Fiolveien 56A

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Parkering

Eiendommen disponerer en dobbel garasje som er integrert i bygningskroppen, samt en asfaltert gårdsplass med gode parkeringsmuligheter.

Eiendom

Tomteareal er 947 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 947,3 m² som ligger i et skrående terreng. Gårdsplassen er asfaltert, og det er opparbeidet med støttemurer og anlagte bed med beplantning. Deler av tomten er naturtomt, og fra en liten trapp opp i terrenget er det etablert en egen bålplass med flott utsikt.

Byggeår

2009

Innhold

Enebolig over tre plan som inneholder en hoveddel og to utleieenheter (hybel og leilighet). Hoveddel: Underetasje: Entré, teknisk rom og bod. 1. etasje: Stue/spisestue, kjøkken, bad og vaskerom. 2. etasje: Loftstue, bad og fire soverom. Hybel i underetasje: Stue/kjøkken, sovealkove og bad. Leilighet i underetasje: Entré, stue/kjøkken, soverom, bad og bod. Fra stuen i 1. etasje er det utgang til en terrasse på 95 m². I 2. etasje er det en balkong på 7 m². Eiendommen har en integrert dobbel garasje.

Standard

Dette er en innholdsrik enebolig fra 2009 over tre plan, med en fleksibel planløsning som inkluderer to godkjente utleieenheter i underetasjen. Hovedboligen er romslig, og en stor, sørvendt terrasse på 95 kvm med nedfelt jacuzzi utvider stuen på varme dager. Boligen fremstår i hovedsak med standard fra byggeåret, og det må påregnes oppgraderinger, spesielt på våtrommene. Entré: Fra et overbygget inngangsparti kommer man inn i en romslig hall i boligens underetasje. Flislagt gulv definerer inngangssonen, før parketten tar over og leder blikket mot trappen. Hallen gir også tilgang til et teknisk rom. Stue og spisestue: I første etasje åpner boligen seg opp i en stor stue og spisestue. Rommet har plass til både en stor sofagruppe og et langbord for sosiale sammenkomster. En vedovn gir varme og atmosfære, og oppvarming suppleres av en luft-til-luft varmepumpe. Fra stuen er det direkte utgang til den store terrassen. Terrasse: Den sørvendte terrassen på 95 kvm er et sentralt element ved boligen. Her er det rikelig med plass til flere sittegrupper, og en pergola gir ly over en del av arealet. En nedfelt jacuzzi inviterer til avslapning året rundt. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i tilknytning til spisestuen og har en innredning med profilerte fronter. Her er det godt med skap- og benkeplass, med en praktisk karusell i hjørneskapet. Kjøkkenet er utstyrt med integrert komfyr, nedfelt platetopp og oppvaskmaskin. Det er også plass til et spisebord ved vinduet. Vaskerom: Et praktisk vaskerom i første etasje har flislagt gulv med varme. Rommet er innredet med en benkeplate med nedfelt utslagsvask i stål, og det er plass til både vaskemaskin og tørketrommel under benken. Her er også fordelerskapet for rør-i-rør-systemet plassert. Bad 1. etasje: Etasjen har et bad med flislagt gulv med varme. Det er innredet med servantskap, toalett og dusjkabinett. Badet har et oppgraderingsbehov. Loftstue: I andre etasje finner man en lys og åpen loftstue, som fungerer som et ekstra oppholdsrom for familien. Herfra er det utgang til en balkong. Balkong: Balkongen på 7 kvm gir en fin uteplass i tilknytning til loftstuen. Soverom: Boligens private sone i andre etasje består av fire soverom. Hovedsoverommet har god plass til dobbeltseng og en stor skyvedørsgarderobe. De tre øvrige rommene er av god størrelse og egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor. Bad 2. etasje: Etasjens hovedbad er romslig, med flislagt gulv med varme. Innredningen inkluderer en bred servantseksjon med doble servanter, et vegghengt toalett, dusjkabinett og et frittstående badekar på løveføtter. Badet har et oppgraderingsbehov. Utleiedel 1 - Leilighet: Underetasjen inneholder en separat leilighet med egen entré, soverom, stue med åpen kjøkkenløsning og bad. Kjøkkenet har glatte fronter og plass til komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin. Badet har flislagt gulv med varme, dusjkabinett, toalett, servant og opplegg for vaskemaskin. Badet har et oppgraderingsbehov. Utleiedel 2 - Hybel: Den andre utleiedelen er en hybel som består av stue med åpen kjøkkenløsning, en sovealkove og et bad. Kjøkkenet har glatte fronter og plass til komfyr og kjøleskap. Badet har flislagt gulv med varme, dusjkabinett, toalett, servant og opplegg for vaskemaskin. Badet har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Parkett og fliser. Det er stedvis slitasje på parkett og bom/sprekk i fliser i gangen. Vegger: Malte panelplater. Himling: Panel. Lagring: Boligen har en bod i underetasjen i tilknytning til gangen, samt et teknisk rom under trappen. Leiligheten i underetasjen har en egen, intern bod. I tillegg er det en integrert dobbel garasje. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 05.05.2026. Bygning: Enebolig over 3 plan oppført i 2009. Boligen har 2 utleie-enheter i underetasjen og fremstår i hovedsak med standard og utførelse fra byggeåret. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår. Bindingsverket består normalt av stendere, lekter, utfyllende isolasjon og vindsperre. Utenpå dette er veggene kledd med liggende bordkledning av treverk. Etasjeskille er av trebjelkelag og lettbetongelementer, med betonggulv mot grunn. Underetasjen har noen utlektede veggkonstruksjoner mot terreng, som er en kjent risikokonstruksjon. Bygningen har grunnmur i lettklinkerblokker med ukjent fundamentering. Byggegrunnen er ukjent. Tak: Boligen har yttertaktekking av betongtakstein, synlig forenklet undertak av brettex-papp og overliggende sløyfer og lekter. Takkonstruksjonen har sperrekonstruksjon og takstoler, og taket er konstruert i en enkel sadelform med arker på hver side av mønet. Sperrer og takstoler er prefabrikkerte og laget av tre. Undertaket er av brettex, og isolasjonen i bjelkelaget er 20 cm. Loftet er et kaldt loft tilgjengelig via en inspeksjonsluke, ventilert gjennom en ventil i gavlen og luftekassetter i gesimsen. Takrenner, nedløp, beslag og stigetrinn er av metall. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe, vedovn og sotluke/feieluke. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass. Dører: Bygningen har malt hovedytterdør og malte balkongdører i tre. Innvendig har boligen malte 4-speils dører. Trapper/adkomst: Boligen har malt tretrapp med lakkerte trinn. Balkong/terrasse: Utgang fra stue til en sørvendt terrasse på omtrent 95m². Terrassen er belagt med terrassebord og har et rekkverk laget av tre. Terrassen er utstyrt med en nedfelt jacuzzi og pergola. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber og plast (rør-i-rør). Avløpsrør er av plast. Det er et fordelerskap for rør-i-rørsystemet plassert på veggen. Det er montert 3 varmtvannsberedere i teknisk rom under trapp: 2 stk på ca. 120 liter og 1 stk på ca. 200 liter. Ventilasjon: Ventilasjonssystemet bruker en kombinasjon av naturlig tilluft og mekanisk avtrekk. Tilluften strømmer inn gjennom spalter i vinduene eller ventiler i ytterveggene. Det er mekanisk avtrekk fra våtrom og kjøkken. Kjøkken i hoveddel har ventilator med avtrekk ut, mens kjøkken i hybel og leilighet har ventilator med kullfilter. Våtrom har mekanisk avtrekk via elektrisk styrt vifte eller avtrekksventil i vegg eller himling. Tekniske detaljer: Oppvarming er elektrisk, med luft til luft varmepumpe og vedfyring. Det er en nedfelt jacuzzi i terrassen. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med automatsikringer plassert i teknisk rom. Det elektriske anlegget er basert på skjulte føringsveier fra byggeår. Overlastvern på 40 Amp, 400 V. TN Anlegg. Det elektriske anlegget fremstår i normal stand iht. byggeår. Det bør undersøkes om det er gjort tilleggsarbeider på det elektriske anlegget siden byggeår og om det foreligger samsvarserklæringer. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2009 Det elektriske anlegget fremstår fra byggeår. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Selger har ikke utført noen elektriske arbeider på boligen i sitt eie, hva som er utført av tidligere eier er ukjent. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Selger har ikke utført noen elektriske arbeider på boligen i sitt eie, hva som er utført av tidligere eier er ukjent. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Det er ukjent når det lokale el-tilsynet sist utførte kontroll av el-anlegget. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Hjemmelshaver opplyser at sikringene ikke løses ut ved normal belastning av anlegget. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Hjemmelshaver opplyser at det ikke har vært brann, branntilløp eller varmegang i boligens elektriske anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Nei TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Snøfangere må monteres for å tilfredsstille kravene som gjaldt på byggemeldingstidspunktet. Manglende snøfangere medfører økt risiko for snø- og isras, som kan føre til personskade eller skade på eiendom. Det bør etableres tilfredsstillende system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur, for å unngå unødig fuktbelastning og risiko for fuktskader på grunnmur og kjeller. - Bad, hybel - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Utførelsen mellom membran og sluk er uoversiktlig, og det kan derfor ikke legges til grunn at løsningen er fullgod og vannsikker mot lekkasjer. Veggene i våtrommet er utført med malte MDF-plater uten påvist tettesjikt i våtsonene. Det dusjes i dusjkabinett, noe som reduserer den direkte vannbelastningen på veggene. Det er ikke registrert synlige skader på befaringsdagen. "Sluk, membran og tettesjikt" vurderes likevel til TG3, da det ikke er påvist tettesjikt i våtsonene på vegg. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Utettheter i tettesjiktet på våtrommet kan føre til fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner dersom det ikke blir foretatt tiltak på våtrommets tettesjikt. Våtrommet bør brukes med varsomhet slik det fremstår i dag, og det bør unngås direkte vannbelastning på veggene utenfor dusjkabinettet. Ved eventuell endret bruk, utbedring eller oppgradering må det påregnes tiltak, herunder etablering av tilfredsstillende tettesjikt i våtsonene i henhold til gjeldende krav. Utførelsen rundt sluket bør også kontrolleres nærmere ved framtidige arbeider i våtrommet. Når utførelsen mellom membran og sluk ikke lar seg kontrollere tilfredsstillende, oppstår det usikkerhet knyttet til våtrommets tetthet og sikkerhet mot lekkasjer. Malte MDF-plater uten dokumentert eller påvist tettesjikt i våtsoner er en løsning med økt sårbarhet ved direkte vannpåvirkning. Selv om dusjkabinett reduserer vannbelastningen, vil konstruksjonen ha begrenset robusthet dersom vann likevel treffer veggene eller dersom bruken av rommet endres. Ved direkte vannpåvirkning øker risikoen for oppfukting, svelling, materialnedbrytning og fuktskader i konstruksjonen. - Bad, leilighet - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Utførelsen mellom membran og sluk er uoversiktlig, og det kan derfor ikke legges til grunn at løsningen er fullgod og vannsikker mot lekkasjer. Veggene i våtrommet er utført med malte MDF-plater uten påvist tettesjikt i våtsonene. Det dusjes i dusjkabinett, noe som reduserer den direkte vannbelastningen på veggene. Det er ikke registrert synlige skader på befaringsdagen. "Sluk, membran og tettesjikt" vurderes likevel til TG3, da det ikke er påvist tettesjikt i våtsonene på vegg. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Utettheter i tettesjiktet på våtrommet kan føre til fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner dersom det ikke blir foretatt tiltak på våtrommets tettesjikt. Våtrommet bør brukes med varsomhet slik det fremstår i dag, og det bør unngås direkte vannbelastning på veggene utenfor dusjkabinettet. Ved eventuell endret bruk, utbedring eller oppgradering må det påregnes tiltak, herunder etablering av tilfredsstillende tettesjikt i våtsonene i henhold til gjeldende krav. Utførelsen rundt sluket bør også kontrolleres nærmere ved framtidige arbeider i våtrommet. Når utførelsen mellom membran og sluk ikke lar seg kontrollere tilfredsstillende, oppstår det usikkerhet knyttet til våtrommets tetthet og sikkerhet mot lekkasjer. Malte MDF-plater uten dokumentert eller påvist tettesjikt i våtsoner er en løsning med økt sårbarhet ved direkte vannpåvirkning. Selv om dusjkabinett reduserer vannbelastningen, vil konstruksjonen ha begrenset robusthet dersom vann likevel treffer veggene eller dersom bruken av rommet endres. Ved direkte vannpåvirkning øker risikoen for oppfukting, svelling, materialnedbrytning og fuktskader i konstruksjonen. - Bad, 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Utførelsen mellom membran og sluk er uoversiktlig, og det kan derfor ikke legges til grunn at løsningen er fullgod og vannsikker mot lekkasjer. Veggene i våtrommet er utført med malte MDF-plater uten påvist tettesjikt i våtsonene. Det dusjes i dusjkabinett, noe som reduserer den direkte vannbelastningen på veggene. Det er ikke registrert synlige skader på befaringsdagen. "Sluk, membran og tettesjikt" vurderes likevel til TG3, da det ikke er påvist tettesjikt i våtsonene på vegg. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Utettheter i tettesjiktet på våtrommet kan føre til fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner dersom det ikke blir foretatt tiltak på våtrommets tettesjikt. Våtrommet bør brukes med varsomhet slik det fremstår i dag, og det bør unngås direkte vannbelastning på veggene utenfor dusjkabinettet. Ved eventuell endret bruk, utbedring eller oppgradering må det påregnes tiltak, herunder etablering av tilfredsstillende tettesjikt i våtsonene i henhold til gjeldende krav. Utførelsen rundt sluket bør også kontrolleres nærmere ved framtidige arbeider i våtrommet. Når utførelsen mellom membran og sluk ikke lar seg kontrollere tilfredsstillende, oppstår det usikkerhet knyttet til våtrommets tetthet og sikkerhet mot lekkasjer. Malte MDF-plater uten dokumentert eller påvist tettesjikt i våtsoner er en løsning med økt sårbarhet ved direkte vannpåvirkning. Selv om dusjkabinett reduserer vannbelastningen, vil konstruksjonen ha begrenset robusthet dersom vann likevel treffer veggene eller dersom bruken av rommet endres. Ved direkte vannpåvirkning øker risikoen for oppfukting, svelling, materialnedbrytning og fuktskader i konstruksjonen. - Bad, 2. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Det er ikke tilfredsstillende membran/tettesjikt på våtrommet. Rommet har 2 sluk, det ene har begrenset tilgang. Utførelsen mellom membran og sluk er uoversiktlig, og det kan derfor ikke legges til grunn at løsningen er fullgod og vannsikker mot lekkasjer. Veggene i våtrommet er utført med malte MDF-plater uten påvist tettesjikt i våtsonene. Det dusjes i dusjkabinett, noe som reduserer den direkte vannbelastningen på veggene. Det er ikke registrert synlige skader på befaringsdagen. "Sluk, membran og tettesjikt" vurderes likevel til TG3, da det ikke er påvist tettesjikt i våtsoner på vegg. Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjoner. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Det må etableres tilfredsstillende tettesjikt/membran på våtrommet. Våtrommet bør brukes med varsomhet slik det fremstår i dag, og det bør unngås direkte vannbelastning på veggene utenfor dusjkabinettet. Ved eventuell endret bruk, utbedring eller oppgradering må det påregnes tiltak, herunder etablering av tilfredsstillende tettesjikt i våtsonene i henhold til gjeldende krav. Utførelsen rundt sluket bør også kontrolleres nærmere ved framtidige arbeider i våtrommet. Når utførelsen mellom membran og sluk ikke lar seg kontrollere tilfredsstillende, oppstår det usikkerhet knyttet til våtrommets tetthet og sikkerhet mot lekkasjer. Malte MDF-plater uten dokumentert eller påvist tettesjikt i våtsoner er en løsning med økt sårbarhet ved direkte vannpåvirkning. Selv om dusjkabinett reduserer vannbelastningen, vil konstruksjonen ha begrenset robusthet dersom vann likevel treffer veggene eller dersom bruken av rommet endres. Ved direkte vannpåvirkning øker risikoen for oppfukting, svelling, materialnedbrytning og fuktskader i konstruksjonen. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Veggkonstruksjon | Bordkledningen går stedvis nesten helt ned til terreng/terrasse. Det bør etableres tilstrekkelig avstand mellom bordkledning og terreng/terrassebord for å hindre fuktopptrekk og råteskader i kledningen. Manglende avstand øker risikoen for skader og redusert levetid på trekonstruksjonen. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder i undertak/takkonstruksjon. Det er påvist fuktskjolder i undertak. Undersøkelsen er begrenset grunnet tilkomst via inspeksjonsluke uten trapp, og loftet er kun kontrollert ut fra det som var synlig gjennom inspeksjonsluken. Det var ikke mulig å se eller kontrollere luftespalter ned mot gesims. Det anbefales nærmere undersøkelser av undertak og takkonstruksjon for å avklare årsak til fuktskjoldene, ventilasjonsforhold og eventuelt skadeomfang. Det bør tilrettelegges for bedre tilkomst slik at loftet og luftespaltene kan inspiseres mer fullstendig. Fuktskjolder i undertak og takkonstruksjon indikerer at konstruksjonen har vært eller er utsatt for fuktpåvirkning. Når inspeksjonen samtidig er sterkt begrenset, medfører dette usikkerhet knyttet til årsak, omfang og eventuell videre skadeutvikling. Manglende mulighet til å kontrollere luftespalter gjør det også vanskelig å vurdere om ventilasjonen i takkonstruksjonen er tilfredsstillende. - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er registrert balkongdører som er vanskelige å åpne og lukke. Dørene har behov for justering, smøring og eventuelt utskifting av beslag. Det anbefales å justere og smøre balkongdørene for å bedre funksjonen. Beslag og lukkemekanismer bør samtidig kontrolleres, og skadde eller slitte deler bør skiftes ut ved behov. Vanskelig betjening gir redusert brukskvalitet og kan over tid føre til økt slitasje på beslag, hengsler og lukkemekanismer. Manglende justering kan også påvirke dørens funksjon og tetthet negativt. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Rekkverket og terrassedekket over garasjen fremstår værslitt og har behov for vedlikehold. Det er begrensede muligheter for fullstendig kontroll av tettesjiktet over garasjen, da konstruksjonen er gjenbygget og det ikke foreligger dokumentasjon på utførelsen. Terrassebordene ligger også så tett at fallforholdene ikke lar seg kontrollere på en tilfredsstillende måte. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det anbefales å utføre nødvendig vedlikehold av rekkverket og terrassedekket, herunder rengjøring, overflatebehandling og utskifting av skadde bygningsdeler ved behov. Det anbefales nærmere undersøkelser for å avklare tettesjiktets oppbygning, tilstand og fallforhold. Dette kan kreve åpning av konstruksjonen for å verifisere utførelsen. Videre tiltak må vurderes på bakgrunn av funnene. Værslitasje gir redusert beskyttelse mot fukt- og værpåvirkning. Over tid kan dette føre til økt slitasje, oppsprekking, nedbrytning av treverket og forkortet levetid dersom vedlikehold ikke utføres. Når tettesjiktet ikke kan inspiseres og dokumentasjon mangler, oppstår det usikkerhet knyttet til konstruksjonens oppbygning. Begrenset kontroll av fallforholdene gir usikkerhet om vann ledes bort på en tilfredsstillende måte. - Overflater | Det er enkelte steder registrert slitasje på parketten utover normal bruksslitasje. Videre registreres det bom og sprekk i flis i gangen. Det anbefales å vurdere lokal utbedring eller overflatebehandling av parketten der slitasjen er størst. Fliser med bom og sprekk bør holdes under observasjon og utbedres ved behov for å hindre videre skadeutvikling. Slitasje utover normal bruk kan gi redusert estetisk standard og over tid føre til behov for lokal utbedring eller utskifting av berørte gulvflater. Bom og sprekk i flis kan indikere mangelfull heft eller bevegelser i underlaget, og dette kan utvikle seg videre til løsere fliser og økt skadeomfang dersom forholdet forverres. - Overflater, leilighet | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Parkettgulvene har slitasje utover normal bruksslitasje. Videre registreres det bom i fliser i gangen. Overflater må utbedres eller skiftes. Det anbefales å vurdere vedlikehold, overflatebehandling eller lokal utskifting av parkett der slitasjen er mest fremtredende. Fliser med bom bør holdes under observasjon og utbedres ved behov dersom forholdet utvikler seg. Slitasje utover det normale gir redusert estetisk standard og kan over tid føre til økt behov for vedlikehold, lokal utbedring eller utskifting av berørte gulvflater. Bom i fliser kan indikere mangelfull heft eller svakheter i underlaget, og forholdet kan over tid utvikle seg til riss, sprekker eller løse fliser. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Dette vil sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak, men kan vurderes ved eventuell fremtidig renovering. Konsekvensen ved å ikke utbedre er hovedsakelig estetisk. Det anbefales å overvåke forholdet for å unngå eventuelle følgeskader. - Innvendige trapper | Det registreres knirk i trappene. Tiltak vurderes ikke som nødvendige så lenge forholdet ikke oppleves som sjenerende. Eventuell utbedring kan utføres dersom knirken blir til sjenanse i bruk. Knirk i trappen påvirker i hovedsak brukskvaliteten og anses normalt å ha begrenset teknisk betydning. - Ventilasjon, bad (hybel) | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det vurderes å være utilstrekkelig tilluft i form av for liten luftespalte under dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å øke luftespalten under døren eller montere ventil. Manglende tilluft kan føre til redusert ventilasjonseffekt, økt luftfuktighet og risiko for fuktskader eller soppdannelse på overflater. - Overflater gulv, bad (leilighet) | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist at høydeforskjellen fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Videre er det registrert bom i enkelte fliser, noe som indikerer hulrom under flisene. Det anbefales å vurdere tiltak for å bedre høydeforskjellen og fallsituasjonen mot sluk, slik at risikoen for vannspredning ut av rommet reduseres. Fliser med bom bør holdes under observasjon og kontrolleres nærmere, og utbedres ved behov dersom forholdet utvikler seg eller gir tegn til løsninger, riss eller sprekkdannelser. For liten høydeforskjell mellom sluk og dørterskel gir redusert sikkerhet mot vannspredning ut av våtrommet ved søl, lekkasje eller svikt i avrenningen. Fliser med bom kan indikere mangelfull heft eller svakheter i underlaget, og dette kan over tid føre til sprekkdannelser, løse fliser og økt risiko for fuktinntrenging. - Sanitærutstyr og innredning, bad (leilighet) | Det er påvist skader på innredning. Det er observert svelling på innredningen. Det bør vurderes å utbedre eller skifte ut innredningen for å hindre videre skadeutvikling og forringelse av funksjon og utseende. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt skadeomfang, redusert levetid og forringet estetisk uttrykk. - Ventilasjon, bad (leilighet) | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det vurderes å være utilstrekkelig tilluft i form av for liten luftespalte under dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å øke luftespalten under døren eller montere ventil. Manglende tilluft kan føre til redusert ventilasjonseffekt, økt luftfuktighet og risiko for fuktskader eller soppdannelse på overflater. - Overflater vegger og himling, bad (1. etasje) | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er vindu i våtsonen. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Listverk, utforinger og vinduskarm må males med fuktbestandig overflatebehandling. Vindu i våtsone utsettes for økt fuktbelastning. Dersom materialer, overflater og tilslutninger ikke er tilstrekkelig fuktbestandige, kan dette over tid føre til oppfukting, slitasje og skadeutvikling i karm, utforinger, lister og tilstøtende konstruksjoner. - Overflater gulv, bad (1. etasje) | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det bør etableres tilstrekkelig høydeforskjell mellom topp slukrist og gulv ved dørterskel for å sikre tilfredsstillende avrenning mot sluk. Manglende høydeforskjell øker risikoen for at vann kan renne ut av våtrommet og forårsake fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Ventilasjon, bad (1. etasje) | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det vurderes å være utilstrekkelig tilluft i form av for liten luftespalte under dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å øke luftespalten under døren eller montere ventil. Manglende tilluft kan føre til redusert ventilasjonseffekt, økt luftfuktighet og risiko for fuktskader eller soppdannelse på overflater. - Overflater gulv, vaskerom (1. etasje) | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det bør etableres tilstrekkelig høydeforskjell mellom topp slukrist og gulv/membran ved dørterskel for å oppfylle gjeldende krav. Manglende høydeforskjell øker risikoen for at vann kan renne ut av våtrommet ved en eventuell lekkasje, noe som kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Sluk, membran og tettesjikt, vaskerom (1. etasje) | Det er uegnede materialer i våtsoner. Det er benyttet uegnede materialer i våtsoner. Det er blant annet registrert MDF-plater i våtsone bak utslagsvask. Videre er slukristen plassert skjevt i forhold til sluket, noe som kan vanskeliggjøre uttak av vannlåsen. Det anbefales å skifte ut MDF-platene i våtsonen med materialer og overflater som er bedre egnet for fuktbelastet miljø. Videre bør området kontrolleres for eventuelle tegn til eksisterende fuktpåvirkning eller følgeskader. Slukristen bør justeres eller utbedres slik at vannlåsen kan tas ut og sluket vedlikeholdes på en tilfredsstillende måte. MDF-plater er lite egnet i områder med direkte eller hyppig fuktbelastning. Materialet er sårbart for oppfukting og kan over tid svelle, miste styrke og få redusert levetid. Dette øker risikoen for skadeutvikling i overflaten og i tilstøtende konstruksjoner. Skjev plassering av slukristen kan i tillegg vanskeliggjøre rengjøring og vedlikehold av sluket, noe som kan føre til redusert tilgjengelighet og mer krevende drift over tid. - Overflater gulv, bad (2. etasje) | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det bør etableres tilstrekkelig høydeforskjell mellom topp slukrist og gulv/membran ved dørterskel for å hindre at vann kan renne ut av våtrommet ved eventuell lekkasje. Manglende høydeforskjell øker risikoen for vannskader på tilstøtende konstruksjoner. - Sanitærutstyr og innredning, bad (2. etasje) | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Ved implementering av innebygget sisterne var det ikke krav om lekkasjesikring, konstruksjonen bør jevnlig observeres. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Det bør etableres en tilfredsstillende løsning for å synliggjøre eventuell lekkasje fra innebygget sisterne, for å redusere risikoen for skjulte vannskader i konstruksjonen. Manglende løsning kan føre til at lekkasjer ikke oppdages i tide, noe som kan medføre omfattende skader og økte utbedringskostnader. - Overflater og innredning, stue/kjøkken (hybel) | Det er påvist skader/fuktskjolder i kjøkkengulvet. Det er påvist skader og fuktskjolder på kjøkkengulvet foran innredningen, samt på innredningen inne i benkeskap ved røropplegget. Det ble ikke registrert indikasjoner på aktiv fukt ved fuktsøk på befaringsdagen. Det anbefales å holde området under observasjon og kontrollere røropplegg og tilstøtende bygningsdeler for eventuell ny fuktpåvirkning. Skadet gulv og innredning bør utbedres eller skiftes ut ved behov. De registrerte skadene og fuktskjoldene viser at området har vært utsatt for fuktpåvirkning. Selv om det ikke ble påvist aktiv fukt på befaringstidspunktet, har forholdet medført redusert estetisk standard og kan være uttrykk for en tidligere lekkasje eller fuktbelastning. - Avtrekk, stue/kjøkken (hybel) | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. Det er vanskelig å etablere andre løsninger. Det bør etableres mekanisk eller forsert avtrekk fra kokesonen for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Manglende avtrekk kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for lukt- og fuktskader i boligen. - Overflater og innredning, stue/kjøkken (leilighet) | Det er påvist skader/fuktskjolder i kjøkkengulvet. Det er påvist slitasje i parkettgulvet utover normal bruksslitasje. Videre registreres det noe svelling i benkeplaten og på vegg bak oppvaskkum. Det anbefales å vurdere vedlikehold, overflatebehandling eller lokal utskifting av parkett der slitasjen er mest fremtredende. Benkeplaten bør holdes under observasjon og utbedres eller skiftes ut ved behov dersom svellingen utvikler seg eller skyldes aktiv fuktpåvirkning. Slitasje utover det normale gir redusert estetisk standard og kan over tid føre til økt behov for vedlikehold eller lokal utbedring. Svelling i benkeplaten indikerer fuktpåvirkning og kan medføre videre materialnedbrytning og redusert levetid dersom forholdet utvikler seg. - Avtrekk, stue/kjøkken (leilighet) | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. Det er vanskelig å etablere andre løsninger. Det bør etableres mekanisk eller forsert avtrekk fra kokesonen for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Manglende avtrekk kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for luktspredning i boligen. - Overflater og innredning, kjøkken (1. etasje) | Det er påvist mindre skader/sprekker i kjøkkengulvet foran innredningen. Det ble ikke registrert indikasjoner på aktiv fukt ved fuktsøk på befaringsdagen. Videre observeres det svelleskader i bakplate ved vannrørene i benkeskap. Det anbefales å holde området under observasjon og utbedre skadene ved behov. Dersom det senere oppstår tegn til ny fuktpåvirkning eller videre skadeutvikling, bør forholdet undersøkes nærmere. De registrerte skadene påvirker i hovedsak gulvets estetiske standard og brukskvalitet. Selv om det ikke ble påvist aktiv fukt på befaringstidspunktet, kan forholdet være et resultat av tidligere belastning eller slitasje. - Vannledninger | Det mangler tettemuffer i enden av varerør på rør-i-rør-system. Det mangler tettemuffer i endene av varerørene på rør-i-rør-systemet. Videre er det observert avrenning fra fordelerskapet i skapet, men det er usikkert hvor eventuelt lekkasjevann faktisk føres videre. Det må monteres tettemuffer i enden av varerørene. Det anbefales å montere tettemuffer på varerørene der dette mangler. Videre bør avrenningsløsningen fra fordelerskapet undersøkes og avklares, slik at det bekreftes at eventuelt lekkasjevann ledes kontrollert til egnet sted. Dersom dagens løsning ikke gir tilfredsstillende lekkasjesikring, bør den utbedres. Manglende tettemuffer reduserer lekkasjesikringen i rør-i-rør-systemet. Dersom det oppstår lekkasje på medierørene, er det ikke gitt at vannet ledes kontrollert tilbake til fordelerskapet eller videre til egnet avløp. Når det samtidig er usikkert hvor avrenningen fra fordelerskapet føres, oppstår det usikkerhet knyttet til om lekkasjevann håndteres på en sikker måte. Dette kan medføre risiko for skjulte fuktskader i skap, gulv, vegger og tilstøtende konstruksjoner. - Avløpsrør | Det er påvist unormale luktforhold rundt avløpsanlegg. Det registreres lukt fra sluket på teknisk rom. Det anbefales å fylle sluket med vann eller annen egnet væske beregnet for formålet, slik at vannlåsen opprettholdes og lukt hindres i å trenge opp fra avløpssystemet. Lukt fra sluket tyder normalt på at vannlåsen er tom eller har for lite vann, slik at lukt fra avløpssystemet slipper opp i rommet. Dette gir redusert inneklima og kan oppleves som sjenerende. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Berederne er plassert i rom med sluk, men det er ikke etablert tettesjikt på veggene. Det er derfor ikke gitt at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk uten at tilstøtende konstruksjoner kan bli skadet. Videre er berederne tilkoblet med løst støpsel. Det anbefales fast elektrisk tilkobling med bryter i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det anbefales å vurdere forbedring av lekkasjesikringen rundt berederne, slik at eventuelt lekkasjevann i størst mulig grad ledes kontrollert til sluk uten å skade omkringliggende konstruksjoner. Videre anbefales det at den elektriske tilkoblingen utbedres til fast installasjon med bryter, utført av kvalifisert fagperson. Selv om rommet har sluk, kan manglende tettesjikt på veggene og usikker vannføring ved lekkasje medføre oppfukting og skade på tilliggende konstruksjoner før vannet eventuelt når sluket. Løs tilkobling med støpsel vurderes som en mindre robust løsning og er avvik fra dagens krav til elektrisk installasjon, med redusert elsikkerhet og mindre forskriftsmessig utførelse som følge. - Fuktsikring og drenering | Grunnmurslist mangler i overkant av knotteplast. Det anbefales å montere grunnmurslist i overkant av knotteplasten for å gi en mer fullstendig og funksjonell avslutning av løsningen. Når grunnmurslisten mangler, kan jord, smuss og vann lettere trenge ned bak knotteplasten ovenfra. Dette kan redusere løsningens funksjon og over tid bidra til økt fuktbelastning mot grunnmuren. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det anbefales normalt fall på 1:50 i en lengde på ca. 3 meter ut fra bygningen. Dette lar seg imidlertid ikke oppnå her på grunn av plassering av boligen og fjellforhold. Løsningen er derfor i større grad avhengig av at drenering og fuktsikring fungerer som forutsatt. Forholdet opplyses om, og det anbefales å overvåke tilstanden i rom under terreng med tanke på å avdekke eventuell fuktpåvirkning på et tidlig tidspunkt. Dersom det senere registreres tegn til fuktbelastning, bør nødvendige undersøkelser og tiltak gjennomføres. Når anbefalt terrengfall ikke kan etableres, øker avhengigheten av at drenering og utvendig fuktsikring har tilfredsstillende funksjon. Det er på befaringstidspunktet ikke observert skader som tilsier at dette medfører et aktivt problem, men forholdet innebærer en viss sårbarhet dersom drenering eller fuktsikring over tid får redusert effekt. Helse, miljø og sikkerhet - Generelt | Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk for utvendige trapper til dagens forskriftskrav. Åpninger i rekkverk for utvendige trapper må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det bør gjennomføres radonmålinger. Rekkverket på utvendige trapper er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisk oppvarming. Boligen har installert en luft-til-luft varmepumpe. Det er montert vedovn tilknyttet elementpipe for vedfyring. Det er elektriske varmekabler i gulv på bad i hybel. Det er gulvvarme i flislagte gulv på bad i leilighet, bad og vaskerom i 1. etasje, samt bad i 2. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst fra offentlig vei. Eiendommen er tilknyttet offentlig avløp, men ikke offentlig vann. Vannforsyning fra privat vannverk (Flateby vannverk).
Vannmåler: Det er en fast årsavgift på kr. 3.652,- pr år. I tillegg kommer det kr. 14,38 pr m3 i forbruksgebyr for forbruk under 200 m3 pr år og kr. 20,47 pr m3 for det som overstiger 200m3 pr år. Ny pris pr. m3 for under 200m3 pr år fra 01.07.26 er kr. 18.50 pr. m3 ble bestemt på årsmøtet 15.april 2026. Vannmåler ble installert 27.11.24. Forbruket til tidligere eier var på 248 m3 på overtakelsesdagen 05.12.25. Det er én felles vannmåler for hele boligen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Det skal bygges på sørsiden av Fiolveien 56A, nordvest og sør for Fiolveien 25. Det er planlagt rekkehuslignende bebyggelse. Ta kontakt med kommunen for mer info.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Kommunale avgifter for 2026: - Avløp: kr 28 409,- - Renovasjon: kr 19 194,- - Feiing og branntilsyn: kr 378,- - Vann: Privat vannverk Totalt: kr 47 981,-

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Eiendommen har to ekstra enheter som lovlig kan leies ut. Hybel og leilighet.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 47 981
• Informasjon om eiendomsskatt: Kommunen har ikke innført kommunal eiendomsskatt.