Sørhusjordet 55

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Informasjon borettslag / sameie

Regnskap / Budsjett:
Det er ikke avholdt årsmøte i sameiet for inneværende år, og selger har heller ikke mottatt innkalling til årsmøte. Det foreligger derfor ingen vedtak for 2025 knyttet til eventuelle endringer i sameiets drift eller økonomi. Det er imidlertid opplyst at styret vurderer en økning i felleskostnadene, men det er per nå ikke fattet konkrete vedtak om dette. Det må påregnes at det på kommende årsmøte kan fremkomme ny informasjon eller fattes beslutninger som kan få betydning for beboernes bosituasjon og/eller økonomi. Årsregnskap for 2024 og budsjett for 2025 foreligger og ligger vedlagt i salgsoppgaven. Årsregnskapet for 2024 viser at sameiet hadde et årsresultat på kr -20 236, som er dekket av tidligere opptjent egenkapital. Balansen per 31.12.2024 viser at sameiet har egenkapital på kr 716 981 og ingen langsiktig gjeld. Sameiets eiendeler består i hovedsak av bankinnskudd og kortsiktige fordringer, og den økonomiske stillingen fremstår som solid på balansedagen.

Vedtekter / Husordensregler:
Eier forplikter seg til å gjøre seg kjent med vedtekter og eventuelle husordensregler. Kopi av disse ligger vedlagt i salgsoppgaven.

Dyrehold:
Dyrehold er tillatt. Fôring av husdyr og fugler samt rester av mat som etterlates utendørs kan tiltrekke skadedyr som rotter og mus til sameiet, og er derfor forbudt.

Beboernes forpliktelser:
Beboerne plikter å sortere avfall i egnede containere. Alle rom må holdes tilstrekkelig oppvarmet for å forhindre at vann og avløp fryser. Den enkelte sameier har det fullstendige indre vedlikeholdsansvaret i egen seksjon. Ved manglende vedlikehold kan styret etter varsel utføre nødvendig vedlikehold for eiers regning.

Styregodkjennelse:
Det kreves ikke styrets godkjennelse, kun eierskiftemelding.

Forkjøpsrett:
Det foreligger ingen forkjøpsrett på eiendommen.

Felleskostnader

kr 1 500 pr. mnd.

Felleskostnader inkluderer

Totale fellesutgifter er kr 1 500,- per måned og inkluderer bygningsforsikring, brøyting, kommunale avgifter for fellesareal og TV/bredbånd. Styret vurderer en økning av felleskostnadene i løpet av 2026.

Forsikringspolise

88155206

Sikringsordning

Panterett for fellesutgifter og andre krav mot den enkelte seksjonseier er i henhold til eierseksjonslovens § 25. Beløpet er begrenset til grunnbeløpet i folketrygden (1G), og har uten tinglysing prioritet foran andre avtalte panteretter i seksjonen. Overfor tredjemann er seksjonseierne proratarisk (forholdsvis etter sameiebrøken) ansvarlige.

Areal

BRA: 54 m²
BRA-i: 54 m²
TBA: 3 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Felles, åpen parkeringsplass for sameiets beboere, uten fast/merket plass pr. leilighet. Parkeringsplassen er asfaltert og ligger mot øst, rett utenfor inngangspartiet til leilighetsbygget. Sameiet opplyser at det er mulighet for lading av el-bil. Hver enkelt bruker betaler selv for lading.

Eiendom

Tomteareal er 1 607 m² på eiet tomt.

Boligsameiets tomt er på 1 606,7 m². Felles, relativt flat tomt med solrik uteplass mot vest. Grøntareal med plen, beplantninger og felles uteplass. Flott utsikt til elva og fjellet. Felles asfaltert parkeringsplass mot øst. Eiendommen grenser til offentlige friområder langs elvebredden, og sør for leilighetsbygget.

Byggeår

1992

Innhold

Selveierleiligheten ligger i 2. etasje og består av følgende rom: Vindfang, gang, stue/kjøkken, soverom, disponibelt rom, bad, bod(tidl. badstue) og to boder. Åpen veranda på 3 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Seksjonen disponerer en umerket parkeringsplass på asfaltert parkeringsområde utenfor inngangspartiene til leilighetene. Plassen tilhører ikke boenheten juridisk sett. Parkeringsarealet er ikke medtatt som BRA-e i arealoppsettet.    En opprinnelig bod er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Leiligheten i 2. etasje byr på utsikt over Trysilelva og Trysilfjellet fra stue og veranda. Planløsningen samler stue og kjøkken i én åpen sone mot vest, med ett godkjent soverom, et innredet rom, bad og walk-in garderobe fordelt langs en sentral gang. Kjøkkenet fikk ny innredning fra Norema i 2024, og gulvene i stue, soverom og bod er lagt med vinylplank i 2023. Badet er fra byggeåret og har et oppgraderingsbehov. Entré og gang: Inngangspartiet har en laminert ytterdør som er nyere enn byggeåret. Gangen gjennom leiligheten knytter alle rom sammen: stue og kjøkken åpner seg mot vest, mens bad, soverom og innredet rom ligger langs gangen. Innvendige dører er fra byggeåret og består hovedsakelig av formpressede dørblad, med én innerdør med glass. Mellom ett av rommene og gangen er det montert en skyvedør. Nedforede himlinger med downlights gir jevn belysning i gangsonen. Stue: Stuen vender mot vest med vinduer og terrassedør som gir direkte utsikt over Trysilelva og Trysilfjellet. Terrassedøren med glassfelt fra 2014 leder ut til den vestvendte verandaen. Rommet har plass til en fullverdig sofagruppe og spisebord, og den åpne løsningen mot kjøkkenet gjør at de to sonene fungerer som én sammenhengende oppholdsflate. Vegger er malt i 2018. Kjøkken: Kjøkkeninnredningen er fra 2024, levert fra Norema, med malte laminerte fronter og laminerte skrog. Benkeplatene er i laminat, og oppvaskkummen er i metall. Over komfyrplassen sitter en ventilator med kullfilter (omluft). Det er opplegg for oppvaskmaskin. Trefiberplater på vegger over benkeplater, med overganger dekket av list. Komfyrvakt er montert. Åpne løsninger for hvitevarer. Kjøkkenet er åpent mot stuen, og vinduet mot vest gir utsikt over elva mens man arbeider ved kjøkkenbenken. Soverom: Leiligheten har ett soverom, der soverommet ligger nær entréen og har plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider. Dette rommet fikk ny vinylplank lagt på gulv i 2023. Soverommet fikk nymalte vegger i 2024, og begge har adkomst via plassbesparende skyvedør. Innredet rom (Bod): Ved siden av entréen ligger et disponibelt rom som i dag er benyttet til soverom. Rommet har vinylplank fra 2023 og eget vindu (lite). Dette rommet kan benyttes som bod, garderoberom eller til annet formål som ikke krever godkjenning. Bad: Badet fra byggeåret har nedforede himlinger med downlights, og er innredet med servant, gulvmontert WC og dusjkabinett, samt opplegg for vaskemaskin. Oppvarming via elektrisk panelovn. Mekanisk ventilasjon med ventil på yttervegg. Tilluft mangler. Badet har noen oppgraderinger med dels sanitærutstyr fra 1998. Badet har behov for oppgradering. I tilknytning til badet er det åpen tilkomst til bod, tidligere badstue, der bl. annet varmtvannsberederen står. Dette rommet er uten sluk. Veranda: Den vestvendte uteplassen utenfor stua byr på flott utsikt til Trysilelva og Trysilfjellet. Verandaen er fundamentert på stolper og fungerer som overdekning over underliggende areal i 1. etasje. Gulvet er belagt med impregnerte terrassebord, og rekkverket er i trekonstruksjon. Verandaen har et større vedlikeholdsbehov. Rekkverket er for lavt i henhold til dagens krav, i tillegg til råteskade. Tilstandsgrad 3 er gitt for veranda/terrasse. Overflater: Gulv: Vinylplank i stue/kjøkken, soverom og bod (lagt 2023). Vinylbelegg på bad og i bod (tidligere badstue). Vegger: Malte plater. Våtromsbelegg på bad. Trefiberplater over benkeplater på kjøkken. Trepanel i bod (tidligere badstue). Himling: Himlingsplater. Nedforede himlinger med downlights i kjøkken, entré, bad og bod. Lagring: Rom/Bod ved entréen har innredning bestående av hyller og skuffer. Mindre bod (tidligere tørkerom/-skap) med sikringsskap med automatsikringer og stengeventil (ballofix) for vanninntak. Bod i tilknytning til bad (tidligere badstue uten sluk) med trepanel på vegger og himling, inneholder varmtvannsberederen og hyller. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 18.05.2026. Bygning: Selveierleilighet i rekkehus oppført i 1992. Bygningen er oppført med yttervegger i bindingsverk med utvendig liggende kledning. Det er ingen opplysninger vedrørende isolering, og fasadene er uten etablert lufting bak kledningsbord. Skillevegger mot naboleiligheter har brann- og lydkrav, men dokumentasjon for utførelse er ikke fremlagt. Etasjeskillere mot 1. etasje er med trebjelkelag, ukjent vedrørende isolering. Etasjeskille mot naboleilighet har brann-/lydkrav, men utførelsen er ukjent. Leiligheten er i 2. etasje. Tak: Saltakkonstruksjon med kaldtloft, utført med prefabrikkerte taksperrer og sperretaksløsninger. Tekking med betongtakstein fra byggeåret og undertak av trefiberplater. Kaldtloftet er ventilert via raft med luftespalter i raftekasser. Adkomst til kaldtloft er via himlingsluker ved svalganger i 2. etasje. Det er ukjent vedrørende isolering, dampsperre og eventuelle branntiltak. Renner og nedløp er i metall fra byggeåret, og det er vannbrett med beslag under vinduer. Vindskiene er malte. Vinduer: Vinduer med isolerglass av blandet alder, opplyst fra 1992 til 2014. Dører: Terrassedør med glassfelt fra 2014. Laminert ytterdør fremstår som nyere enn byggeår (1992). Innvendige dører er fra byggeåret og består hovedsakelig av formpressede dørblad, i tillegg til én innerdør med glass. Det er montert en skyvedørsløsning mellom soverom og gang. Balkong/terrasse: Åpen terrasse på 3 m² i 2. etasje mot vest, oppført fra byggeår. Terrassen er fundamentert på stolper ført opp fra underliggende konstruksjon i 1. etasje, og fungerer samtidig som overdekning/tak over underliggende terrasse/areal. Konstruksjonen er utført med bjelkelag, og gulvet er belagt med impregnerte terrassebord. Rekkverket er i trekonstruksjon. VVS-installasjoner: Vannførende rørinstallasjoner er i all hovedsak med Cu-rør og åpne koblinger, hovedsakelig fra byggeåret. Inntaket er med kobberrør. Hovedstengeventil (ballofix) er montert i bod. Synlig avløpsrør er av PP- eller PVC-plast, og avløpet er luftet over tak. Varmtvannsberederen er på ca. 120 liter fra 1992 og er plassert i en bod (tidligere badstue) uten sluk. Ventilasjon: Boligen har hovedsakelig naturlig ventilasjon med veggventiler. Badet har mekanisk avtrekk på yttervegg, med tilluft via åpen dør. Kjøkkenet har ventilator med kullfilter (omluft) fra 2024. Tekniske detaljer: Oppvarming med elektrisk panelovn på badet. Annen oppvarming er ikke beskrevet. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med automatsikringer plassert i bod/teknisk rom. Kurser er merket. 3-fase 230V anlegg med 40A hovedsikringer. Måler, inntakssikringer og overspenningsvern opplyst plassert i tekniske rom kjeller. Skjult ledningsnett. Nedforede himlinger med downlights i kjøkken, entre, bad og bod. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1992 Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret, men det foreligger ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Dokumentasjon er ikke fremlagt. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ukjent Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæringer må fremlegges. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Overflatebehandlingene har slitasje og avflassing. Rekkverket er utført med kryssfinerplate som har råteskade. Tiltak: Overflatebehandling med slitasje og avflassing gir redusert beskyttelse mot fukt, og sammen med bruk av kryssfinerplate i rekkverk med påvist råteskade, medfører dette økt risiko for videre nedbrytning og svekket funksjon og sikkerhet. Det anbefales utbedring av overflater med nødvendig rengjøring og ny behandling, samt utskifting av skadet rekkverksplate og kontroll av tilstøtende konstruksjon for å unngå ytterligere skader og redusert sikkerhet. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med betongtakstein eller tegl ca 50 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 30 år. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. Kostnader for vedlikehold anses å ligge under sameiets ansvar. - Nedløp og beslag | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Jevnlig kontroll av renner/nedløp anbefales, ut fra alder påregnelig med utskiftning av renner og nedløp samt beslag i nær fremtid. Evt kostnader for vedlikehold anses å ligge under sameiets ansvar. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, det er ikke påvist følgeskader. Lusinger eller musebånd kunne ikke påvises. Kledningsbordene har noe preg av elde og slitasje. Musesperre må etableres. Andre tiltak: Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Lusinger eller musebånd bør kontrolleres for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste der lusinger/musebånd mangler anbefales. Det er behov for vedlikehold og lokale utbedringer i regi av sameiet. Se også kommentarer under HMS-forhold vedrørende avvik. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Ventileringen av takkonstruksjonen fremstår noe begrenset, kun med ventilering ved raft. Tilkomst til kaldtloft er ikke tilrettelagt. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Andre tiltak: Lufting/ventilering bør forbedres. Kaldtloft bør besiktiges i sin helhet for å avdekke eventuelle skjulte avvik, og stige må fremskaffes for å sikre tilkomst. Ventileringen av takkonstruksjonen bør forbedres for å redusere risikoen for kondens, fuktskader og muggvekst. Utførelse av branntiltak ved loftsrommet bør dokumenteres og vurderes av fagkyndig, da manglende eller utilstrekkelige branntiltak kan medføre økt risiko for spredning av brann mellom seksjoner. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Vinduer | Vinduer fra byggeåret har passert mer enn halvparten av forventet levetid (35 år), og det må påregnes økt vedlikeholdsbehov samt økt risiko for punktering av isolerglass. I henhold til Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for vinduer normalt ca. 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5– 10 år. Tiltak: Vinduenes alder medfører økt risiko for svekket tetthet, redusert isolasjonsevne og punktering av isolerglass, noe som kan gi trekk og kondensproblemer. Det anbefales jevnlig kontroll av vinduenes tilstand, inkludert tetningslister og overflatebehandling. Punkterte isolerglass bør skiftes ved behov, og utskifting av vinduer må påregnes på sikt for å unngå ytterligere forringelse og energitap. - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Ytterdør har justeringsbehov. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Dører må justeres. Ytterdøren bør justeres for å sikre korrekt funksjon og forhindre unødvendig slitasje eller skade på dør og karm. Manglende justering kan føre til redusert sikkerhet, varmetap og økt risiko for følgeskader på bygningsdelen. - Andre utvendige forhold | Det er ikke utarbeidet Tilstandsanalyserapport, vedlikeholdsplan e.l. for fellesdeler i bygget. Manglende dokumentasjon for tilstand, vedlikehold etc for fellesarealer. For å lukke avviket iht. NS 3600.2018 må det utarbeides en Tilstandsanalyserapport/vedlikeholdsplan for fellesdeler i bygget. Da dette er opp til borettslag/sameie å rekvirere er kostnadsestimat ikke satt. Tilstandsanalyserapport/vedlikeholdsplan for fellesdeler i bygget må fremlegges. - Overflater | Overflater på bad og bod (tidligere badstue) fremstår hovedsakelig fra byggeåret og med normal bruksslitasje ut fra alder og bruk. Tiltak: Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak, da overflatene har normal bruksslitasje i forhold til alder og bruk. Eventuelle utbedringer eller oppgraderinger kan vurderes ved fremtidige rehabiliteringer, da slitasje på slike overflater har lav konsekvensgrad. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er målt høydeavvik i stue og kjøkken som overstiger normale toleranser. Det er registrert avvik på opptil ca. 11 mm over en målelengde på 2 meter. Andre tiltak: For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Eventuelle utbedringer kan vurderes ved fremtidige rehabiliteringer. Konsekvensen av høydeavviket er hovedsakelig estetisk, men det kan også påvirke komfort og eventuelt montering av nye innredninger. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for innvendige dører normalt ca. 40 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på dørene. Enkelte dører har behov for justering. Enkelte dører må justeres. Enkelte dører bør justeres for å sikre god funksjon og hindre økt slitasje på hengsler og karm. Dersom tiltak ikke utføres, kan dørene få redusert brukervennlighet og økt risiko for skader på dørblad og karm over tid. - Bad - Overflater vegger og himling | Veggvinyl på bad er fra 1992 og har overskredet alder for forventet levetid. Det er økt risiko for svekkelser og skjulte skader. Det er opplyst om skadet takplate som følge av gjennomtråkk ved arbeid på kaldtloft. Tiltak: Det er økt risiko for utettheter og skjulte fuktskader som følge av høy alder på veggvinyl. Kontroll, vedlikehold og fremtidig oppgradering av overflater og tettesjikt bør vurderes for å unngå fuktskader og redusert funksjon. Skadet takplate i himling må repareres eller skiftes ut. - Bad - Overflater Gulv | Måling av høydeforskjell fra slukrist til overkant gulv ved dører ble ikke utført, da dette ville krevd demontering av deler av dusjkabinettet samt flytting av vaskemaskin. Det var derfor ikke praktisk mulig å gjennomføre denne kontrollen ved befaringen. Tiltak: Fallforhold ved dører og til sluk er ikke kontrollert ved befaringen, og utførelse i forhold til anbefalte fallkrav og fuktsikring kan derfor ikke verifiseres. Eventuelle avvik eller mangelfull utførelse kan medføre økt risiko for vannansamling og fuktskader. Nærmere undersøkelser anbefales ved behov eller i forbindelse med fremtidig rehabilitering. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Sluk er ikke tilgjengelig for kontroll. Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år. Overskredet forventet levetid for våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Høy alder på sluk og membran, samt manglende tilgang for inspeksjon, medfører økt risiko for skjulte feil, utettheter og fuktskader. Jevnlig kontroll og vedlikehold anbefales, og oppgradering av våtrommet må påregnes for å redusere risikoen for vannskader. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Installasjonene har oppnådd høy alder, og den normale forventede levetiden er i stor grad oppbrukt. Vedlikehold og utskifting bør påregnes som følge av alder og bruk. Tiltak: Eldre sanitærutstyr har økt risiko for slitasje, lekkasjer og funksjonssvikt som følge av alder og bruk. Jevnlig kontroll og vedlikehold anbefales, og utskifting bør påregnes ved behov eller som del av fremtidig oppgradering av våtrommet. - Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er kun tilluft via åpen dør, og det mangler egen tilluftsventilering, for eksempel spalte eller ventil ved dør. Dette kan medføre redusert luftutskifting på våtrommet. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres en tilluftsspalte under dørbladet eller monteres ventil for å sikre tilstrekkelig ventilasjon på våtrommet. Manglende tilluftsventilering kan føre til redusert luftutskifting, økt fuktbelastning og risiko for sopp- og muggdannelse. - Kjøkken - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Det er kun ventilator med kullfilter (omluft) på kjøkkenet, og det finnes ikke andre forserte eller mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. Det bør etableres ventilator med avkast til friluft for å sikre tilstrekkelig ventilasjon fra kokesonen. Manglende mekanisk avtrekk kan føre til dårligere luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for lukt- og fuktskader i boligen. - Bod (tidligere badstue) - Overflater og konstruksjon | Rommet med varmtvannsbereder mangler sluk, noe som medfører økt risiko for vannskader ved eventuell lekkasje eller havari på berederen. Tiltak: Manglende sluk øker risikoen for vannskader ved lekkasje på varmtvannsberederen. Jevnlig kontroll anbefales, og det bør vurderes tiltak for lekkasjesikring eller etablering av sluk/vannstopper. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Stengeventil er ikke merket. Det er ikke registrert lekkasjevakt på rom med vanninstallasjoner. Kobbervannrør har en forventet levetid på 25 til 50 år. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Manglende merking av stengeventil kan vanskeliggjøre rask avstenging ved lekkasje, noe som kan føre til større vannskader. Fravær av lekkasjevakt øker risikoen for uoppdagede vannlekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjoner. Kobberrør med økende alder kan ha redusert restlevetid og økt sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan medføre plutselige vannskader og behov for omfattende reparasjoner. Det anbefales merking av stoppekran, etablering av lekkasjevarsling i rom med vanninstallasjoner, samt jevnlig kontroll av røropplegget og utskifting ved behov for å redusere risikoen for vannskader. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ukjent om det finnes stakeluke og hvordan kloakkluftingen er utført. Avløpet fremstår som luftet over tak. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det foreligger ingen opplysninger om lekkasjer eller problemer med avløpssystemet. Det er ukjent om det er etablert stakeluke, og hvordan kloakkluftingen er utført. Avløpet fremstår som luftet over tak. Manglende dokumentasjon og avklaringer medfører usikkerhet knyttet til funksjon, vedlikehold og feilsøking. Det anbefales kontroll av fagkyndig, herunder avklaring av stakeløsning samt vurdering av luftingens utførelse og funksjon. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Varmtvannsberederen har oppnådd høy alder og anbefales normalt utskiftet etter ca. 20 år. Berederen er plassert i et rom uten sluk, noe som medfører økt risiko for vannskader ved eventuell lekkasje eller havari. Bereder fremstår som tilkoblet med stikkontakt. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Utskiftning av bereder bør vurderes grunnet høy alder, da eldre beredere har økt risiko for lekkasje og havari. Det anbefales å installere lekkasjevakt og/eller flytte berederen til et rom med sluk for å redusere risikoen for vannskader ved eventuell lekkasje. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav (minimum 1,0 m). Opplyst ved NVE sine kartsider at eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom (NVE Atlas). Skillevegger og etasjeskille mot naboleilighet med brann- og lydkrav, dokumentasjon for utførelse er ikke fremlagt. Ukjent vedr evt branntiltak ved takkonstruksjonen forbundet med seksjonering. Referansenivået for brannsikkerhet i byggverk oppført iht. byggeforskrift av 1969 eller eldre, er Byggeforskrift 1985. For byggverk oppført senere enn iht. byggeforskrift av 1985, er referansenivå for brannsikkerhet gjeldende regelverk på byggemeldingstidspunktet. Forskrift om brannforebygging sier at eier har ansvar for å oppgradere alle eldre bygg til minst Byggeforskrift 1985 (Byggeforskrift 1985 ble vedtatt 15. november 1984) eller senere byggeregler. Tiltak: Vurder sikring mot flom på eiendommen. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Det er behov for tiltak. Høyere rekkverk kan vurderes (ikke krav). Eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom, noe som innebærer økt risiko for vannskader ved flomhendelser. Det bør vurderes ytterligere sikringstiltak og forsikringsdekning for å redusere konsekvensene ved eventuell flom. Det bør innhentes dokumentasjon på at skillevegger og etasjeskille mot naboleilighet tilfredsstiller gjeldende brann- og lydkrav. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om konstruksjonenes egnethet, noe som kan gi økt risiko for spredning av brann og utilstrekkelig lydisolasjon. Branntiltak ved takkonstruksjonen må dokumenteres, utførelsen ved loftsrommet må kontrolleres. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Selveierleilighet

Oppvarming

Leiligheten har elektrisk oppvarming. Det er opplyst om elektrisk panelovn på badet, ingen opplysninger om øvrige rom. Det er ikke etablert ildsted. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. Opplysninger mottatt fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen inneholder ingen informasjon om røykvarslere, slukkerutstyr, eller siste utførte tilsyn.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 9 000 - 15 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Vedlikehold av de interne stikkveiene er sameiets ansvar.

Andel fellesformue

kr 31 910
Dette utgjør andelens fellesformue pr. 03.05.2026

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomisk ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og kr 12 500.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Søderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 6 856 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for seksjonert eiendom/aksjebolig. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak. 

Forsikringsselskap

Gjensidige

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp og renovasjon. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyr er fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 4 260,- - Avløp: kr 2 640,- - Eiendomsskatt: kr 1 614,- - Renovasjon: kr 4 527,20 - Feiing: kr 0,- Totalt: kr 13 041,20 Årsprognose for 2026 er kr 12 144,45.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Ny kjøkkeninnredning fra Norema. - Maling av vegger på soverom. 2023: - Nye gulv i stue/kjøkken, soverom og to boder. 2018: - Maling av flere vegger. 2014: - Ny terrassedør med glassfelt. - Noen nye vinduer. Opplyst at vinduer er fra 1992-2014. 1998: - Noe oppgradering av badets sanitærutstyr. Ukjent årstall: - Skiftet ytterdør. - Delvis oppgradering av elektrisk anlegg.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon med de begrensningene som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven. Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt, jf. eierseksjonsloven § 24. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn. Slik beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet. Bestemmelsen gjelder ikke for fritidsboliger.

Radon

Eiendommen ligger i et område med usikker aktsomhet for radon. Radon er en radioaktiv gass som kan sive inn i bygninger fra grunnen. Statens strålevern anbefaler radonmåling i alle boliger. På kart/plan fra kommunen er området der eiendommen ligger, markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, hhv. www.stralevernet.no og www.ngu.no. Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger. Ingen kan direkte eller indirekte erverve mer en to boligseksjoner i et boligsameie jf. eierseksjonsloven § 23. Dersom et erverv har funnet sted i strid med eierseksjonslovens regler kan Kartverket nekte overskjøting. Dersom overskjøting blir nektet, er kjøper likevel forpliktet til å gjennomføre handelen med selger, og oppgjør til selger vil finne sted tross manglende overskjøting.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 11 427,20
• Eiendomsskatt: kr 1 614
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 2,83 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 702 000. Se kommunens nettsider for mer informasjon.