Strandbygdvegen 757

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Parkering

Gode parkeringsplasser på egen tomt. Mulighet for oppstillingsplass i carport.

Eiendom

Tomteareal er 36 672 m² på eiet tomt.

I henhold til NIBIO gårdskart utgjør eiendommens totale areal ca. 36,8 daa. Av dette er detca. 22,1 daa dyrket mark. Ca. 5,1 daa, produktiv skog ca. 3,6 daa annet markslag og bebygget areal ca. 6 daa. Se også vedlagte landbrukstakst for mer detaljert beskrivelse: Jorden leies av nabo. Spredeareal fra kyllingproduksjonen ivaretas iht skriftavtale med nabo. Kommunen opplyser at tomtegrensene kan være noe unøyaktige. Ny eier må akseptere denne usikkerhet

Byggeår

1998

Innhold

Enebolig (våningshus) over flere halvplan som består av følgende rom: Etasje: Kjøkken, stue, stue 2, spisestue, hobbyrom, to soverom, bad og toalettrom. Underetasje: TV-stue, to soverom, bad, toalettrom, badstue, boder og teknisk rom. Balkong og steinbelagt uteområde. Eiendommen har i tillegg følgende bygninger: - Driftsbygning (kyllingfjøs) på 1099 m² BTA med tilknyttet garasje på 129 m². - Stabbur på 43 m² BTA med overbygget terrasse på 4 m². - Koie på 19 m² BTA med overbygget terrasse på 6 m².

Standard

Opset øvre er et innholdsrikt småbruk med en usjenert beliggenhet i Strandbygda, omgitt av jorder og skog. Våningshuset fra 1998 har en særegen planløsning fordelt på fire halvplan, med flere stuer, peis og vedovner som skaper en lun atmosfære. Komforten sikres med vannbåren gulvvarme i store deler av boligen. Eiendommen inkluderer også en stor driftsbygning for kyllingproduksjon, et laftet stabbur og en koie, som til sammen gir et bredt spekter av bruksmuligheter. Entré: Man ankommer boligen via et overbygget inngangsparti. Entréen og den tilstøtende gangen fungerer som et knutepunkt som fordeler adkomsten videre til boligens mange nivåer. Kjøkken: Kjøkkenet har en innredning med profilerte, grønnmalte fronter og laminat benkeplate. Rommet er utstyrt med integrert komfyr med keramisk topp, kjøle- og fryseskap og oppvaskmaskin. En vedovn gir ekstra varme og karakter til rommet, og det er god plass til en spiseplass ved vinduet. Fra kjøkkenet er det en åpen løsning mot spisestuen. Stuer: Boligen har flere stuer fordelt på ulike plan. Hovedstuen har store vindusflater med utsikt over landskapet, en murt peis og god plass til både sofagruppe og andre møbler. En annen stue, som kan fungere som peisestue, har en hjørnemontert peis og utgang via skyvedør til et steinbelagt uteområde. I underetasjen finnes i tillegg en TV-stue, som gir en mer tilbaketrukket sone. De mange stuene gir fleksibilitet for familielivet. Soverom: Våningshuset inneholder flere soverom, fordelt på boligens ulike plan. Dette gir mulighet for å skille mellom for eksempel en barne- og en voksenavdeling. Rommene har varierende størrelse og er plassert slik at de gir private soner adskilt fra fellesarealene. Bad og toalettrom: Boligen har to bad og to separate toalettrom. Badet i overetasjen er innredet med dusjhjørne og servant i innredning med profilerte dører. I underetasjen ligger et kombinert bad og vaskerom med dusjnisje. Begge badene er fra byggeåret og har et oppgraderingsbehov. De to toalettrommene er praktisk plassert i hver sin etasje. Badstue og tekniske rom: I underetasjen finnes en badstue med elektrisk ovn, som gir en fin mulighet for velvære. Etasjen inneholder også flere praktiske rom som fyrrom for anlegget til den vannbårne varmen, et kjølerom med veggmontert aggregat og en matkjeller. Uteplasser: Boligen har flere uteplasser, inkludert en balkong i betong og et steinbelagt uteområde med utgang fra en av stuene. Rekkverkene på uteplassene har et vedlikeholdsbehov. Overflater: Gulv: Parkett, flis og belegg. Vegger: Trepanel. Himling: Trepanel. Lagring: I våningshuset er det garderobeløsninger og en matbod i underetasjen. I tillegg består eiendommen av et laftet stabbur fra 2003 på to etasjer som benyttes til lagring. Driftsbygningen fra 1972 inneholder en carport på 129 m², snekkerverksted på 29 m², silo/lager på 40 m² i andre etasje, og en kjeller på 100 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Adkomst fra Strandbygdvegen (fylkesvei) via privat innkjøring på vel 350 meter. (For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det bli skiltet med EiendomsMegler 1. skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon om våningshus er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 15.04.2026. For driftsbygningen er dette hentet fra landbrukstakst. Bygning: Eneboligen er oppført i 1998 i 4 halvplan, med en byggemåte som var vanlig ved oppføringstidspunktet. Bygningen er generelt oppført i gode og kjente konstruksjoner, med bindingsverkvegger isolert med mineralull og kledd utvendig med stående tømmermannspanel. Grunnmuren er oppført i lettklinkerblokker som er pusset/behandlet utvendig, med fundamenter i betong. Bygget er fundamentert på lokale morenemasser. Drenering og fuktsikring av grunnmur er fra byggeår, men løsning og utførelse er ikke nærmere dokumentert. Etasjeskillene er i tre med mineralull, og det er etablert trebjelkelag/gulvkonstruksjon mot grunnen. Rom under terreng har gulv med fliser og betong, og vegger av pusset betong og trepanel/tapetserte plater. Terrenget rundt boligen har i hovedsak fall bort fra grunnmuren. Tak: Takkonstruksjonen er utført med A-takstoler i tre og taket er valmet. Taktekkingen består av profilerte stål-/aluminiumsplater (bølgeplåt). Det er standard nedløp som går ned i bakken. Pipe/Ildsted: Pipe med tilkoblede ildsteder. Det er registrert 3 ildsteder i boligen, inkludert peis og vedovn. Vinduer: Trevinduer med 2 lags isolerglass fra byggeår. Vinduene er malte. Dører: Hoveddøren er en malt, profilert tredør med glassfelt. Det er en skyvebalkongdør/verandadør i malt tre med glassfelt som leder ut til terrasse/uteområde. Innvendige dører er i hovedsak heltre fyllingsdører fra byggeår. Trapper/adkomst: Utvendig trapp i trekonstruksjon. Innvendig er det en lakkert tretrapp. Balkong/terrasse: Balkongen er utført i betong med tilhørende rekkverk. Det er også et steinbelagt uteområde med rekkverk. VVS-installasjoner: Eiendommen har vannforsyning fra egen brønn og avløp via slamavskiller med overløp til grøft. Utvendige vann- og avløpsrør er av plast fra byggeår. Stoppekranen er lett tilgjengelig. Innvendige vannledninger er av kobber og avløpsrør av plast, begge antatt fra byggeår (1998). Boligen har en ca. 200 liters varmtvannstank fra 2012. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via spalteventiler/ventiler i vinduer og eventuelt ytterveggventiler. Lufting skjer ved åpning av vinduer ved behov. Det er veggmontert vifte og luftespalte under dør. Kjøkkenet har standard kjøkkenventilator med lys og avtrekk ut. Tekniske detaljer: Boligen har vannbåren varme, med anlegg fra byggeåret plassert på teknisk rom i kjelleren. Det er installert en elektrisk badstuovn. Et kjøleaggregat fra byggeår er veggmontert i kjølerom. Driftsbygning: Driftsbygningen er oppført i 1972 i 1 etasje på støpt plate på mark med en kjeller under deler av bygget. Den er tilbygget med garasje på 129 m². Bygget er oppført med bindingsverksvegger kledd utvendig med metallplater. Taket er saltak tekket med metallplater. Det inneholder en driftsdel på 780 m², et inngangsparti på 25 m², snekkerverksted 29 m² og en 2. etasje med silo/lager på 40 m². Under deler av bygget er det en kjeller på 100 m². I perioden 2012 – 2015 ble bygget renovert med bl.a. ny varmegjenvinning i husdyrdelen. Bygningen er noe ombygget og modernisert gjennom årene. Stabbur: Stabburet er oppført i 2003 i 2 etasjer på støpt plate på mark. Det er oppført i laftet tømmer med utkraget 2. etasje. Grunnflaten er 19 m² pluss en 4 m² overbygget terrasse. 2. etasjen er på 24 m². Vinduer er i tre med sprossede glass. Taket er saltak, isolert og tekket med metallplater. Det er innlagt strøm og varmekilde er panelovner. Bygget har ett rom på hvert plan. Koie: Koien er oppført i 2004 i 1 etasje på støpt plate på mark. Den er oppført i laftet tømmer med en grunnflate på 19 m² pluss en 6 m² overbygget terrasse. Vinduer er i tre med sprossede glass. Taket er saltak, isolert og tekket med metallplater. Det er innlagt strøm og den har en lecapipe og vedovn. Bygget har ett rom. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med jordfeilbryter og overspenningsvern plassert på teknisk rom. Automatisk måleravlesning. Tre-faset 230 V anlegg. Lukket fordelingsanlegg med 15 kurser. Standard belysning. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1998 Kun mindre endringer siden byggeår. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Anlegget er i stor grad fra byggeår Det foreligger ikke el-tilsynsrapport de siste 5 årene så det anbefales en generell gjennomgang av el-anlegget av elfagmann. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Det er påvist råteskader i rekkverket. Skadene vurderes å ha svekket konstruksjonen og medfører redusert funksjon og levetid. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Råteskadede deler av rekkverket må skiftes ut for å gjenopprette konstruksjonens styrke og funksjon. Det anbefales samtidig nærmere kontroll av innfestinger og tilstøtende bygningsdeler for å avdekke eventuelle følgeskader, da råte kan ha svekket flere deler av konstruksjonen og medføre ytterligere risiko for skader eller redusert levetid. - Steinbelagt uteområde | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Det er påvist råteskader i rekkverket. Rekkverket fremstår med svekket treverk og redusert funksjon som følge av fukt- og råtepåvirkning. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Råteskadet rekkverk må skiftes ut for å gjenopprette tilstrekkelig sikkerhet og funksjon. Dersom tiltak ikke gjennomføres, vil det være økt risiko for personskade og ytterligere forringelse av konstruksjonen. - Utvendige trapper | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Råteskadede og fuktsvekkede bygningsdeler må skiftes ut. Videre anbefales en nærmere kontroll av underliggende konstruksjon for å avdekke eventuelle skjulte skader. Årsak til fuktbelastningen bør samtidig vurderes og utbedres for å hindre videre nedbrytning. Tiltak anses som nødvendig. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Utskifting av råteskadede og fuktsvekkede deler bør gjennomføres, samt kontroll av tilstøtende og underliggende konstruksjoner for å avdekke eventuelle skjulte skader. Årsak til fuktbelastningen bør vurderes og utbedres for å hindre videre nedbrytning. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for ytterligere skade, redusert funksjon og levetid, samt potensiell fare for personskade ved bruk av trappen. - Bad (etasje): Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Membranløsningen er ukjent. Membranen har passert forventet levetid. Det er påvist fuktighet inne i dusjnisjen. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membranløsning. Membran og sluk bør vurderes nærmere og eventuelt skiftes ut for å redusere risikoen for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen, da både membran og sluk har passert forventet levetid. Manglende dokumentasjon og høy alder medfører økt usikkerhet og risiko for skjulte skader. Badet står foran oppussing. - Bad (underetasje): Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er ikke tilfredsstillende membran/tettesjikt på våtrommet. Ukjent membranløsning. Membran har passert forventet levetid. Risikoen for utettheter tiltar med økende alder. Fuktighet er påvist inne i dusjnisjen. Andre tiltak: Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det bør gjennomføres full oppgradering av våtrommet, inkludert etablering av ny membran og utskifting av sluk, for å redusere risikoen for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Manglende dokumentasjon og påvist fuktighet i dusjnisjen medfører økt usikkerhet og fare for skjulte skader, noe som kan gi store økonomiske konsekvenser ved videre bruk. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er påvist bulker i enkelte metallplater på taktekking. Taktekking og undertak vurderes å ha passert mer enn halvparten av forventet brukstid basert på alder. Det er i tillegg observert bulker/deformasjoner i enkelte metallplater. Ingen snødekket tak ved befaring, og vurderingen er derfor gjort ved visuell kontroll av tilgjengelige flater. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Eldre taktekking og undertak, samt bulker i metallplatene, kan medføre økt risiko for redusert funksjon og lekkasjer over tid. Taket bør følges opp med jevnlig kontroll, særlig ved overganger, innfestinger og skjøter. Det anbefales å utbedre eller skifte berørte plater ved behov, og å påregne utskifting eller oppgradering av taktekking og undertak når dette blir nødvendig, for å unngå fuktskader og ytterligere forringelse av konstruksjonen. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det vurderes å være manglende eller utilstrekkelig luftespalte i nedre kant. Dette gir redusert uttørking bak kledningen og økt risiko for fukt-/råteskader over tid. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det bør etableres eller forbedres lufting i nedre kant av kledningen, slik at det sikres tilstrekkelig luftespalte og fri avslutning over terreng eller grunnmur. Manglende eller utilstrekkelig lufting gir redusert uttørking bak kledningen, noe som øker risikoen for fukt- og råteskader samt muggsopp over tid. - Vinduer | Alderen på vinduene tilsier at den framtidige funksjonaliteten er begrenset. Vinduer som er montert direkte på betongvegger i underetasjen står rett på betongen, noe som medfører økt risiko for vannabsorpsjon. Vinduene bør følges opp jevnlig for å avdekke eventuelle tegn til svekket funksjon. Vinduene som er montert direkte i betong bør utbedres for å redusere risikoen for fuktopptak og råteskader, da dagens løsning gir økt fare for vanninntrengning i konstruksjonen. - Verandadør/skyvedør | Døren vurderes til TG2 hovedsakelig på bakgrunn av alder/forventet levetid (1998), med økt risiko for slitasje i beslag og tetningslister over tid. Kontroller og vedlikehold tetningslister, beslag og skinnegang jevnlig (rengjøring, smøring og justering). Påregn utskifting ved funksjonssvikt, trekk eller lekkasje, og uansett på sikt grunnet alder, for å unngå redusert funksjon, varmetap og eventuelle følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. - Dører | Hovedytterdør er eldre (fra byggeår). Det er registrert glippe/utett parti ved list/tetning (listen slutter ikke tett hele veien). Dette kan gi trekk og økt varmetap, samt noe økt risiko for fuktpåvirkning ved slagregn. Det anbefales og utbedre/ettermontere tetningslister og listverk slik at dør blir tett. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er registrert generell slitasje på overflater utover forventet alder og bruk. Særlig gulvoverflater fremstår med slitasje, merker og stedvis redusert overflatemessig standard. Overflater må påregnes vedlikeholdt, oppgradert eller stedvis skiftet ut, avhengig av ønsket standard. Det anbefales sliping, overflatebehandling eller utskifting av slitte parkettflater, samt vurdering av fornyelse av øvrige gulvoverflater med tydelig slitasjepreg. Vegg- og himlingsflater må også påregnes normalt vedlikehold. Tiltakene er i hovedsak av bygningsmessig og estetisk karakter, men bør sees i sammenheng med videre oppgraderingsbehov i boligen. Konsekvensen av manglende tiltak er redusert estetisk standard og økt risiko for ytterligere slitasje og skader på overflater. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er målt høydeforskjell/skjevhet i etasjeskillet på ca. 10–20 mm innenfor en lengde på ca. 2 meter. TG2 er satt på bakgrunn av registrert skjevhet/høydeavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellen rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Skjevheter kan gi redusert komfort, påvirke møblering og innredning (skap, dører og lister), samt gi økt knirk og følelse av ujevnt gulv. Avviket ble målt i kjøkkenet. - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Det er registrert for liten avstand mellom ildsted og brennbart materiale. Målt avstand er under 30 cm foran ildsted. Større avstand til brennbart materiale må lages. Større avstand til brennbart materiale må etableres, eller det må utføres kompenserende tiltak for å oppfylle gjeldende krav. Manglende tiltak kan medføre økt risiko for brann og skade på bygningen. - Innvendige dører | Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Det er registrert stedvis slitasje og overflateskader på enkelte innvendige dører og dørkarmer. Lokal utbedring må påregnes. Lokal utbedring må påregnes. Overflater kan vedlikeholdes eller utbedres etter behov for å unngå ytterligere slitasje og forringelse av dører og karmer. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Vannledningene fremstår som opprinnelige fra 1998. På bakgrunn av alder vurderes det at mer enn halvparten av forventet levetid er passert, noe som medfører økt risiko for lekkasje, korrosjon og fremtidige vannskader. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Anlegget fungerer i dag, men bør holdes under oppsikt. Det anbefales jevnlig kontroll av rør, koblinger og stoppekran(er), og det bør påregnes utskifting eller fornying ved oppgradering av våtrom eller kjøkken, eller ved tegn til lekkasje. Konsekvensen av manglende oppfølging er økt risiko for lekkasje, korrosjon og fremtidige vannskader. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Avløpsrørene vurderes å være fra byggeåret (1998), og mer enn halvparten av forventet brukstid/levetid er passert. Dette medfører økt risiko for slitasje, lekkasjer og tetthetsproblemer over tid, selv om det ikke ble registrert unormale luktforhold eller synlige lekkasjer ved befaring. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Anlegget bør holdes under oppsikt, og det anbefales å vurdere rørinspeksjon eller tilstandskontroll ved behov. Utskifting eller fornyelse bør påregnes i forbindelse med fremtidig oppgradering eller rehabilitering av våtrom, eller ved oppgradering av VVS-anlegg. Konsekvensen av å ikke følge opp dette er økt risiko for slitasje, lekkasjer og tetthetsproblemer over tid, noe som kan medføre skader på bygningskonstruksjoner og økte utbedringskostnader. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er ikke registrert tilfredsstillende avrenningsmulighet eller annen kompenserende lekkasjesikring ved varmtvannstanken. Ved eventuell lekkasje eller overløp vil vann kunne renne ut på gulv og medføre risiko for følgeskader i rommet og tilstøtende konstruksjoner. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstanken for å redusere risikoen for vannskader ved lekkasje eller svikt. Konsekvensen av manglende tiltak er at vann ved en eventuell lekkasje kan renne ut på gulvet og forårsake følgeskader i rommet og tilstøtende konstruksjoner. - Vannbåren varme | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på anlegg for vannbåren varme. Det har ikke vært avholdt service på anlegget senere år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på anlegget for vannbåren varme. Det foreligger ingen opplysninger om utført service eller nyere oppgraderinger på anlegget. På grunn av anleggets alder er det økt usikkerhet knyttet til fremtidig funksjon og risiko for svikt eller lekkasjer. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget bør kontrolleres og vurderes av fagperson. Det anbefales jevnlig oppfølging og planlegging av fremtidige tiltak eller utskifting som følge av alder og slitasje, for å redusere risiko for funksjonssvikt eller lekkasjer som kan medføre skader og økte kostnader. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Mer enn halvparten av forventet levetid på dreneringen er overskredet. På bakgrunn av alder må usikker fremtidig funksjon påregnes. Det er ikke kjent hvilken type løsning som er benyttet for drenering og utvendig fuktsikring av grunnmuren, noe som gir økt usikkerhet ved vurdering av konstruksjonens funksjon over tid. Det er ikke behov for utbedringstiltak. Innhent dokumentasjon, om mulig. Det anbefales å innhente dokumentasjon dersom dette er tilgjengelig. Videre bør forholdet holdes under observasjon, og fremtidige tiltak eller redrenering kan ikke utelukkes dersom det oppstår tegn til fuktbelastning eller svikt i løsningen. Manglende dokumentasjon og overskredet levetid medfører økt risiko for fuktskader i grunnmur og tilstøtende konstruksjoner. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert sprekkdannelser i grunnmur. Sprekkene fremstår hovedsakelig som vertikale og stedvis gjennom pussjikt og overflatebehandling. Forholdet vurderes som et tegn på bevegelser og/eller normal aldring i konstruksjonen, og kan over tid medføre ytterligere oppsprekking og svekket overflate. Påviste skader må utbedres. Lokal utbedring av sprekker og skadet puss bør utføres for å hindre videre oppsprekking og forringelse av overflaten. Forholdet bør holdes under observasjon for å avdekke eventuell videre utvikling, da ubehandlede sprekker kan føre til fuktinntrengning og ytterligere skader på konstruksjonen. - Kjøkken (etasje): Overflater og innredning | Det er registrert avvik ved at vindu er plassert innenfor våtsone ved oppvaskkum. Løsningen vurderes som uheldig med tanke på fuktbelastning, da sprut og jevnlig vannpåvirkning kan medføre økt risiko for fuktskader, oppsprekking, misfarging og svekkelse av overflater og tilstøtende bygningsdeler over tid. Treverk i vindusomramming og karm er særlig utsatt ved en slik plassering. Løsningen krever økt oppmerksomhet og jevnlig vedlikehold for å begrense skadeutvikling. Det anbefales å etablere en mer fuktbestandig beskyttelse i området, samt kontrollere og vedlikeholde overflater, fuger og overganger jevnlig. Eventuelle begynnende fuktskader bør utbedres fortløpende. På sikt bør det vurderes tiltak som reduserer fuktbelastningen mot vinduet og tilstøtende konstruksjoner, for å unngå risiko for fuktskader, oppsprekking, misfarging og svekkelse av overflater og bygningsdeler. - Bad (etasje): Overflater vegger og himling | Forventet levealder for overflatene er passert, noe som medfører økt usikkerhet knyttet til tilstand og funksjon. Det foreligger ikke dokumentasjon på utførelsen, noe som gir ytterligere usikkerhet om kvalitet og utførte arbeider. Det bør innhentes dokumentasjon på utførelsen av overflatene for å redusere usikkerhet om kvalitet og utførte arbeider. Manglende dokumentasjon og passert forventet levealder medfører økt risiko for skjulte skader eller funksjonssvikt, noe som kan føre til behov for utbedringer eller utskifting på et tidligere tidspunkt enn normalt. - Bad (etasje): Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er påvist sprekker i fliser. Fallforholdene er ikke i henhold til forskriftene. Den tette sprutelist på dusjhjørnet hindrer at lekkasjevann renner til sluk. Det er påvist fliser med sprekker og bom (hulrom under flisene). Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. • Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. • Overflater må utbedres eller skiftes. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Det bør etableres korrekt fall mot sluk, og fliser med sprekker og bom bør utbedres eller skiftes. Konsekvensen av manglende fall og tett sprutelist er økt risiko for vannskader, da vann kan bli liggende på gulvet eller trenge inn i konstruksjonen. Dette kan føre til fuktskader og redusert levetid på våtrommet. - Bad (etasje): Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader på innredning. Generell stor slitasje på innredning. Løs skapdør. Forventet levetid er oppnådd. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Det anbefales å utbedre eller skifte ut innredningen for å sikre funksjonalitet og unngå videre forringelse. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for ytterligere skader, redusert brukervennlighet og mulig behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Toalettrom (underetasje): Overflater og konstruksjon | Det er påvist riss/sprekker/skader på toalett. Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Toalettet har defekt sisterne og mangler vanntilkobling. Det er utilstrekkelig utlufting på toalettrommet. Toalettet bør utbedres eller skiftes ut slik at det fungerer som forutsatt, for å unngå videre skader og sikre tilfredsstillende sanitærforhold. Det bør etableres mekanisk avtrekk og tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved å montere ventil eller spalte ved dør, for å sikre god luftkvalitet og redusere risiko for fuktskader og dårlig inneklima. - Badstue (underetasje): Teknisk anlegg | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på badstuovn. badstueovn har passertf Badstuovnen har passert mer enn halvparten av forventet brukstid og er ikke funksjonstestet. Det anbefales å få gjennomført funksjonstest og vurdere eventuell utskifting for å unngå risiko for driftsstans eller feil som kan føre til redusert sikkerhet og funksjonalitet. - Bad (underetasje): Overflater vegger og himling | Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Det er påvist forhøyet fuktighet i overflaten under armaturet. Påviste fuktskader kan føre til muggvekst over tid, noe som kan påvirke inneklimaet. Dersom skadene utvikler seg, kan dette svekke bygningens konstruksjon og medføre større skader på tilstøtende konstruksjoner. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktskaden under armaturet, for å unngå videre skadeutvikling og redusere risikoen for sopp, råte eller følgeskader i konstruksjonen. - Bad (underetasje): Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er svakt fall mot sluk, men dette oppfyller ikke forskriftskravene. Høydeforskjellen fra topp slukrist til dørterskel er målt til 20 mm, noe som er mindre enn kravet på 25 mm. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. • Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det bør etableres tilstrekkelig fall mot sluk og øke høydeforskjellen mellom sluk og dørterskel til minimum 25 mm for å oppfylle forskriftskravene. Manglende fall og for lav terskelhøyde øker risikoen for at vann kan renne ut av våtrommet ved lekkasje, noe som kan føre til fuktskader i tilstøtende rom og konstruksjoner. - Kjølerom (underetasje): Teknisk anlegg | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på kjøleaggregat. Det er ikke behov for umiddelbare utbedringstiltak, men ut ifra alder kan svikt lett oppstå. Det anbefales å følge med på kjøleaggregatets funksjon og vurdere service eller utskifting ved tegn til svikt, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av manglende tiltak kan være redusert kjøleeffekt eller driftsstans, noe som kan føre til tap av varer eller økte kostnader. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad (underetasje): Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. Det er påvist forhøyet fuktighet i dusjsonen. På grunn av bygningsmessige hindringer var det ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone, og derfor ble det ikke utført fullstendig inspeksjon av tilstanden bak veggen. TGIU gitt ut ifra manglende mulighet for hulltaking. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avklare årsaken til forhøyet fuktighet i dusjsonen. Manglende mulighet for hulltaking medfører usikkerhet om tilstanden bak veggen, og det er risiko for skjulte fuktskader eller råte i konstruksjonen. Dette kan føre til redusert levetid og behov for omfattende utbedringer dersom skader ikke avdekkes og utbedres i tide. Helse, miljø og sikkerhet - Rekkverkshøyde og radonforhold | Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyden på balkong eller terrasse er lavere enn det som kreves etter dagens forskrifter. Det foreligger usikkerhet knyttet til radonforhold, da det ikke er fremlagt dokumentasjon på utførte radonmålinger. Rekkverkshøyden på balkong eller terrasse er lavere enn dagens krav, og dette bør være kjent for å unngå økt risiko for fallulykker. Det anbefales å gjennomføre radonmåling for å avklare radonnivået i boligen, da manglende dokumentasjon gir usikkerhet om eventuelle helserisikoer knyttet til radon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Våningshus: Boligen oppvarmes med vannbåren varme i gulvene gjennom oljefyr. Anlegget er fra byggeåret og er plassert på teknisk rom i kjelleren. Det er supplerende oppvarming med peis og vedovn. Elektrisk badstuovn i underetasjen. Driftsbygning: Oljefyr for varme i kyllingfjøset med vifte og gulvvarme. Stabbur: Varmekilde er panelovner. Koie: Oppvarming via vedovn tilkoblet lecapipe. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende relger, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Eiendommen har tilgang på vann fra privat vannkilde [brønner. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Eiendommen er tilknyttet privat avløp med slamavskiller. Slamavskiller tømmes hvert 2 år, og ble sist tømt 22.09.2025.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Såfremt rettens medhjelper innen utløpet av den ovennevnte fristen gir melding om at budet er blant dem medhjelperen vil anbefale overfor saksøkeren, er budet bindende i ytterligere 6 uker, regnet fra utløpet av fristen. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker om å begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker. Eiendommen selges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om tvangssalg, og at Lov om avhending av fast eigedom ikke gjelder ved tvangssalg.

Overtakelse

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt Tingretten om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før overtagelse kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt.

Andre relevante opplysninger

Ved eiendommen følger det med en produksjonsavtale på slaktekylling fra Nortura. Interessenter oppfordres til å ta kontakt med Nortura for mer informasjon om overføring av leveringsavtale. Eierrepresentant opplyser om at det foreligger skriftlig jordleieavtale på jord og spredning av gjødsel. Megler har ikke den skriftlige avtalen.

Boligselgerforsikring

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Boligkjøperforsikring

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Forsikringsselskap

Eiendommen er opplyst forsikret med fullverdi fra IF. Det gis ingen garantier for at eiendommen forblir fullverdiforsikret.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon av restbeholder 190 L, papirbeholder 140 L, Glass/metall 140L, slamtømming hvert 2 år, grunngebyr, kartlegging og tilsyn private avløpsanlegg og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 5 419,- - Slam: kr 1 822,40 - Feiing: kr 2 336,- - Eiendomsskatt: kr 5 621,- Totalt: kr 15 198,40 Årsprognose for 2026 er kr 9 711,-. + eiendomsskatt på kr 6.670,-

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2015: - Oppgradering av driftsbygning, inkludert ny varmegjenvinning i husdyrdelen. 2014: - Installert nytt styringsanlegg for ventilasjon, varme, vann og brann i driftsbygningen. 2012: - Installert varmtvannsbereder (ca. 200 liter).

Betalingsbetingelser

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører at den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente må betales. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Adgang til utleie

Eiendommen kan leies ut, men vær oppmerksom på eventuelle krav som måtte stilles ved utleie av både bygninger og jordbruksarealer.

Radon

Det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførte radonmålinger. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. For mer informasjon vedrørende radon, se www.dsa.no.

Sentrale lover

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller:   - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet.   Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selv om det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Odelsrett: Det hviler ikke odel på eiendommen.
Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er oppgitt å være på 35 dekar. Kjøpet av eiendommen vil være konsesjonsfritt da tomtearealet er mellom 2 og 100 dekar, i tillegg er det mindre enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Hver kjøper plikter å fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet og sende denne til kommunen for bekreftelse. Konsesjonsfriheten vil være betinget av at kjøper ikke foretar bruksendring i strid med plan og bygningsloven. Ved leie eller overtakelse av eiendom med innvilget konsesjon for svine- eller fjørfeproduksjon, må den som skal overta eller leie eiendommen søke om husdyrkonsesjon.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 9 577
• Eiendomsskatt: kr 5 621
• Informasjon om eiendomsskatt: Kommunen opplyser at skattetaksten er kr 1 667 400,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.