Skramstadsæterveien 109

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Parkering

Eiendommen har en dobbelgarasje/verksted med to leddporter og innlagt strøm. I tillegg er det biloppstillingsplasser på gruset innkjøring og gårdsplass ved garasjen og boligen.

Eiendom

Tomteareal er 3 210 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 3210 m². Tomten er relativt flat og pent opparbeidet med plenarealer, gruset innkjøring og gårdsplass. Eiendommen har gode solforhold og biloppstillingsplasser ved både boligen og garasjen. Tomtens grenser er av blandet nøyaktighet. Grensene mot sør og øst er nøyaktig oppmålt, mens grensene mot vest og nord er angitt som mindre nøyaktige. Kjøper må påregne at areal og grenser kan avvike ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Byggeår

1948

Innhold

Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, stue/spisestue/kjøkken, soverom, bad, vaskerom, toalettrom og kott. 2. etasje: To soverom og tre raftekott. Kjeller: Seks boder. To terrasser på til sammen 38 m². Eiendommen har frittstående dobbelgarasje med verksted på 66 m² og uthus på 45 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Parkeringsareal og uthus er medtatt som BRA-e i arealoppsettet. Uthus: Det foreligger ikke tegninger. Garasje: Det foreligger tegninger som stemmer med dagens bruk.   Enebolig: Det foreligger ikke byggetegninger fra byggeår for den opprinnelige delen av eneboligen i kommunens arkiv. Kjeller og loftsplan kan derfor ikke kontrolleres mht lovlighet, men det er sannsynlig at en typisk bolig fra denne byggeperioden er bygget med kjeller og loftsplan slik huset fremstår i dag. For tilbygget mot øst og vest foreligger det godkjente og byggemeldte tegninger datert 17.04.1989, men dagens planløsning samsvarer ikke med tegningene. I godkjente tegninger for tilbygget er det inntegnet en bod (tilleggsdel) og et ubenyttet areal. I dagens planløsning er disse arealene innredet og tatt i bruk som toalettrom og entré (hoveddel). Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel er normalt søknadspliktig. Ny eier overtar ansvar og risiko vedrørende dette.  Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En enebolig fra 1948 over halvannen etasje og kjeller, beliggende på en romslig tomt med skog som bakteppe. Boligen er utvidet med tilbygg mot øst og vest fra 1989 og rommer stue, spisestue og kjøkken i 1. etasje, to soverom fordelt på begge etasjer, bad, vaskerom og toalettrom. Oppvarmingen skjer med luft/luft varmepumpe fra 2021 og vedovn i stuen. To overbygde terrasser gir uteplass i ulike himmelretninger. Eiendommen har også en frittstående dobbelgarasje med verksted og et uthus med boder og vedskål. Boligen bærer preg av sin alder og har overflater av blandet standard, med manglende lister i deler av 1. og 2. etasje. Badet og vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Entré: En flott, overbygget terrasse utgjør boligens inngangsparti. Entréen er åpen mot stuen, men har plass til garderobeløsninger i ene hjørnet av arealet. Stue: Stuen er vinkelformet, har godt med lysinnslipp fra 2 sider, og er lett å dele inn i soner . Vedovnen med toppmontert røykavgassrør står plassert sentralt i rommet, og bidrar til en lun stemning i den kalde årstiden. En luft/luft varmepumpe fra 2021 sørger for effektiv oppvarming. Terrassedør med glassfelt leder ut til den overbygde verandaen mot vest. Rommet har god plass til sofagruppe og åpner seg mot spisestuen, slik at de to sonene fungerer som ett sammenhengende oppholdsrom. Spisestuen ligger i forlengelsen av stuen og er skilt fra kjøkkenet med en halvåpen løsning. Rommet har plass til et stort spisebord og er naturlig forbundet med kjøkkenet. Kjøkken: Kjøkkenet har en delvis åpen løsning mot stue og spisestue. Innredningen består av malte laminerte fronter i en moderne gråtone og laminat benkeplatel. Over komfyrplassen er det montert ventilator med avkast via yttervegg. Det er opplegg for oppvaskmaskin. Mellom benkeplate og overskap er veggene kledd med et laminatfelt, og det er montert glassplate som sprutsikring ved komfyr. Kjøkkenet har åpne løsninger for hvitevarer. Gang 1. etasje: Gangen i 1. etasje forbinder entréen med bad, vaskerom, toalettrom og soverommet. Den fungerer som et naturlig skille mellom oppholdssonene og de private rommene. Soverom 1. etasje: Soverommet i 1. etasje ligger i tilbygget mot øst, og har terrassedør med glassfelt ut til en sydvendte, overbygde veranda. Rommet har plass til dobbeltseng og romslig garderobeløsning og gir direkte tilgang til utearealet uten å gå gjennom resten av boligen. Bad: Badet ligger i tilbygg fra 1989. Rommet har servant i innredning og dusjkabinett. Oppvarmingen skjer med elektrisk gulvvarme, og det er montert ny baderomsvifte i 2024. Mekanisk ventilasjon med ventil på yttervegg og tilluft ved spalte i topp av dør. Badet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom: Toalettrommet ligger også i tilbygget fra 1989, og har gulvmontert WC og servant på vegg. Oppvarming med panelovn. Naturlig ventilasjon via lufteventil på vegg. Vaskerom: Vaskerommet har opplegg for vaskemaskin. Vann og avløp ble lagt om fra tidligere vaskerom til nåværende vaskerom i 2022. Vaskerommet har ellers et oppgraderingsbehov. 2. etasje: Trapp fra entré leder opp til 2.etasje, som inneholder 2 store rom innredet som loftsstue og soverom. Loftsstue/soverom har teppebelagt gulv, og malt panel på veggflater og i himling. Rommet kan også innredes og brukes som soverom. Soverommet har en god størrelse. Begge rom er malt i tidsmessige fargekombinasjoner. Godt med oppbevaringsplass på dette planet med tre raftekott. Vestvendt terrasse: Den overbygde verandaen tilknyttet inngangspartiet mot vest er boligens største uteplass. Takoverbygget gir ly for vær og gjør plassen brukbar store deler av året. Gulvet er tekket med impregnerte terrassebord og rekkverket er beiset. Terrassen har adkomst fra stue, gang og terreng. Overflatebehandlet i mai 2026. Sydvendt terrasse: Utenfor soverommet i 1. etasje ligger en sydvendt, takoverbygget veranda med adkomst videre til hagen. Verandaen ble overflatebehandlet i mai 2026. Garasje og verksted: Den frittstående dobbelgarasjen fra 1981 har to portløp med nye leddporter fra 2025 og ny ytterdør fra 2025. Garasjen har en egen verksteddel med dør og åpning mot garasjerommet. Innvendig er veggene kledd med gips, og det er innlagt strøm. Kledningen ble overflatebehandlet i mai 2026. Overflater: Gulv: Laminat og teppe. Belegg på bad, vaskerom og toalettrom. Vegger: Malt panel. Laminatgulv på kjøkken mellom benkeplate og overskap. Våtromsplater på bad. Baderomsplater/respatex på vaskerom. Malt panel på toalettrom. Himling: Malt panel og himlingsplater av blandet alder. Lagring: Kjelleren inneholder gang/trapperom, gang, to tekniske rom/boder og fire ytterligere boder, alle med innvendig adkomst via trapp fra 1. etasje. Kjelleren har også utvendig adkomst. Under boligens inngangsparti er det en krypkjeller med tilkomst fra utvendige åpninger ved veggliv. I 2. etasje er det tre raftekott med lav takhøyde. Det frittstående uthuset er inndelt i fire deler: lager/bod, vedskål, bod/gang/utedo og bod/lager bak dobbel labankdør. Kledningen ble overflatebehandlet i mai 2026. Dobbelgarasjen har to portløp og en egen verksteddel. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.05.2026. Bygning: Enebolig bygget i 1948. Bygningen er en enebolig med 1½ etasje og kjeller. Tilbygg mot øst (bad/soverom/gang/toalettrom) og tilbygg mot vest (takoverbygg ved inngangsparti) ble utført i 1989. Ny brønn med pumpeanlegg ble installert i 2014. Vann og avløp fra tidligere vaskerom til nåværende vaskerom ble lagt om i 2022. Ny baderomsvifte i 2024. Utvendige malerarbeider utført i 2025. Yttervegger med eldre bindingsverk evt reisverk og utvendig stående kledning. Ingen opplysninger vedrørende isolering. Fasader uten etablert lufting bak kledningsbord. Etasjeskillere mot kjeller og 2.etasje med trebjelkelag, ukjent vedr isolering. Påstøp ved baderom. Kjellergulv med betong, grov-støpt. I rom under terreng er det gulv med betong, vegger med betong, og øvre del av yttervegger med tresonitt. Enkelte vegger med trepanel og himling med panel/bordkledning. Innsiden av yttervegger med Leca, betong og tresonitt. Utlektede yttervegger ved en bod og ved trapp. Enkelte veggventiler. Det er krypkjeller under boligens inngangsparti med tilkomst fra utvendige åpninger ved veggliv, med liten bredde og lav krypehøyde. Grunnmurer fremstår som utført i sparesteinsbetong med innvendig faststøpt tresonit ved øvre del av yttervegger. Vegger er utvendig og innvendig pusset. Vegger ved tilbygg mot øst er utført med Leca, uten innvendig puss. Det er ukjent vedrørende evt såler under grunnmurer og vedr frostsikring av fundamenter. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med taksteinsprofilerte stålplater av ukjent alder. Undertak fremstår som utført med stikketak fra byggeåret, ukjent vedr sekundærtekking. Malte vindskier og isbord med metallbeslag. Takkonstruksjonen er et saltak med kaldtloft, uklassifisert skurlast, og sperretakskonstruksjon av sveitserrøst med sperrer lagt over takstoler og hanebjelker. Adkomst til loft via himlingsluke i 2.etasje, luke uten stige. Himlinger er isolert med sagflis, uten dampsperre. Loftsrommet har lufting via ventil i hver gavl. Renner og nedløp er i metall, av ukjent alder. Pipa er helbeslått over tak med regnskjerming. Det er montert stigetrinn til pipe. Vannbrett er dels med metallbeslag. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret. Helbeslått pipe over tak med regnskjerming. Sotluke i kjeller. Ildsted i stue 1.etasje med vedovn, brannsikring mot gulv med metallplate. Vedovn med toppmontert røykavgassrør og feieluke. Vinduer: Vinduer med isolerglass, påvist vinduer fra 1987/1988, enkelte eldre vinduer i kjeller og raftekott. Vinduer i kjeller som koblede vinduer utført med isolerglass i innerste ramme og enkelt sprosset glass i ytterste ramme, sidehengslet utadslående. Kitting ved ytterste ramme. Vannbrett med metallbeslag. Luftespalter i overkarm på de fleste vinduer. Dører: Laminert ytterdør med glassfelt. Terrassedør med glassfelt ved stue og soverom. Dører av ukjent alder. Enkel tredør til kjeller, dør fremstår å være fra opprinnelig byggeår. Innerdører med heltre dørblad, dører av blandet alder. Trapper/adkomst: Utvendig: Tretrapper til inngangsparti/terrasseplatting. Betongtrapp til kjeller under kjellerlem ved østre gavl. Innvendig: Innvendig tretrapp til 2.etasje, bratt trapp med tette opptrinn/stusstrinn og malte trappetrinn. Innvendig trapp til kjeller i lakkert furu med åpne opptrinn/stusstrinn. Balkong/terrasse: Terrasse tilknyttet overbygget inngangsparti mot vest. Overbygd sydvendt terrasse utenfor soverom 1.etasje. Gulv med impregnerte terrassebord, beiset rekkverk. Understøttet på støpte pilarer. Sist overflatebehandlet mai 2026. Samlet areal for terrasser ca 38 m². VVS-installasjoner: Vanninntak med PE fra 2014. Stoppekran i kjeller. Åpne Cu-installasjoner av blandet alder. Synlige avløpsrør med PVC av blandet alder. Bunnledninger fremstår som utført med sementrør eller soil fra byggeåret. Avløp fremstår som luftet over tak. Stakeluke i kjeller. Bereder av ukjent alder på ca 200 liter plassert i kjellerrom uten sluk. Hydroforsystem med montert Grundfos kontrollenhet, vannpumpe, trykktank og renseanlegg/filter i kjeller fra 2014. Ventilasjon: Mekanisk ventilasjon ved kjøkken (ventilator med avkast via yttervegg) og bad (ventil på yttervegg, tilluft ved spalte i topp av dør). Vaskerom uten etablert tilluft og avtrekk. Toalettrom med naturlig ventilasjon via lufteventil på vegg med avkast ut, tilluft via åpen dør. For øvrig naturlig ventilasjon. Tekniske detaljer: Oppvarming med elektrisk gulvvarme på bad 1.etasje, panelovn på toalettrom, og luft/luft varmepumpe i stue 1.etasje fra 2021. Fyrkjele av type Parca Norrahammar fra 1980 med oljebrenner montert i fyrrom i kjeller. Oljefyringsanlegg med el.kjele. Oljefyr fremstår å være frakoblet. Garasje: Byggeår 1981. Dobbelgarasje/verksted. Støpte ringmurer og støpt plate på mark. Yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning, innvendig kledd med gips. Ytterdør og 2 leddporter fra 2025. 2 vinduer fra byggeår. Leddporter uten elektriske portåpnere. Saltak tekket med stålplater, renner/nedløp i metall ved byggets fremside. Innlagt strøm. Kledning overflatebehandlet mai 2026. Uthus: Ukjent byggeår, antatt 1900. Enkelt uthus med boder. Fundamentert på ringmur av betong. Uthus inndelt i 4 deler, hvorav 2 deler med tregulv, og 2 deler med jordgulv. Fra venstre til høyre består uthuset av lager/bod, vedskål, bod/gang/utedo og bod/lager bak dobbel labankdør. Yttervegger i tungt bindingsverk, bindingsverk med utvendig stående kledning. Labankdører til boder. Saltak tekket med bølgeblikksplater, renner/nedløp på fremsiden, øvrige sider uten renner/nedløp. Kledning overflatebehandlet mai 2026. Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. Hovedsikringer i garasje. Sikringsskap plassert i 2 rom i kjeller. Sikringsskap ved fyrkjele med porselenssikringer, brytere for sirkulasjonspumpe og brytere/kurser og kontaktorer for elementer i elkjele/fyr, og jordfeilbryter for kurs 4. Merkede kurser. Nyere sikringsskap ved teknisk rom i kjeller (rom med hydroforanlegg) med automatsikringer, merkede kurser. Sikringskap med digital måler og jordfeilautomater ved garasje. I hovedsak åpent ledningsnett av blandet alder. Elektrisk gulvvarme på bad 1.etasje. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1948 Anlegget fremstår å være av blandet alder, men det foreligger ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Samsvarserklæring fremvist for elektriske arbeider ifm. vannpumpe og varmekabel i 2014. Øvrige samsvarserklæringer er ikke fremlagt. Samsvarserklæringer må fremlegges. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Anlegget fremstår å være av blandet alder, men det foreligger ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. Samsvarserklæring fremvist for elektriske arbeider ifm. vannpumpe og varmekabel i 2014. Øvrige samsvarserklæringer er ikke fremlagt. Samsvarserklæringer må fremlegges. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæringer må fremlegges. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Opplyst at det er problemer med gulvvarme på bad. Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet bør totalrenoveres, inkludert oppgradering og dokumentasjon av tettesjikt, våtsone og sluk i henhold til dagens forskriftskrav. Manglende oppgradering og dokumentasjon medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke tåler normal bruk av vann eller lekkasjer, noe som kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Det bør gjennomføres utbedring eller utskifting av gulvvarmeanlegget for å sikre tilfredsstillende oppvarming og funksjon på badet. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til redusert komfort, økt risiko for fuktskader og høyere energiforbruk. - Vaskerom 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet bør totalrenoveres, inkludert oppgradering og dokumentasjon av tettesjikt, våtsone og sluk i henhold til dagens forskriftskrav. Manglende oppgradering og dokumentasjon medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke tåler normal bruk av vann eller lekkasjer, noe som kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er påvist bulker i enkelte metallplater på taktekking. Enkelte deformasjoner. Tekkingens alder er ikke kjent, men anses å ha oversteget mer enn halvparten av forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak, eller stikketak som undertak ca 30 år. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales å overvåke takets tilstand jevnlig og vurdere utskiftning av taktekking og undertak når behovet oppstår, for å unngå økt risiko for lekkasjer og fuktskader som følge av alder og slitasje. Videre undersøkelser av taket bør utføres av fagperson under sikre forhold, da begrenset inspeksjon fra bakkenivå kan medføre at skader ikke oppdages. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er påvist avvik i beslagløsninger. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Deler av tak mot nord mangler forkantbeslag ved takrenner. Enkelte takrennenedløp uten utkastere. Ved vestre gavl i 2. etasje er overgangsbeslag vegg/tak ført opp på vannbrett til vindu. Overgangsbeslag vestre gavl med ufagmessig utførelse ved overgang vegg/tak. Overgangsbeslag østre gavl med skade/ufagmessig utførelse ved vindu. Takflater uten snøfangere. I følge Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Påviste skader må utbedres. Avvik i beslagløsninger må utbedres. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Det bør monteres forkantbeslag der dette mangler, og utbedre overgangsbeslag med ufagmessig utførelse og skader for å sikre tilfredsstillende tetting og avrenning. Takrennenedløp bør utstyres med utkastere for å lede vannet bort fra grunnmuren og redusere risiko for fuktskader. Det anbefales å vurdere montering av snøfangere for å hindre snøras, selv om det ikke var krav ved byggetidspunktet. Renner, nedløp og beslag bør vurderes for utskifting grunnet alder, da overskredet levetid gir økt risiko for lekkasjer og følgeskader på bygningen. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Enkelte kledningsbord med noe endeoppsprekking. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, ingen påviste følgeskader. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Det bør etableres bedre lufting bak kledningen for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og redusere risiko for fuktskader i veggkonstruksjonen. Skadet og værslitt kledning bør utbedres eller skiftes ut for å forhindre ytterligere forringelse og mulig inntrenging av fukt. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Uten gangbaner for inspeksjon. Begrenset besiktigelse av kaldtloft fra gardintrapp under luke. Museekskrementer observert ved loftsluke og i raftekott. Enkelte vepsebol. Ventileringen av takkonstruksjonen fremstår noe begrenset. Sagflisisolering med lav isolasjonsevne og uten dampsperre. Ujevn sagflistykkelse. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Det bør etableres gangbaner for sikker inspeksjon av loftet, og tilkomst til loftet bør forbedres. Tiltak mot skadedyr anbefales, inkludert fjerning av museekskrementer og vepsebol, samt tetting av mulige inngangspunkter for skadedyr. Begrenset ventilering bør utbedres for å redusere risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for skader på takkonstruksjonen, redusert levetid på materialer, samt helsefare knyttet til skadedyr og dårlig luftkvalitet. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Kjellervinduer montert noe nært terreng utsatt for fuktskader. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Vinduer med noe justeringsbehov. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Det bør gjennomføres vedlikehold og eventuelt utskifting av vinduer med slitte karmer, sprekker i treverket og tegn til innvendig kondensering, for å hindre ytterligere forringelse, redusert isolasjonsevne og risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Kjellervinduer som er montert nært terreng bør følges opp spesielt, da de er mer utsatt for fuktpåvirkning og skader. Justeringsbehov bør utbedres for å sikre funksjonelle og tette vinduer. Alderen på vinduene tilsier at punkteringer i isolerglass kan forekomme, noe som vil kunne medføre redusert isolasjonsevne og behov for utskifting. Tettelister bør byttes ved åpningsbare vinduer, mistet noe tettefunksjon. - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Dører med preg av elde/slitasje. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Dør med noe justeringsbehov. Åpningsmekanisme med noe slark. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet dørens alder. Utvendig dør til kjeller med betydelige slitasje, og oppsprekking. Dører må justeres. Det må foretas lokal utbedring. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det bør gjennomføres utbedring eller utskifting av dører med råteskader, sprekker og betydelig slitasje for å sikre funksjon og hindre ytterligere forringelse. Dører som er vanskelige å åpne eller lukke bør justeres eller byttes ut for å opprettholde sikkerhet og brukervennlighet. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for ytterligere skader på bygningsdeler, varmetap og redusert sikkerhet. - Innvendige overflater | Gulvlister og taklister mangler i store deler av boligens 1. og 2.etasje. En del arbeider med lite fagmessig utførelse. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør monteres gulvlister og taklister der dette mangler, samt utbedre arbeider som ikke er fagmessig utført. Manglende lister og dårlig utførelse kan gi et uferdig inntrykk, redusere boligens estetiske verdi og i noen tilfeller føre til økt risiko for skader på overganger mellom gulv, vegg og tak. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger ved 1.etasje i kjøkken og soverom med avviksregistreringer innenfor normale toleranser med registrerte avvik inntil 10mm. Høydeavviksmålinger i stue/spisestue 1.etasje med registrerte avvik opp mot 20 mm. Høydeavviksmålinger 2.etasje ved 2 soverom med registrerte avvik inntil 25 mm. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Utbedringer i forhold til påviste forhold vil normalt være omfattende og kostbart, og det anbefales derfor kun å vurdere slike tiltak i forbindelse med større oppgraderinger eller renovering av boligen. Konsekvensen av å ikke utbedre høydeforskjellene er at det kan oppleves som redusert komfort og brukervennlighet, samt at det kan være en indikasjon på underliggende konstruksjonsmessige forhold som bør følges opp ved videre oppgraderinger. - Pipe og ildsted | Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpipe i 2.etasje er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Tildekking av murkrager med treverk ved teglpipe i 2. etasje bør utbedres slik at utførelsen tilfredsstiller brannforskriftenes krav. Manglende utbedring kan medføre økt risiko for brannspredning og redusert brannsikkerhet i boligen. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Rom Under Terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i trekonstruksjonen i hulltakingen, men ikke påvist fuktskader i dette området. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet ved en bod og ved trapp, dels er utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av vegger og gulvkonstruksjoner. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte- og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Ukjent vedr evt pussbehandling bak påforede kjellervegger. Trappevanger, lettvegger i bindingsverk, tredører, og tresøyler satt på betonggulv utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Hulltaking foretatt ved kjellerbod/tidligere vaskerom med påforede vegger. Påvist skadelig fuktinnhold ved innenforliggende konstruksjoner. Det ble målt fuktkvote med 24 vektprosent fukt i trevirke. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfang og årsak til fuktinntrengning, samt vurdere behov for utbedring av drenering og fuktsikring. Påforede vegger og organiske materialer bør fjernes eller åpnes for inspeksjon, da det er risiko for skjulte råte- og muggskader. Tiltak bør iverksettes for å redusere fuktbelastningen og bedre ventilasjonen, for å unngå videre skadeutvikling og forringelse av konstruksjonene. Kostnadsestimat for ytterligere kontroll av fagkyndig. Kostnader for evt riving av organisk materiale er ikke medtatt. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. En innvendig dør i kjeller mangler låsekasse og dørvrider. Enkelte dører med justeringsbehov, noe elde og slitasje. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det bør monteres låsekasse og dørvrider på den aktuelle døren i kjelleren, samt foretas justering og eventuelt vedlikehold av dører med slitasje eller funksjonsmangler. Konsekvensen av manglende tiltak er redusert funksjonalitet, økt slitasje og risiko for ytterligere skader på dører og beslag. Elde og slitasje kan også medføre behov for utskifting på sikt. - Tilliggende konstruksjoner vaskerom 1. etasje | En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 2 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Det bør gjennomføres en generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for å sikre at rommet tåler normal bruk etter dagens krav til tetthet i våtsone. Manglende oppgradering medfører risiko for fuktskader og følgeskader på tilstøtende konstruksjoner, samt redusert levetid og funksjon på våtrommet. Fagkyndig bør benyttes for kontroll av konstruksjoner ved rehabilitering. - Toalettrom 1. etasje | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft toalettrom via åpen dør. Rommet mangler avtrekksventilasjon. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres mekanisk avtrekk og tilfredsstillende tilluft, for eksempel luftespalte eller ventil ved dør, for å sikre tilstrekkelig ventilasjon på toalettrommet. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, luktproblemer og økt risiko for fuktskader. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Stoppekran ikke merket. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Stoppekran bør merkes. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Lekkasjevakt anbefales montert i alle rom med vanninstallasjoner. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Normal forventet levetid på sementrør er ca 40 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det bør vurderes utskiftning av eldre avløpsrør, da levetiden for både plast- og støpejernsrør er overskredet eller nærmer seg slutten. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for lekkasjer, tilstoppinger og følgeskader på bygningskonstruksjonen. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Hydroforanlegg har en normal forventet levetid på ca 15–20 år, avhengig av bruk og driftsforhold. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Eldre bereder, ingen opplysninger om feil/mangler. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. Bereder tilkoblet veggstikk. Bereder plassert i rom uten sluk. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det anbefales å skifte ut berederen da den er over 20 år gammel, samt etablere tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring og forskriftsmessig el-tilkobling. Lekkasjevakt i tilknytning bereder evt flytting av bereder til rom med sluk anbefales. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for plutselig lekkasje og vannskader, samt fare for varmgang eller brann i elektrisk tilkobling. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagkyndig. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Synlige deler av drenering ved tilbygg mot øst fremstår med svak fagmessig utførelse. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det må foretas nærmere undersøkelser, det kan ikke utelukkes behov for tiltak. Det bør etableres tilfredsstillende dreneringssystem og utvendig fuktsikring av grunnmur for å redusere risikoen for fuktskader, muggvekst og forringelse av konstruksjonen. Manglende eller utilstrekkelig drenering og fuktsikring kan føre til økte fuktproblemer, skader på kjellervegger og innemiljø, samt redusert levetid på bygget. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Betonggulv med en del ujevnheter, avflassinger og riss. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Lokal utbedring må utføres. Sprekker og avskallinger i grunnmur og betonggulv bør utbedres for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risiko for fuktinntrengning, sopp- og råteskader. Videre undersøkelser anbefales for å avdekke om sprekkene er aktive, samt for å vurdere behov for ytterligere tiltak. Manglende oversikt over fundamentenes tilstand gir økt usikkerhet og risiko for skjulte skader. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Opplyst ved NVE sine kartsider at eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom (NVE Atlas). Det bør foretas terrengjusteringer. Ytterligere undersøkelser anbefales. Det bør etableres tilstrekkelig fall på terrenget bort fra grunnmuren, minimum 2 cm per meter og minst 3 meter ut fra grunnmuren, for å hindre vannansamlinger mot bygningen. Manglende fall kan føre til økt risiko for fuktinntrengning og skader på grunnmur og kjeller. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Foreta kontroll av brønnvann. Vannkvalitet må dokumenteres. Avløpsanlegget må sjekkes. Det bør innhentes dokumentasjon på vannkvaliteten fra brønnvannet, samt dokumentasjon på utførelse og tilstand for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand på vann- og avløpsanlegget bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle feil eller mangler, da manglende dokumentasjon og høy alder på anlegget medfører økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer eller forurensning av drikkevann og grunn. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er begrenset tilgang til å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller) da høyden på taket er svært lavt og kun tilgjengelig via en liten åpning fra veggliv. Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør etableres bedre adkomst og foretas en grundigere inspeksjon av hele krypkjelleren for å avdekke eventuelle skjulte fukt- eller råteskader. Konsekvensen av begrenset besiktigelse er økt usikkerhet om tilstanden, og det kan foreligge skader som ikke er oppdaget, noe som kan medføre kostbare utbedringer på et senere tidspunkt. Det må forutsettes fuktmiljø ved krypkjellere tilsvarende det som er påvist ved kjeller, skader kan dermed ikke utelukkes. Flere ventiler i grunnmur anbefales, anbefalt 1-2 luker pr 20 m2 krypkjeller. Plast mot grunnen kan vurderes som supplement til forbedret ventilering av kryperommet, utlegging av plast kan redusere avdamping fra grunnen og fuktbelastningen i kryperommet. Kostnader for ytterligere undersøkelser fortrinnsvis med bistand fra fagkyndig må påregnes. Kostnadsestimat for etablering av bedret tilkomst og kontroll fagkyndig. - Varmesentral | Fyrkjele av type Parca Norrahammar fra 1980 med oljebrenner montert i fyrrom i kjeller. Oljefyringsanlegg med el.kjele. Oljefyr fremstår å være frakoblet. Ingen vurderinger. Opplyst at utvendig oljetank er fjernet av forrige eier. Anlegget må kontrolleres av fagkyndig. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med fra moderat til lav radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Opplyst ved NVE sine kartsider at eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom (NVE Atlas). Trapp til 2.etasje mangler rekkverk, håndløper på vegg og rekkverkssikring ved 2.etasje. Trapp til kjeller har åpninger over 10cm mellom trinn og mellom spiler til rekkverk. Utvendig trapp til kjeller mangler håndløpere på vegg. Boligen mangler røykvarsler ved 1.etasje og kjeller. Brannslukker er mer enn 10år gammel. Rekkverk på innvendig trapp må monteres for å lukke avviket. Innhent nytt røykvarslerutstyr. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Innhent nytt brannslukningsutstyr. Vurder sikring mot flom på eiendommen. Det bør gjennomføres radonmåling for å avklare om radonnivåene er innenfor anbefalte grenser. Manglende måling gir usikkerhet om innemiljøet og kan medføre helserisiko ved forhøyede radonverdier. Det anbefales å vurdere tiltak mot flom, som å sikre drenering og vurdere plassering av verdifulle eiendeler, for å redusere risiko for vannskader ved eventuell flom. Det bør monteres rekkverk og håndløper på vegg i trapp til 2.etasje, samt rekkverkssikring ved 2. etasje, for å redusere risiko for fallulykker. Åpninger mellom trinn og spiler i trapp til kjeller bør reduseres til under 10 cm for å ivareta sikkerheten, spesielt for barn, og unngå fallulykker. Det bør monteres håndløpere på vegg i utvendig trapp til kjeller for å bedre sikkerheten og redusere risiko for fall. Røykvarslere bør installeres i både 1.etasje og kjeller for å sikre tidlig varsling ved brann og redusere risiko for personskade og materielle skader. Brannslukker bør byttes ut med godkjent utstyr innenfor anbefalt levetid for å sikre at slukkeutstyret fungerer ved behov og redusere risiko for brannspredning. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Det er elektrisk gulvvarme på baderom i 1. etasje og panelovn på toalettrom i 1. etasje. En luft/luft varmepumpe er montert i stue i 1. etasje. I stue i 1. etasje er det en vedovn tilknyttet en ett-løps teglpipe fra byggeåret. En fyrkjele av type Parca Norrahammar fra 1980 med oljebrenner er montert i fyrrom i kjeller, men oljefyren fremstår å være frakoblet. Utvendig oljetank er fjernet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig til privat vei. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann eller avløp. Vannforsyning er fra egen brønn på eiendommen og avløp er via privat septikanlegg med slamavskiller, kummer og spredegrøfter. Det fremgår ikke av dokumentene om det foreligger gyldig utslippstillatelse. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, feiing og slamtømming. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 6 333,- - Feiing: kr 447,99 - Slam: kr 1 110,92 - Eiendomsskatt: kr 4 883,01 Totalt: kr 12 774,92 Årsprognose for 2026 er kr 13 335,87.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Utvendige malerarbeider på garasje - Overflatebehandling av terrasse - Overflatebehandling av kledning på uthus 2025: - Utvendige malerarbeider på enebolig - Ny ytterdør og nye porter på garasje 2024: - Ny baderomsvifte 2022: - Lagt om vann og avløp fra tidligere vaskerom til nåværende vaskerom 2021: - Montert luft/luft varmepumpe i stue 1. etasje 2014: - Ny brønn med pumpeanlegg. Samsvarserklæring foreligger for elektriske arbeider ifm. vannpumpe og varmekabel.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 7 892
• Eiendomsskatt: kr 4 883