Tybassvegen 5

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Etasje

2

Parkering

Eiendommen disponerer en frittstående dobbelgarasje fra 1994. I tillegg er det gode parkeringsmuligheter på egen gruset innkjøring.

Eiendom

Tomteareal er 1 831 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1831 m². Tomten er syd-/østvendt og skrånende med enkelte flatere partier. Den er opparbeidet med gruset innkjøring, plen og noe beplantning. Boligen har et overbygget inngangsparti mot øst i underetasjen med belegning av betongheller. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1978

Innhold

Enebolig over to plan som består av følgende rom: Kjeller: Entré, bad, vaskerom, garderobe, soverom og to boder. 1. etasje: Stue, kjøkken, bad, kontor og fire soverom. Terrasse på 39 m². Eiendommen har garasje og hobbyrom i tilknytning til boligen, samt en frittstående dobbelgarasje på 48 m² og en lekestue på 7 m². Garasjen/ hobbyrom. frittstående garasje og lekestue er medtatt som BRA-e i arealoppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.  Det er utstedt ferdigattest for nybygg av boligbygg datert 26.02.1979. Det attesteres i attesten at byggearbeidet ble påbegynt før 06.10.1978. At det foreligger ferdigattest gir ingen garanti for at det ikke senere er utført arbeider som ikke er byggemeldt/godkjent. Det foreligger godkjente tegninger for en frittstående garasje, godkjent 28.06.1994, og for et frittstående anneks/lekestue fra 1997. Det er ikke utstedt ferdigattest for disse tiltakene. Jf. plan- og bygningsloven § 21-10 (5) utstedes det ikke lengre ferdigattest for tiltak det er søkt om før 01.01.1998. Dette innebærer at byggverkene lovlig kan brukes og omsettes uten at det foreligger ferdigattest. Det betyr imidlertid ikke at ulovlige bygde tiltak blir lovlige. Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger for eneboligen, garasjen og lekestuen. Matrikkelen er ikke fullt ut oppdatert i henhold til godkjente tegninger for eneboligens sokkeletasje. Det er ikke fullstendig samsvar mellom de byggegodkjente tegningene, som er mottatt fra kommunen, og dagens utnyttelse og innredning av eiendommen. - Tilleggsdel (opprinnelig hobbyrom) i sokkeletasjen er tatt i bruk som hoveddel (soverom), uten at det er meldt bruksendring til kommunen og uten at nødvendig godkjennelse er gitt. Selger påtar seg ikke noe ansvar for å bruksendre eller få godkjent endringen nå i ettertid. - Opprinnelig godkjent soverom i sokkeletasjen er nå tatt i bruk som garderobe. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en velholdt og innholdsrik enebolig over to plan, opprinnelig fra 1978, men betydelig påbygget i 1993 og løpende oppgradert. Boligen har en familievennlig planløsning med blant annet fem soverom, to bad og gode oppholdsrom. Uteområdet er opparbeidet med en stor, delvis overbygget terrasse og en frittstående dobbelgarasje. Entré/Gang (Kjeller): Inngangspartiet i kjelleren er overbygget. Innenfor døren kommer man inn i en gang som fungerer som et knutepunkt for etasjen. Her ble det i 2024 installert en ny vedovn som gir god varme. Fra gangen er det trapp opp til første etasje, samt tilgang til bad, vaskerom, soverom og boder. Bad (Kjeller): Badet i kjelleren er utstyrt med gulvmontert toalett, servant og et dusjkabinett. Rommet har panel på veggene og belegg på gulvet, som ble lagt rundt år 2000. Vaskerom: Et praktisk og separat vaskerom med opplegg for vaskemaskin. Rommet har en veggmontert vaskekum og en nyere varmtvannsbereder på 200 liter fra 2019. Gulvet er behandlet med 2-komponent epoksymaling. Innredet rom: Kjelleretasjen inneholder et innredet rom som er opprinnelig godkjent som hobbyrom. Dette rommet er nå i bruk som soverom. Rommet er ikke søkt bruks endret. Kjelleretasjen består av ett opprinnelig godkjent soverom. Dette rommet er nå tatt i bruk som garderobe rom. Stue: I første etasje ligger en romslig stue med plass til både sofagruppe og spisebord. Rommet har en peisovn hvor de ildfaste steinene ble skiftet i 2024, og en luft-til-luft varmepumpe fra 2020 sørger for effektiv oppvarming. Store vindusflater slipper inn rikelig med lys, og glasset i de tre største vinduene ble skiftet til 3-lags glass i 2021. Fra stuen er det utgang til terrassen. Terrasse: Den sør- og østvendte terrassen er på hele 39 m² og er delvis overbygget. Her er det god plass til utemøbler og grill, og den gode orienteringen gir fine solforhold. Kjøkken: Kjøkkenet ble modernisert i 2010 og har en praktisk innredning med malte, profilerte fronter og laminatbenkeplater. Det er godt med skap- og benkeplass, og integret oppvaskmaskin. En ventilator over kokeplassen har avtrekk ut. Soverom og kontor (1. etasje): Hovedetasjen rommer fire soverom og et kontor, noe som gjør dette til en ideell etasje for en familie. Rommene er av god størrelse, og ett av soverommene fikk nytt laminatgulv i 2021. Kontoret gir mulighet for en skjermet arbeidsplass. Bad (1. etasje): Badet i denne etasjen ble oppgradert i 2015 med nytt gulvbelegg og våtromsplater på veggene. Innredningen består av servant, gulvmontert toalett og et dusjkabinett. Rommet har mekanisk avtrekk. Overflater: Gulvoverflater: Laminat (stue 2021, ett soverom 2021, gang 1. etasje 2013, entré kjeller 2013, garderobe 2013), vinylbelegg (kjøkken 2010, bad 1. etasje 2015, bad kjeller 2000), malt betong (vaskerom 2019), samt plast-fliser og ubehandlet betong i boder og garasje. Vegger: Malte plater, MDF-plater, panel, våtromsplater (bad 1. etasje), pusset og malt mur (vaskerom) og ubehandlet Lecastein. Himling: Panel, malte plater, MDF-plater og himlingsplater. Lagring: Boligen har god lagringsplass med en garderobe og to boder i kjelleretasjen. I tillegg er det en frittstående dobbelgarasje på 48 m² fra 1994, oppført med støpt plate, bindingsverksvegger og saltak tekket med stålplater. Garasjen har innlagt strøm. På tomten står også en frittstående lekestue på 7 m² fra 1997. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 17.03.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1978, tilbygget med hobbyrom i kjeller og to soverom i 1. etasje i 1993. Ytterveggene har utvendig stående og liggende trekledning fra 1978 og 1993, uten kjent isolering eller lufting bak kledningen. Etasjeskillere mellom kjeller og 1. etasje er av trebjelkelag, ukjent om det er isolering. Gulv på grunn i kjelleren har ukjent isolering og fuktsperre. Sokkeletasjen, som er delvis under terreng, har overflater hovedsakelig fra byggeår med laminat, plastfliser og betonggulv, samt utlektede vegger. Grunnmuren er av Lecablokk med pussbehandling, og det er ukjent om det er såler eller frostsikring. Dreneringssystemet er fra byggeåret med synlig utvendig fuktsikring. Byggegrunnen består av jordmasser med sand/silt og blokk. Det er en lav natursteinsmur mot nord og støttemurer av impregnerte materialer mot sør. Tak: Taket er en saltakskonstruksjon med kaldtloft, tekket med taksteinsprofilerte stålplater fra 1993. Undertaket er av bordtak fra byggeåret. Konstruksjonen har prefabrikkerte taksperrer og er ventilert via spalter og gavler. Renner og nedløp er i metall fra byggeåret, med utkast til terreng. Det er montert heldekkende pipebeslag, snøfangere og takstige. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe med pusset og malt overflate, helbeslått over tak. Sotluke er i kjeller. Det er en vedovn i kjellergangen og en peisovn i stuen i 1. etasje. Ildfaste steiner i peisovnen ble skiftet og en ny vedovn ble installert i kjelleren i 2024. Vinduer: Vinduer med isolerglass av blandet alder, hovedsakelig fra 1978 og 1993. Glassrutene i tre store stuevinduer ble skiftet til 3-lags glass i 2021. Dører: Hovedytterdør og terrassedør er fra 1978, og er laminerte med glassfelt. Ytterdør til hobbyrom er fra 1993 og er laminert. Innerdører er av blandet alder, med finerte dørblad og heltre dørblad, noen med plate i dørspeil. Trapper/adkomst: Innvendig tretrapp mellom etasjer med åpne opptrinn og malte overflater. Utvendig er det en tretrapp fra terrasse til terreng. Balkong/terrasse: Terrasse mot sør og øst på ca. 39 m². Den er fundamentert på Leca pilarblokk og på tresøyler. Gulvet er av impregnerte terrassebord med beiset rekkverk. Et takoverbygg på fasaden mot øst ble etablert i 2016. VVS-installasjoner: Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning og avløpsnett via private stikkledninger fra byggeåret. Inntaksledningen for vann er av PE-plast med stoppekran på vaskerom, og avløpsrør er av PVC-plast. Vannførende rør innvendig er i hovedsak Cu-rør fra byggeåret, mens avløpsrør er av PP- eller PVC-plast. En felles kum med nabo ble etablert i 2010, dette gjelder ned til hovedstoppekran. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2019 er plassert på vaskerom. Ny vaskekum ble montert i 2019, og kraner og noen koblinger på vaskerom ble byttet i 2015. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Det er mekanisk avtrekk fra kjøkken med avkast via yttertak, og fra bad i 1. etasje på yttervegg. Bad i kjeller og vaskerom har naturlig avtrekk med ventil på yttervegg. Tekniske detaljer: Oppvarming med luft/luft varmepumpe fra 2020 montert i stue i 1. etasje. I tillegg benyttes stråleovn på bad i 1. etasje, bad i kjeller og vaskerom. Garasje: Dobbelgarasje fra 1994, fundamentert med støpt plate på mark og murt sokkel. Yttervegger i bindingsverk med utvendig stående og liggende kledning. Saltak er tekket med stålplater, med takrenner og nedløp i metall. Garasjen har seks vinduer, to vippeporter og innlagt strøm. Utvendig kledning ble overflatebehandlet i 2022. Lekestue: Lekestue fra 1997, fundamentert på pilarpunkter med tregulv. Yttervegger i bindingsverk med utvendig stående trekledning. Saltak er tekket med taksteinsprofilerte stålplater, med takrenner og nedløp i metall. Bygget har tredør og to vinduer. Innvendige overflater har trepanel på vegger og himling samt tregulv. Utvendig kledning ble overflatebehandlet i 2022. Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel. Sikringsskap med jordfeilautomater plassert i bod. Kurser er merket. 3-fase 230V anlegg med 50A hovedsikringer. Måler plassert i innvendig skap. Åpent ledningsnett. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Ja. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1978 Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret. Opplyst om oppgradering fra 1994, for øvrig ingen opplysninger. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Dokumentasjon er ikke fremlagt. Evt samsvarserklæringer må fremlegges. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Nei. Eksisterer det samsvarserklæring? Nei, Ingen opplysninger om installasjoner etter byggeår. Digital måler fra ca 2017, samsvarserklæring fra strømleverandør. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Varmepumpe anbefales på egen strømkurs. Evt samsvarserklæringer må fremlegges. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad kjeller - Overflater gulv | Det er påvist at gulvoverflaten har sprekker. Overflatene har mangelfull håndverksmessig utførelse. Det er registrert sprekker i beleggsskjøter i hjørner, samt mangelfullt oppbrett mot vegger og rundt enkelte rørgjennomføringer. Belegg ført under terskel uten fuktsikring. Våtromsfunksjonen anses ivaretatt ved bruk av dusjkabinett. Overflater må utbedres eller skiftes. Sprekker i et vinylbelegg kan føre til at vann trekker ned i gulvkonstruksjonen med pålfølgende fukt/råteskader. Mangelfull utførelse kan gi økt risiko for fuktinntrenging. Det anbefales å sikre tetting rundt rørgjennomføringer for å redusere risikoen for vannskader i konstruksjonen. Dusjkabinett reduserer vannpåvirkningen, men tiltak bør likevel gjennomføres for å sikre varig beskyttelse. Kostnadsestimat med nytt gulvbelegg som ivaretar lekkasjesikring. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekking er snødekt , alder eller materiale er ukjent og derfor ikke nærmere vurdert. Det er registrert avflassing av maling på takplatene. Taktekkingen har nådd eller overskredet forventet levetid, og det må påregnes vedlikehold og/eller utskifting på kortere eller lengre sikt. Undertaket fra 1978/1993 og vurderes å ha oppnådd eller overskredet forventet levetid. Tekkingen fremstår å fungere ut fra alder og visuell observasjon på befaringstidspunktet, men videre svekkelse av overflater og økt vedlikeholdsbehov må forventes. Ingen opplysninger om skader eller lekkasjer. Takflatene er snøtildekket. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 30 år. Takflatene var snødekket ved befaringen, og full visuell kontroll av tekkingen var derfor ikke mulig. Det bør foretas nærmere undersøkelser av taktekking når taket er snøfritt. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Det anbefales å kontrollere taktekkingen nærmere og planlegge vedlikehold eller utskifting av takplater på grunn av alder og registrert avflassing av maling. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan videre nedbrytning av overflater føre til redusert beskyttelse mot værpåkjenninger og økt risiko for fuktinntrenging i takkonstruksjonen over tid, noe som kan medføre mer omfattende skader og utbedringsbehov. Det anbefales å kontrollere taktekking nærmere når takflatene er snøfrie. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Takflatene var snødekket ved befaringen, og full visuell kontroll av renner/nedløp, takstige og snøfangere var derfor ikke mulig. Nedløpsrør viser tegn til noe frostspreng. Nedløp med utkast til terreng. Det anbefales å kontrollere takrennesystem, takstige og snøfangere nærmere når takflatene er snøfrie. Registrert frostspreng i nedløpsrør bør utbedres ved behov for å unngå ytterligere skader og redusert funksjon på takrennesystemet. Dersom forholdet ikke følges opp, kan skader på nedløp og redusert avrenning føre til økt belastning på takrennesystemet og risiko for vannskader over tid. Fleksible rør anbefales montert for vekkleding av takvann fra grunnmurer. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Manglende eller begrenset lufting bak kledningen medfører økt risiko for oppfukting og redusert uttørking i veggkonstruksjonen over tid. Det anbefales å følge med på tilstanden til kledning og overflater, samt å utføre jevnlig vedlikehold av kledningen. Ved fremtidig utskifting av kledning bør det etableres tilfredsstillende lufting i henhold til dagens anbefalinger. Begrenset besiktigelse grunnet snøtildekkede veggflater og snøtildekket terreng. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende lufting bør utbedres for å redusere risikoen for fuktskader og redusert levetid på kledningen og veggkonstruksjonen. Det anbefales jevnlig vedlikehold og kontroll av kledning og overflater, samt etablering av tilfredsstillende lufting ved fremtidig utskifting av kledningen, for å unngå oppfukting og dårlig uttørking i veggkonstruksjonen. Ytterligere kontroll må utføres ved snøfritt terreng, det må tas høyde for at avvik kan fremkomme. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det anbefales å påse at ventilasjonen på kaldtloftet opprettholdes, og at isolasjonen ikke blokkerer luftespalter ved raft. Utlagt gulv på loft bør ikke redusere ventilasjonen eller føre til sammenklemming av isolasjonen. Dersom ventilasjonen svekkes, kan dette over tid øke risikoen for kondens og fuktskader i takkonstruksjonen. Det er registrert eldre fuktmerker rundt luftehatt og pipe. Merkene fremstår å være fra tiden før taket ble tekket med takplater av metall. Det ble ikke registrert forhøyede fuktverdier ved befaringen, og forholdet fremstår som tørt på befaringstidspunktet. Videre utvikling kan ikke utelukkes, og det anbefales å følge med på området ved fremtidige kontroller. Uten gangbaner for inspeksjon. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Det anbefales å følge med på området rundt luftehatt og pipe ved fremtidige kontroller, da videre utvikling av fuktskader ikke kan utelukkes. Ventilasjonen på kaldloftet bør opprettholdes, og isolasjonen må ikke blokkere luftespalter ved raft. Utlagt gulv bør ikke redusere ventilasjonen eller føre til sammenklemming av isolasjonen, for å unngå økt risiko for kondens og nye fuktskader i takkonstruksjonen. Gangbaner for inspeksjon av kaldtloft bør etableres. Begrenset besiktigelse fra område ved luke, kaldtloftet bør besiktiges i sin helhet. - Vinduer | Mer enn halvparten av forventet brukstid for vinduene er oppbrukt. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Kjellervinduene er dels montert nært terreng og er derfor utsatt for fuktskader. Utskiftning av vinduer eller isolerglass bør vurderes grunnet alder, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Det anbefales å følge med på tilstanden til vinduene, spesielt kjellervinduer som er montert nær terreng og dermed er mer utsatt for fuktpåvirkning. Dersom nødvendige tiltak ikke gjennomføres, kan dette over tid føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjoner, samt redusert isolasjonsevne og økt varmetap. - Dører | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på dørene. I følge Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5–10 år. Tettelister har mistet noe av sin tettefunksjon. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet dørens alder. Dørene har oppnådd høy alder, og redusert tetthet kan medføre trekk og varmetap. Det bør påregnes vedlikehold eller utskifting av tettelister og eventuelt dører ved behov, for å unngå økt energiforbruk og risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Utvendige trapper | Trappen var dels snøtildekket ved befaringen. Ytterligere kontroll bør utføres ved snøfrie konstruksjoner. Jevnlig kontroll av trappen anbefales. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Overflater | Det er registrert enkelte områder med knirk i tilfarergulv i kjelleretasjen. Det er registrert noe knirk i tilfarergulv i kjelleretasjen. Knirk har normalt liten betydning for bruken, men kan utbedres dersom det oppleves sjenerende, for å unngå videre irritasjon eller potensiell forverring av tilstanden. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Eventuelle utbedringer kan vurderes ved fremtidig rehabilitering, for å unngå videre skjevheter som kan påvirke møblering og bruk av rommet. Skjevhetene bør holdes under oppsikt, da økte avvik over tid kan indikere underliggende konstruksjonsproblemer. - Pipe og ildsted | Det er registrert sotvann under sotluken, anses grunnet manglende regnskjerming over pipeløp. Eier opplyser at det ble gjennomført tilsyn fra feiervesenet i 2023, og at anmerkninger fra tilsynet ble utbedret. Rapport fra tilsynet er ikke fremvist, noe som medfører usikkerhet rundt utførte utbedringer. Registrert sotvann under sotluke og manglende regnhatt kan føre til økt fuktpåvirkning i pipeløpet. Det anbefales å montere regnhatt og kontrollere pipen for eventuelle fuktskader. Dokumentasjon fra tilsyn utført av feiervesenet i 2023 bør fremlegges for å avklare hvilke forhold som er utbedret. Manglende oppfølging kan over tid føre til økt slitasje og skader på pipen. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand samt brannsikkerhet tilknyttet ildsteder og skorsteinen, ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter kontroll og evt løsningsvalg. - Rom under terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i trekonstruksjonen i hulltakingen, men ikke påvist fuktskader i dette området. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Ved hulltaking ble det påvist dampsperre i påforet vegg. Murvegger og betonggulv fremstår med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid, herunder fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger, særlig observert i garasje. Det ble ikke registrert utslag av skadelig fuktnivå ved fuktmåling i innforet trevegg. Det ble imidlertid registrert måleutslag ved måling mot Lecamur. Måleutslag i murkonstruksjoner kan forekomme uten at dette nødvendigvis indikerer skadelig fukt, men forholdet bør følges opp ved videre observasjon. På vaskerommet er det registrert noe avskalling av maling på gulv og vegger, og det ble også registrert utslag ved fuktmåling. Videre ble det registrert måleutslag på gulv og vegg i matbod, samt observert misfarging i hjørnet mellom gulv og vegg mot nord. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Murvegger og betonggulv viser tegn til fuktpåvirkning over tid, noe som er vanlig for kjellerkonstruksjoner fra byggeperioden. Det anbefales å overvåke utviklingen av misfarging, avskalling og eventuelle fuktutslag. Ved økende fuktpåvirkning kan det oppstå skader på overflater og tilstøtende konstruksjoner, samt risiko for muggvekst og forringelse av inneklima. Ytterligere undersøkelser og tiltak bør vurderes dersom forholdene forverres eller ved planlagt oppgradering av rommene. Bruk av dampsperre ved innvendig påforede kjellervegger er ikke anbefalt, dampåpen løsning bør velges grunnet kondensfare i påforet konstruksjon. Viktig med jevnlig tilsyn av kjeller for å følge med på utviklingen. - Innvendige trapper | Avvik i forhold til manglende håndløper og store åpninger. Se kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Innvendige dører | Mer enn halvparten av forventet brukstid for dørene er oppbrukt. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Eventuelle utbedringer kan vurderes ved fremtidige rehabiliteringer, da redusert restlevetid kan medføre økt risiko for funksjonssvikt eller behov for utskiftning på sikt. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle skader eller svakheter, da kobberrør nærmer seg forventet levetid og plutselige lekkasjer kan oppstå. Stoppekran bør merkes for å sikre rask tilgang ved behov. Lekkasjevakt anbefales montert i alle rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle skader eller svakheter. Utskiftning av deler av røropplegget bør vurderes, da levetiden nærmer seg slutten. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for lekkasjer, driftsstans eller vannskader. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mekanisk avtrekk fra kjøkken og bad 1.etasje, for øvrig kun naturlig ventilasjon. Kun naturlig ventilasjon fra toalettrom og vaskerom. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Mekanisk avtrekk bør monteres på bad kjeller og vaskerom for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og redusere risiko for fuktskader, dårlig inneklima og muggdannelse. Mangelfull ventilasjon kan føre til økt slitasje på bygningsdeler og helseplager for beboere. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder tilkoblet veggstikk. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagkyndig. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Terrenget var snødekt på befaringsdagen, og det ble derfor ikke vurdert om det er terrengfall inn mot grunnmurer. Enkelte nedløp har utkast direkte til terreng. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Tilstanden ved kjelleren bør følges opp. Drenering har normalt en levetid på ca. 20–60 år ifølge Byggforsk. Enkelte nedløp har utkast direkte til terreng, noe som kan føre til økt fuktbelastning mot grunnmuren. Det anbefales å kontrollere terrengforhold og eventuelt terrengfall mot grunnmuren når terrenget er snøfritt, samt sørge for at takvann ledes bort fra bygningen for å redusere risiko for fuktskader på grunnmur og kjeller. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har noe avskalling på innvendige kjellervegger, samt enkelte riss og sprekker. Sprekkene fremstår ikke som gjennomgående. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Det er registrert noe avskalling på innvendige kjellervegger samt enkelte riss og sprekker i grunnmuren. Sprekkene fremstår ikke som gjennomgående. Forholdet bør følges opp ved jevnlig kontroll for å avdekke eventuell utvikling. Dersom sprekkene øker i omfang eller det oppstår fuktinnsig, bør utbedring vurderes for å unngå ytterligere skader på konstruksjonen og redusert bæreevne. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er 48 år gammelt. Det foreligger ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløpet. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for plastrør og plast avløpsrør opptil 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Avløpsanlegget må sjekkes. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Funksjon og tilstand vedrørende vann- og avløpsanlegg bør vurderes av fagkyndig, da anlegget nærmer seg forventet levetid. Konsekvensen av ikke å undersøke anlegget er økt risiko for plutselige lekkasjer eller funksjonssvikt, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og følgeskader. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkenet har ikke lekkasjevakt, noe som ikke var et krav ved byggetidspunktet. Kjøkkenet har ikke komfyrvakt, noe som heller ikke var et krav ved byggetidspunktet. Det anbefales å montere lekkasjevakt og komfyrvakt for å redusere risikoen for vannskader og brann. Manglende tiltak kan medføre økt risiko for skade ved lekkasje eller overoppheting av komfyr. - Bad 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vinduet i våtsonen er utsatt for fuktpåvirkning uten særskilte beskyttende tiltak. Det ble ikke registrert skader ved befaringen. Våtsonen er avgrenset med dusjkabinett, noe som reduserer risikoen for direkte vannsprut på vinduet. Utførelse som egeninnsats. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Vinduet bør beskyttes mot fukt, eller byttes til et fuktbestandig materiale, for å redusere risikoen for fuktskader på vindu og omkringliggende konstruksjon. Selv om dusjkabinettet begrenser direkte vannsprut, kan langvarig fuktpåvirkning likevel føre til skader over tid. Utførelse som egeninnsats, dokumentasjon bør fremlegges for å redusere usikkerhet rundt utførelsens kvalitet. Manglende dokumentasjon gir økt risiko for skjulte feil eller mangelfull utførelse. - Bad 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Gulvsluk fra byggeåret (48 år). Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år. Sluk er ikke tilgjengelig for kontroll. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Sluk og membran bør kontrolleres nærmere når det er mulig å få tilgang, og det bør vurderes utskifting av slukløsning da forventet levetid er tilnærmet utløpt. Konsekvensen av manglende tilgang og overskredet levetid er økt risiko for skjulte lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen, noe som kan medføre kostbare reparasjoner. - Bad kjeller - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er uegnede materialer i våtsoner. Manglende fuktsikring i overgang gulv/vegg med hensyn til lekkasjesikring, lekkasjevann kan trenge inn i vegger. Veggene er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Våtromsfunksjon er ivaretatt med dusjkabinett. Vindu i våtsone er utsatt for fuktskader, men det ble ikke påvist skader ved befaringen. Det må gjøres tiltak for å lukke avviket. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Utbedringsbehov ved vegger og overgang vegger/gulv. Overflater tilfredsstiller ikke våtromskrav. Utbedringer som beskrevet under overflater gulv. Veggene er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Våtromsfunksjonen ivaretas i hovedsak av dusjkabinett. Vindu i våtsone er utsatt for fuktpåvirkning, men det ble ikke registrert skader ved befaringen. Det anbefales å følge med på tilstanden til overflater og vindu, og ved fremtidig oppgradering av våtrommet bør veggkonstruksjonen oppgraderes til en løsning som tilfredsstiller gjeldende krav. Dersom forholdet ikke følges opp, kan det over tid oppstå fuktskader i konstruksjonen. - Bad kjeller - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Badet er opplyst rehabilitert rundt år 2000 med våtromsbelegg på gulv. Sluket ble ikke besiktiget grunnet plassering av dusjkabinett. Løsningen har høy alder, noe som gir økt usikkerhet knyttet til tilstanden. Belegget har utette skjøter i hjørner og fremstår med enkel utførelse, tilsynelatende som egeninnsats. Uten fuktsikring mot vegger og terskel. Våtromsfunksjonen ivaretas av baderomskabinett. Det må foretas utbedring for å unngå fuktskader i konstruksjonen. Det må foretas lokale tiltak for å utbedre utettheter på våtrommet. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Utette skjøter og høy alder samt manglende fuktsikring mot vegger/terskel gir økt risiko for fuktinntrenging. Oppgradering av badet med nytt tettesjikt anses påkrevet. Dusjkabinett reduserer vannpåvirkningen på gulvet. Kostnadsestimat for nytt tettesjikt medtatt under overflater gulv. - Bad kjeller - Sanitærutstyr og innredning | Sanitærutstyret (toalett, servant og dusjkabinett) fremstår som eldre og fremstår å være fra byggeåret. Utstyret har nådd eller overskredet forventet levetid, og utskifting må påregnes. Det anbefales å vurdere utskifting av sanitærutstyret ved neste rehabilitering, da utstyret har overskredet forventet levetid. Videre bruk kan medføre økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer eller andre skader. - Bad kjeller - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rommet har kun naturlig ventilasjon, og tilluft skjer via åpen dør. Det mangler tilluftsventilering, for eksempel spalte eller ventil ved dør, noe som kan påvirke luftutskiftningen i rommet. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. Manglende tilluftsventilering kan føre til utilstrekkelig luftutskiftning, økt fuktbelastning og risiko for fuktskader på overflater og konstruksjoner. - Bad kjeller - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Rommet fremstår med enkel utførelse, hvor våtromsfunksjonen i brukssituasjonen i hovedsak ivaretas av dusjkabinett. Gulv- og veggflater er derfor i begrenset grad utsatt for direkte vannpåvirkning ved normal bruk. Lekkasjesikringen er ikke ivaretatt mot vegger eller ved terskel. Det ble ikke registrert synlige tegn til lekkasjer, fuktskader eller unormale fuktverdier ved befaringstidspunktet. Tilstanden er vurdert ut fra visuelle observasjoner og fuktmålinger, uten destruktive inngrep. Levetidsbetraktninger for våtrom kommer ikke til anvendelse. Dusjkabinett som ivaretar våtromsfunksjonen i brukssituasjon. Det ble ikke registrert tegn til fukt eller lekkasjer ved befaringen. Det anbefales å følge med på tilstanden for å oppdage eventuelle endringer tidlig. Ved fremtidig oppgradering bør våtrommet oppgraderes til en løsning som tilfredsstiller gjeldende krav, for å redusere risiko for fuktskader og sikre varig beskyttelse av tilstøtende konstruksjoner. - Vaskerom kjeller - Overflater vegger og himling | Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Det er uegnede materialer i våtsoner. Vegger med malt mur. Løsningen har ikke dokumentert tettesjikt og tilfredsstiller ikke dagens krav til våtrom, noe som medfører økt risiko for fuktskader i overflater. Det er registrert noe malingsavskalling på vegger, og det ble målt noe forhøyet fuktighet ved kontroll med fuktmåler. Overflater må utbedres eller skiftes. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Veggene bør oppgraderes til en løsning med dokumentert og godkjent tettesjikt for å redusere risikoen for fuktinntrenging og påfølgende skader i overflater og tilstøtende konstruksjoner. Manglende tettesjikt medfører økt fare for fuktskader, som kan føre til kostbare utbedringer og redusert levetid på konstruksjonen. Forhøyet fuktighet kan medføre videre nedbrytning av overflater og økt risiko for fukt- og muggsoppdannelse. Videre oppfølging og tiltak bør vurderes dersom forholdet utvikler seg. - Vaskerom kjeller - Overflater gulv | Det er uegnede materialer i våtsoner. Betonggulv med 2-komponent gulvmaling. Løsningen anses normalt ikke som et dokumentert tettesjikt for våtrom etter dagens anbefalinger, og gir derfor økt usikkerhet knyttet til fuktsikring sammenlignet med dagens krav. Uten membran/tettesjikt er det høy risiko for at vann trenger gjennom konstruksjonene og kan medføre fuktskader. Løsningen gir økt risiko for fuktinntrenging sammenlignet med dagens krav til tettesjikt. Oppgradering til gulv med godkjent tettesjikt bør vurderes ved fremtidig renovering for å redusere risikoen for fuktskader i konstruksjonen. - Vaskerom kjeller - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Forventet levetid for våtrom er overskredet. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca. 20 år, avhengig av bruken. Gulvsluket er 48 år gammelt. Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år. Gulvet har epoksymaling på betong, og veggene er av malt mur. Løsningen har ikke dokumentert tettesjikt og tilfredsstiller ikke dagens krav til våtrom. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Løsningen gir økt risiko for fuktinntrenging sammenlignet med dagens krav til tettesjikt. Oppgradering til gulv med godkjent tettesjikt bør vurderes ved fremtidig renovering for å redusere risikoen for fuktskader i konstruksjonen. Manglende dokumentasjon på tettesjikt medfører usikkerhet om utførelsen, noe som øker risikoen for skjulte skader og redusert levetid på våtrommet. - Vaskerom kjeller - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rom med kun naturlig ventilasjon. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Tilluftsspalte under dørblad anbefales for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Manglende ventilasjon kan føre til økt fuktbelastning og risiko for fuktskader og dårlig inneklima. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Forstøtningsmurer | Forstøtningsmurer er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Forstøtningsmurene var snødekket ved befaringen, og det var derfor ikke mulig å gjennomføre en nærmere vurdering av tilstanden. Det bør foretas nærmere undersøkelser av forstøtningsmurer når de er snøfri. Ytterligere kontroll bør utføres når terrenget og konstruksjonene er snøfrie for å avdekke eventuelle skader eller behov for utbedringer. Begrenset vurderingsgrunnlag gir økt risiko for at skader eller svakheter ikke oppdages, noe som kan føre til uforutsette kostnader eller sikkerhetsrisiko. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Terrengforhold | Tomten er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Terrengforholdene lot seg ikke vurdere nærmere da tomten var dekket av snø på befaringstidspunktet, og de faktiske forholdene kunne derfor ikke registreres. Det bør foretas nærmere undersøkelser av tomta når den er snøfri. Det bør foretas ny kontroll av terrengforholdene når tomten er snøfri, for å avdekke eventuelle avvik som kan medføre risiko for feil fallforhold og økt fuktbelastning mot bygningen. - Bad 1. etasje - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. Installasjoner med beliggenhet mot yttervegg og innervegg med kanalplater. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Kapasitansmålinger ved gulv og vegger uten indikasjoner av forhøyede fuktverdier. TGIU gitt ut ifra manglende mulighet for hulltaking. Hulltaking bør gjennomføres dersom det senere oppstår symptomer på fukt eller skade, for å avklare tilstanden i konstruksjonen. Konsekvensen av at hulltaking ikke er mulig, er at det er økt usikkerhet rundt eventuelle skjulte skader i veggkonstruksjonen, selv om det per i dag ikke er indikasjoner på fuktproblematikk. - Vaskerom kjeller - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. Installasjoner med beliggenhet mot vegger i murverk. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med kalk- og saltutslag som for rom under terreng. TGIU gitt ut ifra manglende mulighet for hulltaking. Det anbefales å følge med på eventuelle endringer i kalk- og saltutslag, samt utføre jevnlige visuelle kontroller for å avdekke fuktproblemer på et tidlig stadium. Konsekvensen av manglende mulighet for hulltaking er at det er økt usikkerhet rundt tilstanden bak veggen, noe som kan medføre risiko for skjulte fuktskader som ikke oppdages før de gir større konsekvenser for konstruksjonen. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er manglende rekkverk/annen sikring på forstøtningsmurer som krever dette utifra dagens krav. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Trapp fra terrasse mangler rekkverk og håndløper, og fallhøyden gjør at dette vurderes som et avvik som bør utbedres. Rekkverket ved terrasse er for lavt (krav ved byggeår: 0,9 m, dagens krav: 1,0 m). Åpne opptrinn og avstand mellom rekkverkspiler på over 10 cm er ikke i henhold til dagens forskrift. Det er store åpninger mellom trinnene i innvendig trapp, som overstiger kravet om maks 10 cm. Det mangler håndløper på vegg i innvendig trapp. Forstøtningsmurer mangler rekkverk. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Håndløper på innvendig trapp må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Det bør monteres rekkverk og håndløper på utvendig trapp for å redusere risikoen for fallulykker. Terrasserekkverk bør heves til dagens krav for å ivareta personsikkerheten og redusere risiko for fall. Åpninger mellom rekkverksspiler og mellom trinn bør reduseres til maks 10 cm for å hindre at barn kan falle gjennom eller sette seg fast. Manglende håndløper på vegg i innvendig trapp bør utbedres for å sikre trygg bruk og redusere risiko for fall. Rekkverk er påkrevd på støttemurer med en høydeforskjell på mer enn 0,5 meter der det er fare for fall, særlig ved gangarealer eller lekeområder. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Oppvarming i boligen skjer med luft/luft varmepumpe montert i stue i 1. etasje. Elektriske stråleovner benyttes på bad i 1. etasje, bad i kjeller og vaskerom i kjeller. I tillegg er det peisovn i stue i 1. etasje og vedovn i gang i kjeller. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Anmerkninger på eiendommen ved tilsyn og feiing utført av Midt- Hedmark brannvesen datert 06.11.23 er utbedret.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 15.000 - 20.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. I Følge takstrapport bør dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Opplyst etablert felles kum med nabo i Tybassvegen 5 hvor begge eiendommene har utvendige stoppekraner for vannet. Kum er plassert på adresse Tybassvegen 5. Selger opplyser at nabo har lagt vann, kloakk og el i samme grøft og at det ble gitt aksept fra Trysil kommune da dette ble gjort. Kommunen har også i etter vært og peilet hvor naboens vannledning går.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 7 950,40 - Avløp: kr 4 875,- - Renovasjon: kr 4 120,- - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 2 356,- Totalt: kr 19 885,40 Årsprognose for 2026 er kr 21 585,55. Dette inkluderer eiendomsskatt på kr 2 895,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 31.12.2025 viste et forbruk på 61 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Ildfaste steiner i peisovn i 1. etasje skiftet. Ny vedovn i kjelleretasje. 2022: - Utvendig overflatebehandling av boligen. - Utvendig kledning på garasje og lekestue ble overflatebehandlet. - Byttet kraner og noen koblinger på vaskerom i underetasje (utført av Løken VVS). 2021: - Glasset i tre store stuevinduer ble skiftet til 3-lags glass. - Overflatebehandling av stue og et soverom. Nytt laminatgulv i stue og et soverom. 2020: - Installert luft/luft varmepumpe (utført av Trysil varmepumpeteknikk). - Drivhus på 2,0 x 2,4 m, i tilknytning platting. 2019: - Malt gulv i vaskerom med 2-komponent maling. Ny vaskekum og varmtvannsbereder. 2017: - Bygget skjul for søppeldunker. - Montert automatisk avleser av strømforbruk (utført av Eidsiva nett). 2016: - Takoverbygg på fasade mot øst ble etablert. - Etablert platting på bakken med 3 levegger. 2015: - Nytt gulvbelegg og baderomsplater på badet i 1. etasje (gulvbelegg utført av Trysil Byggservice). 2010: - Felles kum med nabo for tilkobling til kommunalt VA-anlegg ble etablert. 2000: - Gulvet på WC/bad i kjeller ble oppbygget med vannfaste gulvsponplater og gulvbelegg.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Ved kartsider fra NGU er det angitt at eiendommen ligger i et område med ukjent eller moderat til lav radonaktivitet. Det er ukjent om det er foretatt radonmålinger.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 17 529,40
• Eiendomsskatt: kr 2 356
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.