen, for å redusere risikoen for vannansamling mot grunnmur og påfølgende fuktskader. Dette arbeidet kan med fordel utføres samtidig med eventuell utbedring av drenering. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Vaskerom, 1. etasje - Overflater Gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det bør vurderes tiltak for å utbedre fallforholdene til sluk, for å redusere risikoen for vannansamling og eventuelle fuktskader i konstruksjonen. Mangelfullt fall kan føre til at vann ikke ledes effektivt til sluk, noe som øker faren for lekkasjer og skader på omkringliggende bygningsdeler. - Vaskerom, 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. - Vaskerom, 1. etasje - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. - Bad ved vaskerom, 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Overvåk konstruksjonen jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må løsningen utbedres, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjoner. - Bad ved vaskerom, 1. etasje - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Det bør vurderes å montere mekanisk avtrekksvifte for å forbedre ventilasjonen. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er redusert luftutskifting, noe som kan føre til dårlig inneklima, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og fuktskader. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen og gulvoverfate bærer preg av alder og slitasje. Innredningen fungerer normalt, men aldersrelatert slitasje medfører behov for utskifting eller oppgradering på sikt. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er hovedsakelig estetisk, samt redusert brukskvalitet over tid. - Bad, kjeller - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er etablert tett oppkant rundt dusj som kan hindre at lekkasjevann fra eventuelt varmtvannsbereder eller vannrør ledes til sluk. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Det bør etableres en spalte under oppkanten slik at eventuelt lekkasjevann kan ledes til sluk. Konsekvensen av dagens løsning er økt risiko for fuktskader i konstruksjonen dersom det oppstår lekkasje, da vannet ikke vil finne vei til sluk. - Bad, kjeller - Sluk, membran og tettesjikt | Membran i kombinasjon med gammelt sluk uten klemring. Membran er smurt ned på sluk. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Uten tilfredsstillende klemring er det vanskelig å sikre en vanntett overgang mellom smøremembranen og sluket. Dette øker risikoen for at vann kan sive ned langs sidene av sluket og forårsake fuktskader i gulvkonstruksjonen og omkringliggende område. Det bør etableres ny membranløsning og sluk med klemring for å sikre tilfredsstillende tetthet. Konsekvensen av dagens løsning er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner, da både membran og sluk har overskredet forventet brukstid. - Bad, kjeller - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Manglende tilluft begrenser luftutskiftingen og øker risikoen for fuktskader og soppdannelse. - Bad, kjeller - Tilliggende konstruksjoner | Ved andre fuktundersøkelser enn hulltaking, er det ikke påvist indikasjoner på fuktskader. Fuktsøk på vegg indikerer fukt. Årsaken til dette vurderes å komme fra utsiden på grunn av svekket utvendig fuktsikring. Se punkt under drenering. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke omfanget av fuktproblemet. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre den utvendige fuktsikringen for å hindre videre fuktinntrengning fra utsiden. Dersom tiltak ikke gjennomføres, er det risiko for ytterligere fuktskader i konstruksjonen, noe som kan føre til redusert levetid og økte utbedringskostnader. Helse, miljø og sikkerhet - Diverse avvik | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er avvik i rømningsveier. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Håndløper på innvendig trapp må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det bør monteres håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet, og åpninger i rekkverk bør reduseres slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å redusere risiko for fallulykker. Det bør gjennomføres radonmålinger. Radon er en usynlig og luktfri gass som kan trenge inn fra grunnen og gi økt risiko for lungekreft ved langvarig eksponering. Måling anbefales for å avdekke om nivåene er trygge, og eventuelle forhøyede verdier bør følges opp med tiltak. Avvik i rømningsveier bør utbedres for å sikre trygg og forskriftsmessig evakuering ved brann eller andre nødsituasjoner. Innredede oppholdsrom i kjeller har kun rømningsvei via intern trapp. Kjellervinduer tilfredsstiller ikke gjeldende krav til rømningsvei. Dette innebærer at rømningsforholdene ikke er i henhold til dagens krav. Det mangler håndløper på n side av trappen. Åpninger i rekkverk er større enn anbefalt. Forholdet innebærer økt risiko for fall og personskade. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med luft til luft varmepumpe. Det er elektriske varmekabler i gulv på vaskerom og bad. I tillegg er det vedovn i stue og peis med innsats i kjellerstue. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Eiendommen er tilknyttet Årnes Vannverk AL. Kostnad avhenger av antall personer i husstanden. Fra kr. 4.812,- per år. Les mer på hjemmesiden til selskapet www.aarnesvann.no.
Vannmåler: Eiendommen er tilknyttet Årnes Vannverk AL. Kostnad avhenger av antall personer i husstanden. Fra kr. 4.812,- per år. Les mer på hjemmesiden til selskapet www.aarnesvann.no.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 11 899,78 - Renovasjon: kr 4 843,44 - Feiing: kr 631,- - Eiendomsskatt: kr 2 542,- Totalt: kr 19 916,22 Årsprognose for 2026 er kr 18 845,49.

Moderniseringer og påkostninger

Bygningen har ukjent byggeår. Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2022: - Installert luft-til-luft varmepumpe. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2020: - Maling av huset.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 17 374,22
• Eiendomsskatt: kr 2 008
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.