Tyrihjellen 34

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Parkering

Parkering i dobbelgarasje med elektriske leddporter og på gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 2 535 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 2535 m². Eiendommen ligger i svakt skrånende terreng og er opparbeidet med plen, diverse beplantning og gruset gårdsplass. Det er gode biloppstillingsplasser på egen tomt og i dobbelgarasje. Eiendomsgrenser er ikke nøyaktig oppmålt og er basert på eldre kart. Grensene er digitalisert fra et strek-kart, og det må derfor påregnes avvik fra de faktiske grensene. Kjøper må selv bære ansvaret for eventuelle avvik.

Byggeår

1961

Innhold

Eneboligen over tre plan består av følgende rom: 1. etasje: entré, kjøkken, stue, peisstue, soverom, toalettrom og bod 2. etasje: stue, to soverom, hobbyrom og to boder Kjeller: bad, vaskerom, to arbeidsrom og bod Terrasse på 29 m². Eiendommen har dobbelgarasje på 37 m² og bakerhus på 45 m².

Standard

En eldre enebolig fra 1961 fordelt over tre plan, med en romslig tomt på 2 535 m² og to separate bygninger på eiendommen: en dobbelgarasje fra 2000 og en bygning omgjort til hjemmebakeri i 1994. Boligen har en tradisjonell planløsning med stue, peisstue og kjøkken i 1. etasje, soverom og loftsstue i 2. etasje, og kjeller med vaskerom, bad og arbeidsrom. Oppvarming skjer med elektrisitet, en luft-til-luft varmepumpe og vedovn med mursteinspipe. Boligen bærer preg av sin alder og er et prosjekt for den som ønsker å sette sitt eget preg på en eiendom med god plass og mange muligheter. Kjelleren har dokumenterte fuktproblemer som krever nærmere undersøkelse og tiltak, og både bad og vaskerom i kjeller har behov for oppgradering. Innvendige overflater og tekniske installasjoner er i stor grad fra byggeår eller eldre. Entré: Inngangspartiet i 1. etasje nås via en utvendig betongtrapp. Entréen har panel på veggene og leder direkte inn mot stue og peisstue. Herfra er det også adkomst til trappen opp til 2. etasje og ned til kjelleren. Boligen har fyllingsdører i furu innvendig, og hoveddøren er malt tre. Sikringsskapet med automatsikringer er plassert i trappegang i 2. etasje. Peisstue: Peisstuen er det rommet som gir boligen mest karakter. Veggene er kledd med panel, og taket har synlige bjelker. En vedovn med mursteinspipe er plassert i hjørnet av rommet, og gulvet er belagt med flis. Rommet åpner seg mot stuen gjennom en bred åpning, slik at de to rommene henger naturlig sammen. Luft-til-luft varmepumpen er montert i dette rommet. Stue: Stuen er et langt rom med plass til full sofagruppe og spisebord. Gulvet er laminat, veggene er tapetserte og malte, og taket har tak-ess. Takhøyden er 236 cm. Et stort vindu mot hagen slipper inn dagslys. Fra stuen er det utgang til peisstuen på den ene siden og mot kjøkkenet på den andre, noe som gir god romfølelse gjennom etasjen. Kjøkken: Kjøkkenet i 1. etasje har en takhøyde på 240 cm og en innredning med profilerte fronter, benkeskap og overskap. Benkeplaten er av tre, og det er nedfelt 1 1/2 oppvaskkum med ett-greps kran. Mellom kjøkkenbenken og overskapene er det fliser. Det er benkeskapsbelysning og stikkontakter under overskapene. Kjøkkenet har plass for komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin i benk. En vegghengt ventilator bidrar til ventilasjon. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato og har noe aldersrelatert slitasje. Det er registrert svelleskader i laminatgulvet foran kjøleskapet. Oppgradering av kjøkkeninnredningen må påregnes fremover. Toalettrom: Toalettrommet i 1. etasje har en vegghengt servant tilkoblet ett-greps armatur og gulvmontert toalett. Rommet har kun naturlig avtrekk. Soverom 1. etasje: I 1. etasje er det ett soverom. Rommet har plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider og har innredning med garderobeskap. Loftsstue og soverom i 2. etasje: Opp en malt tretrapp med laminat i trinnene kommer man til 2. etasje. Her ligger en loftsstue med takhøyde 228 cm og panel på veggene. Skråtaket gir rommet en karakteristisk form. Fra loftsstuen er det adkomst til to soverom og et hobbyrom. Det ene soverommet har skrå vegger mot taket og vindu mot hagen, med plass til dobbeltseng. Det andre soverommet er noe mindre. Hobbyrommet er innredet som arbeidsrom. Fra gangen i 2. etasje er det utgang til en vestvendt terrasse på 29 m². Terrassen er ikke ferdigstilt: det mangler rekkverk og terrassedekke, og tilstanden på tekkingen er ukjent. Terrassen kan ikke brukes som en fullverdig uteplass i nåværende stand. Kjeller: Kjelleren nås via en eldre malt tretrapp med begrenset frihøyde i trappeløpet. Kjelleren inneholder gang, vaskerom, bad, to arbeidsrom og bod. Underetasjen har utlektede veggkonstruksjoner mot terreng i deler av kjelleren. Det er påvist høyt fuktnivå i trevegger og indikasjoner på fuktgjennomtrenging i kjellergulvet. Betongsålen er lagt uten fuktsperre mot grunn, noe som er vanlig for boliger fra denne perioden. Kjelleren har et betydelig vedlikeholdsbehov, og rom med registrerte fuktproblemer bør ikke innredes før årsaken er kartlagt og nødvendige tiltak er gjennomført. Vaskerom kjeller: Vaskerommet har malte overflater av mur og betong på gulv, vegger og himling. Det er opplegg for vaskemaskin og plass til tørketrommel, samt en utslagsvask i stål på vegg. Avtrekksventilen er plassert på vegg. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov og mangler membran i våtsonen. Bad kjeller: Badet i kjelleren har flislagt gulv med gulvvarme, flislagte vegger og malt himling. Det inneholder gulvmontert servant, toalett, dusjkabinett i hjørnet med dusjbatteri tilkoblet veggmontert hånddusj, og et frittstående badekar. Avtrekksventilen er plassert på vegg. Badet har et oppgraderingsbehov: det er ikke registrert membran i sluk, og våtrommets tettesjikt tilfredsstiller ikke dagens krav. Arbeidsrom kjeller: Kjelleren har to arbeidsrom som i dag brukes som verksted. Rommene har takhøyde på 206 cm. Disse rommene er ikke på de originale søknadstegningene, og det er ikke vurdert om dagens bruk kan godkjennes. Bakerbygning: På eiendommen ligger en separat bygning på 45 m² som opprinnelig var et uthus og ble omgjort til hjemmebakeri i 1994. Bygningen inneholder bakeri, lagerrom, maskinrom og kontor. Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger som stemmer med dagens bruk. Overflater: Gulv: Laminat, belegg, teppe og flis. Vegger: Panel, tapetserte og malte slette overflater. Himling: Tak-ess og malte slette overflater. Lagring: Bod i 1. etasje. To boder i 2. etasje. Bod i kjeller. Dobbelgarasje på 37 m² fra 2000 med grunnmur og gulv av betong, vinduer og ytterdør på langsiden, to elektrisk styrte leddporter (innkjøringsmål 2,25 m bredde x 2 m høyde x 5,5 m lengde), yttervegg av pusset murkonstruksjon og saltak tekket med betongtakstein. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 20.05.2026. Bygning: Eldre enebolig over to plan med kjeller, oppført i 1961. Veggkonstruksjon er fra byggeår, med ukjent oppbygning og pussede murflater på fasadene. Bygningen har grunnmur i lettklinkerblokker med ukjent fundamentering. Dreneringen vurderes å være fra byggeår, og det er knotteplast på grunnmuren. Etasjeskiller er av trebjelkelag og betongdekke med tilfarer. Betongsålen som utgjør kjellergulvet er etablert uten fuktsperre mot grunn, og bygget er ikke utført med radonsperre. Underetasjen har noen utlektede veggkonstruksjoner mot terreng. Byggegrunn er ukjent da grunnundersøkelser ikke er foretatt. Tak: Boligen har yttertaktekking av glasert tegltakstein på et sadeltak. Synlig undertak er av taktro (trepanel) med overliggende underlagspapp, sløyfer og lekter. Taktekkingen består av eldre takstein som er gjenbrukt etter at underlagspappen ble skiftet, men eksakt tidspunkt for arbeidene er ukjent. Takkonstruksjonen er plassbygd med taksperrer av tre. Loftet er et kaldt loft tilgjengelig via loftsluke, med ventilasjon gjennom ventiler i gavlene og isolasjon i bjelkelaget. Takrenner og nedløp er av metall. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe og vedovn. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass. Kontrollerte vinduer er fra 1982, vinduene i kjeller er eldre. Dører: Bygningen har malt hovedytterdør og malte balkongdører i tre. Innvendig har boligen hovedsakelig fyllingsdører i furu. Dørene er av varierende alder. Trapper/adkomst: Det er en utvendig trapp av betong foran inngangsdøren. Boligen har en malt tretrapp med laminat i trinnene opp til 2. etasje. Til kjeller er det en eldre malt tretrapp. Balkong/terrasse: Vestvendt terrasse på omtrent 29 m² med utgang fra gang i 2. etasje. Terrassen er oppført i 1984. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber og plastbelagt kobber, og avløpsrør er av plast. Varmtvannstanken er på ca. 200 liter fra 2006, plassert i gang i kjeller. Utvendige avløpsrør er av ukjent type og vurderes å være fra 1961, og eiendommen er tilknyttet offentlig avløp via private stikkledninger. Utvendige vannledninger er også av ukjent type og fra 1961. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann/Dalen vannverk, og det er ukjent hvor vannforsyningen kommer fra. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Vaskerom og bad har avtrekksventil på vegg. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Toalettrom har kun naturlig avtrekk. Tekniske detaljer: Oppvarming med elektrisitet, vedfyring og en luft-til-luft varmepumpe. Garasje: Bruksareal ca. 37 m². Byggeår 2000. Grunnmur og gulv er av betong. Garasjen har vinduer og ytterdør på langsiden, samt 2 stk. leddporter med elektrisk styring. Ytterveggene er i pusset murkonstruksjon. Renner og nedløp er av plastbelagt stål. Takkonstruksjonen er et saltak, og taket er tekket med betongtakstein med et enkelt undertak av presenning. Bakerbygning: Byggeår 1994. Bygningen var opprinnelig et uthus som ble omgjort til hjemmebakeri i 1994. Opprinnelig byggeår for uthuset er ukjent. Grunnmur og gulv er av betong. Bygningen har vinduer og dører fra ombygningsår. Ytterveggene er i pusset murkonstruksjon. Renner og nedløp er av plastbelagt stål. Takkonstruksjonen er et saltak, og taket er tekket med stålplater. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med automatsikringer plassert i trappegang i 2. etasje. Det elektriske anlegget er basert på skjulte og åpne føringsveier fra byggeår og nyere suppleringer. Det anbefales å få anlegget gjennomgått av kvalifisert elektriker, slik at dokumentasjon, kursfortegnelse og eventuelle mangler ved utført arbeid kan avklares og bringes i orden. Mangelfull dokumentasjon og ufullstendig kursfortegnelse gir usikkerhet knyttet til anleggets oppbygning, utførte arbeider og om installasjonene er korrekt dokumentert. Dette kan vanskeliggjøre framtidig kontroll, vedlikehold og feilsøking. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2012 Nytt sikringsskap. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Sikringene i sikringsskapet er skiftet. Det er ukjent når arbeidet ble utført. Det foreligger en samsvarserklæring i sikringsskapet, men denne er ikke signert med firmanavn eller utførende virksomhet. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Det er ukjent når det lokale el-tilsynet sist utførte kontroll av el-anlegget. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Hjemmelshaver opplyser at sikringene ikke løses ut ved normal belastning av anlegget. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Hjemmelshaver opplyser at det ikke har vært brann, branntilløp eller varmegang i boligens elektriske anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales kontroll av det elektriske anlegget. Kursfortegnelsen er ufullstendig, og samsvarserklæringer for utført arbeid er ikke fylt ut. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Avleiring av salt/kalkutslag observeres stedvis på grunnmur. Forholdet behøver ikke å medføre store konsekvenser for boligen slik den brukes idag. Dette gjelder veggene som i dag ikke er utlektet og kledd. Rom med salt/kalkutslag bør ikke innredes innen problemet er adressert. God ventilering av kjellerrommet anbefales. Det er gjort fuktmåling i treplater på vegg som indikerer at det kan være et fuktproblem i konstruksjonen. Vektprosent målt i treverk i konstruksjonen på befaringsdatoen var 20,5 %. Til Informasjon. (Vektposent over 20 betegnes som skadelig fukt.) Instrumentet er kalibrert for tresorten det måles i (Nordisk gran). Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Betongsålen som utgjør kjellergulvet er etablert uten fuktsperre mot grunn. Dette medfører at vann trekkes opp i konstruksjonen å fukter ned gulv og tildels vegger (kapillært oppsug) Dette er en vanlig problemstilling for boliger oppført før 1970 tallet. Det anbefales god ventilering av kjellerrommet for å begrense fuktbelastningen. Vegger med registrerte salt-/kalkutslag og konstruksjoner hvor målingene indikerer fuktproblematikk bør ikke innredes eller lukkes inne før årsaken til fuktforholdene er nærmere vurdert og nødvendige tiltak er gjennomført. Det anbefales videre nærmere undersøkelser for å avklare omfang, årsak og eventuelt skadeomfang i konstruksjonen. Salt- og kalkutslagene indikerer fuktvandring gjennom grunnmuren. Forholdet behøver ikke nødvendigvis å medføre store konsekvenser for boligen slik den brukes i dag, så lenge veggene står åpne og ikke er utlektet eller kledd. Dersom rommet innredes eller det benyttes organiske og fuktømfintlige materialer mot de berørte veggene, øker risikoen for fuktskader, dårligere inneklima og redusert levetid på bygningsdelene. Fuktmålingene i treplatene gir også grunnlag for mistanke om at det kan foreligge et fuktproblem i den aktuelle konstruksjonen. - Kjeller Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det observeres sprekker i puss på vegg. Videre er det ikke registrert membran på gulv eller i våtsoner. Det er også observert rustne skruer i sluket, samt at det mangler skrue og er benyttet feil type skrue. Våtrommet fremstår bygget i tråd med hvordan eldre våtrom vanligvis ble utført på oppføringstidspunktet, men samlet tilstandsgrad 3 er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Det må forventes oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran og sluk for at rommet skal tåle normal bruk etter dagens krav til tett våtsone. Sluket bør skiftes, og veggoverflater med sprekker i puss må repareres. Alder og manglende tetthet i våtsonen gir økt risiko for svikt i våtrommets fuktsikring over tid. Skaderisikoen vurderes likevel som noe begrenset sammenlignet med våtrom med organiske materialer, ettersom konstruksjonene i hovedsak er av mur og betong. - Kjeller Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Badet er av eldre dato, det må forventes oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran og sluk for at rommet skal tåle normal bruk etter dagens krav til tett våtsone. Samlet tilstandsgrad 3 er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen. Det registreres ikke membran i sluk. Det dusjes i dag i dusjkabinett, noe som reduserer vannbelastningen på veggene. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Det anbefales å påregne rehabilitering eller oppgradering av våtrommet dersom rommet skal benyttes videre med ordinær vannbelastning. Det må utføres nødvendige utbedringer før det kan dusjes direkte på vegg eller før bruken av rommet endres. Ved utbedring bør det etableres tilfredsstillende tettesjikt og løsninger i tråd med dagens krav til våtrom. Alder og manglende tetthet i våtsonen gir økt risiko for svikt i våtrommets fuktsikring over tid. Så lenge dusjkabinettet benyttes, er vannbelastningen på veggene begrenset, men ved endret bruk vil risikoen for fuktskader øke vesentlig. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for både taktekkingen og undertaket. Det registreres også mose på taktekkingen. Det mangler beslag i overgang mellom takstein og vegg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales jevnlig oppfølging og vedlikehold av taket. Mose bør fjernes skånsomt, og det må påregnes utbedringer og utskifting av taktekking og eventuelt undertak på sikt. Overgang mellom vegg og tekking må utbedres slik at vann ikke renner rett på undertakspapp. Alder på taktekking og undertak medfører økt risiko for slitasje, svekket tetthet og framtidig behov for utbedringer eller utskifting. Mosevekst kan holde på fukt og bidra til økt belastning på tekkingen over tid. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det bør etableres tilfredsstillende system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur, for å unngå risiko for fuktinntrengning og skader på grunnmur og omkringliggende konstruksjoner. - Veggkonstruksjon | Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader. Det er observert sprekker i pusset overflate samt felter med hullyd og løs puss. Påviste skader må utbedres. Det anbefales å utbedre sprekkene og fjerne løs puss før ny puss eller overflatebehandling etableres. Underlaget bør samtidig kontrolleres nærmere for å avklare omfang og årsak til skadene, slik at utbedringen blir mest mulig varig. Forholdet gir økt risiko for vanninntrenging i konstruksjonen, og ved frost kan dette føre til frostsprengning, videre oppsprekking og økt skadeutvikling over tid. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder i undertak/takkonstruksjon. Det er begrenset og stedvis dårlig ventilering av takkonstruksjonen ned mot gesims. Det er påvist fuktskjolder i undertakspanelet, men det ble ikke registrert fuktighet på befaringsdagen. Det observeres også merker etter treskadedyr i undertaket, men disse vurderes å være av eldre dato og ikke aktive på befaringstidspunktet. Lufting/ventilering bør forbedres. Det anbefales å bedre ventileringen i takkonstruksjonen, særlig ned mot gesims, for å oppnå bedre luftgjennomstrømning og uttørkingsforhold. Videre anbefales det å holde området med fuktskjolder under oppsikt og undersøke nærmere dersom det oppstår nye tegn til fuktpåvirkning. Merkene etter treskadedyr bør også følges med på, slik at eventuell ny aktivitet oppdages tidlig. Begrenset ventilering kan over tid føre til økt risiko for kondens, oppfukting og videre skadeutvikling i takkonstruksjonen. Fuktskjoldene viser at undertaket har vært utsatt for fuktpåvirkning, selv om konstruksjonen fremstod tørr på befaringsdagen. Eldre spor etter treskadedyr har trolig begrenset betydning i dag, men viser at konstruksjonen tidligere har vært utsatt for slike forhold. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer og karmer fremstår har noe slitasje på grunn av alder. Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelige å åpne og lukke. Videre er det registrert avvik ved innsettingsdetaljene. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Det anbefales å justere de vinduene som er vanskelige å åpne og lukke, samt kontrollere beslag og lukkemekanismer nærmere. Videre bør innsettingsdetaljer og overganger rundt vinduene vurderes og utbedres der dette er mangelfullt. Slitte karmer og oppsprukket trevirke bør vedlikeholdes, repareres eller skiftes ut ved behov for å begrense videre nedbrytning. Forholdene gir redusert brukskvalitet og kan over tid føre til økt slitasje, svekket tetthet og videre skadeutvikling i treverk og tilstøtende bygningsdeler. Avvik ved innsettingsdetaljer kan også øke risikoen for fuktinntrenging og redusert funksjon dersom forholdene ikke følges opp. Utskifting av vinduer må påregnes fremover i tid. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Dører har værslitte overflater utvendig. Det mangler beslag på ytterdør. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det anbefales å utføre utvendig vedlikehold, herunder rengjøring, nødvendig forarbeid og overflatebehandling, slik at dørene får tilfredsstillende beskyttelse mot værpåvirkning. Værslitte overflater gir redusert beskyttelse mot fukt og vær, og kan over tid føre til økt slitasje, oppsprekking og videre nedbrytning av dørblad og karm. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Terrassen er ikke ferdigstilt, og det mangler både rekkverk og terrassedekke. Alder på tekkingen er ukjent, men terrassen er oppført i 1984 iht. byggesøknadstegninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid for tekkingen vurderes å være passert. Det anbefales nærmere undersøkelser av terrassekonstruksjonen og tekkingen for å avklare tilstand, oppbygning og eventuelt behov for utbedring. Videre må terrassen ferdigstilles med terrassedekke og rekkverk før den kan anses som en fullverdig og sikker løsning. Manglende ferdigstillelse gir redusert funksjon og sikkerhet ved bruk. Alder og usikkerhet knyttet til tekkingen medfører økt risiko for svekket tetthet, slitasje og eventuelle skjulte skader i konstruksjonen over tid. - Utvendige trapper | Konstruksjonene har skjevheter. Det observeres sprekker samt setninger og skjevheter i trappen. Det anbefales å undersøke trappen nærmere for å avklare omfang og årsak til sprekkdannelsene og bevegelsene. Skader og deformasjoner bør utbedres for å hindre videre utvikling og for å opprettholde tilfredsstillende sikkerhet og funksjon. Sprekker og setninger kan over tid føre til videre oppsprekking, økt nedbrytning og redusert stabilitet i trappen. Forholdet kan også påvirke brukssikkerheten dersom bevegelsene utvikler seg videre. - Overflater | Det registreres noe aldersrelatert slitasje på overflatene. Det er blant annet registrert knirk i gulv, skader i skjøter på laminatgulv og sprekk i slett himling. Bom/hullyd i enkelte flis i kjeller. Det anbefales ordinært vedlikehold og lokal utbedring av de registrerte forholdene ved behov. Dersom skadene i laminatskjøtene, sprekken i himlingen eller fliser med bom utvikler seg videre, bør dette følges opp med nærmere kontroll og utbedring. Forholdene vurderes i hovedsak som alders- og bruksrelaterte, og har normalt begrenset teknisk betydning. De påvirker først og fremst det estetiske uttrykket og den opplevde brukskvaliteten, men bom/hullyd i fliser kan over tid utvikle seg til riss, sprekker eller løse fliser dersom forholdet forverres. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Dette vil sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig av denne typen og alder, men kan vurderes ved fremtidig renovering. Konsekvensen ved ikke å utbedre er hovedsakelig estetisk og kan påvirke møbleringsmuligheter og komfort, samt eventuelt redusere levetiden på gulvbelegg som parkett eller laminat. Skjevheter bør overvåkes for å unngå utvikling av større skader eller følgeskader. - Pipe og ildsted | Det registreres slitte fuger på pipen over tak. Videre observeres det fukt- og/eller sotgjennomslag på pipen på loftet og sprekk i overflaten på innvendig pipe i kjeller. Det anbefales å kontrollere og utbedre fugene på pipen over tak, samt undersøke pipens avslutning, beslag og øvrige utsatte detaljer nærmere. Årsaken til fukt-/sotgjennomslaget på loftet bør avklares, og nødvendige utbedringer må gjennomføres for å hindre videre påvirkning og skadeutvikling. Slitte fuger kan føre til økt fuktinntrenging og videre nedbrytning av pipen, særlig ved værpåvirkning og frost. Fukt- og sotgjennomslag på loftet indikerer at skorsteinskonstruksjonen har svakheter eller har vært utsatt for påvirkning, noe som over tid kan gi videre skade på pipen og tilstøtende bygningsdeler. - Innvendige trapper | Det er liten frihøyde i trappeløp. Det er for liten frihøyde i trappeløpet ned til kjeller. Videre registreres det slitasje i trinnene. Det anbefales å ta forholdet med i den samlede vurderingen av brukssikkerheten i trappen. Slitte trinn bør vedlikeholdes eller utbedres ved behov for å opprettholde tilfredsstillende funksjon og sikkerhet. For liten frihøyde medfører økt risiko for sammenstøt og redusert brukssikkerhet. Slitasje i trinnene kan over tid gi redusert brukskvalitet og økt slitasje ved fortsatt bruk. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Spylingen på toalettet er ikke i orden og er provisorisk reparert med ståltråd. Selger opplyser at toalettet skal skiftes før salg. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrommet for å oppfylle kravene i NS 3600. Manglende mekanisk avtrekk kan føre til dårlig luftkvalitet og økt risiko for fuktproblemer. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å holde vannledningene under jevnlig oppfølging med tanke på alder, tilstand og framtidig vedlikeholds- eller utskiftingsbehov. Alder på vannledningene medfører økt risiko for framtidig svikt, lekkasjer og behov for utskifting sammenlignet med nyere installasjoner, selv om det ikke nødvendigvis er registrert konkrete symptomer på funksjonssvikt i dag. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å holde de innvendige avløpsledningene under jevnlig oppfølging med tanke på alder, tilstand og framtidig vedlikeholds- eller utskiftingsbehov. Alder på de innvendige avløpsledningene medfører økt risiko for svekket funksjon, lekkasjer, tilstopping eller behov for utskifting sammenlignet med nyere installasjoner, selv om det ikke nødvendigvis er registrert konkrete symptomer på svikt i dag. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Varmtvannsberederen er 20 år, og det ble ikke registrert feil på befaringsdagen. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det anbefales å holde varmtvannstanken under oppsikt med tanke på alder og påregnelig utskiftingsbehov. Jevnlig kontroll for tegn til lekkasje, rust eller svekket funksjon anbefales. Selv om det ikke ble registrert feil på befaringsdagen, medfører alderen økt risiko for svikt, lekkasje og behov for utskifting sammenlignet med en nyere bereder. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader/fuktskjolder i kjøkkengulvet. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato og har noe aldersrelatert slitasje, noe som er forventet med tanke på alder. Det registreres også svelleskader i laminatet foran kjøleskapet. Det ble ikke registrert indikasjoner på aktiv fukt i laminatgulvet på befaringsdagen. Det må påregnes oppgradering av kjøkkeninnredningen fremover i tid. Det anbefales å holde området foran kjøleskapet under observasjon og å utbedre de svulmede partiene ved behov. Dersom det senere oppstår tegn til ny fuktpåvirkning, bør årsaken undersøkes nærmere. Forholdene vurderes i hovedsak som alders- og bruksrelaterte, men svelleskadene foran kjøleskapet viser at gulvet tidligere kan ha vært utsatt for fuktpåvirkning. Selv om det ikke ble påvist aktiv fukt på befaringsdagen, kan forholdet gi redusert estetisk standard og noe økt sårbarhet for videre slitasje. - Kjøkken - Avtrekk | Det registreres noe begrenset trekk i viften. Det anbefales å undersøke ventilasjonsløsningen nærmere. Viften og eventuelle filter bør kontrolleres og rengjøres, og det bør også vurderes om tilluft, kanaler eller andre forhold begrenser luftgjennomstrømningen. Begrenset trekk i viften kan gi redusert luftutskifting og svakere evne til å transportere ut fukt og lukt. Dette kan over tid gi dårligere inneklima og mindre effektiv ventilasjon i rommet. - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er registrert indikasjoner på fukt ved fuktsøk på gulv og vegger. Fuktindikasjonene vurderes primært å skyldes kapillært oppsug fra grunnen, tilsvarende forhold som er registrert andre steder i kjelleren. Det anbefales å holde gulv og vegger åpne og tilgjengelige for inspeksjon og uttørking. Organiske materialer og fuktømfintlig innredning bør ikke plasseres direkte mot de berørte overflatene. Videre bør fuktforholdene følges opp over tid, og behov for tiltak knyttet til drenering, ventilering og fuktsikring vurderes dersom belastningen øker eller bruken av rommet endres. Kapillært oppsug fra grunnen kan medføre vedvarende fuktbelastning i gulv- og veggkonstruksjonene. Over tid kan dette føre til saltutslag, overflateforringelse, dårligere inneklima og redusert levetid på materialer, særlig dersom overflatene tildekkes eller rommet innredes med fuktømfintlige materialer. - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er registrert indikasjoner på fukt ved fuktsøk på gulv og vegger, samt avflassing av maling på vegg inn mot bad. Fuktindikasjonene vurderes primært å skyldes kapillært oppsug fra grunnen, tilsvarende forhold som er registrert andre steder i kjelleren. Veggen med avflassende maling bør holdes under oppsikt, og det bør vurderes nærmere undersøkelser dersom forholdet utvikler seg eller rommets bruk endres. Kapillært oppsug fra grunnen kan medføre vedvarende fuktbelastning i gulv- og veggkonstruksjonene. Over tid kan dette føre til overflateforringelse, dårligere inneklima og redusert levetid på materialer, særlig dersom overflatene tildekkes eller rommet innredes med fuktømfintlige materialer. Avflassing av maling på vegg inn mot bad indikerer også at overflaten er påvirket av fuktbelastning. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Det registreres utskillingsprodukter som indikerer fuktighet i kjeller, og forholdet vurderes sannsynlig å ha sammenheng med svekket funksjon i drenssystemet. Videre mangler grunnmurslist i overkant av knotteplasten. Det må foretas nærmere undersøkelser, det kan ikke utelukkes behov for tiltak. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det anbefales å følge opp dreneringens funksjon nærmere og vurdere behov for undersøkelser eller utbedringer. Det anbefales også å montere grunnmurslist i overkant av knotteplasten for å gi en mer fullstendig og beskyttende avslutning av løsningen. Utskillingsproduktene tyder på at grunnmuren har vært eller er utsatt for fuktbelastning. Betongsålen som utgjør kjellergulvet er etablert uten fuktsperre mot grunn. Dette medfører at vann trekkes opp i konstruksjonen å fukter ned gulv og tildels vegger (kapillært oppsug) Dette er en vanlig problemstilling for boliger oppført før 1970 tallet. En god drenering kan hjelpe med å holde grunnvannstanden lav nok til at betongen ikke suger opp vann, men det er det ingen garanti for. Kjellergulv og vegger bør ikke dekkes/lukkes med organisk materiale. Man bør heller ikke lagre løsøre av organisk materiale direkte mot muroverflatene, da dette medfører stor sannsynlighet for mugg og råteskader. Manglende grunnmurslist kan gjøre løsningen mer utsatt for inntrenging av jord, smuss og fukt ovenfra, noe som over tid kan redusere funksjonen og bidra til videre fuktpåvirkning mot grunnmuren. - Terrengforhold | Det er registrert områder rundt boligen hvor vann kan bli stående eller ledes inn mot bygningsmassen. Det er viktig at terrenget har hellingsgrad ut fra grunnmur. Overflatevann skal hurtigst mulig vekk for å unngå unødige fuktbelastninger på utvendig fuktsikring og drenering. Ideelt bør det i en avstand på ca. 3 meter være 1:50 fall vekk fra husets mur. Det anbefales å justere terrenget slik at overflatevann ledes bort fra bygningen så raskt som mulig. Ideelt bør terrenget ha fall vekk fra grunnmuren, tilsvarende om lag 1:50 i en avstand på ca. 3 meter fra huset, for å redusere unødig fuktbelastning på grunnmur, fuktsikring og drenering. Når terrenget ikke i tilstrekkelig grad leder vann bort fra grunnmuren, øker fuktbelastningen på grunnmur, utvendig fuktsikring og dreneringssystem. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det bør innhentes informasjon om hvor eiendommen er tilknyttet vann. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det bør innhentes informasjon om hvor eiendommen er tilknyttet vann, samt vurderes tilstand og type på utvendige vann- og avløpsledninger. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på balkong eller terrasse. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Håndløper på innvendig trapp må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Rekkverk må monteres på balkong eller terrasse for å lukke avviket. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Eneboligen oppvarmes med elektrisk oppvarming, en luft-til-luft varmepumpe og vedfyring med vedovn. Det er gulvvarme på badet i kjelleren. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig avløp. Vannforsyningen er privat og leveres av Dalen Vannverk. Adkomst til eiendommen skjer via privat vei. Eiendommen er tilknyttet Tyrihjellen vel. Hver husstand betaler gebyr på totalt 3.000 kr pr. år for vedlikehold, brøyting, strøing og salting. Gebyret inkluderer også et kontingent (1.000kr) for felles vedlikehold og aktiviteter slik som maling av postkassestativ, julegrantenning og snacks til dugnad. Etter behov innkalles det også til dugnad for vedlikehold av vei.
Vannavgift: kr 5 453
Vannmåler: Eier betaler for 10 andeler, og det faktureres 2 ganger pr. år. Pris pr. andel blir oppjustert fra andre halvår i år (2026), til kr 2600,- + 15% mva= kr 2.990,-. Mva. på vannavgift gikk fra 25 til 15% fra andre halvår 2025.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Boligen selges med fremtidsfullmakt på vegne av eier Alf Kristian Torp. Selgers representant har derfor begrenset kunnskap om eiendommen og kjøper bør foreta egne, grundige undersøkelser.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 5 664,04 - Renovasjon: kr 4 639,20 - Feiing: kr 555,96 - Eiendomsskatt: kr 0,- Totalt: kr 10 859,20 Årsprognose for 2026 er kr 12 587,27. Eiendommen har vannmåler som benyttes til å beregne avløpsgebyret, da eiendommen ikke er tilknyttet offentlig vann. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2012: - Nytt sikringsskap - Montering av luft-til-luft varmepumpe, utført av Akershus Elektro A/S Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: Ukjent årstall: - Lagt nytt gulv, fliser på betonggulv og ekstra sluk i kjeller

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevern.no og www.ngu.no. Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 16 312,20
• Informasjon om eiendomsskatt: Det betales pr. 2026 ingen eiendomsskatt for denne eiendommen. Det er likevel innført eiendomsskatt i kommunen. Kjøper bør være oppmerksom på kommunen vil fakturere for eiendomsskatt i fremtiden.