Staibakken 6

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Parkering

Eiendommen har en frittstående dobbelgarasje med innlagt strøm. I tillegg er det gruset oppkjørsel og gårdsplass med plass til 4-5 biler på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 2 489 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på til sammen 2 489,2 m². Tomten ligger i et relativt skrånende terreng, men har etablerte flatere partier ved boligens 1. etasje og sokkeletasje. Uteområdet er opparbeidet med plen og stedbunden vegetasjon. Oppkjørsel og gårdsplass er gruset, med god plass til parkering. Arealet og eiendommens grenser er kun oppmålt, og ikke kontrollert av megler. Grensene for eiendommen er dels nøyaktig oppmålt og dels av lavere nøyaktighet. Kjøper må påregne at arealet er mindre enn hva som er oppgitt dersom deler av tomten er regulert til vei. Eiendommen 12/152 er på ca. 1997,9 m², og er ikke oppmålt, kun skylddelt i 1958. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Eiendommen 12/230 utgjør 491,3 m², og ble utskilt i 1987, som et tilleggsareal.

Byggeår

1958

Innhold

Enebolig over to plan som inneholder: 1. etasje: Vindfang, stue, spisestue, kjøkken, bad, to soverom og bod. Kjeller: Kjellerstue, tre boder og teknisk rom. Overbygget terrasse på 21,6 m² med adkomst fra stuen. Boligen har en utvendig bod på 3 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført en dobbelgarasje på 32 m² og et uthus på 27 m² på eiendommen. Parkerings- og bodareal er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Kjeller er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Nytt inngangsparti og ny utvendig bod er oppført uten at dette er søkt om og uten at eventuell nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen.  I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Enebolig fra 1958 over to plan, med store oppholdsrom og flere ildsteder. Hovedetasjen samler de sosiale sonene, med en delvis åpen løsning mellom stue og spisestue, og utgang til en stor, overbygget og sydvendt terrasse. Boligen har blitt jevnlig vedlikeholdt og oppgradert, blant annet med drenering i 2023 og nytt inngangsparti i 2024, men har samtidig partier med eldre standard og oppgraderingsbehov. Entré og gang: Det overbygde inngangspartiet fra 2024 leder inn i en entré med flislagt gulv. Fra gangen er det adkomst til kjøkken, bad, to soverom og de sosiale sonene i boligen. Stue og spisestue: Stuen og spisestuen utgjør et stort, sammenhengende areal med plass til flere sittegrupper. Stuen ble tilbygget i 1980. Rommet har to ildsteder – en vedovn ved spisestuen og en peis med innsats i stuedelen – som sammen med en luft-til-luft-varmepumpe fra 2022 gir fleksible oppvarmingsmuligheter. Fra stuen er det utgang til terrassen via en skyvedør. Fra spisestuedelen er det åpen trapp ned til en kjellerstue. Terrasse: Den overbygde, sydvendte terrassen ble også tilbygget i 1980, og med takoverbygg i ca. 1990. Et skjermet uterom med god plass til flere sittegrupper, både sofa- og spiseplass. Videre er det direkte nedgang til hagen. Kjøkken: Kjøkkenet er et separat rom med en innredning fra 1991, med fronter i heltre. Benkeplatene i heltre og oppvaskkummen i kompositt er fra 2020. Det er hvite fliser på vegg over benkeflater, noe som gir et enklere renhold. Rommet har plass til et eget spisebord ved vinduet. Det er åpen plass i innredningen til hvitevarer som komfyr, kjøl-/fryseskap og oppvaskmaskin. Deler av pipevanger og murkrager er innkledd eller tildekket, blant annet dels med kjøkkeninnredning, det er dermed gitt tilstandsgrad 3. Se vedlagte tilstandsrapport vedrørende flere avvik. Soverom: Boligens to soverom i første etasje ligger praktisk til ved gangen. Begge rommene er av god størrelse, og har plass til bred seng og romslige garderobeløsninger. I det ene soverommet er det et plassbygget garderobeskap, fra gulv til tak. Bad: Badet er utstyrt med badekar med dusjgarnityr, servant i innredning med overskap, speil og tilhørende belysning, og et gulvmontert toalett. Oppvarming med panelovn. Rommet er av eldre dato og har et oppgraderingsbehov, blant annet knyttet til ventilasjon. Mekanisk ventilasjon på yttervegg, tilluft med åpen dør. Badet er gitt tilstandsgrad 3 grunnet defekt avtrekksvifte og manglende tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Kjeller: En innvendig trapp leder ned til kjelleretasjen. Her finnes en kjellerstue, teknisk rom og flere boder. Kjelleren har også egen utvendig adkomst. Kjellerstue: Kjellerstuen er et ekstra oppholdsrom med åpen peis. Rommet er i dag innredet som stue, men er ikke godkjent for varig opphold da det ikke oppfyller krav til dagslys. Ildsted er gitt tilstandsgrad 3, grunnet manglende ubrennbar plate på gulvet foran den åpne peisen. Overflater: Gulv: Laminat, parkett og fliser. Fliser i vindfang, parkett i kjellerstue. Ubehandlet betonggulv i kjeller, dels med utlagt løst vinylbelegg. Vegger: Trepanel og malt strietapet. Himling: Trepanel. Lagring: Bod i 1. etasje (tidligere avblendet trapperom). I kjelleren er det tre boder og et teknisk rom. Utvendig er det en bod ved inngangspartiet (oppført 2024), et uthus med to boder og en frittstående dobbelgarasje. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 29.04.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1958 med 1. etasje og kjeller. Bygget har gjennomgått flere moderniseringer og tilbygg: Et tilbygg mot syd med stue ble oppført i 1980, og overbygg ved terrasse ble bygget i 1990. Nytt inngangsparti og utvendig bod ble oppført i 2024. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående kledning, uten kjennskap til isolering. Fasadene har ikke etablert lufting bak kledningen. Konstruksjonene er fra byggeårene 1958, 1980 og 2024 (bod). Etasjeskillet mot kjeller og krypkjeller er et trebjelkelag, og det er ukjent om det er isolert. Det er påstøp ved baderommet. Gulvet mot grunn består av støpte kjellergulv med ubehandlet betong, og stedvis er det utlagt løst vinylbelegg. I kjellerstuen er det parkett med ukjent underlag. Vegger i kjellerstue og delvis i en bod er utlektede med trepanel, mens øvrige vegger er behandlede/ubehandlede murvegger. Påforede yttervegger i kjellerstue og i to boder er isolert med isopor. Grunnmurene til den opprinnelige bygningsmassen fra 1958 er utført i sparesteinsbetong, mens grunnmurene i tilbygget fra 1980 er oppført med Lecablokk. Det er ukjent om det er såler under grunnmurene eller frostsikring. Deler av byggegropen har et etablert dreneringssystem fra 2023, men det foreligger ingen dokumentasjon. Det er en krypkjeller under tilbygget mot syd med lav krypehøyde og mangelfull ventilering. Gulvet består av jordmasser uten plast mot grunnen. Tak: Bygningen har en saltakskonstruksjon med kaldtloft, tekket med taksteinsprofilerte metallplater. Tekkingen er opplyst fra 1980, og tekking ved takoverbygget på terrassen er fra 1990. Det er ukjent hva slags undertak, sekundærtekking, taksperrer, isolering og dampsperre som er brukt. Den opprinnelige takkonstruksjonen fra 1958 fremstår å være utført med uklassifisert skurlast og plassbygde taksperrer. Takrenner og nedløp er i metall, fra 1980 og 1990. Isbord er hovedsakelig uten metallbeslag. Det er dels montert snøfangere, og det er montert stigetrinn til pipene. Pipene er helbeslåtte over tak og har regnskjerming. Pipe/Ildsted: Boligen har to piper. Den ene er en innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret med luftekanal, tilknyttet en vedovn i stuen, en åpen peis i kjellerstuen og en takkeovn. Den andre er en innvendig ett-løps elementpipe fra 1980 i tilbygget, tilknyttet en peis med innsats i stuen. Begge piper er helbeslåtte over tak med regnskjerm og har sotluke. Vinduer: Vinduene i boligen er med isolerglass fra 1980 og har luftespalter i overkarmen. Kjelleren har varevinduer fra byggeåret. Dører: Ytterdøren er en laminert dør med glassfelt fra 2020. Det er en 2-fløyet terrassedør med glassfelt fra 2023, og en skyveterrassedør med isolerglass fra 1980. Dører til kjeller og utvendig bod er fra 2024. Innerdørene i 1. etasje har heltre dørblad av ukjent alder, mens dørene i kjelleren har heltre og sponspeil og fremstår å være fra byggeåret. Trapper/adkomst: Det er en innvendig tretrapp med lukkede opptrinn mellom kjeller og 1. etasje. Utvendig ved det overbygde inngangspartiet er det en tretrapp av eldre dato, fundamentert på en støpt grunnmur. Balkong/terrasse: Overbygget terrasse på ca. 21,6m² vendt mot syd, med adkomst fra stue og terreng. Utførelsen er opplyst fra 1990. Gulvet har impregnerte terrassebord og rekkverket er beiset. Terrassen er fundamentert på Lecablokk eller støpte pilarer. Overbygget har malte tresøyler og er tekket med taksteinsprofilerte metallplater, med renne og nedløp i metall. VVS-installasjoner: Eiendommen er tilknyttet privat vannverk. Vanninntaket er av PE-plast med stoppekran, skiftet i 2022. De vannførende rørinstallasjonene er i hovedsak av Cu-rør fra byggeåret. De synlige avløpsrørene er av PVC og soil, mens bunnledningene fremstår å være av soil fra byggeåret. Avløpsanlegget er privat med kummer og spredegrøfter, og det er planlagt utbedringer i løpet av 2026. Varmtvannsberederen er fra 2009, har et volum på 200 liter og er plassert i en teknisk bod med sluk. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. På badet er det mekanisk ventilasjon på yttervegg med tilluft via åpen dør. På kjøkkenet er det en ventilator over komfyrplassen med avkast via yttervegg. Tekniske detaljer: Boligen oppvarmes med en luft/luft varmepumpe i stuen i 1. etasje, installert i 2022. I tillegg er det en vedovn i stuen, en åpen peis i kjellerstuen, en takkeovn i kjelleren, og en peis med innsats i stuen. Uthus: Enkelt uthus fra ca. 1958 med to boder. Bygget er fundamentert på en støpt sparesteinsmur. Gulvet er av betong i det tidligere fjøset og tregulv i boden. Ytterveggene er i bindingsverk med utvendig stående kledning. Dørene er malte tredører. Det er et overbygget inngangsparti/svalgang med beiset rekkverk. Saltaket er tekket med bølgeblikksplater og har ikke renner/nedløp. Dobbelgarasje: Dobbelgarasje fra ca. 1982. Bygget har støpt plate på mark og mursokler under ytterveggene. Ytterveggene er i murt Lecablokk med utvendig pusset utførelse. Det er to vippeporter. Saltaket er tekket med bølgeblikksplater og har ikke renner/nedløp. Garasjen har innlagt strøm. Elektrisk anlegg: Inntak med luftstrekk. 3-fase 230V anlegg med ukjent kapasitet på hovedsikringer. Sikringsskap med automatsikringer og digital måler. Stigerskap med jordfeilautomater. Begge sikringsskap er plassert i bod ved 1.etasje. Hovedsakelig åpent ledningsnett med ujordede kontakter. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1958 Anlegget fremstår som oppgradert etter byggeåret, men det foreligger ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Ingen opplysninger. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Ingen opplysninger om installasjoner etter byggeår. Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Kurser må merkes. Samsvarserklæringer må fremlegges. Opplyst via egenerklæringen at tidligere jordfeil fra 2024 er utbedret. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Enkelte nedløp med noe bulker og frostspreng. Nedløp mot sydvest uten påmontert utkast. Isbord hovedsakelig uten metallbeslag. Dels monterte stigetrinn ved nordre pipeløp. Begge pipebeslag med rustdannelser og avflassinger. Dels montert snøfangere ved vestre takflate over inngangsparti, utførelse kan medføre skjevbelastninger. Det legges til grunn at opprinnelig takflate fra 1958 ikke var underlagt krav om snøfangere etter datidens regelverk. Ved tilbygg oppført i 1980 samt utvidelse av takkonstruksjon i 1990 forelå det krav om snøfangere både med henblikk til takvinkel og til tekkemateriale med glatt overflate. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Stigetrinn for feier må monteres. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Utskiftninger av enkelte nedløpsrør kan vurderes. Påmontering av manglende utkast v/nedløp mot sydvest bør foretas. Manglende stigetrinn ved pipeløp mot nord bør monteres for å sikre trygg og forskriftsmessig adkomst for feier, og dermed redusere risiko for ulykker ved feiing og vedlikehold. Metallbeslag bør ettermonteres på isbord for å beskytte mot fukt og råte. Snøfangere bør monteres på alle takflater for å oppfylle kravene som gjaldt ved byggemeldingstidspunktet for tilbyggene. Selv om det ikke forelå krav om snøfangere på opprinnelig takflate, anbefales dette også etablert. Manglende snøfangere medfører økt risiko for snø- og isras, noe som kan føre til skade på personer, dyr og eiendom. Renner, nedløp og beslag har overskredet forventet levetid og bør vurderes skiftet ut for å unngå lekkasjer og følgeskader på bygningen. Jevnlig kontroll av renner/nedløp anbefales. - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. Pipevanger er ikke synlige. Brannsikring mot gulv foran åpen peis i kjellerstue mangler. Ufagmessig avslutning/utførelse av steinfliser bekledd på pipe/brannmur i 1.etasje. Noe bakfall på røykgassrør mot pipe, gjelder hovedsakelig ildsted i spisestue/1.etasje. Sotluke med rustdannelser. Deler av pipevanger og murkrager er innkledd eller tildekket. Pipevanger i kjøkken er delvis tildekket med innredninger. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Det må monteres ildfast plate under/foran ildsted. Brannsikring mot gulv foran åpen peis i kjellerstue må etableres for å redusere risiko for branntilløp. Ufagmessig avslutning/utførelse av steinfliser på pipe/brannmur i 1. etasje bør utbedres for å sikre forskriftsmessig brannsikring og redusere risiko for spredning av brann. Bakfall på røykgassrør mot pipe, spesielt ved ildsted i spisestue/1. etasje, bør rettes opp for å sikre korrekt trekk og redusere risiko for røykinntrenging. Sotluke med rustdannelser bør kontrolleres og eventuelt skiftes ut for å sikre funksjon og redusere risiko for lekkasje av sot og røyk. Deler av pipevanger og murkrager som er innkledd eller tildekket må frilegges slik at alle nødvendige flater er tilgjengelige for inspeksjon, i henhold til gjeldende forskrifter. Dette er viktig for å kunne avdekke eventuelle skader eller svakheter som kan medføre økt brannrisiko. Pipevanger i kjøkken som er delvis tildekket med innredninger må frilegges for å sikre tilstrekkelig tilsyn og brannsikkerhet. Trevare eller annet brennbart materiale som tildekker murkrager ved teglpiper må fjernes for å oppfylle brannforskriften og redusere risiko for brannspredning. Påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger må fjernes slik at alle pipevanger er tilgjengelige for inspeksjon, i tråd med regelverket for teglpiper. Manglende tilgjengelighet øker risikoen for skjulte skader og brannfare. Funksjon og tilstand på piper og ildsteder bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle ytterligere avvik og sikre forskriftsmessig bruk. - Ventilasjon, Bad 1. etasje | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Avtrekksvifte er defekt. Defekt mekanisk vifte. Tilluft via åpen dør. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Mekanisk vifte må skiftes ut. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Vindskier med svertesopp. Isbord hovedsakelig uten metallbeslag. Nederste rad med takplater har for stort utstikk mot takrennen, noe som medfører risiko for at takvann ikke ledes korrekt til takrennen. Takplater i området mot møne på takflaten mot vest har lokale fargeforskjeller. Det er usikkerhet knyttet til om dette skyldes avflassing/slitasje av takplatene. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 30 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på taktekkingen. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales å utbedre/vedlikeholde vindskier med svertesopp og vurdere utskifting eller overflatebehandling for å hindre videre soppangrep. I tillegg bør isbord uten metallbeslag få påmontert beslag for å redusere risikoen for fuktskader. Nederste rad med takplater bør justeres slik at vann ledes korrekt til takrennen, for å unngå vannskader på fasade og grunnmur. Fargeforskjeller på takplater mot vest bør undersøkes nærmere for å avklare om det skyldes avflassing eller slitasje, da dette kan redusere takets levetid og beskyttelse mot fukt. Siden mer enn halvparten av forventet brukstid på både undertak og taktekking er oppbrukt, bør tilstanden følges opp jevnlig og det må påregnes utskifting på sikt for å unngå lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Bordkledning går stedvis nesten helt ned i terreng. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord. Lusinger er dels påvist montert og dels manglende ved underkant mellom kledningsbord, noe som gir økt risiko for inntrengning av skadedyr. Flere kledningsbord med noe endeoppsprekking. Kledningsbord over 2-fløyet dør med gjennomgående sprekk. Kledning mot vest ligger stedvis noe nært terrengnivå og er utsatt for fuktskader. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Lokal utbedring bør foretas for å øke avstanden mellom terreng og bordkledning. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det bør etableres tilfredsstillende lufting bak kledningsbord for å sikre god ventilasjon og redusere risiko for fuktskader og råte i veggkonstruksjonen. Utbedringer anbefales hvor kledning stedvis ligger noe nært terrengnivå og utsatt for fuktskader, anbefalt min 15 cm til terreng. Kledningsbord med betydelige/gjennomgående sprekker bør skiftes/utbedres for å forhindre ytterligere skadeutvikling og redusere risiko for vanninntrengning. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Kaldtloft uten tilkomst. Spalter ved underkledninger raft uten insektsnetting. Sperreender i utvendig bod har synlige tegn til fuktskjolder. De påviste forholdene vurderes å være av eldre dato, og det er ingen tegn til pågående fuktproblematikk. Ingen dokumentasjon vedr utførelse av takkonstruksjon. Ventileringen av takkonstruksjonen fremstår noe begrenset. Lufting/ventilering bør forbedres. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Innhent dokumentasjon, om mulig. Det bør etableres tilkomst til kaldtloftet for å muliggjøre inspeksjon og vedlikehold. Det anbefales å montere insektsnetting i luftespalter ved raft for å hindre inntrenging av insekter og smådyr, samt redusere risiko for skader på konstruksjonen. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av takkonstruksjonen. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om konstruksjonens oppbygning og tilstand, noe som kan øke risikoen for skjulte feil eller mangler. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Vinduer med noe justeringsbehov. Enkelte vinduer med fuktmerker og slitasje etter kondens. Et kjellervindu mot vest er montert noe nært terreng utsatt for fuktskader. Ikke påvist punkteringer, men må forventes grunnet vinduenes alder. Eldre vinduer med isolerglass må forventes utført med farlige stoffer slik som PCB/klorparafiner/ftalat-holdig materiale. Forventet brukstid er oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Tettelister bør byttes ved åpningsbare vinduer, mistet noe tettefunksjon. Vinduer med noe justeringsbehov. Tiltak mot kondensering vinduer anbefales med bedre ventilering eller lufterutiner. Det anbefales å etablere tilstrekkelig avstand mellom terreng og aktuelt kjellervindu utsatt for fuktskader, lyskasse bør vurderes. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. Utskiftninger av vinduer eller isolerglass ved vinduer må påregnes grunnet elde. PCB benyttet som forseglingslim av isolerglassruter produsert i Norge mellom 1965 og 1975. Importerte vinduer kan inneholde PCB helt frem til 1980. Ved mistanke om innhold av PCB, må vinduer leveres til kommunalt mottak for farlig avfall. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Metallbeslag er ikke montert under laminert ytterdør og kjellerdør. Dør til bod med løsnet tettelist, samt behov for justering. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Metallbeslag bør monteres under ytterdør og kjellerdør for å hindre fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. Tettelist på boddør bør skiftes og døren justeres for å sikre god tetthet og funksjon, slik at risiko for varmetap og fukt reduseres. - Skyveterrassedør 1980 | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Tettelister ved skyvedør har mistet noe tettefunksjon. Skyvedør med fuktmerker og slitasje etter kondens. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet isolerglassets alder. Eldre dører med isolerglass må forventes utført med farlige stoffer slik som PCB/klorparafiner/ftalat-holdig materiale. Forventet brukstid er oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte dører. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Tettelister bør byttes ved dører, mistet noe tettefunksjon. Tiltak mot kondensering dører anbefales med bedre ventilering eller lufterutiner. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. Utskiftninger av isolerglass eller dør må påregnes grunnet elde. PCB benyttet som forseglingslim av isolerglassruter produsert i Norge mellom 1965 og 1975. Importerte dører kan inneholde PCB helt frem til 1980. Ved mistanke om innhold av PCB, må dører leveres til kommunalt mottak for farlig avfall. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Konstruksjonene har skjevheter. Pilarpunkter og terrassekonstruksjon med skjevheter. Terrassen kan forventes å være noe utsatt for telehiv grunnet mangelfull frostisolering av fundamenter. Terrassegulv utført med 21 mm terrassebord på senteravstand 60 cm bjelkelag anses underdimensjonert, i tillegg er det noe stor avstand/spalte mellom terrassebord. Overflatebehandlinger med slitasje og avflassinger. Justeringsbehov ved pilarpunkter. Videre tilsyn og fremtidige justeringer kan påregnes. Frostisolasjon kan evt utføres, men vurderes å gi noe usikkert resultat. Gulv ved terrasse utført med 21 mm terrassebord bør vurderes skiftet til tykkelse 28 mm. Overflater med vedlikeholdsbehov, ny overflatebehandling må påregnes. Jevnlig kontroll av terrasser anbefales. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Utvendige trapper | Tretrapper ligger mot terrengnivå og utsatt for fuktskader. Utbedringer anbefales hvor trevirke stedvis ligger mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader, anbefalt min 15 cm til terreng. Kostnader vedr evt utbedringer kan påregnes. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Overflater | Gulvfliser har ujevnheter og stedvis manglende fugemasse. Øvrige gulvoverflater med bruksslitasje, spesielt i spisestuen hvor det er betydelig slitasje i gulvet etter hundhold. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Omfang av utbedringer, oppgraderinger og vedlikehold må vurderes av den enkelte interessent. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger i stue, et soverom og vindfang med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik opp mot 20 mm i stue, 20 mm i et soverom og 12 mm i vindfang. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Elementpipe syd | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Sotluke plassert nærmere enn 30 cm fra brennbart materiale, ukjent vedrørende evt innmontert sotlukestein. Sotluke med rustdannelser. Brannsikring mot gulv under sotluke mangler. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det bør monteres ildfast plate på gulvet under sotluken for å sikre tilstrekkelig brannsikring mot brennbart materiale. Sotluken bør kontrolleres for innmontert sotlukestein, og eventuell rust bør fjernes eller luken byttes ut. Manglende brannsikring og rust på sotluken medfører økt risiko for brann og skade på omkringliggende konstruksjoner. Funksjon og tilstand på piper og ildsteder bør vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Rom Under Terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i trekonstruksjonen i hulltakingen, men ikke påvist fuktskader i dette området. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og at gulv dels er utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av vegger og gulvkonstruksjoner. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte - og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Påforede yttervegger i kjellerstue samt ved 2 boder er isolert med isopor. Betonggulv og murvegger i kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder og kalk- og saltutslag. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Hulltaking er foretatt i påforet vegg i kjellerstue og det ble målt fuktkvote med 20 vektprosent fukt i trevirke. I treverk med fuktkvote over 17 vektprosent øker faren for råte og muggsoppvekst. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å overvåke fuktutviklingen i kjellerrommene jevnlig og vurdere ytterligere undersøkelser for å avdekke eventuelle skjulte skader. Tiltak for å redusere fuktinntrenging, som forbedring av drenering og vurdering av eksisterende konstruksjoner, bør vurderes for å unngå råte- og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Isopormateriale ved påforinger i kjeller samt eksponert isopor i boder bør skiftes ut eller tildekkes med brannhemmende materiale, eller fjernes, da isopor kan avgi giftige gasser ved brann. Konstruksjonene bak påforede vegger bør kontrolleres, og vegger bør åpnes for nærmere besiktigelse for å avdekke eventuelle skjulte fuktskader. Jevnlig tilsyn av kjelleren anbefales for å følge med på utviklingen. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for råte- og muggskader i skjulte konstruksjoner, samt helserisiko ved eventuell brann. Selv om det er opplyst om utførte dreneringsarbeider i 2023, foreligger det usikkerhet knyttet til tiltakets effekt, da det er registrert synlige fuktskjolder på gulv og vegg i bod mot nordvest, fuktskjolder som fremstår å være av nyere dato. Dokumentasjon for dreneringsarbeidene er ikke fremlagt og de påviste forholdene bør ytterligere kontrolleres av fagmann. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er ikke tilfredsstillende ventilering av krypkjeller. Det er manglende fuktsperre på bakken. Det er begrenset tilgang til å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller) da høyden på taket er svært lavt og kun tilgjengelig via en liten åpning/inspeksjonsluke. Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Kryperom generelt med mangelfull ventilering. Åpning i grunnmuren mangler sikring mot inntrenging av skadedyr. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Fuktsperre på bakken bør etableres. En tilstandsrapport som denne baseres på en visuell befaring uten inngrep i konstruksjonen. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader utenfor krypkjelleren under befaringen, slik som misfarging av treverk, spesielle insekter eller råteskader i konstruksjoner, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det må forutsettes fuktmiljø ved krypkjellere tilsvarende det som er påvist ved kjeller, skader kan dermed ikke utelukkes. Det anbefales derfor at en er oppmerksom på denne risikoen og undersøker dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Flere ventiler i grunnmur anbefales, anbefalt 1-2 luker pr 20 m2 krypkjeller. Plast mot grunnen kan vurderes som supplement til forbedret ventilering av kryperommet, utlegging av plast kan redusere avdamping fra grunnen og fuktbelastningen i kryperommet. Åpning i grunnmuren bør sikres mot inntrenging av skadedyr. - Innvendige trapper | Noe slitasje på trinn og overflater. Trinn og overflater bør vedlikeholdes eller utbedres for å redusere videre slitasje og opprettholde sikkerheten. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører med justeringsbehov. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører må justeres. Utskiftninger av eldre dører kan påregnes grunnet elde. - Overflater vegger og himling, Bad 1. etasje | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det foreligger ingen dokumentasjon for utførelsen. Vindu i våtsone utsatt for fuktskader, ingen påviste skader ved befaringen. Det må gjøres tiltak for å lukke avviket. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Dokumentasjon for utførelse må fremlegges. Vinduet bør fuktbeskyttes eller erstattes med materialer som tåler fukt, for å unngå risiko for oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid, samt potensiell fuktskade på tilstøtende konstruksjoner. - Sluk, membran og tettesjikt, Bad 1. etasje | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er uegnede materialer i våtsoner. Manglende dokumentasjon for sluk, tettesjikt og utførelse. Vindu i våtsone utsatt for fuktskader, ingen påviste skader ved befaringen. Det vurderes som at baderommet har overskredet forventet levetid for våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det bør fremskaffes dokumentasjon for tettesjikt og utførelse. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsens kvalitet, noe som gir økt risiko for skjulte feil og fuktskader. Våtrommet har overskredet forventet levetid, og tilstanden bør derfor overvåkes nøye for å oppdage eventuelle skader tidlig. Dusjkabinett kan anbefales for å redusere risikoen for fuktskader, spesielt ved vindu i våtsone. Jevnlig kontroll av overflater anbefales for å avdekke eventuelle tegn til skade på et tidlig tidspunkt. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Stoppekran ikke merket. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Stoppekran bør merkes for å sikre rask avstengning ved eventuelle lekkasjer. Lekkasjevakt bør monteres på rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader. Irring på kobberrør bør følges opp og eventuelt utbedres for å forhindre lekkasjer og videre korrosjon. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på store deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Ikke påvist kloakklufting. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Begrenset ventilasjon med enkelte veggventiler og spalteventiler vinduer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Flere veggventiler bør monteres. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder tilkoblet veggstikk. Eldre bereder, ingen opplysninger om feil/mangler. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagkyndig. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Manglende kantlist ved avslutning av drensplater. Ved byggegrop mot syd, i overgangen mellom kjeller og krypkjeller, er det ikke observert synlige fuktsikringer, og det foreligger ingen opplysninger om at det er utført dreneringsarbeider ved aktuelt område. Dette medfører risiko for vanninnsig, fuktopphopning og at kjellerkonstruksjonene kan være utsatt for vedvarende fuktbelastning, med påfølgende fare for mugg-, råte- og materialskader over tid. Selv om det er opplyst om utførte dreneringsarbeider i 2023, foreligger det usikkerhet knyttet til tiltakets effekt, da det er registrert synlige fuktskjolder på gulv og vegg i bod mot nordvest, som fremstår å være av nyere dato. Besiktigelsen var begrenset grunnet terrasser, trapper, krypkjeller, vegetasjon m.m. som tildekker grunnmurer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det må foretas nærmere undersøkelser, det kan ikke utelukkes behov for tiltak. Det bør etableres kantlist ved avslutning av drensplater. Manglende eller utilstrekkelig fuktsikring og drenering kan føre til vanninnsig, fuktopphopning og økt risiko for mugg-, råte- og materialskader på kjellerkonstruksjonene over tid. Det anbefales også å fremskaffe dokumentasjon på utførte dreneringsarbeider for å redusere usikkerhet rundt tiltakets effekt, samt å overvåke området for videre fuktutvikling. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er plastisolasjon som ikke er dekket av brannhemmende materiale i henhold til krav. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Innvendig kjellervegger dels med eksponert isopor som ikke er dekket av brannhemmende materiale i henhold til krav. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Oppsprekkinger kjellergulv fremstår av eldre dato, bør holdes under oppsikt. Lokale tiltak med reparasjoner av sprekker/riss. Eksponert isopor må tildekkes eller fjernes grunnet giftige gasser ved evt branntilløp. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. Se også kommentarer ved rom under terreng. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for spredegrøfter og infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Avløpsanlegget må sjekkes. Det bør innhentes dokumentasjon på vann- og avløpsanlegget, inkludert vannkvalitet og offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand på vann- og avløpsanlegget bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle feil eller mangler, da manglende dokumentasjon og høy alder på anlegget medfører økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer eller forurensning av drikkevann og grunn. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Det er opplyst av eier at det skal foretas utbedringer/utskiftninger av eiendommens avløpsanlegg ila vår/sommeren 2026. Angitte forhold bør undersøkes nærmere for avklaring av kostnader og omfang knyttet til utskiftninger. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Oljetank | Det foreligger ingen opplysninger om eventuell nedgravd oljetank på eiendommen. Det kan ikke utelukkes at slik tank finnes. Evt oljetank må fjernes eller saneres når den ikke lenger er i bruk. Kommunens retningslinjer for rengjøring og deponering må følges. Dokumentasjon vedr sanering må fremlegges. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Boligen er ikke fullstendig kontrollert i forhold til dagslyskrav (min 10 % av gulvarealet) og volumkrav (min 15 m3) for oppholdsrom (stue, kjøkken, soverom og kontor). Eiendommen ligger innenfor definert gult støysoneområde i forhold til fylkesvei angitt ved naturbasekart fra Miljødirektoratet og ved støysonekart fra Statens Vegvesen. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med usikkerhet om radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Innvendig trapp til kjeller mangler håndløper på vegg. Åpninger i rekkverk overstiger 10 cm. Rekkverkshøyden i trappen er målt til ca. 0,85 m, hvilket er lavere enn dagens krav på 0,90 m. Rekkverkssikringen ved 1.etasje fremstår lav og er målt til ca. 0,66 m, hvilket er lavere enn dagens krav på 0,90 m. Trapp ved inngangsparti uten rekkverk/håndløper. Lave rekkverk ved terrasse (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Det bør gjennomføres radonmålinger. Innhent nytt brannslukningsutstyr. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Rekkverkshøyde på innvendige trapper må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det bør vurderes nærmere om boligen tilfredsstiller krav til dagslys og volum i oppholdsrom, da manglende oppfyllelse kan påvirke bokomfort og helse. Radonmålinger bør utføres, og eventuelle nødvendige tiltak iverksettes dersom forhøyede verdier påvises, for å redusere helserisiko knyttet til radoneksponering. Krav om radonmålinger forbundet med utleievirksomhet. Rekkverk og håndløpere bør oppgraderes til dagens krav for å redusere risiko for fallulykker, spesielt i trapper og på terrasser/balkonger. Støysituasjonen bør vurderes nærmere, da eiendommen ligger i gul støysone, noe som kan påvirke bokomfort og helse over tid. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen oppvarmes med en luft/luft varmepumpe i stue 1. etasje. I tillegg er det en vedovn i stuen, en åpen peis i kjellerstuen, en takkeovn i kjelleren og en peis med innsats i stuen. Det er panelovn i bad og i soverom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. Opplysninger mottatt fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen den 15.04.2026: - 3 stk. enkle røykvarsler og 1 stk. pulverapparat. - Ildsteder i stue/spisestue 1. etasje med peisovn type Jøtul 8 og Dovre peisinnsats. - Ildsteder i kjeller med åpen peis i stue, og en vedtakke i kjeller. - Feiing er sist utført den 18.09.2024. - Tilsyn er sist utført den 22.01.2024. - Anmerkning bolig: Andre forhold: Pulverapparat over 10 år. Det foreligger ingen opplysninger om eventuell nedgravd oljetank på eiendommen. Det kan ikke utelukkes at slik tank finnes. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende relger, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann eller avløp. Vannforsyningen er privat via Stai Vannverk SA. Avløpsanlegget er privat med kummer og spredegrøfter, med overløp til offentlig avløpsnett. Det er opplyst at avløpsanlegget skal utbedres/utskiftes i løpet av vår/sommer 2026.
Vannmåler: Eiendommen er tilknyttet Stai Vannverk AL, som er ansvarlig for anlegg og drift av vannverket. Vannavgift er kr. 2000,- per år.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp (slam), renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 4 480,- - Slam: kr 2 728,80 - Feiing: kr 1 168,- - Eiendomsskatt: kr 3 488,- Totalt: kr 11 864,80 Årsprognose for 2026 er kr 7 426,10.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Nytt inngangsparti og utvendig bod. - Utbedring av jordfeil på elektrisk anlegg. 2023: - Dreneringsarbeider utført av Arne Olsbakk Transport AS. - Utskifting av terrassedør. 2022: - Nytt vanninntak med PE-slange og stoppekran. - Installering av luft/luft varmepumpe i stue. 2021: - Utskifting av dører til kjeller og utvendig bod. - Ny inngangsdør 2020: - Utskifting av ytterdør. - Nye benkeplater og oppvaskkummer på kjøkken. 2009: - Installering av varmtvannsbereder på 200 liter. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2023: - Byttet ovn i stue.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med usikker aktsomhet for radon. Radon er en radioaktiv gass som kan sive inn i bygninger fra grunnen. Statens strålevern anbefaler radonmåling i alle boliger. Området øst for eiendommen er definert med middels til lav aktsomhetsgrad for radon. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 8 377
• Eiendomsskatt: kr 3 488
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 870 800. Se kommunens nettsider for mer informasjon.