Børrudvegen 215

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 174 m²
BRA-i: 114 m²
BRA-e: 60 m²
TBA: 43 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i inntilbygget dobbel garasje og på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 226 m² på eiet tomt.

Eiendommen er forholdsvis flat, med svakt skrånende terreng vestover. Tomten er opparbeidet med gressplen, prydbusker og bed. Det er gruset innkjørsel og gårdsplass i front av garasjen, med kantbegrensning av små rundstokker. Stedvis er det synlig berg i dagen.

Byggeår

1967

Innhold

Enebolig over to plan (kjeller og 1. etasje) består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, to soverom, bad, vaskerom og tre boder. Eiendommen har veranda på 16 m², markterrasse på 13 m², platting ved inngangspartiet på 8 m² og uteplass i kjelleretasjen på 6 m². Eiendommen har også en dobbel garasje på 40 m² og uinnredet kjellerrom på 20 m².   De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene.   Det foreligger godkjente byggetegninger som avviker fra dagens bruk. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Denne eneboligen presenterer en gjennomtenkt og praktisk planløsning med alle hovedfunksjoner samlet på ett plan. Boligen ble betydelig påbygd i 2017 med en ny, funksjonell entré, boder og en romslig, dobbel garasje, noe som gir en moderne og funksjonell ankomst. Hjemmet er jevnlig vedlikeholdt med blant annet nyere vinduer og varmepumpe, og tilbyr en effektiv og lettstelt hverdag. Entré: Inngangspartiet fra 2017 ønsker velkommen inn i en funksjonell entré. Fra entreen er det direkte tilgang til to praktiske boder og videre inn i boligens hoveddel. Rommet har formpressede dører som er gjennomgående for tilbygget. Stue: Stuen er et romslig oppholdsrom med plass til både salong og spisestue. En vedovn gir supplerende varme, og en luft-til-luft varmepumpe fra 2023 sørger for effektiv oppvarming. Store vindusflater, hvorav flere ble skiftet i 2015, gir godt med lys. Deler av rommet har brystning med malt panel. Fra stuen er det utgang til en veranda. Veranda: Fra stuen er det utgang til en veranda på 16 m². Herfra er det utsikt over nærområdet. Kjøkken: Kjøkkenet har en innredning med profilerte, hvite fronter og et overskap med glassfelt. Benkeplaten er i laminat, og det er flislagt mellom benk og overskap. Rommet har nisje for stekeovn og oppvaskmaskin, samt kjøkkenventilator med avtrekk ut. Et vindu fra 2015 gir godt arbeidslys, og det er plass til en spiseplass i rommet. To soverom: Boligen inneholder to soverom, begge plassert i hovedetasjen. Begge rommene fikk nye vinduer i 2015, som bidrar til god isolasjon. Bad: Badet ble etablert rundt 1995 og har vinylbelegg på gulv og våtromstapet på veggene. Rommet er innredet med dusjkabinett, toalett og en servant nedfelt i baderomsinnredning. Oppvarming skjer med panelovn, og det er mekanisk avtrekk via vifte i yttervegg. Vaskerom: Et separat vaskerom, ombygd fra et tidligere bad, er utstyrt med utslagsvask og opplegg for vaskemaskin. Rommet har mekanisk avtrekk og malt betonggulv med sluk. Overflater: Gulv: Overflater av laminat og belegg. Vegger: Hovedsakelig malte flater, MDF-plater og malt panel. Himling: Malte, slette plater og himlingsplater. Lagring: Boligen har gode lagringsmuligheter. I tilknytning til entreen er det to praktiske boder. I tillegg er det et rom som tidligere var vaskerom, som nå benyttes som bod med sluk. I kjelleren er det et uinnredet kjellerrom på 20 m². Eiendommen har en stor, tilbygget garasje på 40 m² fra 2017. Garasjen har elektrisk leddport og et enkelt lagringsgulv i deler av takkonstruksjonen for lettere gjenstander. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 29.10.2025. Bygning: Enebolig oppført i 1967. Byggegrunnen er ukjent, men boligen er fundamentert direkte på fjell. Boligen har betonggrunnmur med faststøpt Ytong på innsiden av kjellerrommet, og en støpt betongringmur i krypkjelleren. Gulv i kjellerrommet er av betong, og vegger og himling består av betong/murverk. Ytterveggene er oppført i bindingsverkskonstruksjon fra byggeåret, utvendig kledd med stående bordkledning. Fasaden ved verandaen er spekkmurt tegl. Etasjeskillet mellom kjeller/krypkjeller og hovedetasje er av betongdekke. Ny drenering ble etablert i front av garasje og frem til stueveranda mot vest i 2017, utført som egeninnsats. Det er ikke etablert drenering langs nordsiden eller fra verandatrapp mot nordre gavlvegg. Bygningen er ikke oppført med radonsperre. Tak: Taktekkingen er av betongtakstein. Taksteinen på den opprinnelige delen ble skiftet i 1986. Takkonstruksjonen på den opprinnelige delen består av plassbygde sperrer/takstoler med varierende utforming, med sperredimensjon på 63 mm x 120 mm. Tilbygget fra 2017 har prefabrikkerte W-takstoler i tre. Takrenner, nedløp og beslag er utført i lakkert metall. Pipe/Ildsted: Boligen har murt teglsteinspipe med sotluke i kjeller. Det er en vedovn plassert i stuen. Vinduer: Boligen har vinduer fra 2015 på begge soverom, kjøkken og deler av stuen. Vinduet på badet og fastkarmvinduene i stuen er fra byggeåret, men glasset ble skiftet i 1991 og 2000. Vinduet på vaskerommet er et dobbeltvindu fra byggeåret. Kjellervinduene er originale fra byggeåret og har enkle glass. Dører: Hovedytterdøren er en hvitmalt/lakkert dør med glassfelt fra 2017. Verandadøren er i teak og kjellerdøren er en malt fyllingsdør, begge fra byggeåret. Innvendig har boligen finérdører fra byggeåret og formpressede dører fra 2017 i tilbygget. Trapper/adkomst: Det er en trapp/platting på 8m² ved inngangspartiet. Det er en kjellernedgang med forstøtningsmurer på begge sider, og en verandatrapp mot nordre gavlvegg. Balkong/terrasse: Eiendommen har en stueveranda på 16m² med trykkimpregnert spaltegulv over et utkraget betongdekke. Det er også en markterrasse på 13m² med betongheller i tilknytning til inngangspartiet. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber, og utvendige er av plast (PEL). Avløpsrørene består av støpejern og stålrør fra 1967, med enkelte utskiftede deler i plast fra ca. 1995. Avløpsrøret fra sluk i kjeller til utvendig tank er byttet i senere tid av ufaglært. Utvendige avløpsledninger er av ukjent type. Eiendommen har en privat septiktank av betong fra 1967. Varmtvannsberederen på 192 liter er plassert i kjellerrommet. Det er eldre soilsluk i tidligere vaskerom og på vaskerommet, og et plastsluk på badet. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med ventiler i yttervegger og over vinduer. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Badet og vaskerommet har mekanisk avtrekk. Det tidligere vaskerommet har naturlig avtrekk med veggventil. Tekniske detaljer: Oppvarming består av en luft-til-luft varmepumpe installert i stuen i 2025, i tillegg til elektrisk oppvarming og en peisovn i stuen. Boligen er utstyrt med flere røykvarslere i 1. etasje og en brannslukker fra 2022. En tidligere nedgravd oljetank ble fjernet i 2017. Garasje: Garasje på 40m², tilbygget boligen i 2017. Bygningen har støpt betongdekke på grunn med kantforhøyning av lettbetongblokker. Veggkonstruksjonen er i uisolert 4" bindingsverk, utvendig kledd med tømmermannspanel. Takkonstruksjonen er et saltak med prefabrikkerte W-takstoler. Innvendige vegger og himling er uten kledning, bortsett fra deleveggen mot boligen som er kledd med to lag gipsplater. Deler av takstolene har et enkelt gulv for lagring. Garasjen har en bred leddport med elektrisk portåpner. Elektrisk anlegg: Det elektriske anlegget er opprinnelig fra byggeåret, med fornyelser i forbindelse med tilbygg i 2017. Sikringsskap med eldre skrusikringer og én nyere automatsikring. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Det elektriske anlegget er 58 år gammelt, og selv om det ikke er registrert konkrete avvik, kan det være fornuftig å få gjennomført en helhetlig vurdering eller en utvidet el-kontroll av anlegget, utført av autorisert elektroforetak. Dette for å sikre at anlegget fortsatt er i forskriftsmessig stand og tilpasset dagens bruk. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1967 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ja Elvia gjennomført kontroll, men kontrollen er eldre enn fem år. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Kursfortegnelse i sikringskap samsvarer ikke med antall sikringer. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket på den opprinnelige delen av boligen, men dette var ikke et krav på byggemeldingstidspunktet. TG3 er gitt med tanke på at tilbygget fra 2017 hadde krav om snøfangere. Takrennenedløpet i hjørnet mot sørøst har skader/bulk etter sammenstøt med gravemaskin. Nedløpet fungerer, men har redusert visuell kvalitet. Takvann ledes vekk fra grunnmuren via rør over terreng og bergformasjon. I hjørnet mot sørøst er det gravd ned et rør fylt med stein hvor takvann ledes til. Ytterligere videreføring er ikke opplyst. Dersom det ikke er noen videreføring, vil takvann kunne bli liggende inntil grunnmuren. Det bør monteres snøfangere på tilbygget fra 2017 for å oppfylle gjeldende krav og redusere risiko for snøras fra taket, noe som kan føre til personskade eller skade på eiendom. Skadet takrennenedløp i hjørnet mot sørøst bør skiftes ut for å forbedre den visuelle kvaliteten og sikre funksjon over tid. Det bør undersøkes om det er tilstrekkelig bortledning av takvann fra grunnmuren i hjørnet mot sørøst. Dersom det ikke er tilfredsstillende videreføring, bør tiltak iverksettes for å lede vannet bort fra grunnmuren for å unngå forhøyet fuktbelastning og risiko for fuktskader på bygningskonstruksjonen. - Utvendig - Kjellervinduer | Kjellervinduer med råteskader bør skiftes ut for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risikoen for fukt- og råteskader i tilstøtende bygningsdeler. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det føre til økte vedlikeholdskostnader og redusert energieffektivitet. - Innvendig - Krypkjeller | Krypkjelleren mangler fuktsperre/plast på grunnen, og det er fjell i dagen hvor det stedvis observeres vann i fjellformasjonen samt dråpedannelser på undersiden av betongdekket. Gjenværende forskalingsbord på murverk viser forhøyede fuktverdier, og det er registrert råteskader i treverk og organisk materiale som er lagret i krypkjelleren. Ventileringen av krypkjelleren er mangelfull/utilstrekkelig. Boligen er fundamentert direkte på fjell, og vanninntrengningen skyldes tilsig gjennom sprekker og porer i fjellgrunnen. Dette er vanlig i bygg oppført på bart fjell, der vann kan følge fjellformasjoner og trenge inn ved nedbør og snøsmelting. Krypkjelleren har støpt betongringmur og betongdekke som etasjeskiller. Manglende fuktsperre og dårlig ventilasjon bidrar til forhøyet fuktbelastning, kondensdannelse og risiko for lukt- og forringelse av byggets bæreevne over tid. Det bør etableres fuktsperre på bakken og forbedret ventilasjon i krypkjelleren for å redusere fuktbelastning, kondensdannelse og risiko for forhøyet luftfuktighet som over tid kan medføre lukt og overflateutfellinger på murverk. Videre bør overflatevann ledes bort fra bygningen gjennom terrengtilpasning, drenerende masser eller eventuelt lokal drensrenne. Full tetting mot fjell vurderes som vanskelig å oppnå, men tiltakene vil samlet bidra til å redusere fukttilførselen betydelig. For å stabilisere fuktforholdene kan installasjon av avfukter vurderes som et støttetiltak, særlig i perioder med høy luftfuktighet. Dersom tiltak ikke gjennomføres, må det påregnes fortsatt fuktinntrengning, kondensproblematikk og økt risiko for lukt og korrosjon i metallkomponenter over tid. Kostnadsestimat er vanskelig å fastsette nøyaktig, da nødvendige tiltak avhenger av omfanget av vanninntrengningen og hvilke løsninger som velges. Tilgangsforhold, fjellformasjoner og behov for tilpasning av ventilasjon eller fuktsperre vil i stor grad påvirke kostnadene. - Tekniske installasjoner - Branntekniske forhold | Ingen røykvarsler påvist i kjellerrom. Det skal være minst én røykvarsler per etasje med rom for varig opphold eller tekniske installasjoner som kan utgjøre brannrisiko - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det er ut fra observasjoner i krypkjeller konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt eller svært begrenset effekt på nord- og vestsiden av boligen. Eier har opplyst at det ikke er etablert drenering eller tettesjikt på disse sidene. Utvendig tetting/fuktsikring av grunnmuren er avsluttet under utvendig terreng langs gavlvegg mot sør. Klemlist på fuktsikring/grunnmursplast er stedvis mangelfullt festet og ligger ikke tett mot grunnmuren. Dette kan medføre at vann, skitt og insekter trenger inn bak plasten, noe som reduserer effekten av fuktsikringen. Det bør etableres ny drenering og utvendig fuktsikring på nord- og vestsiden av boligen, samt sørge for at tetting/fuktsikring av grunnmuren føres til over terrengnivå langs gavlvegg mot sør. Konsekvensen av manglende eller utilstrekkelig drenering og fuktsikring er økt risiko for fuktinntrengning i kjeller og krypkjeller, noe som kan føre til skader på konstruksjonen og begrenset bruk av kjeller. Klemlisten bør ettergås og festes på nytt slik at den ligger tett mot veggen og danner en jevn avslutning over terrengnivå. Kostnadsestimat for etablering av ny drenering og utvendig fuktsikring er vanskelig å angi med sikkerhet, da dette avhenger av valgt utbedringsmetode, terrengforhold og omfanget av eventuelle fjellarbeider. Ved tiltak på fjellgrunn er det usikkerhet knyttet til hvor effektivt drenering og fuktsikring kan etableres. Det anbefales derfor å innhente faglig vurdering og pristilbud fra entreprenør med erfaring fra tilsvarende grunnforhold. - Tomteforhold - Forstøtningsmurer | Åpninger i forstøtningsmurer mangler sikring da høyde over terreng er over 50 cm. Det bør monteres rekkverk eller annen forsvarlig sikring på forstøtningsmurene der høyden over terreng overstiger 50 cm, for å redusere risikoen for fallskader. Åpninger må utbedres slik at de tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav, for å ivareta personsikkerheten, spesielt for barn. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er noe hellende terreng/plen mot bygningskroppen langs gavlveggen mot sør, noe som kan medføre økt risiko for vanninntrenging mot grunnmuren. Terrenget bør justeres slik at det får tilstrekkelig fall bort fra bygningen for å lede overflatevann vekk fra muren. Dersom dette ikke utbedres, er det økt risiko for fuktinntrengning og skader på bygningskonstruksjonen, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og dårligere inneklima. - Annet rom med sluk/bod - Overflater vegger og himling | Det er ikke påvist membran på veggene i våtsonen ved servant. Dette medfører økt risiko for fuktskader over tid, da veggene ikke er tilstrekkelig beskyttet mot vannpåvirkning. Det bør etableres membran på veggene i våtsonen ved servant for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot vannpåvirkning. Manglende membran medfører økt risiko for fuktskader, som igjen kan føre til råte, soppdannelse og kostbare utbedringer over tid. - Annet rom med sluk/bod - Overflater Gulv | Gulvet mangler membran/tettesjikt, noe som medfører økt risiko for fuktskader i våtsonen. Det bør etableres godkjent membran eller vanntett sjikt på gulvet for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i våtsonen. Manglende membran medfører økt risiko for fuktskader i underliggende konstruksjoner, noe som kan føre til kostbare reparasjoner og redusert levetid på bygget. - Annet rom med sluk/bod - Sluk, membran og tettesjikt | Våtrommet fremstår som opprinnelig fra byggeåret (1967) og er oppført etter datidens byggeskikk. Det ble ikke observert synlige tegn til membran, tettesjikt eller mansjetter i gulv eller vegger, da slike løsninger normalt ikke ble benyttet på den tiden. Fuktsikringen er derfor ikke i samsvar med dagens krav og standarder for våtrom. Overflater og konstruksjon har overskredet forventet levetid, og oppgradering eller full rehabilitering må påregnes for å oppnå forskriftsmessig fuktsikring og funksjon. Det bør etableres tilfredsstillende membran og tettesjikt på våtrommet, samt utskifting av eldre sluk. Konsekvensen av manglende membran og gammelt sluk er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner, noe som kan medføre omfattende reparasjonsbehov og kostnader. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Gulvbelegget fungerer som tettesjikt i rommet, men det er registrert oppsprukket sveis/skjøt. Dette medfører at tettesjiktet ikke fungerer som tiltenkt. Punktet må sees i sammenheng med «Overflater gulv». På grunn av korte vannledninger til dusjkabinettet har sluket en svært trang og lite tilgjengelig adkomst for rengjøring og inspeksjon. Fare for brudd på vannledninger ved fremskyvning av kabinett. Våtrommets membran/tettesjikt må utbedres evt. skiftes for å hindre vannlekkasjer og fuktskader i konstruksjonen, samt sikre at tettesjiktet fungerer som tiltenkt. Tilgang til sluk bør forbedres, for eksempel ved at rørlegger eller annen fagperson forlenger vannrør/tilkoblinger slik at inspeksjon og rengjøring kan utføres på en forsvarlig måte. Dette vil redusere risikoen for tette sluk og påfølgende vannskader. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fukt- og vannskader, samt kostbare reparasjoner på sikt. - Vaskerom - Overflater Gulv | Gulvet mangler membran/tettesjikt, noe som medfører økt risiko for fuktskader i våtsonen. Det bør etableres godkjent membran eller tettesjikt på gulvet for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fukt. Manglende membran medfører økt risiko for fuktskader i konstruksjonen, noe som kan føre til kostbare reparasjoner og redusert levetid på bygget. - Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Våtrommet fremstår som opprinnelig fra byggeåret (1967) og er oppført etter datidens byggeskikk. Det ble ikke observert synlige tegn til membran, tettesjikt eller mansjetter i gulv eller vegger, da slike løsninger normalt ikke ble benyttet på den tiden. Fuktsikringen er derfor ikke i samsvar med dagens krav og standarder for våtrom. Overflater og konstruksjon har overskredet forventet levetid, og oppgradering eller full rehabilitering må påregnes for å oppnå forskriftsmessig fuktsikring og funksjon. Det bør etableres tilfredsstillende membran og tettesjikt på våtrommet, samt foretas utskifting av eldre sluk. Konsekvensen av manglende membran og gammelt sluk er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner, noe som kan medføre omfattende reparasjonsbehov og kostnader. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Det anbefales å overvåke takets tilstand jevnlig og vurdere nærmere inspeksjon av taket utført av fagperson under sikre forhold, da mer enn halvparten av forventet brukstid for både taktekking og undertak er passert. Konsekvensen av å ikke følge opp kan være at eventuelle skader eller svakheter ikke oppdages i tide, noe som kan føre til vannlekkasjer og påfølgende skader på bygningens konstruksjon. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting bak utvendig kledning på opprinnelig del av boligen mot grunnmur. På grunn av opphøyd verandagulv over betongdekke har det ikke vært mulig å kontrollere om det er luftespalter på teglfasaden. Årsaken er at tilkomsten er hindret av konstruksjonen. Det bør etableres tilfredsstillende lufting bak utvendig kledning mot grunnmur for å sikre god uttørking av konstruksjonen. Manglende eller utilstrekkelig lufting kan føre til oppfukting, redusert levetid på kledningen og økt risiko for fukt- og råteskader i veggkonstruksjonen. Det anbefales også å undersøke om det er luftespalter på teglfasaden når tilkomst blir mulig, for å avklare eventuell risiko for fuktskader bak denne delen av fasaden. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Deler av takkonstruksjonen mangler trykkstaver/avstivende sverter på taksperrene. Det er ukjent om disse eventuelt er fjernet etter oppføringsåret. Taksperrene har en dimensjon på 63 mm x 120 mm, med senteravstand på ca 100 cm og et spenn på 268 cm på områder uten avstivning. Dette vurderes som spinkelt med tanke på tungt taktekke, som takstein. Det anbefales å få utført en vurdering av takkonstruksjonens bæreevne, samt montere nødvendige avstivninger/trykkstaver der dette mangler. Tiltaket vil bedre stivhet og redusere risiko for deformasjoner i takkonstruksjonen. Manglende avstivning og relativt spinkel dimensjon på taksperrene medfører redusert stivhet og bæreevne i takkonstruksjonen, særlig ved tungt taktekke. Dette kan over tid føre til nedbøyning, deformasjon eller forskyvninger i konstruksjonen. - Utvendig - Vinduer | Vinduer fra byggeåret har nådd en alder hvor utskiftning bør vurderes, da slitasje og redusert funksjonalitet kan forventes. Utskiftning av vinduer fra byggeåret bør vurderes for å unngå økt risiko for varmetap, trekk, og eventuelle fuktskader som følge av redusert funksjonalitet og slitasje. - Utvendig - Veranda- og kjellerdør | Kjeller- og verandadørene fra byggeåret tar i terskelen/karm og tetter dårlig mot karmen. Kjeller- og verandadørene bør justeres eller eventuelt skiftes for å sikre tett lukking mot karm og terskel, slik at kald trekk og varmetap unngås. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Rekkverkshøyden bør økes for å redusere risikoen for fallulykker og personskader. Oppkanten til døren bør forhøyes for å hindre vanninntrenging og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Innvendig - Radon | Det bør gjennomføres radonmåling for å avdekke eventuelle forhøyede radonnivåer. Manglende radonmåling og fravær av radonsperre medfører usikkerhet om innemiljøet, og det kan være helserisiko knyttet til forhøyede radonverdier. - Innvendig - Pipe og ildsted | Sotluken i kjelleren har skader på hengselet, noe som medfører at lukking kan være noe problematisk. Sotluken bør utbedres eller byttes for å sikre korrekt lukking og forhindre at sot og røyk lekker ut i kjellerrommet. Dersom dette ikke utbedres, kan det medføre økt risiko for brannspredning og dårligere luftkvalitet. - Innvendig - Rom Under Terreng | Kjelleren har begrenset ventilasjon/luftgjennomstrømning. Det er observert fuktskjolder på overflaten mot krypkjeller, noe som indikerer en viss fuktvandring i murverk. Det bør etableres bedre ventilasjon eller luftgjennomstrømning i kjelleren for å redusere risikoen for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Begrenset ventilering kan føre til opphopning av fukt, som igjen kan skade konstruksjonen over tid. Overflater med fuktskjolder bør følges opp for å avdekke eventuell aktiv fukt. Ved vedvarende fuktighet bør det gjennomføres nærmere undersøkelser for å kartlegge årsak og eventuelt vurdere drenering, tetting eller annen fuktsikringstiltak mot grunnmur og krypkjeller. - Innvendig - Innvendige dører | Dørbladene fra byggeåret (kjøkken og bad) har skader og hull. I tillegg tar flere av dørene, både nye og gamle, i karmene. Lokal utbedring eller utskifting av skadede dørblader bør vurderes for å opprettholde funksjon og estetikk. Justering av dører som tar i karm anbefales for å unngå økt slitasje og sikre god brukervennlighet. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til ytterligere skader og redusert levetid på dørene. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Alt røropplegg i krypkjeller er tildekket med gjentapet plast. Det er ukjent om dette er gjort for å isolere åpne rør, men dagens tildekking gjør det ikke mulig å inspisere røropplegget uten å fjerne plasten. Nærmere undersøkelser må påregnes for å få oversikt over tilstand, type og alder på diverse røropplegg. De synlige røroppleggene i kjellerrom, samt innvendige rør på våtrom og kjøkken, består av kobber fra byggeåret. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke tilstand, type og alder på røropplegget i krypkjelleren, da dagens tildekking med plast hindrer inspeksjon. Konsekvensen av manglende oversikt er økt risiko for skjulte skader eller lekkasjer, som kan føre til fuktskader og kostbare utbedringer. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Alt røropplegg i krypkjeller er tildekket med gjentapet plast. Det er ukjent om dette er gjort for å isolere åpne rør, men dagens tildekking gjør det ikke mulig å inspisere røropplegget uten å fjerne plasten. Nærmere undersøkelser må påregnes for å få oversikt over tilstand, type og alder på diverse røropplegg. Det er ikke lokalisert stakemulighet på avløpsrør. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Anlegget bør sjekkes av fagperson. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke tilstand, type og alder på røropplegget, da tildekkingen med plast hindrer inspeksjon. Arbeid utført av ufaglært person bør kontrolleres av autorisert rørlegger for å sikre at installasjonen er forskriftsmessig utført og for å redusere risikoen for lekkasjer eller andre skader. Manglende stakemulighet og høy alder på rørene medfører økt risiko for tilstopping, lekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjonen. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Varmtvannstanken bør vurderes skiftet på grunn av høy alder, da risikoen for lekkasje og funksjonssvikt øker betydelig etter 20 år. Konsekvensen av å ikke bytte tanken er økt fare for vannskader og driftsstans. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | El-anlegg fra byggeår med fornyelser i forbindelse med tilbygg i 2017. Sikringskap med gamle skrusikringer og en automatsikring. Kursfortegnelse i sikringskap samsvarer ikke med antall sikringer. Det elektriske anlegget er 58 år gammelt, og selv om det ikke er registrert konkrete avvik, kan det være fornuftig å få gjennomført en helhetlig vurdering eller en utvidet el-kontroll av anlegget, utført av autorisert elektroforetak. Dette for å sikre at anlegget fortsatt er i forskriftsmessig stand og tilpasset dagens bruk. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert avskalling, puss- og malingsavflassing samt lokale misfarginger på overflaten. Veggen er utført i betong og ligger under utkraget veranda med støpt dekke. Området har begrenset ventilasjon mot krypkjelleren, noe som kan bidra til forhøyet luftfuktighet og kondens på kalde flater. Det er ikke registrert tegn til alvorlige konstruksjonsskader, men overflatebehandlingen har redusert vedheft og funksjon. Veggen vurderes å ha tilfredsstillende bæreevne, men redusert overflatekvalitet. Det anbefales å fjerne løs puss og maling, samt reetablere overflatebehandling med diffusjonsåpen maling egnet for betong. Videre bør ventilasjonen i krypkjelleren forbedres for å redusere fuktnivået, da forhøyet luftfuktighet kan føre til ytterligere avskalling, misfarging og forringelse av overflatebehandlingen. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan skadene utvikle seg og på sikt medføre økt risiko for fuktskader og redusert levetid for konstruksjonen. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Manglende dokumentasjon og utførelse av ufaglært gir usikkerhet om kvalitet og forskriftsmessig utførelse. Det bør innhentes dokumentasjon på utført arbeid, og det anbefales at en fagperson vurderer kvaliteten og forskriftsmessigheten på de utvendige avløpsledningene. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og utførelse av ufaglært er økt risiko for feil, lekkasjer eller mangelfull funksjon, noe som kan føre til skader på eiendommen og kostbare utbedringer. - Tomteforhold - Septiktank | Det bør vurderes utskifting eller grundig kontroll av septiktanken, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Videre bruk av eldre septiktank medfører økt risiko for lekkasjer, forurensning og funksjonssvikt, noe som kan føre til miljøskader og kostbare utbedringer. - Annet rom med sluk/bod - Ventilasjon | Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Manglende tilluftsventilering kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for fuktskader på overflater og konstruksjoner. - Bad - Overflater vegger og himling | Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for membran/tettesjikt er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Bad - Overflater Gulv | Målt fall mot sluk er ca. 5 mm fra både 80 cm ut fra sluk og langs rommets vegger, noe som er mindre enn anbefalt. Deler av gulvet har tilnærmet flatt nivå. Det er i tillegg påvist oppsprukket sveis/skjøt i gulvbelegget midt i rommet. Dette medfører at vann som renner på gulvet i mindre grad ledes effektivt mot sluket, og at fukt kan trenge inn under belegget. Det bør vurderes å utbedre fallforholdene og reparere sprekker i gulvoverflaten for å redusere risikoen for vannansamling og fuktskader i konstruksjonen. Manglende fall og sprekker i gulvet kan føre til at vann ikke ledes effektivt til sluk, noe som øker faren for lekkasjer og skader på omkringliggende bygningsdeler. Oppsprukket belegg og utilstrekkelig fall gir høy risiko for vanninntrengning under gulvbelegg. Dette kan føre til oppfukting av underlaget og tilstøtende konstruksjoner, samt redusert levetid for gulv og tettesjikt. Gulvbelegg/skjøt må utbedres og riktig fall mot sluk (minst 1:50 i våtsoner) bør etableres. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist krakelering av emalje i servanten, samt små fuktmerker i sideveggen på servantinnredningen mot dusjkabinettet. Krakelering i emaljen og fuktmerker i sidevegg vurderes som visuelle avvik, og utbedring er ikke nødvendig med mindre man ønsker å forbedre det estetiske inntrykket. Dersom avvikene utvikler seg, kan det medføre økt risiko for fuktskader og redusert levetid på innredningen. - Bad - Ventilasjon | Det er meget dårlig effekt på viften ved kontroll med papirark. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Avtrekksviften bør kontrolleres og eventuelt utbedres for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Manglende ventilasjon kan føre til fuktskader, dårlig inneklima og økt risiko for muggdannelse. - Vaskerom - Overflater vegger og himling | Veggene er kledd med eldre våtromsplater fra byggeåret (1967). Platene har stedvis hull etter tidligere festemidler/skruer og ligger tett ned mot gulvstøpen. Løsningen er ikke i samsvar med dagens anbefalinger for oppbygging av våtrom, da platene bør ha klaring fra gulv for å hindre oppsug av fukt. Platene vurderes som modne for utskifting, både med tanke på alder og slitasje. Det anbefales utbedring eller full fornyelse av veggflater i forbindelse med rehabilitering, slik at tilfredsstillende fuktsikring oppnås. - Vaskerom - Ventilasjon | Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Manglende tilluft kan føre til dårlig ventilasjon, økt fuktbelastning og risiko for sopp- og fuktskader. - Kjøkken - Overflater og innredning | Benkeplaten har skader i endeskjøten ved oppvaskkummen. Innredningen har aldersrelatert slitasje som er forventet ut fra alder, blant annet noe slark i hengsler og bruksspor på fronter og benkeplate. Det er registrert fuktrelaterte skader i nedkant av skapdører ved oppvaskkum, som følge av vannsøl eller høy fuktbelastning over tid. Skadene fremstår som misfarging og svelling i overflatematerialet Levetiden vurderes som begrenset, og utskifting kan bli nødvendig ved behov for modernisering eller oppgradering. Det bør vurderes utbedring eller utskifting av benkeplate og slitte deler av innredningen for å forhindre ytterligere skader og sikre funksjonalitet. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå økt risiko for fuktskader og redusert brukskvalitet. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft tilbygg | Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser dersom det oppstår mistanke om feil eller skader. Konsekvensen av at takkonstruksjonen er gjenbygget, er at skjulte feil eller mangler ikke kan avdekkes uten inngrep, noe som kan medføre økt risiko for uoppdagede skader på sikt. - Tomteforhold - Oljetank | Det er ingen kjente nedgravde oljetanker på eiendommen. Tidligere nedgravd oljetank ble ifølge eier fjernet i forbindelse med dreneringsarbeid i 2017. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Oppvarming med elektrisitet og vedfyring. Det er installert en luft-til-luft varmepumpe og peisovni stuen. For øvrig panelovn på badet og en elektrisk stråleovn på vaskerommet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet privat vannverk og har privat avløpsløsning i form av et septikanlegg. Adkomst til eiendommen er via privat veg. Vedlikeholdsansvar for privat vei, vann og avløp ligger hos eiendommens eier.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.    Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.    Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.   Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.    Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.    Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Forsikringsselskap

Eiendommen er fullverdiforsikret. Premiebeløpet vil kunne variere med andre eieres forsikringsvilkår.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, avløpsavgifter, feiing og slamtømming. Fakturert beløp i 2024: - Avløp kr 275 - Feiing kr 680 - Renovasjon kr 3376 - Slam kr 3125 Sum kr 7456 Årsprognose for 2025 er kr 10741,- pt. Dette inkluderer tømming av septiktank som faktureres annethvert år.

Moderniseringer og påkostninger

Huset er oppført i 1967. Følgende modernisering er gjennomført i senere tid: 1986: Byttet takstein og takrenner samt isolasjon på deler av loft. 1995: Soverom ombygd til bad (tidspunkt er opplyst ca tidspunkt av eier) 2015: Satt inn nye vinduer på begge soverom, kjøkken og stue (bortsett fra store fastkarm stuevinduer mot vest) 2017: Tilbygget entrè, boder og garasje. Arbeid opplyses være utført i kombinasjon av faglært (Emmto AS) og ufaglært egeninnsats. 2017: Gravd ned ny drenering i front av inngangsparti/garasje og frem til veranda mot sør. Drenering opplyses være utført av ufaglært. 

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtakelse, fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Det er ingen utleieforhold knyttet til eiendommen per i dag. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med «middels til lav aktsomhet» for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no. Der hvor et område er klassifisert som «middels til lav aktsomhet» er det beregnet at opp til 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Tiltaksgrense er 100 Bq/m3. Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 7 456
• Eiendomsskatt: kr 3 178
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 794.500,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.