Strømstad Terrasse 17

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 172 m²
BRA-i: 172 m²
TBA: 18 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Biloppstillingsplass på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 048 m² på festet tomt.

Eiendommen har en festet tomt på 1048 m². Tomten er opparbeidet med plen, beplantning og en gruset gårdsplass, og har et terreng som er flat/skrånende. Oppgitt tomteareal er hentet fra matrikkelen og kan avvike fra nøyaktig areal.   Grunneier: Iver Trønnes Dagens festeavgift: Kr 2800,- Opplyst av grunneier   Forholdet mellom grunneier/bortfester og fester reguleres blant annet i festekontrakten og i Lov om tomtefeste med forskrifter. Festeren har, i henhold til tomtefesteloven § 16, samme fysiske råderett over festetomten til bruk innenfor festeformålet som en eier har, så langt annet ikke følger av festeavtalen.   Festetid: Festetiden er 99 år, med rett for fester til fornyelse for et tilsvarende tidsrom. Festeavgift: Årlig festeavgift utgjør kr 170,- og forfaller til betaling hvert år innen 1. mars. Ved for sen betaling påløper rente med 6 %. Dersom festeavgift ikke er betalt innen 5 måneder etter forfall, har bortfester rett til å heve festekontrakten og kreve festet avløst. Regulering og innløsning: Begge parter kan kreve regulering av festeavgiften hvert tiende år. Dersom partene ikke blir enige, fastsettes avgiften ved skjønn. Bortfester kan med 6 måneders varsel kreve festeavgiften innløst. Ved uenighet om innløsningssummen fastsettes denne ved skjønn. Overdragelse: Festeretten kan fritt overdras. Rettigheter: Bortfester har rett til å føre vann- og kloakkledninger over eiendommen. Omkostninger: Festeren dekker alle kostnader som knytter seg til festekontrakten.   Festekontrakten er vedlagt i salgsoppgaven.

Byggeår

1969

Innhold

Enebolig over to plan består av følgende rom: 1. Etasje: entré, kjøkken, stue, toalettrom, bad og tre soverom. Kjeller: vaskekjeller og fire boder. Eiendommen disponerer et uthus med bod på 23 m². Uthuset er medtatt som BRA-e i arealoppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en velholdt enebolig med en praktisk og familievennlig planløsning der alle hovedfunksjoner er samlet på ett plan. Boligen er jevnlig oppgradert, med blant annet et moderne kjøkken fra 2017 og bad fra 2018. Stuen er et lyst og innbydende rom med utgang til en romslig, sørvendt veranda. En innholdsrik kjeller og et separat uthus gir rikelig med lagringsplass. Entré: Entréen og gangen har god plass til garderobeløsninger, og sikringsskapet med automatsikringer er praktisk plassert i gangen. Det er også gulv varme i gangen. Stue: Stuen er et romslig og lyst samlingspunkt med utgang til en overbygget, sørvendt veranda på 18 m². Rommet er utstyrt med en effektiv luft-til-luft varmepumpe fra 2016 og en peisovn som gir ekstra varme og hygge. De store vindusflatene og skyvedøren mot verandaen gir rikelig med naturlig lys. Kjøkken: Kjøkkenet ble modernisert i 2017 og har en stilren innredning med glatte, mørke fronter og laminert benkeplate. Det er godt med skap- og benkeplass. Av utstyr finnes integrert komfyr, koketopp og oppvaskmaskin, samt komfyrvakt for økt sikkerhet. Det er avsatt plass til frittstående kjøleskap. Rommet har også gulvvarme. Bad: Badet ble oppgradert i cirka 2018 og har belegg på gulv med gulvvarme og baderomsplater på veggene. Innredningen består av en servant med underskap og et dusjkabinett. Rommet har mekanisk avtrekk. Toalettrom: I tilknytning til gangen ligger et separat toalettrom. Rommet har fliser på gulvet og er innredet med servant og et gulvmontert toalett. Soverom: Boligen inneholder tre soverom, alle praktisk plassert i første etasje. Rommene har en god størrelse som gir fleksible innredningsmuligheter. Kjeller: Kjelleren er en romslig grovkjeller med støpt betonggulv. Her er det en vaskekjeller og fire boder som gir rikelig med lagringsplass. Boligens varmtvannsbereder på cirka 200 liter er også plassert her, sammen med hovedstoppekran og vannmåler. Overflater: Gulvoverflater: Hovedsakelig laminat, gulvbelegg og betonggulv. Vegger: Hovedsakelig malte glatte flater, panel, panelplater, tapet, baderomsplater, murpuss/mur/betong. Himling: Hovedsakelig malte glatte flater, himlingsplater, formpresset panel og Ytong elementer. Lagring: Eiendommen har svært gode lagringsmuligheter. Hovedbygningen har en romslig kjeller med vaskekjeller og fire boder. I tillegg er det et frittstående uthus på tomten med ytterligere lagerareal. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 18.12.2025. Bygning: Enebolig fra 1969. Boligen har et internt bruksareal på 172m² over en etasje med kjeller. Bygningen er oppført med gulv støpt på grunn i kjelleren, hvor fuktsperre ikke ble brukt ved byggeåret. Grunnmuren er i betong og er innkledd innvendig med Ytong elementer. Yttervegger er av Ytong elementer som er pusset med murpuss, og gavlspisser er av treverk med liggende kledning. Etasjeskiller er i elementer, og det er registrert skade i etasjeskille av elementdekke av porebetong (Ytong). Kjelleren er en grovkjeller med synlig grunnmur og egner seg ikke for innredning med dagens tilstand. Byggegrunn er ikke kjent da grunnundersøkelser ikke er foretatt. Fuktsikringens utførelse og materiale under terreng er ikke kjent, og det er ingen kjennskap til utbedringer siden byggeår. Takvann føres ned i grunnen. Moderniseringer inkluderer installert varmepumpe i 2016, ny kjøkkeninnredning i 2017, og renovert bad i 2018. Tak: Taket har en mønet skråtak-konstruksjon i tre med plassbygde takstoler og et kaldt loft med luftespalte ved raft. Adkomst til loftet er fra en luke. Taktekkingen består av metallplater med undertaksbord, og er opplyst skiftet på 2000-tallet, men nøyaktig alder er ukjent. Det er ukjent om undertak, sløyfer og lekter ble skiftet samtidig. Takrenner, utvendige beslag og nedløp er av metall, mens vindskier er i treverk. Pipe/Ildsted: Pipe i teglstein. Peisovn. Vinduer: Trevinduer med 2-lags isolerglass og trevinduer med 1+1 lags glass. Alder på isolerglass er i hovedsak fra 1985, 1986, 1990, 1995 og 2002. Dører: Ytterdør i treverk med 2-lags isolerglass fra 2012. Heve/skyvedør i treverk med 2-lags isolerglass fra 1986. Innvendige dører er en blanding av lette/glatte innerdører og profilerte dører. Trapper/adkomst: Innvendig trapp av treverk mellom etasjene. Utvendig trapp i treverk. Balkong/terrasse: Veranda på 18m² med takoverbygg mot sør, med adkomst fra stue. Konstruksjoner i betong med rekkverk i treverk. VVS-installasjoner: Synlige innvendige vannrør er i kobber/metall og plast (rør-i-rør) av varierende alder. Synlige innvendige avløpsrør er i plast av varierende alder. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter av eldre alder er plassert i kjeller. Innvendig hovedstoppekran og vannmåler er plassert i kjeller. Ventilasjon: Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig avtrekk. Frisk tilluft blir tilført gjennom ventil i yttervegg, ventiler i vindu eller gjennom aktiv lufting med vinduer. Badet har mekanisk avtrekk. Kjøkkenventilator er montert over komfyr. Toalettrom har naturlig avtrekk. Tekniske detaljer: Oppvarming består av strøm og vedfyring, i hovedsak ved hjelp av panelovner, varme i gulv, varmepumpe og ildsted. Det er varme i gulv på bad, kjøkken, gang og entre. En luft-luft varmepumpe fra 2016 er plassert i stue. Boligen er utstyrt med røykvarsler og brannslukningsapparat. Uthus: Uthus fra 1977. Fundamentert direkte på grunn. Yttervegg i trekonstruksjon med liggende og stående utvendig trekledning. Skråtak i trekonstruksjon med taktekking av metallplater. Takrenner og utvendige beslag i metall og plast. Trevinduer med 1-lags glass. Ytterdør i tre. Elektrisk anlegg: El-anlegg med automatsikringer. I hovedsak åpent ledningsnett. Sikringsskapet er plassert i gangen. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Det er ikke fremlagt dokumentasjon på det elektriske anlegget. På arbeider utført på det elektriske anlegg etter 1999, skal det foreligge en samsvarserklæring. Alt arbeid på elektriske anlegg skal utføres av en el-virksomhet som er registrert i myndighetenes sentrale register. https://innmelding.dsb.no/elvirksomhetsregisteret/privatsok. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Jeg er ikke el. fagmann og jeg har ikke foretatt kontroll av det elektriske anlegget. Kontroll utført av sertifisert EL-kontrollør/takstmann anbefales. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Innvendige trapper | Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Uten rekkverk er det lettere å miste balansen og falle, noe som kan føre til skader- spesielt for barn, eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Manglende rekkverk betyr som regel at trappen ikke er i samsvar med byggeforskrift. Selv om nye krav ikke har tilbakevirkende kraft, anbefales det at trapper sikres iht. dagens krav. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Ukjent om undertak ble skiftet samtidig med taktekking. Gjennomføringer i denne taktekkingen er svake punkt og risikoen for skader er høy. Det oppfordres til ytterligere undersøkelser vedrørende om undertak er skiftet sammen med taktekkingen. Gjør oppmerksom på at for å skifte undertak må taktekking, sløyfer og lekter fjernes. Det anbefales å føre jevnlig tilsyn med taktekkingen, spesielt ved større nedbørsmengder og/eller snøsmelting. - Utvendig - Nedløp og beslag | Vindskier bærer preg av elde og slitasje. Beslag er ikke ført under kledning i overgang tekking/kledning over inngangspartiet. Takvannet ledes ikke vekk fra bygningen. Det mangler snøfanger på hele takflatene. Det er ikke montert pipebeslag. Vindskier har behov for vedlikeholdsarbeider. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Ved ingen/feilplassert beslag er det fare for at vann kan renne inn i overgangen mellom tak og vegg, noe som kan føre til lekkasjer og vannskader på både taket og veggene. Det anbefales å montere eller korrigere beslag i overgang mellom tak og vegg slik at vann ledes bort fra konstruksjonen på en forskriftsmessig måte. Takvann som ikke ledes vekk fra bygning påfører konstruksjonene (ringmur, grunnmur, drenering og fuktsikring) unødvendig høy fuktbelastning og skader kan oppstå over tid. Anbefaler at man kobler et 3-4m langt overvannsrør til nedløpet. Røret legges oppå terrenget eller graves ned for å lede vannet vekk fra grunnmuren/bygningen. Dagens krav til snøfangere: Byggverket skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer og husdyr kan oppholde seg. Dersom snøfangere monteres er det imidlertid nødvendig å kontrollere styrken på takkonstruksjonen før snøfangere monteres. Pipebeslag bør monteres. Ved manglende beslag er det fare for at vann trenger inn i takkonstruksjon og kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake mugg og råte. Dette kan svekke bygningsstrukturen og skape et usunt inneklima. Visuell kontroll av beslag og takrenner, samt rens av takrenner og nedløp anbefales utført årlig. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Kledning bærer stedvis preg av elde og slitasje. Yttervegger av Ytong kan vise tegn til slitasje og fuktopptak, da porebetong erfaringsmessig har høy fuktopptak og dermed økt risiko for misfarging, frostspreng og redusert materialstyrke dersom overflatebehandlingen er mangelfull. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Ytong er en porebetong som erfaringsmessig trekker til seg vann. Dersom fasaden ikke har tilstrekkelig overflatebehandling eller vedlikehold, øker risikoen for fuktopptak. Dette kan føre til misfarging, frostspreng, redusert styrke og på sikt skader på konstruksjonen. Regelmessig vedlikehold og overflatebehandling anbefales for å hindre vanninntrenging. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Bygningen er oppført etter eldre standarder og er konstruert for å tåle lavere snølaster og belastning enn nyere bygg. Loftsluke mangler pakning og isolasjon. Det er registrert fuktmerker på undertak ved gjennomføring. For bygninger oppført før ca. 2000 har det i standardene vært forutsatt at disse bygningene skal måkes ved store snølaster. Det er bygnings eier sitt ansvar å påse at lastene på taket ikke overstiger hva taket tåler. Ved store snølaster vil det derfor være påregnelig med nedbøyninger i takkonstruksjonen og tak må kontrolleres/måkes. Loftluke bør isoleres og det bør samtidig monteres pakning. Ved uisolert loftluke kan det oppstå uønsket varmetap/kondensering på kaldt loft. Det er usikkert om fuktmerker skyldes eldre eller nyere vanngjennomtrengning. Fuktmerker kan ha oppstått ved spesielle værforhold. Gjennomføringer i tak må kontrolleres for å kartlegge årsak til misfarging/fuktmerker. - Utvendig - Vinduer | Vinduer i varierende alder og utførelse. Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på vinduer er oppnådd, eller nært forestående. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på vinduer tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Vinduer har høyt varmetap i forhold til dagens krav. Værslitte vinduer. Lav høyde mellom terreng og kjellervinduer. Oppgraderinger/utskiftninger bør påregnes. Konsekvens av avviket/eldre vinduer/dårlige vinduer, gir en fremtidig kostnad på fornyelse/vedlikehold. Eldre isolerglass medfører økt forbruk av energi til oppvarming. Varmetap fra vinduer kan forårsake at varm luft stiger inn på kaldtloft og er med på å skape kondens og ising på taktro i den kalde årstiden. Vedlikehold/ utskiftinger må påregnes. Værslitte vinduer vil kreve ytterligere vedlikehold samtidig som de vil ha dårligere funksjon mot kulde og fukt enn nyere vinduer. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Det er viktig å følge med på vinduer som ligger helt ned mot terrenget, risiko for vanninntrenging ved snøsmelting og mye nedbør. Dette kan forårsake fuktskader i nærliggende konstruksjoner. - Utvendig - Dører | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på skyvedør er oppnådd, eller nært forestående. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på døren tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Døren har høyt varmetap i forhold til dagens krav. Ut ifra alder kan skader eller punkteringer oppstå på eldre dører. Dør med høyt varmetap medfører økt forbruk av energi til oppvarming. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dør skiftes. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Konstruksjoner/overflater er værslitte. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Slitte og ubeskyttede betongoverflater kan trekke til seg fukt, noe som øker risikoen for misfarging, frostspreng og gradvis svekkelse av konstruksjonen. Over tid kan dette redusere verandaens levetid og medføre behov for mer omfattende reparasjoner. - Utvendig - Utvendige trapper | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Rekkverk med lav høyde gir redusert sikkerhet. Dette øker risikoen for fallulykker og personskader, særlig for barn og eldre. Det anbefales å forhøye eller skifte ut rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til høyde og sikkerhet. Dagens krav til høyde på rekkverk er 100 cm. Rekkverket er lavere. - Innvendig - Overflater | Laminatgulv på kjøkkenet har skader. Gjenstående arbeider er registrert. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. Det mangler taklist på ene soverommet. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Eksakt tilstand kan ikke kontrolleres uten bygningsmessige inngrep. Jeg anbefaler ytterligere undersøkelser. Etasjeskiller vil alltid ha enkelte skjevheter. Mindre riss og sprekker i betonggulv, er ikke unormalt byggeåret tatt i betraktning. Støpte plater vil alltid ha enkelte skjevheter. Fuktsperre ble ikke brukt under kjellergulv ved byggeåret, fuktopptrekk kan derfor forekomme. Fuktopptrekk via fundament og gulv må påregnes på eldre kjellere/underetasjer selv om fuktsikring utbedres. Det er registrert skade i etasjeskille av elementdekke av porebetong (Ytong). For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Skade i elementdekke av porebetong (Ytong) kan føre til redusert bæreevne, økt risiko for fuktskader og på sikt svekkelse av konstruksjonen. Skadet elementdekke bør utbedres ved reparasjon eller utskifting av skadde partier, samt påføring av egnet overflatebehandling for å hindre videre fuktopptak og sikre konstruksjonens funksjon og levetid. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "høy" eller "særlig høy" aktsomhetsgrad. Det bør gjennomføres radonmålinger. - Innvendig - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Rennemerker på pipe/ sotluke. Det bør foretas nærmere undersøkelser av pipeløp. Rennemerker kan tyde på vanninntrenging som over tid kan gi korrosjon, misfarging og svekkelse av murverk eller metallkomponenter. Dette kan også medføre risiko for skader på tilstøtende konstruksjoner og redusert brannsikkerhet. Årsaken til rennemerker bør avdekkes gjennom nærmere kontroll av pipe og sotluke. Utbedring kan innebære tetting av lekkasjepunkter, reparasjon av puss/murverk og tilfredsstillende overflatebehandling. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører må justeres. Justering av enkelte dører må påregnes. Når innerdører "går på karm" betyr det at døren tar i karmen når den åpnes eller lukkes. Dette er et typisk avvik som ofte oppstår på grunn av skjevheter, slitasje eller feil montering. Konsekvens er merker eller skader på karm og dørblad. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Når vannrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes for de eldste rørene. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Når avløpsrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. - Tekniske installasjoner - Varmesentral | Halvparten av forventet brukstid eller mer, er oppnådd på varmepumpe. Det er ikke behov for strakstiltak siden varmepumpen fungerer i dag, men ut ifra alder og brukstid kan skader plutselig oppstå på eldre varmepumper. Viktig å lede vann fra varmepumpen bort fra fundamentene. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Varmtvannsbereder har oppnådd forventet brukstid. En bereder bør skiftes allerede etter 15 år for å unngå lekkasjefare. Vanligvis sier man at varmtvannsberedere i rustfritt stål har en brukstid på omtrent 15-20 år. For å få tilstandsgrad 1 eller 0 må bereder skiftes. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Det er ikke fremlagt dokumentasjon på det elektriske anlegget. På arbeider utført på det elektriske anlegg etter 1999, skal det foreligge en samsvarserklæring. Alt arbeid på elektriske anlegg skal utføres av en el-virksomhet som er registrert i myndighetenes sentrale register. https://innmelding.dsb.no/elvirksomhetsregisteret/privatsok. Jeg er ikke el. fagmann og jeg har ikke foretatt kontroll av det elektriske anlegget. Kontroll utført av sertifisert EL-kontrollør/takstmann anbefales. For elektrisk anlegg er det gjennomført en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Et strømanlegg som ikke tilfredsstiller forskrifter kan utgjøre en fare for forbruker, dersom det må foretas utbedringer kan dette medføre høye kostnader. Det er derfor viktig å sikre at alle elektriske installasjoner er i samsvar med gjeldende forskrifter for å ivareta sikkerheten og funksjonaliteten til strømanlegget. Det elektriske anlegget kan ha skjulte feil som ikke kan avdekkes gjennom en forenklet visuell undersøkelse. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Regnvann og smeltevann må ikke renne inn mot bygningen, vann fra taknedløp må ledes bort. Fuktsikring er normalt ikke dimensjonert for å ta unna takvann. Fuktsikringen har oppnådd halvparten av forventet brukstid og det kan ikke forventes dreneringen har tilfredsstillende effekt. Det gjøres oppmerksom på at etablering eller utbedring av fuktsikring ikke automatisk gjør at fukt forsvinner da det må påregnes kapillærsug fra grunnen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmur er innkledd innvendig og inspeksjonen er derfor begrenset. Overvåk tilstanden jevnlig. Tidspunktet for reparasjon og eventuelt når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av kjeller vil også være avgjørende. - 1. etasje Bad - Overflater vegger og himling | Våtrommet er mindre enn 4 m², det er da krav til at alle deler av rommet er å betrakte som våtsone. Det er dør i våtsone. Dør er beskyttet mot fuktpåkjenning, men plasseringen i våtsone kan føre til vanninntrengning i konstruksjonen. - 1. etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er ikke fremvist dokumentasjon på utførelse. Våtrommets tettesjikt er stedvis innebygd og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon (utførelsen i overgang gulv/vegger er ikke mulig å vurdere). Det er ikke påvist synlig skade på våtrommet som kan kobles til membran/tettesjikt og lekkasjesikring, men det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke på et tidlig tidspunkt. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. - 1. etasje Bad - Ventilasjon | Våtrommet har avtrekksvifte, men ikke funksjon for tilluft. Det anbefales å gjøre tiltak for å etablere løsning for tilfredsstillende tilluft til våtrommet. - 1. etasje Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Tilluft mangler under dør. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Tilluft må etableres for å lukke avviket. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tomteforhold - Terrengforhold | Flat/skrånende tomt. Fallforhold er ikke vurdert pga. snø. Anbefalt fall på terreng er 1:50, 3 m fra grunnmur. (Det vil si jevnt fall på minimum 60 mm, 3 m fra grunnmur). - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Boligens vann- og avløpssystem er tilkoblet det kommunale anlegget. Alder på utvendige vann- og avløpsrør er ikke opplyst/ikke kjent. Tilstandsgrad er derfor ikke vurdert. Alder og tilstand må sjekkes ytterligere. Alder gir en god pekepinn på hvor lang forventet gjenværende brukstid rørene har før de bør skiftes. En fagperson kan vurdere rørenes tilstand og gi råd om utskiftning eller rørfornying. Eldre rør gir økt risiko for lekkasjer og brudd, tilstopping og redusert kapasitet, trykkfall og vannkvalitet, miljø- og helserisiko, økte vedlikeholdskostnader m.m. - 1. etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking for fuktmåling i tilstøtende konstruksjon er ikke gjennomført da det ikke er fysisk mulig pga. tilliggende konstruksjoner. Selger opplyser at det er konstruksjoner av Ytong rundt hele badet. Fuktsøk på overflater er foretatt. Når hulltaking for fuktmåling ikke er gjennomført på grunn av konstruksjonens oppbygning og manglende fysisk tilgang, innebærer dette en begrensning i undersøkelsen. Det kan ikke utelukkes at skjulte fuktforhold eller skader foreligger i konstruksjonen. Tilstandsgrad ikke undersøkt er derfor valgt for dette kontrollpunktet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet og vedfyring. Det er en luft-til-luft varmepumpe fra 2016 i stuen, panelovner i enkelte rom, samt varmekabler i gulv på bad, kjøkken, gang og entré. I tillegg er det en peisovn. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Eiendommen har adkomst fra privat vei (Strømstad terrasse). Avløpet er tilknyttet offentlig nett via en privat septiktank som tømmes ved behov. Kommunen opplyser at det må påregnes utkobling av tanken ved fremtidig sanering av VA-nettet i området. Tidspunktet er ikke kjent.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.   Tilpasningsbehov: 1. Der foretaket praktiserer fast frist: [Megler er forpliktet til å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter, må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Bud og eventuelle budforhøyelser skal derfor ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis.]   2. Dersom selger ikke er forbruker: [Selger er ikke forbruker, bestemmelsen om at megler ikke kan formidle bud med kortere akseptfrist enn kl 12 første virkedag etter siste annonserte visning, gjelder derfor ikke.]   Fra 01.07.2025 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud/hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr. 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

Boligen er oppført i 1969.  Følgende modernisering er gjennomført i senere tid : 2016 - Installert varmepumpe. Utført av tidligere eier. 2017 - Ny kjøkkeninnredning. Utført av tidligere eier. 2018 - Renovert badet. Utført av tidligere eier.

Festetid

Festetiden løper til: 2065 Når festetiden løper ut, og tomta ikke blir innløst, løper festeforholdet videre på samme vilkår som før uten oppsigelsesrett for bortfester, likevel slik at bortfesteren kan kreve regulering av festeavgiften etter reglene i tomtefesteloven. Festeforhold som er forlenget er evigvarende, og gjelder frem til festeavtalen blir sagt opp av festeren eller tomten blir innløst. Ved forlengelse kan bortfester kreve at festeavgiften skal reguleres slik at den svarer til 2 % av tomteverdi, med fradrag for verdiøkningen som festeren har tilført tomten, likevel slik at festeavgiften ikke skal overstige ca kr 15.000, - (2024-verdi) pr. mål. Partene kan deretter kreve festeavgiften oppregulert når det er gått 30 år fra forrige oppregulering. Bortfester kan ikke kreve oppregulering dersom det er avtalt rett til forlengelse og avtalen innebærer at festeavgiften ved forlengelse skal reguleres iht. konsumprisindeks. Informasjonen her er ikke utfyllende, se mer informasjon i tomtefesteloven § 15 vedrørende regulering av festeavgift, forlengelse og unntak.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud.   Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 20 857
• Eiendomsskatt: kr 4 932
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.